Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Dagens velferdssystem baserer seg i utgangspunktet på prinsippet om at alle som kan, skal klare seg selv, leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin egen familie. De som ikke makter dette av bl.a. helsemessige årsaker, skal få hjelp til å leve et verdig liv. Samtidig må velferdspolitikken innrettes slik at det alltid vil være lønnsomt å arbeide. Det er selve grunnlaget for økonomisk handlefrihet, nemlig at innsatsen gir belønning og ikke straff. Av et budsjett på drøye 2 000 mrd. kr går over 700 mrd. kr til ytelser, og det øker år for år. Det er utfordrende, og vi kan ikke ende i en situasjon hvor stadig færre finansierer stadig mer for stadig flere. Altfor mange i arbeidsfør alder er ikke i jobb. 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024, og det tilsvarer 20,5 pst. av aldersgruppen 20–66 år. Spesielt bekymringsfull er utviklingen blant unge. Ved utgangen av 2025 var det 22 400 uføre i alderen 18–29 år. Unge mennesker skal bli møtt med muligheter og ikke dagens byråkratiske runddans hos Nav. Det er derfor tragisk at flere politikere møter den debatten med passivitet. Det er et svik mot denne gruppen, som i all hovedsak ønsker å stå i jobb. Norge har verdens friskeste arbeidsstokk og kanskje verdens høyeste sykefravær. Dette koster samfunnet enorme summer, og nå er det på tide at det tas på alvor. Vi må gjennomgå alle ordninger for å finne ut hvor problemet ligger, og hva som skal til for å forbedre det. Det er muligheter for å kutte enorme kostnader dersom vi får flere i arbeidsfør alder ut i arbeid og får ned sykefraværet. Dette handler tross alt ikke kun om økonomi i stort. Det handler også om folks tilknytning til arbeidslivet samt om trygghet, frihet og den økonomiske handlefriheten det gir. Litt om pensjon: Fremskrittspartiet ser på pensjon som en opparbeidet rettighet og ikke som en salderingspost, slik andre i denne salen gjør. I to omganger har tidligere flertall fratatt og endret folks pensjonsrettigheter. Mens penger øses ut på bistand, innvandring og ulønnsomme klimaprosjekter, er pensjon et av de områdene hvor Arbeiderpartiet faktisk vegrer seg for å bruke penger. Fremskrittspartiet mener at minste pensjonsnivå skal være en pensjon til å leve av. Det er usosialt når pensjonister med minstepensjon henvises til andre sosiale ordninger for å kunne greie seg økonomisk. Minstepensjonen ligger under EUs fattigdomsgrense. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger foreslått at det lages en opptrappingsplan for å få minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense, og at årlig pensjonsregulering skal følge lønnsutviklingen slik at alle alderspensjonister får ta del i kjøpekraftsutviklingen, men det har regjeringen og Stortingets flertall valgt ikke å tilgodese pensjonistene. Det er bra at mange som når pensjonsalder, ønsker å fortsette å jobbe. Fremskrittspartiet vil legge til rette for dette, men ikke tvinge pensjonister til å jobbe lenger, slik regjeringen ønsker. Det bør være en selvfølge at folk som fortsetter i jobb etter ordinær pensjonsalder, også skal få ta del i de sosiale rettighetene alle andre lønnstakere har. Det er faktisk aldersdiskriminering at eldre arbeidstakere fratas sosiale rettigheter i folketrygden, og spesielt usmakelig er det at regjeringen vil tvinge folk til å jobbe lenger, men ikke samtidig vil inkludere de eldre arbeidstakerne fullt ut i de ordningene andre lønnstakere har. Fremskrittspartiet vil avskaffe aldersdiskrimineringen som 75-årsregelen utgjør, der man ikke lenger tjener opp pensjon selv om man er i inntektsgivende arbeid og bidrar til verdiskaping som kommer både folk og stat til gode. Det skal lønne seg å jobbe. Folketrygden bygger på at folk i arbeidsfør alder skal bidra til finansieringen. Når flere tusen i arbeidsfør alder står utenfor, må vi stille oss spørsmålet: Hvorfor? Har vi bygget et system som fanger folk i passivitet, istedenfor å løfte dem ut i frihet? Den beste oppmuntringen til å skaffe seg en jobb er at det vil gi en bedre økonomi, og da må skatten på lønnsinntekt reduseres. Videre er det bekymringsfullt at personer som har uførepensjon, men som ønsker å jobbe noe, faktisk opplever å tape økonomisk med bakgrunn i et for lavt fribeløp. Regjeringen har nå, med Fremskrittspartiets støtte, fått marsjordre om å legge fram forslag om økt fribeløp, og vi forventer at det legges fram for Stortinget snarest.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
