OverStortinget

Denne jordbruksavtalen peker på en retning for norsk landbruk – feil retning. Regjeringen omtaler bønder som selvstendig næringsdrivende, men det er ingen annen næringsgruppe i Norge som er underlagt så omfattende politisk styring av både inntekt, eiendom og produksjon. Stadig mer av matprodusentenes inntekter kommer fra staten, mens stadig mindre kommer fra markedet. Allikevel står matproduksjonen omtrent stille. Stortingsflertallet er i ferd med å gjøre bonden til statens leilendinger, der stadig mer av inntekten bestemmes på forhandlingsrommet i Oslo, og stadig mindre av kundenes etterspørsel og bondens innsats. Samtidig som staten betaler stadig mer, begrenses bondens frihet gjennom konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, priskontroll og stadig nye klimakrav. Rørosmeieriet måtte i fjor takke nei til nye kunder fordi de ikke fikk tak i nok økologisk melk. Salget økte kraftig, etterspørselen er der, bøndene ønsker å levere. Istedenfor å la markedet fungere, svarer regjeringen med nye tilskudd og nye reguleringer. Jeg merker meg at Nationen mener det motsatte, at mangelen på økologisk melk skal løses med økte priser for å tvinge etterspørselen ned, men når vi har mangel på et produkt, er løsningen å produsere mer av det produktet, ikke å gjøre regelverket enda mer komplisert eller kunstig å øke prisene til folk enda mer. Derfor foreslår Fremskrittspartiet – sammen med flere – at overproduksjonsavgiften fjernes midlertidig, til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk. Norske familier opplever nå rekordhøye matvarepriser på både norskproduserte og importerte matvarer. Utgiften til omfattende subsidier og kostbart landbruksbyråkrati, høye tollmurer og symbolske klimatiltak veltes over på forbrukerne, enten på kassalappen eller over skatteseddelen. Dagens importvern gjør det vanskeligere for nye matvarekjeder å etablere seg i Norge. Mens butikkene uten landbruksvarer kan vokse fritt, møter nye aktører et regelverk som beskytter de etablerte. Resultatet er mindre konkurranse, færre valgmuligheter og høyere priser, og forbrukerne må betale regningen for Arbeiderpartiet og Senterpartiets politikk. Fremskrittspartiet kan ikke være med på å innføre et regelverk som gjør det vanskeligere å drive et aktivt landbruk og skogbruk. Skogsbilveier er avgjørende for å få ut tømmer, sikre lønnsom drift og opprettholde verdiskaping i distriktene. Hvis regelverket gjør det umulig eller urimelig kostbart å etablere infrastruktur fordi en trasé berører mindre myrområder, rammer det både skogbruk, arbeidsplasser og verdiskaping. Norsk landbruk trenger mindre politisk styring og større økonomisk handlefrihet. Det er ikke flere subsidier som skaper et sterkere landbruk, men bønder som får frihet til å eie, investere og lykkes på sine egne premisser.