Alf Erik Andersen

Fremskrittspartiet·Vest-Agder·Helse- og omsorgskomiteen·Første nestleder, Arbeids- og sosialkomiteen

RSS

Rangering

#24

av 157

49.7

Mer aktiv enn 85 % av de faste representantene.

Totalscore

49.7

Oppmøte

76.2%

Spørsmål

Taler

Forslag

Slik leser du tallene

Alf Erik Andersen er nummer 24 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 85 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 76.2 % av voteringene, stilte 63 skriftlige spørsmål, holdt 33 innlegg i salen og fremmet 4 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

9. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

For meg er det naturlig å bruke Agder som et bilde i denne saken. Sykehusstrukturen i Agder er i ferd med å endre seg på en måte som ikke bare påvirker fagmiljøene, men også tryggheten til innbyggerne. Kristiansand er hovedsykehuset, og det er i ferd med å bli stadig tydeligere at avdelingene i Arendal og Flekkefjord betaler prisen for en utvikling som styres mer av økonomiske rammer enn av pasienters behov. Dette er ikke en teknisk prosess – det er et resultat av prioriteringer. Arendal er formelt et fullverdig akuttsykehus, men i praksis står de i en skvis. Funksjoner og akuttfunksjoner flyttes tidsbegrenset, nærmest etter innfallsmetoden. Det er i hvert fall sånn innbyggerne oppfatter det. Flekkefjord er kanskje det tydeligste eksempelet på hva som skjer når en region styres etter sentraliseringslogikken: Kirurgisk aktivitet reduseres. Rekrutteringen kollapser fordi fagmiljøene ikke lenger har en framtid å tilby. Akuttberedskapen i Agder er under press. Dette er ikke tilfeldige hendelser. Det er konsekvenser av en helseforetaksmodell der funksjoner trekkes mot hovedsykehuset, mens avdelingene i Arendal og Flekkefjord gradvis mister sin rolle. Når en avdeling mister funksjoner, mister den også fagfolk, og når fagfolkene forsvinner, brukes det som et argument for ytterligere nedbygging. Det blir altså en selvforsterkende spiral. Det er fullt mulig å drive en robust sykehusstruktur i Agder med tre sterke lokasjoner, men det krever politiske valg som går lenger enn å «følge faglige anbefalinger» fra et helseforetak som selv er bundet av økonomiske styringsmål. Politikere må ta stilling – og jeg spør statsråden: Skal Arendal være et reelt akuttsykehus, eller bare en avlastningsstasjon for Kristiansand? Skal Flekkefjord ha akuttkirurgi og fødetilbud, eller skal regionen akseptere at alt samles i Kristiansand? Skal avdelingene utenfor hovedsykehuset styrkes, eller skal de gradvis fases ut? Dette er valg som må tas åpent, ikke gjennom stille interne prosesser i et sykehusstyre. Derfor er Fremskrittspartiet kritisk til foretaksmodellen. Når avdelingene i Arendal og Flekkefjord svekkes, skjer det ikke i et vakuum: Det påvirker responstid ved akutte hendelser. Det påvirker tryggheten for gravide. Det påvirker kapasiteten i Kristiansand. Det påvirker rekrutteringen i hele regionen. Det påvirker muligheten til å få behandling nær hjemmet. Dette er ikke bare strukturdiskusjoner. Det er hverdagsliv. Sykehusene i Arendal og Flekkefjord står i en utvikling som ikke kan bortforklares som driftsmessige tilpasninger. Det er en styrt sentralisering som gjør hovedsykehuset i Kristiansand sterkere, men som samtidig gjør Agder som helhet svakere.

Lås opp opptak →Les innlegget →

3. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

Dette er en god og viktig lovendring. Kanskje spesielt når du har følt dette på kroppen og personlig over lang tid, så kommer saken liksom litt nærmere. Jeg har ikke tenkt å fortelle denne historien fordi den er unik, men fordi den tilhører det normale for veldig mange. Mange har fra talerstolen fortalt om enkeltepisoder og enkelttilfeller, og det er jo summen av alle disse enkeltepisodene og disse enkeltmenneskene som utgjør det som er det viktige med dette lovvedtaket. Vår mor fikk kreftdiagnosen, og i starten var det vanskelig å forstå hvor alvorlig det var, og hva som var konsekvensen. I starten av det forløpet var det stort mamma og pappa som fikk informasjonen, og det var kanskje ofte bare mamma alene som fikk både informasjon og behandlinger. Når hun da skulle gjengi det til oss pårørende, var det tilnærmet helt umulig. Det betydde jo i praksis at min bror og jeg måtte oppsøke leger og helsepersonell for å høre hva de hadde fortalt mamma og pappa, og hva de hadde gjort av behandling, noe som betyr dobbeltarbeid. Som sagt forteller jeg ikke dette fordi det er unikt, men det er mange syke og pårørende som kjenner seg igjen. Som pårørende måtte vi også sammen med mamma ta vanskelige valg, veivalg i behandlingen. Vi måtte ta inn over oss risiko og konsekvenser av den behandlingen. Derfor er det en viktig lovendring som kommer her nå, for det er ikke alle som har barn eller ektefeller som kan være med og være de ekstra ørene, som representanten Dalin var inne på. Og deltakelse også når helsetjenester gis, er selvfølgelig også noe av det viktigste. For oss ble det et krevende forløp, og da selve behandlingen pågikk, ble behandlingen flyttet til en annen del av landet. Der opplevde vi dessverre en helt annen praksis og ble dessverre møtt mye kjøligere og med en kald skulder som pårørende. Den gangen skulle jeg ønske jeg kunne slå i bordet med den loven og si at vi skal følge opp og være til stede når vår mor mottar informasjon eller behandling. Dit er vi nå kommet, og derfor synes vi i Fremskrittspartiet også at dette en viktig lovendring som vi sånn sett gjerne skulle hatt for lenge siden, og som vi har savnet. Men nå er vi her, og det er bra.

Lås opp opptak →Les innlegget →

21. mai 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

Jeg satt med en følelse av at representanten Aydars innlegg var rettet mot meg, og jeg kan bekrefte at jeg både har eid og drevet restaurant, nattklubb og fotballpub – bare sånn til opplysning. Det var utrolig bra, og det som i hvert fall var en kjensgjerning gjennom sommersesongen, var at det aldri var et problem å få ungdom til å jobbe. De ville jobbe mest mulig hele sommeren, lengst mulig, og spesielt de gangene det gikk kamper som skapte stort engasjement. Da var det kø for å få jobbe på fotballpuben. Jeg var inne på dette med tilgjengelighet. Ja, jeg er enig i at jo mer tilgjengelig det er, jo mer misbruk vil det skape. Men vi må ha respekt for at alkohol er en lovlig vare uansett. Det var egentlig bare det jeg hadde tenkt å si i en kort merknad.

Lås opp opptak →Les innlegget →

21. mai 2026· Innlegg

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men det er jo egentlig en veldig god sak. I motsetning til min gode partikollega Eilertsen husker jeg veldig godt den gangen for 28 år siden. Da satt jeg i bilen gjennom Vestfold, og så scoret Rekdal. Jeg tror at hele E18 stoppet opp. Det var tuting, og det var blinking med lys. Folk gikk ut på veien og sto og jublet på E18. Det var en euforisk stemning, og jeg husker nesten nøyaktig hvor det var på E18. Jeg synes dette er en gladsak. Det er en gladsak for pub- og kulturinteresserte, det er en gladsak for fotballinteresserte. Jeg er også veldig glad for at Fremskrittspartiet satte denne saken på dagsordenen, selv om Fremskrittspartiet gjerne skulle hatt en mye mer liberal og bedre alkoholpolitikk. Nå har ikke jeg fulgt med i mediene i løpet av dagen, men så vidt jeg vet, får vi vel vite hvem som skal reise til VM, disse 26 spillerne. Jeg gleder meg veldig til å se hvem som får den muligheten til å reise. Vi vet selvfølgelig at Haaland skal reise, Ødegaard, Nusa og disse, så jeg gleder meg. Jeg ser ikke på veldig mange fotballkamper, men jeg ser ofte på veldig gode fotballkamper. I FrP er vi ikke så opptatt av datoer og klokkeslett, som bl.a. representanten fra Rødt var så veldig opptatt av. Vi er ikke opptatt av å problematisere dette, men jeg skjønner jo at noen gjør det. Det er derfor FrP er FrP. Fremskrittspartiet er for en mer liberal holdning til alkohol. Ja, alkohol kan misbrukes, men det gjøres uansett. Alkohol er en lovlig og tilgjengelig vare, og misbruk styres ikke av klokkeslett. Fotball og en øl er en fantastisk kultur, og det gir et samhold. I England ser vi jo at hele familien går på fotballpub før kampen og hele familien går på fotballpub etter kampen. Det er ikke sikkert det er den kulturen vi ønsker å innføre, men jeg synes det er fantastisk å se. Det er et samhold, og det er en god kultur. Å kunne feire fotball sammen med venner og supportere er et godt samhold. Vold, trafikkulykker og rusmisbruk kan ikke fotball-VM og det norske landslaget ta ansvar for. Det må den enkelte ta ansvar for. Jeg tror det vil være attraktivt for dem som har sommerjobb på pub, å kunne stå bak disken og servere øl under fotballkampene til Norge og være med på den jubelen. La oss ikke problematisere det.

