OverStortinget

Mye er bra i Norge, men veldig mye kan også bli bedre. Dette bekreftes av OECDs økonomiske landrapport for Norge, som ble lansert denne uken. OECD skriver bl.a. at svakere produktivitetsvekst og økende offentlig pengebruk legger press på økonomien og truer den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Det er ikke småtterier, men bekrefter det bildet regjeringen selv presenterte, men ikke tok konsekvensene av, i statsbudsjettet for 2026. Vi vet at de offentlige utgiftene vil overstige inntektene om noen få år dersom vi ikke endrer kurs. OECD foreslår lavere skatt på arbeid og kapital. Det er helt i tråd med Høyres prioriteringer. Vi må skape for å dele. OECD kunne også presentere flere slående grafer. En graf jeg festet meg ved, var den som viste at nordmenn i gjennomsnitt er sykmeldt i seks uker i løpet av et år – seks uker. Det er høyere enn noe annet OECD-land. Nummer to på listen er Finland, med fem uker. Snittet er godt under halvparten, med to og en halv uke. Samtidig er det ingen grunn til å tro at nordmenn er mindre arbeidsføre og mer syke enn alle andre i Europa. Det tyder på at det er systemet i Norge som ikke fungerer. 114 000 personer under 30 år står utenfor både jobb og utdanning. De som ikke kan jobbe, skal vi selvsagt ta godt vare på, men de som kunne ha jobbet og bidratt, men som ikke får muligheten til å delta, har vi sviktet. OECD anbefaler derfor at Norge gjennomfører en omfattende reform av sykefraværs- og uføretrygdsystemet. Når man ser statistikken fra OECD, bekrefter den en virkelighet vi i denne sal har kjent lenge, men vært ute av stand til å samle oss om å gjøre noe med. Vi vet at sykefraværet er altfor høyt. Vi vet at AAP er blitt et rullebånd ut av arbeidslivet. Vi vet at Nav ikke leverer de mulighetene folk trenger og fortjener. Ikke minst fikk vi dessverre bekreftet denne uken at skoleresultatene fortsetter å falle, og vi vet utmerket godt at summen av alt dette rammer de svakeste hardest. Sjansen for å falle utenfor jobb og utdanning øker. Sjansen for å bli værende der øker også. Sjansene for å komme tilbake er blitt mindre. Dessverre har det vist seg svært vanskelig å løfte disse debattene uten at det ender i usakligheter og lettvinte karakteristikker om usosiale kutt og angrep på syke. Jeg mener vi gjør oss selv en gedigen bjørnetjeneste hvis vi ikke klarer å ta debatten om et system som har sviktet sine brukere, uten å havne i den ene eller den andre grøftekanten. Norge kan bedre, og folk fortjener bedre. Det er et mønster i mye av det OECD peker på. Den offentlige pengebruken er høy og stigende. Samtidig står ikke pengebruken i samsvar med resultatene vi oppnår. Jeg nevnte skolen. Riksrevisoren har nettopp levert en knusende dom over resultatene i skolen. Vi svikter de unge, men ikke for mangel på tiltak eller mangel på penger. Vi er blant landene som bruker mest penger på skole per elev, men vi bruker dem åpenbart feil, og skolen er ikke noe enkeltstående eksempel. Her rører vi borti noe viktig. Er vi villig til å bruke mer tid på å diskutere hvordan vi bruker pengene, før vi foreslår å bruke enda flere? Ny teknologi og kunstig intelligens vil gjøre det mulig å løse oppgavene på helt nye og langt mer effektive måter, men også tradisjonelle forhold som hvordan vi organiserer virksomhetene, hvilken frihet og hvilket ansvar de som sitter nærmest, har til å legge premissene for løsningene, er viktig for resultatene vi oppnår. Vi kan ikke løse alle Norges utfordringer i revidert nasjonalbudsjett – det er åpenbart – men både statsbudsjettet og revisjonen vi behandler i dag, sier noe om retningen for samfunnsutviklingen. Der er OECD tydelig på at Norge er ute av kurs. Høyre ønsker en annen kurs enn regjeringen. Vi mener det er nødvendig å holde igjen mer på den offentlige pengebruken, bruke pengene mer effektivt og la folk og bedrifter beholde mer av sine egne penger. Hvis vi bruker mer av handlingsrommet vårt til å redusere skattene, vil det både virke disiplinerende på offentlig forbruk, og folk kan bruke pengene på det som er viktig for dem. Samtidig vil lavere skatt for næringslivet, gründere og private eiere bidra til at det investeres mer, skapes mer og legges bedre til rette for morgendagens hjørnesteinsbedrifter. Om noe skulle være viktig for bærekraften i framtidige offentlige finanser, må det være at det skapes nye lønnsomme arbeidsplasser. Det er et geologisk faktum at oljealderen er på hell i Norge. Da er det svært bekymringsfullt at regjeringen velger å føre en skattepolitikk som gjør at unge mennesker med gode ideer velger å flytte fra Norge. Høyre tror samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter har frihet til å skape. Støre-regjeringen fortsetter som før, uten nødvendig endring, selv om alle rapporter viser at Norge trenger å fornye og reformere offentlig sektor. Høyre – ja, vi står klare til å ta nødvendige grep.