OverStortinget

Den 24. august i år ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb i barnevernet på Kampen i Oslo, i mitt eget nabolag i Gamle Oslo. Saken har ennå ikke vært behandlet av domstolene, men det vi vet, er at drapsmannen er siktet for terror, at han hadde som intensjon å skade flere, og at han har sagt at handlingen var politisk motivert. Særlig har han uttrykt et ønske om å drepe muslimer. Folk i dette landet skal være trygge når de er på jobb. Vi skal ha nabolag og arbeidsplasser som er frie for rasisme, ekstremisme, islamofobi eller hat mot skeive. Det er nødt til å bety en ekstraordinær innsats fra alle oss – vi som er folkevalgt i denne sal – til virkelig å vise at vi mener alvor, at det betyr mer enn ord og ønsker, at det betyr politisk handling. For fire dager siden sto Tamimas venner, Mona, Kiya, Amina og Marius, i Aftenposten og ba om tydelige budskap fra ledende politikere. La meg være tydelig fra denne talerstolen: Det er nødvendig at vi tør å snakke om holdningene mot muslimer og innvandrere, og at de ikke utvikler seg i et vakuum, langt unna oss, men at de også kan utvikle seg hos mennesker nært og rundt oss. Det kan være tilfeldig at det ble akkurat han som endte med å finne fellesskap og mening i høyreekstreme miljøer, men miljøene er ikke tilfeldige. Fra Arbeiderpartiet er det i år en rekke nyvalgte stortingsrepresentanter med bakgrunn fra AUF i årene etter 22. juli 2011. Mange av oss meldte oss inn nettopp fordi vi ønsket å stå opp imot ekstremisme og fremmedfrykt, og å drive AUFs arbeid videre. En høyreekstrem terrorist forsøkte å ta livet av ungdom i vår organisasjon fordi de var framtiden i Arbeiderpartiet. Han tapte – for den generasjonen sitter i regjering eller på Stortinget. Vi som kom etterpå, har blitt voksne i den ungdomsorganisasjonen han prøvde å knuse. Vi kan stå på Stortingets talerstol i dag og si at innvandring er et gode for samfunnet vårt, at mangfold er en styrke, og at det i Norge er plass til deg, uansett hvor man kommer fra, eller hvilken bakgrunn man har. Det er politisk. For meg, for min AUF-generasjon og for hele Arbeiderpartiet er det slik at vi alltid kommer til å kjempe for den politikken. Ikke minst kommer vi til å gjøre det i arbeidslivet, fordi vi nettopp har sett konsekvensene av hva som skjer med tryggheten til arbeidsfolk hvis vi lar være. Trygghet for framtiden er ikke bare et slagord. Det er et løfte om at uansett hvem man er, hva man tror på, hvem man elsker, eller hvor man kommer fra, er Arbeiderpartiet alltid på jobb for et samfunn og et arbeidsliv som er trygt for absolutt alle.