Lås opp opptak →Les innlegget →

Innlegg i salen

74 innlegg · 30 møter

Vis →

12. jun 2026· innlegg
Møte fredag den 12. juni 2026 kl. 9
President: Alf Erik Andersen 1. Stortingets vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Lovvedtak 73 (2025–2026), jf. Innst. 436 L (2025–2026) og Prop. 61 L (2025–2026)) 2. Stortingets vedtak til lov om endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) (Lovvedtak 74 (2025–2026), jf. Innst. 338 L (2025–2026) og Prop. 67 L (2025–2026)) 3. Stortingets vedtak til lov om endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) (Lovvedtak 75 (2025–2026), jf. Innst. 365 L (2025–2026) og Prop. 82 L (2025–2026)) 4. Stortingets vedtak til lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Lovvedtak 76 (2025–2026), jf. Innst. 389 L (2025–2026) og Prop. 60 LS (2025–2026)) 5. Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 444 L (2025–2026)) 6. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 432 S (2025–2026), jf. Meld. St. 33 (2024–2025)) 7. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) (Innst. 441 L (2025–2026), jf. Prop. 91 L (2025–2026)) 9. Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026)) 10. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026)) 11. Referat Presidenten [09:00:14]: Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Peter Frølich i tiden fra og med 15. til og med 19. juni for å delta i internasjonale samtaler og møte i det nordisk-baltiske samarbeidet i Gdansk, Polen. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Vararepresentanten Liv Kari Eskeland innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten [09:00:42]: Representanten Geir Inge Lien vil framsette et representantforslag. Geir Inge Lien (Sp) [09:00:58]: Eg har gleda av å fremje eit representantforslag på vegner av Bengt Fasteraune og meg sjølv om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren. Presidenten [09:01:12]: Representanten Ole Herman Sveian vil framsette et representantforslag. Ole Herman Sveian (Sp) [09:01:30]: Jeg har gleden av å sette fram et representantforslag på vegne av Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og meg selv om å legge ned Jernbanedirektoratet. Presidenten [09:01:43]: Representanten Bengt Rune Strifeldt vil framsette et representantforslag. Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:01:58]: På vegne av Fremskrittspartiets representanter Dagfinn Henrik Olsen, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping. Presidenten [09:02:22]: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Sakene nr. 1–4 vil bli behandlet under ett. Sakene er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 73 til og med 76.
Les innlegget →
5. jun 2026· innlegg
Møte fredag den 5. juni 2026 kl. 9
President: Alf Erik Andersen 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026)) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Innst. 288 S (2025–2026), jf. Dokument 8:154 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026)) 8. Referat Presidenten [09:00:06]: Representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Anne Kristine Linnestad og Truls Vasvik, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Anne Kristine Linnestad i tiden fra og med 8. til og med 10. juni for å delta i møter i den interparlamentariske union i Warszawa, Polen fra henholdsvis Høyres og Arbeiderpartiets stortingsgrupper om permisjon for representantene Anna Molberg og Per Vidar Kjølmoen i tiden fra og med 8. til og med 12. juni – begge for å delta i det 19. statspartsmøtet for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (COSP 19) i New York, USA fra henholdsvis Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets stortingsgrupper om permisjon for representantene Rune Bakervik og Tor Mikkel Wara i tiden fra og med 8. til og med 12. juni – begge for å delta på reise med NATOs parlamentariske forsamling til Washington D.C. og Boston, USA fra representanten Marian Hussein om velferdspermisjon fra og med 8. juni og inntil videre. Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Hordaland, Ulvar Akselsen, foreligger søknad om fritak fra å møte i Stortinget under representanten Rune Bakerviks permisjon, av velferdsgrunner. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknaden behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus: Håkon Snortheim For Hedmark: Yngve Sætre For Hordaland: Kamilla Bjerkholt Karlsen For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen For Oslo: Angelika Bjørnerud og Andreas Sjalg Unneland (Innlegg er under arbeid)
Les innlegget →
4. jun 2026· innlegg
Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10
President: Alf Erik Andersen 1. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026)) 2. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026)) 3. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket (Innst. 411 S (2025–2026), jf. Dokument 8:262 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026)) 8. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mari Holm Lønseth om å avvikle Prisrådet for havbruk (Innst. 377 S (2025–2026), jf. Dokument 8:185 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026)) 12. Innstilling fra finanskomiteen om Lov om særavgifter (særavgiftsloven) (Innst. 364 L (2025–2026), jf. Prop. 55 L (2025–2026)) 13. Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026)) 14. Referat Presidenten [10:00:06]: Den innkalte vararepresentanten for Telemark, Helene Røsholt, tar nå sete. Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Mona Nilsen. – Andre forslag foreligger ikke, og Mona Nilsen anses enstemmig valgt som settepresident for dagens møte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.00.
Les innlegget →
28. mai 2026· innlegg
Møte torsdag den 28. mai 2026 kl. 10
President: Alf Erik Andersen 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026)) 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026)) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026)) 5. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026)) 6. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026)) 7. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026)) 8. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026)) 9. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026)) 10. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026)) 11. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026)) 12. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026)) 13. Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.) (Innst. 262 L (2025–2026), jf. Prop. 44 L (2025–2026)) 14. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme (Innst. 261 S (2025–2026), jf. Dokument 8:163 S (2025–2026)) 15. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein og Ingrid Fiskaa om at arbeidsfolk skal ha god pensjon (Innst. 263 S (2025–2026), jf. Dokument 8:206 S (2025–2026)) 16. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran og Erling Sande om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen (Innst. 264 S (2025–2026), jf. Dokument 8:211 S (2025–2026)) 17. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde (Innst. 259 S (2025–2026), jf. Dokument 8:244 S (2025–2026)) 18. Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Anne Kristine Linnestad om en modernisering av folkeregisterloven (Innst. 265 S (2025–2026), jf. Dokument 8:252 S (2025–2026)) 19. Innstilling fra finanskomiteen om Meddelelse fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen i Stortingets møte 9. april 2026 om at han trekker tilbake forslag fra Jonas Andersen Sayed, Hans Edvard Askjer og seg selv om avgiftskutt i lys av de høye drivstoffprisene, jf. Dokument 8:189 S (2025–2026) (Innst. 260 S (2025–2026)) 20. Referat Presidenten [10:00:06]: Den innkalte vararepresentanten for Akershus, Marie Østensen, tar nå sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: fra henholdsvis Fremskrittspartiets og Høyres stortingsgrupper om permisjon for representantene Marius Arion Nilsen og Ove Trellevik i tiden fra og med 1. til og med 12. juni – begge for å delta på strategisk krisehåndteringskurs ved Forsvarets høgskole fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Tone Wilhelmsen Trøen i tiden fra og med 1. til og med 4. juni for å delta i møter i Europarådets parlamentariske forsamling i Istanbul, Tyrkia fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Anne Kristine Linnestad i tiden fra og med 1. til og med 4. juni for å delta i møter i Den interparlamentariske union i Beograd, Serbia. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Søknadene behandles straks og innvilges. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Aust-Agder: Beathe Beckstrøm Holte 1.–12. juni For Akershus: Håkon Snortheim og Hårek Elvenes 1.–4. juni For Hordaland: Liv Kari Eskeland 1.–12. juni Presidenten [10:01:20]: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det for vedtatt. Presidenten vil foreslå Dagfinn Henrik Olsen og Anne Kristine Linnestad. – Andre forslag foreligger ikke, og Dagfinn Henrik Olsen og Anne Kristine Linnestad anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens møte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16. (Innlegg er under arbeid)
Les innlegget →
9. jun 202621:38· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
For meg er det naturlig å bruke Agder som et bilde i denne saken. Sykehusstrukturen i Agder er i ferd med å endre seg på en måte som ikke bare påvirker fagmiljøene, men også tryggheten til innbyggerne. Kristiansand er hovedsykehuset, og det er i ferd med å bli stadig tydeligere at avdelingene i Arendal og Flekkefjord betaler prisen for en utvikling som styres mer av økonomiske rammer enn av pasienters behov. Dette er ikke en teknisk prosess – det er et resultat av prioriteringer. Arendal er formelt et fullverdig akuttsykehus, men i praksis står de i en skvis. Funksjoner og akuttfunksjoner flyttes tidsbegrenset, nærmest etter innfallsmetoden. Det er i hvert fall sånn innbyggerne oppfatter det. Flekkefjord er kanskje det tydeligste eksempelet på hva som skjer når en region styres etter sentraliseringslogikken: Kirurgisk aktivitet reduseres. Rekrutteringen kollapser fordi fagmiljøene ikke lenger har en framtid å tilby. Akuttberedskapen i Agder er under press. Dette er ikke tilfeldige hendelser. Det er konsekvenser av en helseforetaksmodell der funksjoner trekkes mot hovedsykehuset, mens avdelingene i Arendal og Flekkefjord gradvis mister sin rolle. Når en avdeling mister funksjoner, mister den også fagfolk, og når fagfolkene forsvinner, brukes det som et argument for ytterligere nedbygging. Det blir altså en selvforsterkende spiral. Det er fullt mulig å drive en robust sykehusstruktur i Agder med tre sterke lokasjoner, men det krever politiske valg som går lenger enn å «følge faglige anbefalinger» fra et helseforetak som selv er bundet av økonomiske styringsmål. Politikere må ta stilling – og jeg spør statsråden: Skal Arendal være et reelt akuttsykehus, eller bare en avlastningsstasjon for Kristiansand? Skal Flekkefjord ha akuttkirurgi og fødetilbud, eller skal regionen akseptere at alt samles i Kristiansand? Skal avdelingene utenfor hovedsykehuset styrkes, eller skal de gradvis fases ut? Dette er valg som må tas åpent, ikke gjennom stille interne prosesser i et sykehusstyre. Derfor er Fremskrittspartiet kritisk til foretaksmodellen. Når avdelingene i Arendal og Flekkefjord svekkes, skjer det ikke i et vakuum: Det påvirker responstid ved akutte hendelser. Det påvirker tryggheten for gravide. Det påvirker kapasiteten i Kristiansand. Det påvirker rekrutteringen i hele regionen. Det påvirker muligheten til å få behandling nær hjemmet. Dette er ikke bare strukturdiskusjoner. Det er hverdagsliv. Sykehusene i Arendal og Flekkefjord står i en utvikling som ikke kan bortforklares som driftsmessige tilpasninger. Det er en styrt sentralisering som gjør hovedsykehuset i Kristiansand sterkere, men som samtidig gjør Agder som helhet svakere.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. jun 202613:59· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Dette er en god og viktig lovendring. Kanskje spesielt når du har følt dette på kroppen og personlig over lang tid, så kommer saken liksom litt nærmere. Jeg har ikke tenkt å fortelle denne historien fordi den er unik, men fordi den tilhører det normale for veldig mange. Mange har fra talerstolen fortalt om enkeltepisoder og enkelttilfeller, og det er jo summen av alle disse enkeltepisodene og disse enkeltmenneskene som utgjør det som er det viktige med dette lovvedtaket. Vår mor fikk kreftdiagnosen, og i starten var det vanskelig å forstå hvor alvorlig det var, og hva som var konsekvensen. I starten av det forløpet var det stort mamma og pappa som fikk informasjonen, og det var kanskje ofte bare mamma alene som fikk både informasjon og behandlinger. Når hun da skulle gjengi det til oss pårørende, var det tilnærmet helt umulig. Det betydde jo i praksis at min bror og jeg måtte oppsøke leger og helsepersonell for å høre hva de hadde fortalt mamma og pappa, og hva de hadde gjort av behandling, noe som betyr dobbeltarbeid. Som sagt forteller jeg ikke dette fordi det er unikt, men det er mange syke og pårørende som kjenner seg igjen. Som pårørende måtte vi også sammen med mamma ta vanskelige valg, veivalg i behandlingen. Vi måtte ta inn over oss risiko og konsekvenser av den behandlingen. Derfor er det en viktig lovendring som kommer her nå, for det er ikke alle som har barn eller ektefeller som kan være med og være de ekstra ørene, som representanten Dalin var inne på. Og deltakelse også når helsetjenester gis, er selvfølgelig også noe av det viktigste. For oss ble det et krevende forløp, og da selve behandlingen pågikk, ble behandlingen flyttet til en annen del av landet. Der opplevde vi dessverre en helt annen praksis og ble dessverre møtt mye kjøligere og med en kald skulder som pårørende. Den gangen skulle jeg ønske jeg kunne slå i bordet med den loven og si at vi skal følge opp og være til stede når vår mor mottar informasjon eller behandling. Dit er vi nå kommet, og derfor synes vi i Fremskrittspartiet også at dette en viktig lovendring som vi sånn sett gjerne skulle hatt for lenge siden, og som vi har savnet. Men nå er vi her, og det er bra.
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. mai 202613:04· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Jeg satt med en følelse av at representanten Aydars innlegg var rettet mot meg, og jeg kan bekrefte at jeg både har eid og drevet restaurant, nattklubb og fotballpub – bare sånn til opplysning. Det var utrolig bra, og det som i hvert fall var en kjensgjerning gjennom sommersesongen, var at det aldri var et problem å få ungdom til å jobbe. De ville jobbe mest mulig hele sommeren, lengst mulig, og spesielt de gangene det gikk kamper som skapte stort engasjement. Da var det kø for å få jobbe på fotballpuben. Jeg var inne på dette med tilgjengelighet. Ja, jeg er enig i at jo mer tilgjengelig det er, jo mer misbruk vil det skape. Men vi må ha respekt for at alkohol er en lovlig vare uansett. Det var egentlig bare det jeg hadde tenkt å si i en kort merknad.
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. mai 202612:52· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men det er jo egentlig en veldig god sak. I motsetning til min gode partikollega Eilertsen husker jeg veldig godt den gangen for 28 år siden. Da satt jeg i bilen gjennom Vestfold, og så scoret Rekdal. Jeg tror at hele E18 stoppet opp. Det var tuting, og det var blinking med lys. Folk gikk ut på veien og sto og jublet på E18. Det var en euforisk stemning, og jeg husker nesten nøyaktig hvor det var på E18. Jeg synes dette er en gladsak. Det er en gladsak for pub- og kulturinteresserte, det er en gladsak for fotballinteresserte. Jeg er også veldig glad for at Fremskrittspartiet satte denne saken på dagsordenen, selv om Fremskrittspartiet gjerne skulle hatt en mye mer liberal og bedre alkoholpolitikk. Nå har ikke jeg fulgt med i mediene i løpet av dagen, men så vidt jeg vet, får vi vel vite hvem som skal reise til VM, disse 26 spillerne. Jeg gleder meg veldig til å se hvem som får den muligheten til å reise. Vi vet selvfølgelig at Haaland skal reise, Ødegaard, Nusa og disse, så jeg gleder meg. Jeg ser ikke på veldig mange fotballkamper, men jeg ser ofte på veldig gode fotballkamper. I FrP er vi ikke så opptatt av datoer og klokkeslett, som bl.a. representanten fra Rødt var så veldig opptatt av. Vi er ikke opptatt av å problematisere dette, men jeg skjønner jo at noen gjør det. Det er derfor FrP er FrP. Fremskrittspartiet er for en mer liberal holdning til alkohol. Ja, alkohol kan misbrukes, men det gjøres uansett. Alkohol er en lovlig og tilgjengelig vare, og misbruk styres ikke av klokkeslett. Fotball og en øl er en fantastisk kultur, og det gir et samhold. I England ser vi jo at hele familien går på fotballpub før kampen og hele familien går på fotballpub etter kampen. Det er ikke sikkert det er den kulturen vi ønsker å innføre, men jeg synes det er fantastisk å se. Det er et samhold, og det er en god kultur. Å kunne feire fotball sammen med venner og supportere er et godt samhold. Vold, trafikkulykker og rusmisbruk kan ikke fotball-VM og det norske landslaget ta ansvar for. Det må den enkelte ta ansvar for. Jeg tror det vil være attraktivt for dem som har sommerjobb på pub, å kunne stå bak disken og servere øl under fotballkampene til Norge og være med på den jubelen. La oss ikke problematisere det.
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:55· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))
Det virker merkelig at av alle dem som er utsatt for feil i trygdeskandalen, og som urettmessig har vært utsatt for både straff og feilaktig pengeinnkreving, har nemnden altså ikke funnet en eneste person som har rett til erstatning for det de har lidd. Hva mener statsråden må til for at folk som blir utsatt for urettmessig rettsforfølgelse over mange år, skal få medhold i nemnden?
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:54· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))
Statsråden representerer Arbeiderpartiet, og statsråden svarer vanligvis gledelig ut på Arbeiderpartiets politikk, noe vi også må forvente i denne saken. I svarbrevet som kom til komiteen, viser statsråden til å ikke sitte i Stortinget da Arbeiderpartiet selv ønsket innsyn og åpenhet, før de kom i regjering. Det mener representanten er et dårlig svar. Kan statsråden forklare tilhørere og storting hvorfor Arbeiderpartiet har snudd i denne saken etter de kom i regjering?
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:52· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))
Mange av Nav-skandalens ofre følger med på denne debatten. Nå har det gått seks–syv år siden skandalen sprakk. For alle dem som hører på og følger med: Kan statsråden på en enkel måte fortelle alle disse – faktisk over 7 000 – hvorfor det er så viktig for Arbeiderpartiet at nemnden ikke får se og behandle denne rapporten, og slik gi alle disse en trygghet for at klagenemnda får gjort en tilstrekkelig jobb?
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:42· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))
Ja, jeg tar opp forslagene.
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:39· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))
Nå har Stortinget igjen fått en mulighet til endelig å få slutt på hemmeligholdet rundt denne rapporten. Norge har i mange år praktisert EØS-reglene feil, og mange spør seg faktisk om det gjøres fortsatt. For mange av dem som ble rammet av trygdeskandalen, har livet gått i grus, med fengsel, domfellelse og en skamfølelse hengende over seg resten av livet. Det er fattige og syke mennesker som ble dømt. Klagenemnda har i årevis vært tydelig på at de er avhengig av all dokumentasjon i saken for å gjøre en grundig jobb. Andre land har ryddet opp i tilfeller der de har feilet i slike saker, men her i Norge er det rett og slett om å gjøre å feie denne skandalen under teppet. Siden 2019 er det skrevet og publisert nærmest 1 000 artikler i papiraviser landet rundt, der staten kommer svært dårlig ut. Foreningen for Nav-skandalens ofre har jobbet og dokumentert denne skandalen i årevis. Jeg og Fremskrittspartiet forstår rett og slett ikke hvordan Høyre og Arbeiderpartiet tenker i denne saken. Hva er det disse partiene vil skjule? Hva står det i rapporten som ikke tåler klagenemndas innsyn? Representanten Molberg fra Høyre uttaler til Klassekampen at for Høyre er dette prinsipielt. Hva er det som er så prinsipielt for Høyre? Er det et prinsipp for Høyre at dokumenter fra regjeringen ikke skal synliggjøres i saker som angår enkeltmenneskers rettssikkerhet? Er det prinsipielt for Høyre at vi ikke gir åpenhet og innsyn? Er det prinsipielt for Høyre at de som er rammet av trygdeskandalen og har fått ødelagt sitt liv, ikke skal få en rettferdig behandling i klagenemnda? Videre sier representanten Molberg til Klassekampen at det er tvilsomt at rapporten er relevant for nemndas arbeid. Denne uttalelsen blir enda mer oppsiktsvekkende og svært lite troverdig fra Høyres side. Hvis Høyre mener rapporten er lite relevant, hva er da problemet med å støtte forslag nr. 1, om at klagenemnda i det minste får se rapporten? Når Arbeiderpartiet kjemper med nebb og klør sammen med Høyre om fortsatt å holde rapporten hemmelig, viser det bare at rapporten ikke tåler dagens lys. Arbeiderpartiet mente før de kom i regjering, at rapporten måtte utleveres, og nå har de snudd. Hvorfor har de det? For oss i Fremskrittspartiet er det når Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen på denne måten, en bekreftelse på en type hemmelighold som skjer i land vi faktisk ikke liker å sammenligne oss med. Det er alvorlig. Til slutt har jeg bare lyst til å takke Rødt og SV med arbeidet for rettferdighet, og jeg har også lyst til å takke Venstre, MDG, KrF og Senterpartiet, som nå ser ut til å ha snudd, støtter forslaget og sikrer et flertall. Og til Høyre: Det er aldri for sent å snu.
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:11· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))
Jeg tror nok både Fremskrittspartiet og statsråden deler mye av det statsråden sier i sitt svar, og spesielt at det er arbeidsgivers rett å kunne bestride sykmeldinger. Så reagerer vi selvfølgelig litt på at noen mener det skjer nærmest i hytt og pine – det er jo mistillit de luxe til et næringsliv som fyller vårt statsbudsjett med skatteinntekter, bare for å ha gjentatt det. Statsråden sier i sitt svar at det er ingen intensjoner om å henge ut bedrifter i en offentlig gapestokk, men dette forslaget, som Arbeiderpartiet nå støtter, sier jo nettopp det. En skal kartlegge bedrifter som bestrider sykmeldinger. Kan statsråden være litt mer tydelig på om Arbeiderpartiet faktisk mener at det skal være bedrifter som kartlegges og dermed blir hengt ut i en offentlig gapestokk?
Lås opp opptak →Les innlegget →
21. apr 202617:09· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om å kutte sykefravær, ikke sykelønn (Innst. 212 S (2025–2026), jf. Dokument 8:125 S (2025–2026))
Ikke la det være noen tvil om at Fremskrittspartiet også støtter dagens sykelønnsordning, men at det brukes over 100 mrd. kr på sykelønn, må vi vel være enige om at er en samfunnsutfordring. Det går ut over næringslivets verdiskaping, og det er jo næringslivet som gir oss penger inn i statsbudsjettet. Det er ikke alltid gitt at man blir så mye friskere av å være hjemme. Spørsmålet mitt går på bestridelse, for der har tydeligvis Arbeiderpartiet gjort en helomvending siden Tonje Brenna uttalte seg i 2024, ifølge VG. Det går på kartlegging av bedrifter og bransjer. Når det gjelder å se bransjer hvor sykefraværet er høyt, tror jeg det bare er to tastetrykk, og så finner man ut av det. Men mener statsråden at det er riktig å sette bedrifter i en offentlig gapestokk?
Lås opp opptak →Les innlegget →
15. apr 202612:25· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg vil minne statsråden om at statsforvalteren ikke hadde innsigelser i høringene til sakene som ble tatt opp. Jeg oppfatter nå at statsråden ikke bare overfor ordførerne som var på besøk, men også her på Stortinget egentlig ikke har lyst til å vise hvem som er sjef, og vise lederskap, men heller lar statsforvalteren i Agder drive sin egen butikk uten en leder i departementet. Det er urovekkende. Dette er helt vanlige mennesker som i god tro har søkt kommunen om bl.a. å rive ned slitte bygninger og bygge nye. Tillatelser er gitt, arbeid er i gang, hundretusener av kroner er brukt – kanskje millioner i noen av byggesakene. Disse menneskene har sannsynligvis tatt opp lån og pantsatt hus og hjem for å få realisert en ny hytte framfor den gamle nedslitte. Hva vil statsråden si til disse menneskene som nå står i dyp fortvilelse, med gjeld, innkjøpte materialer og en ryddet og byggeklar tomt? Finnes det noen som helst sympati hos statsråden, og vil de det gjelder, bli kompensert?
Lås opp opptak →Les innlegget →
15. apr 202612:22· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
En kan vel diskutere om lovlighetskontrollen er kommet på eget initiativ, eller om det det kom på bakgrunn av den såkalte Farsund-saken. I midten av mars hadde statsråden besøk av 18 ordførere fra Agder, fylkesordføreren og representanter fra KS i departementet. Jeg er sikker på at disse var tydelig på budskapet om hva de mener om denne formen for saksbehandling. Ordførerne er tydelig på at lokalt selvstyre skal stå sterkt. Statsråden bekrefter i svaret til mitt skriftlige spørsmål at regjeringen er opptatt av lokaldemokrati og lokalt handlingsrom. Dette er egentlig et godt eksempel på det stikk motsatte. Statsråden kan nå faktisk vise handling og lederskap. Vil statsråden sende melding til sitt embete i Agder med et tydelig budskap om å stanse dette arbeidet umiddelbart og begynne å prioritere å få ned saksbehandlingstid på saker som bl.a. omfatter sårbare mennesker i sårbare situasjoner?
Lås opp opptak →Les innlegget →
15. apr 202612:19· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
«Statsforvalteren i Agder melder om stor saksmengde, knappe ressurser og alarmerende lange saksbehandlingstider. Likevel prioriterer Statsforvalteren i Agder å gjennomgå hvordan flere kommuner i Agder har behandlet saker etter blant annet plan- og bygningsloven § 19-2. Dispensasjonsvedtaket, der vedtak er gjort og iverksatt. Kommunale vedtak stanses selv om statsforvalteren ikke har hatt innsigelser i høringer. Mener virkelig statsråden at denne formen for saksbehandling er riktig bruk av ressurser når saksbehandlingstiden for andre viktige saker er urovekkende lang?»
Lås opp opptak →Les innlegget →
26. mar 202617:56· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
«Når krisen inntreffer, kreves ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon.» Dette er et uttrykk som ofte er brukt av flere politikere, og i den urolige verdenen vi nå lever i, er det vår oppgave som folkevalgte å sørge for at innbyggere og næringsliv i Norge skånes fra uroligheter rundt oss i størst mulig grad. Vi er i en unik situasjon med tusenvis av milliarder på bok, og i en ekstraordinær situasjon som verden nå er i, passer uttrykket om ekstraordinære tiltak svært godt. Her snakker vi om nærmest småpenger når vi samtidig har ekstraordinære inntekter, og det forstår folk. Det folk ikke forstår, er passivitet. Da innbyggere og næringsliv ble flådd med høye strømpriser, gikk det månedsvis før regjeringen kom med tiltak, og det etter stort press fra Stortinget. Lærte ikke regjeringen noen ting av den situasjonen? Statsråd Aasland brukte den gangen kraftuttrykk om strømprisen som jeg ikke vil gjengi fra denne talerstolen, men tydeligvis har han ikke lært noe som helst. Hadde derimot regjeringen lært noe av strømsjokket, ville den hatt all mulighet til å komme Stortinget i forkjøpet med forslag som kunne håndtert drivstoffsjokket. Regjeringen valgte passivitet, og derfor har vi debatten her i dag. Regjeringen kunne satt seg i førersetet, men valgte å stå igjen i veikanten. Det å sitte i mindretallsregjering er en øvelse i seg selv, og den øvelsen håndteres dårlig. Begrunnelsen for det er som følger: Dersom Arbeiderpartiet hadde åpnet vinduene på kontorene sine og lyttet til folk på utsiden, ville de skjønt hva innbyggere og næringsliv nå mener om drivstoffprisene. Dersom Arbeiderpartiet hadde åpnet døra og gått ut og snakket med folk og næringsliv, ville de ha fått en dialog om hva folk der ute mener om drivstoffprisene. Dersom Arbeiderpartiet likevel vil påstå at de har gjort nettopp det, så lurer jeg på om holdningen er å snu det andre kinnet til, ikke ta inn over seg at de er valgt av folket, eller gjøre et tappert forsøk på å prate det bort i parlamentariske fraser. Det er nok en kombinasjon av alle tre. Heldigvis har et flertall på Stortinget valgt en hastebehandling her i dag, en hastebehandling de der ute forstår. Heldigvis er det et flertall som åpner vinduene, går ut døra og lytter til folk og næringsliv. Jeg er stolt av at det var nettopp Fremskrittspartiet som satte debatten på dagsordenen. Først i media, og så fort vi skjønte hvor dette bar, fremmet vi et forslag på Stortinget for 14 dager siden, med tiltak for lavere drivstoffpriser. Dagens debatt her i Stortinget har regjeringen rett og slett fått i stand selv.
Lås opp opptak →Les innlegget →
25. mar 202611:10· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Utbetaling av barnetrygd til utenlandske statsborgere i utlandet har mer enn doblet seg under denne regjeringen, og i mange tilfeller betaler norske skattebetalere barnetrygd til barn som aldri har satt sine føtter i Norge. Samtidig ser vi at sykepengeutbetalinger til utlandet har steget med flere hundre millioner kroner under denne regjeringen. Til sammen er denne økningen på disse to ytelsene på over 500 mill. kr. For Fremskrittspartiet er det sentralt og viktig at trygdeutbetalingene primært går til personer som bor og oppholder seg i Norge. Vi ser også at det er leger som sitter i hjemlandet der de bor og skriver sykmeldinger til norske Nav-kontor. Da er det fristende å spørre statsråden om dette er noe dagens regjering bare har tenkt til å sitte og se på, eller om regjeringen har tenkt til å gjøre noen tiltak.
Lås opp opptak →Les innlegget →
25. mar 202611:08· Replikk
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Siden 2021 har denne regjeringen gjennom Nav utbetalt over 55 mrd. norske kroner til mennesker utenfor Norge. Rekordhøye summer til bl.a. barnetrygd og sykepenger sendes rett ut av landet, og nesten alt går til utenlandske statsborgere. Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Norge framstår som hele Europas trygdekontor, samtidig som vi må spare på kjerneoppgaver som skole, helse og eldreomsorg her hjemme. Hva mener statsråden og regjeringen om at rekordstore summer av skattebetalernes penger går ut av Norge på denne måten?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. mar 202618:24· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet mener vi trenger en grundig Nav-reform. Reformen må systematisk gjennomgå alle deler av Nav og vurdere om Navs opprinnelige mandat fra 2006 er tilstrekkelig oppfylt. Reformen må ha som målsetting at det blir færre og mer treffsikre ytelser, mindre byråkrati, færre ledere og kanskje færre ansatte, når vi lykkes. Reformen må også inneholde og vurdere alle systembarrierer, hjemler, forskrifter og retningslinjer som er til hinder for effektiv saksbehandling på tvers av områder. Vi mener at de forslagene vi behandler i dag, er for vage og for lite konkrete. Det som derimot er konkret, er Senterpartiets forslag om å splitte Nav. Det er mulig det er en del av løsningen, for vi må tørre å se oss i bakspeilet nå som Nav er 20 år. For Fremskrittspartiet er det likevel en inngripen som vi i et forslag i Stortinget ikke kan støtte i dag. Vi trenger mer kunnskap. Senterpartiet bruker også ordet «tillitsreform». Det gjorde meg ganske glad. Jeg fikk litt wow-følelse og tenkte at det er noe jeg gleder meg til å lese mer om, men ble litt skuffet da jeg leste hva som faktisk var ment. Det handler altså om vedtaksmyndighet for arbeidsavklaringspenger. Det var liksom ikke så mye reform i det, men det er likevel et godt forslag. Fremskrittspartiet jobber nå systematisk for å innhente kunnskap ute hos dem som har skoene på, for å få ærlige innspill om hvordan Nav faktisk fungerer. Blant mange flotte ansatte er det mye som fungerer, men for oss er det viktig å få mer kunnskap om hva som ikke fungerer tilstrekkelig, slik at vi på et senere tidspunkt kan fremme en egen sak med mer konkrete tiltak. Det kommer vi tilbake til. Derfor støtter vi ikke noen av de forslagene som ligger i innstillingene vi behandler i dag, men jeg kan jo nevne at Fremskrittspartiet bl.a. ønsker å se nærmere på rollen til Nav stat og Nav kommune. Kanskje inkluderer det en vurdering av å overføre sosialhjelp til staten. Arbeidsformidling vil vi også vurdere som en egen enhet, med mer konkurranseutsetting. Kanskje bør også pensjon og uføretrygd vurderes skilt ut i en egen enhet. Dette ligger i Senterpartiets forslag, men for oss er det for tidlig å konkludere. Vi er nødt til å se på tiltak som øker brukertilfredsheten i Nav, inkludert hos brukere av førstelinjetjenesten. Jeg vil vise til tidligere vellykkede forbedringer i brukertilfredsheten da Agder fikk sitt Nav-ombud. Tilfredsheten gikk på få år opp med 15 pst. til 81 pst., noe som gjorde Agders Nav-brukere til landets mest fornøyde. I vårt alternative budsjett har vi foreslått en styrking av Nav kontroll for å komme tettere på trygdesvindel, noe vi mener det må bli slått hardere ned på. Vi må også se på måloppnåelse og på utdanningskrav – om utdanning skal trumfe erfaring. Det spørsmålet lar jeg henge i luften.
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. mar 202618:10· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))
Beklager tidsoverskridelsen. Enn så lenge må vi leve med det Nav vi har i dag, men er det en ting som sliter på folk nå – som statsråden også nevnte i sitt innlegg – er det lange saksbehandlingstider. Litt billedlig kan en jo spørre seg hvordan det kan ha seg at Tesla nærmest kan sette sammen en bil på under ett minutt og ha den klar i oppkjørselen din på tre uker, mens Nav har problemer med å behandle en enkel søknad på tre måneder. Med dette som bakgrunn må jeg få lov til å stille statsråden følgende spørsmål: Er statsråden fornøyd med behandlingstidene på Nav, eller vil det være aktuelt å sette helt konkrete mål for å få disse ned?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. mar 202618:08· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))
Da skal jeg gi statsråden muligheten til å resonnere litt mer om innlegget sitt fra talerstolen. Fremskrittspartiet mener det er for tidlig å konkludere om løsninger for Nav, men vi mener det er viktig at staten tar sitt ansvar og ikke skyver flere oppgaver over på de hardt pressede kommunene. Derfor er vi litt bekymret over det mandatet og den sammensetningen vi ser i regjeringens ekspertgruppe. Gruppen er full av direktører og professorer, mens representanter for ansatte og brukere altså er ekskludert fram til i dag. De som opplever systemet på kroppen hver dag, får dermed ikke noe sete ved bordet og ingen stemme under diskusjonene. Da kunne en jo spørre seg om de ble glemt. Nå får vi rettet opp i det. Har Arbeiderpartiet i det hele tatt tenkt på at systemet må gjenspeile behovene og utfordringene til ekte mennesker, folk som oftere bytter jobb, har flere barnekull, studerer i utlandet og oftere kommer fra utlandet? Det er færre standardbrukere nå enn for bare 20 år siden, og utvalget trenger stemmer ved bordet som reflekterer nettopp dette. (Presidenten klubber.) Spørsmålet – beklager, president – er: Hvor fritt anser statsråden gruppens mandat å være, og vil statsråden ta ytterligere grep for å sikre at dette ikke blir nok en skinnprosess for å legitimere at regjeringen flytter enda flere oppgaver over til hardt pressede kommuner?
Lås opp opptak →Les innlegget →
3. mar 202617:48· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram og Erling Sande om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet (Innst. 139 S (2025–2026), jf. Dokument 8:65 S (2025–2026))
20 år etter Nav-reformen ser vi dessverre at utviklingen har gått feil vei. Reformen som skulle sørge for mer inkludering og flere i arbeid, har hatt motsatt effekt. Både de som jobber i og med Nav, og de som har vært innom Nav, vet det. Det er problemer på flere plan, fra strukturelle og organisatoriske til det juridiske og praktiske. Løsningen med én dør inn er utskjelt, og det er uvisst om det blir veien videre. Altfor mange opplever dette i dag som forvaltningens svar på tivoliets skrekkslott. De møtes med tusener av stengte dører og labyrinter og gåter. Sånn skal det ikke være. Samtidig kan ideen om én dør inn fungere om førsteleddet utstyres med forvaltningskompetanse til å veilede brukerne til rett hjelp. Kanskje må det også bli enklere å møte en person ansikt til ansikt i starten av en vanskelig saksgang. I de enkle sakene fungerer digitale løsninger godt, og man skal fortsette å digitalisere framover. Men vi må også tørre å spørre om vi digitaliserer for å gjøre det enklere for Nav eller for å gjøre det enklere for brukerne. Fremskrittspartiet er klar på at brukerne må tilbake i sentrum. Den norske modellen med en felles etat har vist seg både vanskelig å styre og å bruke. Flere rapporter har pekt på høy kompleksitet, tidvis mangel på kompetanse, rigide systemer for både ansatte og brukere og en stor overlapp av ytelser. Den mest åpenbare endringen som trengs, er at regelverket må bli enklere og mindre byråkratisk, antallet stønadstyper må reduseres uten at de reduserer rettighetene. Samtidig må det samarbeides bedre med helsevesen og næringsliv, og det må innføres krav om bruk av skjønn framfor silotenkning på enkeltbudsjetter. Norge står overfor store utfordringer, og Nav kan ikke løse dem alene. Vi har hørt det mange ganger: Norge har 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som for tiden står utenfor jobb og utdanning. Det er en enorm arbeidsreserve, hvor mange vil kunne aktiviseres ved å bruke de rette grepene også innenfor helseområdet og økt bruk av privat kapasitet. Vi er bekymret over mandatet og sammensetningen i regjeringens ekspertutvalg med ekskluderingen av representanter for ansatte og brukere. Det får vi rettet opp i dag, men valget gir likevel grunn til bekymring. Fremskrittspartiet mener vi trenger en Nav-reform som gjør livet enklere for brukerne, og som møter dem bedre med mer konstruktive og smartere løsninger. Til sist vil jeg minne om at Nav er fullt av gode, hardtarbeidende mennesker, men de må få lov til å jobbe effektivt og enklere. De må måles på det som fungerer. – Med dette vil jeg varsle støtte til forslag nr. 8.
Lås opp opptak →Les innlegget →
10. feb 202611:33· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))
Innstramminger i innleiereglene har bidratt til å gjøre det vanskeligere for bedriftene å møte skiftende etterspørsel. Bemanningsbyråene har hatt en viktig funksjon i norsk arbeidsliv, men regjeringen har gjort det vanskeligere for bedriftene å benytte bemanningsbyråenes tjenester. Det bidrar verken til inkludering eller økt produktivitet. Det er bred enighet om at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Likevel har både arbeidstakere og arbeidsgivere behov for den fleksibiliteten som bemanningsbyråene tilbyr. De siste årene har det vært tøffe tider i bemanningsbransjen, og det er det fortsatt. I tiden framover håper vi i hvert fall på økt byggeaktivitet, kanskje fordi rentenivået kan bli lavere. Dette kommer til å bety at de ulike arbeidsgiverne i byggebransjen få økt bemanningsbehov. Når alle trenger flere medarbeidere samtidig, vil det oppstå flaskehalser, og bemanningsbyråene kan bidra med nødvendig kapasitet til å møte utfordringer i perioder med produksjonstopper. For mange bedrifter er faktisk muligheten til å leie inn arbeidskraft ved behov en viktig nøkkel for å kunne drive virksomheten effektivt, trygt og lønnsomt, og det trygger også dem som jobber fast hele året. Bemanningsbransjen spiller en viktig rolle i å inkludere flere i arbeidslivet. En undersøkelse fra Ipsos viser at hele 48 pst. av dem som blir ansatt i bemanningsbransjen, er unge under 34 år. Videre oppgir 69 pst. av de ansatte i bemanningsbransjen at de vil anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider. Dette viser at bemanningsbransjen ikke bare tilbyr fleksibilitet for bedriftene, men også gir arbeidstakere en verdifull mulighet til å få relevant erfaring og bygge nettverk. Det er viktig å understreke at innleide arbeidstakere er fast ansatte i bemanningsselskaper og har samme stillingsvern, sosiale rettigheter og krav på inntekt som fast ansatte i enhver annen bedrift. Det er arbeidsstedet som ikke er fast for den innleide, og det er nettopp den fleksibiliteten bedriftene trenger for å håndtere svingninger i produksjonen. Fremskrittspartiet arbeider for et seriøst arbeidsliv, men det må være rom for fleksibilitet. Et for strengt regelverk for innleie rammer ikke bare bemanningsbransjen, men det rammer også kundene deres, som er lokale bedrifter og viktige arbeidsplasser, det rammer verdiskaping, og det rammer jobbsøkere som ønsker seg inn i arbeidslivet. Fremskrittspartiet er derfor veldig tydelig på at loven som trådte i kraft i april 2023, må reverseres. Vi trenger flere av dem som står utenfor, innenfor. Bemanningsbransjen er et viktig verktøy som vi ikke kan stenge ute. Vi har ikke råd til å holde dette verktøyet utenfor verktøykassen.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202616:58· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))
Denne saken handler også om at vi i Agder sier at E39 skal danne grunnlag for et felles bo- og arbeidsmarked, men med disse bomkostnadene snakker vi altså om en årlig kostnad på 50 000–60 000 kr for en pendler. Det betyr fort at en pendler må tjene nærmere 100 000 kr ekstra årlig for å dekke inn bomkostnadene, noe som åpenbart er en uholdbar situasjon for en arbeidsgiver. Det innbyr ikke til kompetanseutveksling i næringslivet. Umoe Mandal, som er en stor lokal bedrift, og som leverer og skal levere mer materiell til Forsvaret, signaliserer at de vil trenge 200 nye ansatte. Det er gledelig, men direktøren i Umoe ser på disse bomkostnadene som er en stor utfordring med hensyn til å rekruttere nok folk. Altfor mange velger den gamle veien – naturlig nok – men det er en svært trafikkfarlig vei, med historisk mange dødsulykker og hardt skadde. Fremskrittspartiet fremmer derfor to løse forslag som vi håper Stortinget kan samle seg om. Når det faller litt snø, slik det gjør nå, ser vi fort overskrifter om kaos på veiene, og jeg refererte til dagens ulykke. Den gamle veien opplever fort stenging, da vogntog ofte står fast i bakkene, og biler kjører i grøfta. Det vil utgjøre en risiko ved at utrykningskjøretøy ikke kommer fram til hendelser som krever at de må kjøre gammel vei for å komme fram til dit hendelsen er. I tillegg gir det hjemmehjelpen utfordringer med å komme fram til brukerne. Uansett hvordan det går i denne debatten, mener vi at det på vinterhalvåret må legges til rette for at flere bruker den nye veien. Derfor fremmer vi forslag om en årlig halvering av bompengetakstene i perioden fra 1. desember til 31. mars. Det som er ganske utrolig i dette tilfellet, er at det i februar 2024 ble en økning i prisen – og vet dere hva grunnen var? Det var for mange som valgte bort ny vei og kjørte på den gamle veien. Tenkte man da at hvis man skrudde opp prisen, ville flere velge den nye veien? Åpenbart ikke. Nei, man tenkte rett og slett at de som velger ikke å kjøre den gamle dødsveien, må straffes med høyere bompengebelastning på den nye. Hva slags markedsøkonomer det er som kan finne på noe slikt, er jeg litt usikker på. Vi fremmer også et forslag om en prøveperiode på 12 måneder med halvering av bompengetakstene. Da vil regjeringen kunne ta denne prøveperioden med seg videre i sitt arbeid med en helhetlig sak. Vi håper på flertall for det i dag. På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg også varsle at vi vil støtte Høyres forslag i saken, og at vi ser fram til voteringen.
Lås opp opptak →Les innlegget →
8. jan 202616:49· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Alf Erik Andersen, Marius Arion Nilsen, Stian Storbukås og Kristoffer Sivertsen om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal–Kristiansand (Innst. 76 S (2025–2026), jf. Dokument 8:22 S (2025–2026))
Først har jeg lyst til å si til de representantene som bruker tiden i innleggene sine på å peke på Fremskrittspartiet i regjering: Ja, vi satt i regjering da veien ble vedtatt. Det er vi stolt av. Ja, vi hadde samferdselsministeren i regjering, men det som er en realitet, er at i regjering er det forhandlinger, og vi nådde ikke opp overfor våre samarbeidspartnere med det som er vår primærpolitikk. Klokken 11.28 i dag fikk politiet et varsel om nok en ulykke på gammel E39 – én person til sykehus og stengt vei. Det er tragisk, og det går inn i statistikken. Det er noe jeg vil komme tilbake til i mitt neste innlegg. På E39 mellom Kristiansand og Mandal har det altså vært svært høy bompengetakst – langt høyere enn det som lå til grunn for de lokalpolitiske vedtak som representanten Indgaard og statsråd Nygård viser til. Nå er vi utålmodige. Sist jeg kjørte fra Mandal til Kristiansand sentrum, faktisk på ny vei, var det en samlet takst på 163 kr én vei. For en tungbil er det nå på mellom 800 og 900 kr tur-retur, noe som gir en kostnad på opp mot 200 000 kr årlig for tungbilpasseringer. Det er helt vanvittig. Noen må også betale den regningen. Til sjuende og sist blir det forbrukere og innbyggere. Når vi i tillegg vil få en belastning gjennom bypakkebommer i Kristiansand, ser vi at de som bor sånn at de ikke kan bruke kollektivtransport som et alternativ, eller er avhengig av bil og jobber i et lavlønnsyrke, nærmest ikke har råd til å gå på jobb lenger. I går startet også vinteren på Sørlandet. Jeg fikk melding fra en lastebilsjåfør som var på vei fra Østlandet til Klepp i Rogaland. Han kunne melde om en nesten bilfri ny E39, mens trafikken gikk tett på gammel vei. For knapt tre uker siden kom det brev fra Vegdirektoratet, som bl.a. foreslår sideveisbom. Dette forslaget er Fremskrittspartiet svært kritisk til. Vi vil ikke åpne for en presedens der sideveisbom skal være pisken. Selv om man belastes kun ved kjøring gjennom to sideveisbommer, vil det likevel ramme interntrafikken. Det som kanskje er det mest interessante i brevet, er at det pekes på at veiprosjektene videre vestover er blitt utsatt i to til seks år. Hvorfor er de det? Som Fremskrittspartiet flere ganger har påpekt, er det som et resultat av manglende satsing på samferdsel fra dagens regjering. Nye veier er siden 2021 avspist med nærmere 1,1 mrd. kr årlig, og derfor har de ikke klart å fordele bompengebelastningen utover flere strekninger og flere kilometer. Straffen for regjeringens manglende satsing på samferdsel er da et forslag om sideveisbom. Det blir for meg, Fremskrittspartiet, innbyggere og næringsliv helt uakseptabelt.
Lås opp opptak →Les innlegget →
17. des 202516:15· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 2 i Telemark (Innst. 57 S (2025–2026), jf. Prop. 153 S (2024–2025))
Nye veier som modell fungerer og har vært en suksess, men det er bekymringsfullt når Nye veier blir avspist med for lite av nødvendige midler. Representanten Helleland pekte på at prisstigning ikke kompenseres. Det er riktig, og det er jeg glad for at ble sagt. Når Nye veier da er blitt avspist med 1,1 mrd. kr årlig siden 2021, er det alvorlig. Det har bl.a. utsatt strekningen E39 Mandal–Lyngdal øst med to år. Heldigvis er dette arbeidet nå i gang med dyktige entreprenører, og det er ingenting som er bedre enn å se skogsmaskiner i full mundur og dynamitt som sprenger fjell i lufta. Da er det veiutbygging, og det er gøy å følge med på. Det som er særdeles uheldig med denne avspisingen når det gjelder midler til Nye veier, er at utbyggingen blir stykkevis og delt. Nå står strekningen mellom Lyngdal og Kvinesdal ferdig, men den henger ikke sammen i øst. Det oppfattes i tillegg som en kostbar omvei. Nye veier minner meg nå dessverre mer og mer om Statens vegvesen, nemlig stykkevis og delt. Det henger ikke sammen, og det er svært bekymringsfullt at dagens regjering ikke følger opp med nok midler til Nye veier. Derfor er jeg glad for at Fremskrittspartiet legger inn til sammen 1,5 mrd. kr til Nye veier i sitt alternative budsjett, men det hjelper lite når regjeringen må samarbeide med partier som vil stanse firefelts utbygging og aller helst legge ned Nye veier. Strekningen E39 Agder og Rogaland haster. Derfor er jeg glad for at E39-nettverket, med ordførere og næringsforeninger på strekningen, jobber godt sammen for å bidra til løsninger og er i god dialog med alle aktører, inkludert samferdselsministeren, for å få framdrift. Det hjelper likevel lite hvis det ikke følger med midler. Nå ser vi at innbyggere og næringsliv velger de gamle, trafikkfarlige veiene der dødsulykkene kommer stadig vekk, både fordi det er dyrt, og fordi det ikke er sammenhengende. Til det med at det er for dyrt: Hvordan tenker regjeringen at vi skal oppnå effektiv næringsdrift, oppnå miljøgevinster ved bruk av ny vei og oppnå et felles bo- og arbeidsmarked når innbyggere som pendler, betaler 50 000–60 000 kr per år for å spare tolv minutter? Eller hva med næringslivet, som betaler 400 kr per passering for å spare de samme tolv minuttene? Det skjer ikke: Dagens bompengefinansiering står for fall, og det må skje snarest.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202517:13· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Det ser ut til at vi går inn for landing, og at vi i komiteen etter hvert kan ønske hverandre god jul. Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle kommentere så veldig mye av det som har vært sagt, men til representanten Waagen: Mitt poeng i hele innlegget var at en tapt helse ikke kan prissettes, men det handler om respekt. Det er flere her som har vist til at det hersker noe usikkerhet rundt hvordan man beregner inntekter og kostnader i samordningsfella. Det er sjefsøkonomer som har sett på dette, og Finansdepartementet har sett på det. Jeg vil i hvert fall varsle at Fremskrittspartiet også kommer til å støtte forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne, i sak nr. 10.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202516:50· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Som det har blitt sagt fra talerstolen her mange ganger, har Fremskrittspartiet sammen med SV fremmet forslag om en kompensasjon til oljepionerene på 65 G, altså på linje med nordsjødykkerne. Det skal ikke være forskjell på om man ble eksponert for gass og miljøskadelige stoffer over eller under vann. Vi trenger ikke flere utredninger og kommisjoner. Vi trenger en avklaring, og det ønsker FrP og SV her i dag: en rettferdig kompensasjon, en respektfull kompensasjon, en kompensasjon oljepionerene føler er en oppreisning. Helseskadene pionerene har fått, kan ikke rettes opp med penger. De som er gått bort, som døde av skadene, kommer ikke tilbake. Dette handler altså ikke bare om penger, men om anerkjennelse. Sammen med SV skjønner vi at vårt primærforslag på 65 G ikke får flertall. Vi prøvde også på et utspill på 50 G for å se hvor landet lå i de politiske partiene, uten at det var støtte for det heller. Spørsmålet en sitter igjen med, er: Hva er rettferdig kompensasjon? Er det 65 G? Er det 50 G? Det er skuffende at vi ikke kommer i mål her i dag. Jeg har sittet på kontoret de siste dagene og kjent på at dette kunne renne ut i sanden – at Arbeiderpartiet skulle stå igjen som vinnere med en kompensasjonsordning som er et skambud overfor pionerene, og at taperne var oljepionerene, med tapt anerkjennelse, tapt respekt, tapt helse og tapt liv. Vi sto sammen ute i vandrehallen for et år siden, flere partier, under den forutsetning at kompensasjonen skulle ligge i samme størrelsesorden som for nordsjødykkerne. Vi forventet og hadde tillit til at regjeringen skulle levere på den forventningen. Derfor la ikke vi andre mye inn i dette budsjettet. Jeg vil minne representantene Kjølmoen og Sandanger på at vi sier 2027. I dag behandler vi loven, og vi støtter da ikke § 5, men jeg vil varsle støtte til representanten Bjørn Arild Grams framlagte løse forslag, som vi fra Fremskrittspartiets side støtter subsidiært. Så har vi tillit til at vi i løpet av våren skal komme fram til, og regjeringen levere på, en bedre kompensasjonsordning.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202516:06· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Eva Vibeke Rosenberg er født i 1948. Hun har jobbet fast i Forsvaret fra 1967 og helt til hun var nesten 72 år. I 1972 begynte hun hos Sjøforsvarets forsyningskommando. Der jobbet hun fortsatt i en alder av 77 år, men nå på pensjonistvilkår. Det er virkelig en heroisk innsats. Hun har nå jobbet i staten i 58 år, men får allikevel utbetalt mindre enn 17 000 kr per måned. Det er ingen som har fortalt Eva Vibeke at hun ville tape pensjon etter fylte 67. Hun ble enke i 2002 og har levd på én inntekt. Hun ble frarøvet det hun hadde krav på, og det føles urettferdig. Hun får 8 500 kr mindre per måned enn om hun hadde sluttet da hun var 67 år. Hun har fortsatt å betale inn til pensjonskassen etter fylte 67. Eva Vibeke og undertegnede ønsker å spørre statsråden: Hvor er alle pengene som ble innbetalt fra hun startet i jobb i 1967, og hvordan kan man tape på å stå lenger i jobb?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202516:04· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Jeg ser at statsråden stadig vekk påpeker kostnaden rundt dette, men ikke vil ta inn over seg at det faktisk er inntekter og sparte kostnader. LO er på samme linje som Fagforbundet, og de skriver: Samordningsregelen har medført at samlet offentlig tjenestepensjon utbetalt over livet blir lavere og etter hvert kan bli helt borte, om en arbeidstaker i offentlig sektor står lenge nok i jobb. LO har derfor over flere år tatt til orde for at disse reglene bør endres. Jeg registrerer at både Fagforbundet og LO fullt ut er på linje med Fremskrittspartiet i denne saken, i alle argumenter og alle prinsipper, og det er kommet inn over 50 høringssvar som støtter det representantforslaget. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er statsråden i utakt med sine venner på Youngstorget?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202516:02· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Takk for innlegget fra statsråden. Det kan virke som det nesten hersker en slags forvirring rundt samordningsfella og om den koster penger, eller om den ville ha gitt staten inntekter gjennom skatt og redusert pensjon. Det henvises til tidligere forslag som har vært behandlet, men da ønsker representanten bare å være tydelig på at det ikke gjelder tilbakevirkende kraft, som har vært en del av de tidligere forslagene. Fagforbundet skriver følgende om samordningsfella: Vår prinsipielle holdning er fortsatt at dette er et tema som ikke ble forhandlet mellom partene i 2009, som en del av forsøket på å tilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen. Dermed skulle også reglene om pensjon etter at forholdstall 1 er nådd, etter vårt syn vært endret med tilbakevirkende kraft. Dette forslaget har ikke tilbakevirkende kraft. I tillegg ser det ut som Fagforbundet støtter FrP. Mitt spørsmål til statsråden er: Tar Fagforbundet feil?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202515:20· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet er som sagt opptatt av fagforeningene og det trepartssamarbeidet vi har i dag. Også innenfor vårt parti er det litt ulike erfaringer rundt det, men partiet er opptatt av trepartssamarbeidet. Fremskrittspartiet mener at det å få opp organisasjonsgraden er opp til fagforeningene selv. Fagforeningene må selv gjøre seg så attraktive overfor arbeidstakere ute i landet vårt at de velger å være organisert i en fagforening, for det gir en merverdi for arbeidstakerne på alle mulige måter. At det skal gi et økonomisk fradrag til fordel kun for dem, er vi imidlertid imot.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202515:19· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
At det er to millioner som har registrert seg i fagforening, er bra. Fremskrittspartiet støtter trepartssamarbeidet fullt ut, men fagforeningsfradraget gir et økonomisk fradrag til fordel kun for dem som er fagorganisert, og dette mener vi er en særbehandling. Fremskrittspartiet ønsker derfor skattelettelser som skal komme alle til gode, og ikke bare dem som er fagorganisert.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202515:08· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Fremskrittspartiet leverer på nytt et alternativt budsjett som er bra for alle. Vår vektlegging av lavere skatter og avgifter kommer alle til gode ved å sørge for økonomisk handlefrihet. Fremskrittspartiet har fått viktige gjennomslag før, og i denne sammenheng peker jeg på avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Vi fikk redusert avkortingen fra 20 pst. til 10 pst. og mener at det er på tide at avkortingsregelen avskaffes. Samtidig prioriterer vi å øke minstepensjonen med 10 000 kr årlig. Det er uholdbart at en minstepensjonist i Norge skal ligge lavere enn EUs definerte fattigdomsgrense. Med vårt alternative budsjett vil en minstepensjonist få totalt snaue 20 000 kr mer å rutte med per år, mens et pensjonistpar årlig vil få ca. 28 000 kr mer. Fremskrittspartiet legger altså med det inn 900 mill. kr til pensjonistene – et betydelig løft. I det siste har vi hørt Nav blitt kalt en mastodont og en jungel. Mange finner det nærmest umulig å finne fram blant alle ordninger og krav, og likevel er det kun ett sted i Norge man har kunnet få uavhengig hjelp med Nav-systemet. Nav-ombudet i Agder har bare eksistert i et par år, men resultatene taler for seg. Rett før Nav-ombudet ble opprettet, var 66 pst. av brukerne i Agder fornøyd med Nav, men nå, etter et par år med Nav-ombud, er hele 81 pst. fornøyd. Det er et hopp på 15 pst., noe som tydelig viser verdien av et Nav-ombud. Fremskrittspartiet legger derfor inn 10 mill. kr til opprettelse av et nasjonalt Nav-ombud. Fremskrittspartiet legger også inn 3 mill. kr til Stiftelsen Rettferd. De gjør en fantastisk jobb for samfunnets utsatte, deres rettigheter og deres menneskeverd. Samtidig legger vi inn 2 mill. kr til TV BRA. I det siste er det avdekket svindel fra Nav i milliardklassen. Her må det en skikkelig storrengjøring til. Barrierer må fjernes, forskrifter må endres, og lover må justeres. At skattebetalernes penger potensielt brukes til å finansiere kriminell virksomhet, er uakseptabelt. Vi legger inn 10 mill. kr ekstra til Nav kontroll for å synliggjøre en retning om at for Fremskrittspartiet er svindel med midler fra Nav uakseptabelt. Vi prioriterer også 500 nye VTA-plasser utover det som var regjeringens forslag, og legger inn 56 mill. kr til det. Vi gjør også noen kutt på rammeområder. Vi kutter i forsknings- og tilskuddsmidler. I de postene finnes bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO, ELA og EU-kommisjonen, samt EU-kontingenter og andre internasjonale tilskudd – ja, listen er lang. Vi mener at arbeids- og velferdsetaten nå skal prioritere midler til dem som trenger det i Norge. Vi vil også avvikle supplerende stønad på 430 mill. kr som gis til dem med kort botid. Dette er en hvilepute, og vi mener derfor at pensjon, inntekt og de ytelser alle andre kan få, også skal gjelde for denne gruppen. Denne stønaden er ikke bærekraftig, den er kun for en begrenset del av befolkningen, og den bærer faktisk preg av å være en sosialhjelpsordning for noen enkeltgrupper, som statsråden selv skriver. Det største kuttet gjør vi i overgangsstønaden. Her har jeg lyst til å sitere litt fra regjeringens høringsnotat: «Ordningen passer likevel ikke helt inn i dagens samfunn og vårt velferdssystem. Den har sin rot i en annen tid, da kvinnenes mulighet for selvforsørging var mindre […]» Videre skriver regjeringen at lengre stønadsperioder kan virke innelåsende og motvirke overgang til selvforsørging, og at dette er «en særlig utfordring for integrering av innvandrere, siden disse utgjør en stor andel av stønadsmottakerne». Vi er helt enig og har argumentert for en avvikling i mange år. Vi er såpass enig at vårt kutt støtter regjeringen i at denne ordningen må fases ut, men vi ønsker å gjøre det raskere enn regjeringen. Derfor kutter vi med 1 mrd. kr. I dag står vi overfor to saker som handler om rettferdighet – rettferdighet for dem som har bygget landet vårt, og rettferdighet for dem som har båret velferden. Samordningsfella rammer 18 årskull offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962. Om disse står i jobb etter fylte 67 år, mister de tjenestepensjon for hvert år. De ti eldste kullene mister hele sin oppsparte pensjon om de står i jobb fem ekstra år. De verst rammede sitter igjen med 48,5 pst. av sluttlønn. Dette rammer tidligere renholdere, sykepleiere og lærere spesielt hardt. De yngste årskullene er i 60-årene og «tvangspensjonerer» seg nå for å unngå tap. Dette skjer mens landet skriker etter arbeidskraft, spesielt offentlig ansatte helsearbeidere. Dette er en lov som er så ulogisk og urettferdig at Arbeiderpartiet gikk inn og endret den slik at den ikke skulle ramme politikere som dem selv. Ja, dere hørte rett: Stortingspolitikere, statsråder, høyesterettsdommere og politisk ansatte i kommunen, som f.eks. en ordfører, er unntatt. Det er for meg helt ubegripelig at både KrF og Høyre støtter Ap-regjeringen i å beholde en slik særlov, en lov som stjeler pensjonen fra offentlig ansatte, og som tvinger folk ut i pensjon før de ønsker. Hvorfor vil noen opprettholde noe som snyter staten for milliarder i skatteinntekter? Hvorfor vil de beholde noe som ødelegger livsgrunnlaget til pensjonister som har jobbet hardt og betalt skatt hele livet? Hvorfor vil de ikke støtte arbeidslinja og la folk som vil jobbe, jobbe lenger – uten å miste pensjon? Om forslaget som nå behandles i Stortinget, vinner fram, og loven fjernes, vil staten gå i pluss med flere milliarder fordi flere vil velge å stå i jobb lenger. Det betyr økte skatteinntekter og sparte pensjonsutgifter. Fremskrittspartiets forslag har ikke tilbakevirkende kraft. Så må jeg over til oljepionerene. Vi skylder også dem en stor takk – og en rettferdig kompensasjon. Fra 1960- til 1990-tallet jobbet tusenvis under forhold vi i dag vet var helseskadelige. Mange ble syke, mange døde. NOU 2022: 19 anbefalte en kompensasjonsordning, og Stortinget vedtok dette i desember 2024. Likevel: Regjeringens forslag om 8 G i kompensasjon er et skambud. Det bryter med presedens, for både Forsvarets veteraner og nordsjødykkerne fikk 65 G. Vi snakker om mennesker som la grunnlaget for oljerikdommen. De fortjener ikke å bli møtt med småpenger og fradrag som gjør at noen får null i kompensasjon. FrP har vært tydelige: Vi vil sikre en kompensasjon opp mot 65 G, og vi jobber for et bredt forlik med partier som deler denne linjen. Det handler om respekt, det handler om rettferdighet, og det handler om å holde de løftene som er gitt. Vi må også huske at dette ikke bare handler om penger, det handler også om anerkjennelse. Oljepionerene jobbet under forhold som i dag ville ha vært helt uakseptable: eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen, uten tilstrekkelig beskyttelse. Mange har fått kreft, kroniske lungesykdommer og andre alvorlige lidelser som har ødelagt livskvaliteten. Når staten nå tilbyr en kompensasjon som er langt lavere enn det vi har gitt andre grupper, sender vi et signal om at deres innsats ikke verdsettes. Det kan vi ikke akseptere. Et rettferdig oppgjør på nivå med nordsjødykkerne – opp mot 65 G – er ikke bare økonomisk riktig, det er moralsk nødvendig. Avslutningsvis: Det er noe som er felles for disse to sakene. De handler om mennesker som har gjort sin plikt, og som nå ber oss om å gjøre vår. Vi kan ikke akseptere at samordningsfella fortsetter å straffe dem som vil jobbe. Vi kan ikke akseptere at oljepionerene får en kompensasjon som ikke står i stil med innsatsen de har lagt ned. La oss vise at Stortinget står for rettferdighet. La oss fjerne samordningsfella. La oss gi oljepionerene et verdig oppgjør. Det er med stor glede jeg med dette tar opp alle forslagene Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre i sakene nr. 7 og 9, og i tillegg tar jeg opp det løse forslaget som er sendt inn på vegne av FrP, SV og Rødt i sak nr. 10.
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202515:01· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Jeg registrerer at representanten mener at 66 pst. er en god ordning. Da kan jeg legge til at de som rammes av samordningsfella, får 48 pst. I dag er det mange oljepionerer her på huset, og noen av dem sitter på galleriet. Det er de som er friske nok til å komme hit, mens de aller fleste sitter hjemme og lytter, med særdeles dårlig helse. De har gjennom årene brukt av egne penger til helseutfordringene sine. Mange har også falt bort. Det som er felles for dem alle, er at de har ødelagt livet som en konsekvens av den jobben de har gjort for den velferden vi høster goder av i dag. De har alle uttrykt, både personlig og gjennom sine organisasjoner, en kraftig skuffelse – de har også brukt andre kraftuttrykk, som jeg ikke skal bruke her i dag – over forslaget om 8 G. Hva vil representanten Waagen si til alle de oljepionerene som nå sitter og hører på denne debatten i dag?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202514:59· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Takk for svaret. Mine replikker går til representanten fra Arbeiderpartiet, med bakgrunn i Arbeiderpartiets politikk. Fremskrittspartiet er opptatt av å anerkjenne dem som har vært med på å bygge opp landet vårt. Minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense, de sitter faktisk nederst ved bordet, mens Arbeiderpartiet stadig snakker om å redusere forskjellene i landet vårt. Fremskrittspartiet legger inn 900 mill. kr til minstepensjonistene våre, men Arbeiderpartiet mener i sitt utgangspunkt at de har nok. Arbeiderpartiet mener også at de som fanges av samordningsfella, og som har betalt inn til sin pensjon, ikke skal få den utbetalt. Hva er det Arbeiderpartiet har så sterkt imot pensjonistene våre, siden de ikke skal få den pensjonen de fortjener og har innbetalt til?
Lås opp opptak →Les innlegget →
16. des 202514:58· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Takk til representanten Waagen for et godt innlegg og en god åpning av debatten. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet til sammen kutter 102 mill. kr i Arbeids- og velferdsetaten, sosiale tjenester for vanskeligstilte, arbeidsmarkedstiltak, lønnstilskudd og tiltak for arbeidssøkere. Det er over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, og vi så at Nav gikk tom for penger tidligere i høst. Da blir spørsmålet: Mener virkelig representanten at disse kuttene vil bidra til å utjevne forskjeller, og at kutt i de viktigste tiltakene for å få flere i jobb er den riktige retningen å gå i?
Lås opp opptak →Les innlegget →
9. des 202512:18· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder (Innst. 48 S (2025–2026), jf. Dokument 8:17 S (2025–2026))
VTA-plasser er ikke bare en ordning – det er et uttrykk for våre verdier som nasjon. Det handler om menneskeverd, om retten til å bidra og om et fellesskap. Vi vet at arbeid betyr mer enn bare lønn. Arbeid gir struktur i hverdagen, det gir sosial tilhørighet, og det gir en følelse av mestring. For mange mennesker med nedsatt funksjonsevne er VTA-plass den eneste muligheten de har til å oppleve nettopp dette. Uten disse plassene risikerer vi at mennesker blir stående utenfor – isolert, uten fellesskap og uten mulighet til å bruke sine ressurser. Hvorfor er VTA-plasser viktig? Et samfunn måles ikke bare i økonomisk vekst, men i hvordan vi tar vare på dem som trenger det mest. VTA-plasser gir mennesker med varig og betydelig funksjonsnedsettelse en reell mulighet til å delta i arbeidslivet. Det gir trygghet for den enkelte, gir avlastning for familier og forebygger ensomhet og psykiske helseutfordringer. Dette er ikke bare sosialpolitikk. Det er god samfunnsøkonomi. Vi må også huske at VTA ikke er en kostnad, men en investering. Når vi gir mennesker mulighet til å bidra, skaper vi verdier som ikke kan måles i kroner og øre, men i verdighet, livskvalitet og fellesskap. Det er verdier som styrker hele samfunnet. Vi står imidlertid overfor noen utfordringer. Behovet for VTA-plasser øker samtidig som mange kommuner og tiltaksarrangører melder om pressede rammer. Vi kan ikke akseptere at mennesker blir stående i kø for å få en plass. Vi kan ikke akseptere at kvaliteten svekkes fordi ressursene ikke strekker til. Derfor er vi nødt til å ta grep både politisk og økonomisk. Derfor er Fremskrittspartiet enig i intensjonen i forslaget fra Høyre, men mener det skal være kommunene som må gjøre den endelige vurderingen av om en person som fyller 67 år, skal kunne oppta en VTA-plass. Dette er for å sikre at kommuner med ventelister skal kunne gjøre sine selvstendige vurderinger av hva som er best utnyttelse av kommunens VTA-plasser. Vi ser at det fra kommune til kommune er et ulikt tilbud med hensyn til hvilke tiltak de som nå går av ved 67 år, får, og hvilket tilbud de som står i kø for VTA plass, har. Fremskrittspartiet mener staten fortsatt skal dekke kostnaden på 75 pst. for de personer kommunene velger kan stå i arbeid, hvis det en gang blir en enighet om det. Som ordfører var det for meg ingen tvil om at det å være ute og besøke VTA-plasser var en stor glede. Det var motivasjon og verdiskaping, gode klemmer og et sosialt fellesskap. Det var alltid en glede å signere på nye VTA-plasser. Med dette fremmer jeg forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet går ut av forslag nr. 2, som står på side 3 i innstillingen. Jeg vil i tillegg varsle at Fremskrittspartiet subsidiært støtter forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Rødt.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. des 202511:50· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden) (Innst. 37 L (2025–2026), jf. Prop. 133 L (2024–2025))
Jeg fikk egentlig utløp for min argumentasjon gjennom replikkordskiftet. Derfor har jeg bare lyst til å signalisere at Fremskrittspartiet støtter SVs løse forslag – bare så det er notert fra presidentens side.
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. des 202511:45· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden) (Innst. 37 L (2025–2026), jf. Prop. 133 L (2024–2025))
Fiskarlaget peker også på at pensjonstrygden for fiskere nå går i balanse grunnet økt medlemspremie, økt omsetningsavgift og økt førstehåndsomsetning til fiskeriene. Dette betyr at næringen i dag bærer hele kostnaden av pensjonstrygden. Norges Fiskarlag mener det er nødvendig å utrede fiskernes pensjonsmessige status og alternative pensjonsordninger på en grundigere måte enn det er rom for i den partssammensatte gruppen. Mangelfulle avklaringer på øvrige pensjonsspørsmål bidrar til usikkerhet om lukking av dagens ordning. Mener statsråden dette har vært et godt håndverk, når vi ser på hva som er Stortingets vilje i dag?
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. des 202511:43· Replikk
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden) (Innst. 37 L (2025–2026), jf. Prop. 133 L (2024–2025))
Arbeids- og inkluderingsdepartementets lovforslag legger rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen til grunn. Norges Fiskarlag mener det er kritikkverdig at denne rapporten ikke ble sendt på høring før departementet konkluderte med lukking av pensjonstrygden for fiskere, særlig i lys av at pensjonstrygden i dag går i balanse, noe som ikke var tilfellet sist dette spørsmålet var på høring, i 2021. Norges Fiskarlag mener prosessen rundt utredning av lukking av pensjonstrygden for fiskere har vært preget av flere forsinkelser, uklare signaler og korte frister. Fiskarlaget mener en ryddig og mer oversiktlig prosess kunne bidratt til mindre usikkerhet for fiskerne og medlemmene av ordningen. Er statsråden enig i Norges Fiskarlags betraktninger?
Lås opp opptak →Les innlegget →
2. des 202511:22· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden) (Innst. 37 L (2025–2026), jf. Prop. 133 L (2024–2025))
22:02] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en god behandling. Den var kanskje noe langvarig, men det skal jeg komme litt tilbake til. Formålet med proposisjonen er å lukke pensjonstrygden for fiskere for nye medlemmer fra og med 1. januar 2026 samt å avvikle den på sikt. Saken ble i komiteen skjøvet fra vårsesjonen og til nå, i høstsesjonen, og komiteen mottok derfor et brev den 17. november fra statsråden med forslag til endring av lovforslaget når det gjaldt iverksettelsestidspunkt, fra 1. januar til 1. april 2026. Komiteen merker seg at forslaget bygger på anbefalinger fra en partssammensatt arbeidsgruppe, og at det har vært gjennomført en høringsrunde med involvering fra relevante aktører i næringen. Om den har vært god nok, er det mange som har stilt spørsmål om. Det vises til at pensjonstrygden for fiskere er en særskilt lovfestet nedtrappingsordning som ble vedtatt i 1957 for å kompensere for de særlige belastningene i fiskeryrket. Komiteen er kjent med at ordningen over tid har vært underfinansiert, og at den i de senere år har vært avhengig av direkte tilskudd fra statsbudsjettet. Nye anslag fra Garantikassen for fiskere viser at det kanskje ikke er det samme behovet for tilskudd fra staten som det en gang var. Garantikassen viser til at ordningen gikk i pluss i 2025 og forventes å gå i balanse årlig til og med 2029. Jeg vil vise til at både medlemsavgiften og omsetningsavgiften har blitt økt flere ganger for å styrke ordningens økonomiske bæreevne. Det vises i proposisjonen til at regjeringen legger til grunn at dagens medlemmer beholder sine rettigheter i tråd med eksisterende regler, og at lukkingen kun gjelder for nye medlemmer. Komiteens flertall er ikke enig. Alle unntatt Arbeiderpartiet og Høyre er uenig i departementets forslag om å lukke pensjonsordningen for fiskere for nye medlemmer uten at det foreligger alternativer. Flertallet har signalisert at de vil stemme imot departementets forslag til vedtak. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som også er komiteens tilråding: «Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, med balanse mellom partene, som skal legge frem forslag som moderniserer fiskerpensjonen slik pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er i dag, og gjør den til en obligatorisk, kostnadsnøytral og innskuddsbasert ordning hvor statsgarantien videreføres. Ordningen må ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet, slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2026.» Det er fremmet en del løse forslag, og jeg vil senere be om et innlegg for en stemmeforklaring. God debatt.
Lås opp opptak →Les innlegget →
23. okt 202510:00· Innlegg
Møte torsdag den 23. oktober 2025 kl. 10
På vegne av stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak, Kristoffer Sivertsen og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å avvikle samordningsfellen.
Les innlegget →
22. okt 202510:54· Replikk
Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10
Vi merker at Arbeiderpartiet og regjeringen har litt utfordringer med tillit i akkurat disse dager. Både oljepionerene og ofre og etterlatte etter den forferdelige Kielland-ulykken, der 123 personer døde og 89 overlevende ble merket for livet, er svært skuffet over regjeringen. Stortinget har etter trontaledebatten vedtatt, mot Aps stemmer, at det skal legges fram forslag til kompensasjonsordning for ofre og etterlatte etter Kielland-ulykken innen mars 2026. Da blir det naturlige spørsmålet til statsråden som følger: Kan Stortinget og ofre og etterlatte etter Kielland-ulykken nå stole på at denne ordningen kommer på plass innen mars 2026?
Lås opp opptak →Les innlegget →
22. okt 202510:52· Replikk
Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10
Jeg kan egentlig ikke forestille meg hva det har kostet oljepionerene å kjempe mot staten for rettferdighet i alle disse årene. Arbeiderpartiet har vært motstandere av at pionerene skal få sin rettmessige erstatning, men tapte i Stortinget før sommeren. I budsjettet som regjeringen nå har lagt fram, opplyses det at både vilkårene for kompensasjon og andre vilkår skal være hjemlet i en egen lov. Vi vet at regjeringen ikke ønsker å gi den erstatningen og har trenert saken etter beste evne. Hvilke forsikringer kan statsråden gi om framdrift i saken, og følgelig at de første utbetalingene faktisk vil finne sted så tidlig som mulig i 2026, etter en forventning om at regjeringens forhandlingspartnere har økt denne kompensasjonen i budsjettforhandlingene?
Lås opp opptak →Les innlegget →
22. okt 202510:49· Innlegg
Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10
Saken til oljepionerene er en skamplett i norsk historie. En gang var de unge, sterke, staute karer som dro ut i Nordsjøen for å legge grunnlaget for oljeeventyret slik vi kjenner det i dag. I en tid uten verneutstyr eller HMS sørget de for at den norske statskassen snart skulle renne over, mens deres egen helse forvitret i oljedampen. En etter en og i hopetall har de blitt syke: kreft, nerveskader og Parkinsons er bare noen av diagnosene. De har blitt gamle og uføre, og mange har dødd lenge før sin tid, alt mens staten har blitt rikere. Til FriFagbevegelse uttaler statsråden følgende: «Dette er et viktig og etterlengta løft for oljepionerene. De var med på å bygge opp en helt ny industri under forhold som i dag ville være utenkelige.» Mener da virkelig statsråden at 8 G, altså en drøy million, er en tilstrekkelig erstatning for denne gruppen? Og hva legger statsråden til grunn for at det ble akkurat 8 G?
Lås opp opptak →Les innlegget →
14. okt 202513:07· Innlegg
Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10
Jeg vil bruke dette innlegget til å varsle om to kommende representantforslag. Det første gjelder E39 mellom Kristiansand og Mandal, som har en svært høy bompengetakst, langt høyere enn det som lå til grunn for kommunale vedtak da strekningen ble bygget. Sist jeg kjørte fra Mandal til Kristiansand sentrum, faktisk på ny vei, noterte jeg meg en samlet takst på 163 kr én vei. For tungbiler er vi nå på mellom 800 og 900 kr tur-retur. Næringstrafikken som kjører strekningen flere ganger om dagen, ber nå sine sjåfører om å kjøre den gamle og farlige veien. Fylkestinget i Agder gjorde vedtak om utredning av bompengetakster 18. juni 2022 på grunn av misnøye. Bompengetakstene ble likevel økt med 30 pst. i februar 2024, og Ferde varslet i brev av 7. april 2025 en ytterligere økning. Ikke nok med det: I og med at trafikken ikke tilfredsstiller Ferdes krav til inntjening, varsles det nå ytterligere økninger ut over den varslede prisstigningen. Hvor skal grensen gå for en strekning på 20 minutter? I februar 2024 var begrunnelsen svakt inntektsgrunnlag, da mange velger å bruke gamleveien. Det er en strekning som er svært farlig, med mange hardt skadde og tapte liv. På vinterstid har man i tillegg problemer med å holde den gamle veien åpen på grunn av stans som følge av snømengder, og de konsekvenser det gir for utrykningskjøretøy og hjemmesykepleien. I fylkesutvalget 1. april 2025 er Ferde klar på at det kun er myndighetene som kan endre forutsetningene for takstene, altså at statsråden kommer til Stortinget, som tar en endelig avgjørelse. Det andre representantforslaget jeg vil varsle om, gjelder samordningsfellen. Det er et av de mest urettferdige utslagene i dagens pensjonssystem. Det rammer vanlige folk som har jobbet et helt liv i offentlig sektor, og som i god tro har spart opp til en tjenestepensjon bare for å oppleve at folketrygden trekker fra det de har spart opp. Hva blir resultatet? Jo, lavere pensjon enn forventet og en følelse av å ha blitt lurt. Fremskrittspartiet mener dette er helt uakseptabelt. Pensjon skal være en opparbeidet rettighet, ikke en salderingspost. Når folk har jobbet i 30, 40 eller 50 år, skal de få beholde det de har tjent opp, ikke bli straffet fordi de har vært ansvarlige og spart gjennom tjenestepensjon. Mange opplever at de får mindre utbetalt enn forventet, og at det ikke lønner seg å jobbe. Det er stikk i strid med prinsippet om at arbeid skal lønne seg. Fremskrittspartiet har i flere omganger foreslått å fjerne samordningsfellen, og nå varsler vi en ny runde. Vi vil ha et pensjonssystem som er rettferdig og forutsigbart, og som belønner innsats.
Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 74 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Alf Erik likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG
19. jun 2026
For
Innstillingens tilråding
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
For
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
Mot
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP
19. jun 2026
For
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII
19. jun 2026
Mot
Forslag nr. 22 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For
Forslag nr. 20 på vegne av FrP.
19. jun 2026
For

Partibrudd

2 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Mímir Kristjánsson om å redde sykehusdriften i Egersund
2026-04-28 13:06:48.647 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Trond Helleland om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff
2026-03-26 17:58:27.057 · Stemte MOT · partiet FOR
Mot

Forslag fremmet

4 saker med rep som forslagstiller

Vis →

RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:307 S (2025–2026)
Representantforslag om likhet i folketrygden for rusbehandling, psykiatri og somatikk under innleggelse i behandlingsinstitusjoner
Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP)
Til behandling
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:19 L (2025-2026), Innst. 54 L (2025-2026)
Representantforslag om å avvikle samordningsfellen
Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bjørnar Laabak (FrP), Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP), Bård Hoksrud (FrP) +4 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:22 S (2025-2026), Innst. 76 S (2025-2026)
Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand
Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til
Ferdigbehandlet
- FrP
Stortinget.no →
RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:132 S (2025-2026), Innst. 213 S (2025-2026)
Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen
Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Marian Hussein (SV), Marie Sneve Martinussen (R)
Ferdigbehandlet
- FrP
- SV
- R
Stortinget.no →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →

Vil statsråden sørge for at apotekfremstilt AD-vitaminkrem for pasienter med iktyose igjen omfattes av refusjonsordningen, slik disse pasientene ikke må betale over 30 000 kroner for et preparat de er avhengige av for å holde sykdommen under kontroll?
skriftlig
16. jun 2026
Kan statsråden redegjøre for hva dialogen mellom de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet har resultert i når det gjelder de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av å utvide pasientpopulasjonen som tilbys CGM og flash glukosemåling ved insulinbehandlet diabetes type 2, og vil statsråden sørge for at disse vurderingene gjøres offentlig tilgjengelige slik at berørte aktører kan gi informerte innspill til den videre behandlingen av saken?
skriftlig
15. jun 2026
Hva mener statsråden om den forskjellsbehandling ATROP når føler på etter at de nok engang ikke ble prioritert i budsjettsammenheng og mener statsråden at det offentlige er rustet til å overta de tjenester ATROP gir dersom de må avvikle?
skriftlig
11. jun 2026
Hva er begrunnelsen for at ektefellerabatten tilknyttet honnørkort fjernes og mener statsråden dette er et fornuftig tiltak i lys av at mange med honnørkort opplever en trygghet i å kunne ha med ektefelle eller registrert partner/samboer til en rabatert pris?
skriftlig
10. jun 2026
Kan statsråden legge fram en samlet nasjonal oversikt over hvor CT-maskiner som benyttes i akutt slagdiagnostikk er lokalisert, og er statsråden tilfreds med dagens geografiske fordeling av CT-kapasiteten i slagbehandlingen, eller vil det bli vurdert tiltak for å redusere avstanden til diagnostikk for pasienter som bor langt fra slike tilbud?
skriftlig
5. jun 2026
Hva vil statsråden foreta seg for at syke arbeidere og etterlatte skal få tilgang til sine personlige dokumenter hos sin tidligere arbeidsgiver?
skriftlig
4. jun 2026
Hva mener statsråden om at kinesere nå har fått retten til å undersøke gruver i Froland og Birkenes, i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og hva mener statsråden om at lokale myndigheter og ordførere ikke er informert?
skriftlig
27. mai 2026
Vil statsråden ta initiativ til å vurdere om de som har VTA-plass kan levere sykemelding digitalt fremfor i papir format?
skriftlig
26. mai 2026
Stortinget har gjort vedtak om at regjeringen, senest i revidert for 2026, skal komme tilbake med et forslag om forlenget nedbetalingstid på strekningen E39 Kristiansand-Mandal. Hvordan har statsråden tenkt å følge opp Stortingets vedtak?
skriftlig
22. mai 2026
Lista Renewable Energy Park representerer en unik mulighet for å realisere grønn industri og sirkulærøkonomi i praksis. Hvordan vil statsråden sikre at saken ikke reduseres til en vurdering av lokal næringsutvikling, men blir behandlet som det det faktisk er – et prosjekt av nasjonal betydning?
skriftlig
19. mai 2026

Alf Erik Andersen

Fra salen

Innlegg i salen

Siste voteringer

Partibrudd

Forslag fremmet

Representantforslag om likhet i folketrygden for rusbehandling, psykiatri og somatikk under innleggelse i behandlingsinstitusjoner

Representantforslag om å avvikle samordningsfellen

Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand

Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen

Siste spørsmål