OverStortinget

Representanten Joel Ystebø fra Kristelig Folkeparti snakket i sitt innlegg om SV og SVs abortstandpunkt. Representanten maler et svært uriktig bilde av SV og viser til et avisoppslag i valgkampen. Jeg vil anmode representanten om å spole tilbake til et tidligere svar fra representanten Kirsti Bergstø i denne debatten, slik at representanten kan bli opplyst om SVs standpunkt. Noen sier at verden ikke kan forandres, og at slik er det bare, men det må ikke være slik. SV vet at de tar feil. Endring skjer ikke av seg selv, det skjer når vi står sammen. Det gjøres av folk som løfter hverandre, og av dem som står oppreist i motvind, i et samfunn der forskjellene blir mindre, ikke større, der vi setter mennesker og miljø foran profitt og utbytte, og der fellesskapet er framtiden. Der noen mener at markedet skal ordne opp, tror SV fortsatt på fellesskapet. Der noen setter prislapp på alt, setter SV mennesker først. Det begynner ikke på toppen, det begynner i nabolagene våre – i bygdene og byene, på Dokka, på Tynset og på Hadeland. Der fellesskapet lever, bygges også framtiden. Vi ser hva som står på spill når breene smelter i Jotunheimen, permafrosten tiner og vintrene i Valdres blir kortere, men vi ser også håpet: ungdom på Hamar som krever handling, bønder i Nord-Fron som fortsatt satser grønt, og frivillige på Lillehammer som tar ansvar for nærmiljøet sitt. Naturen er ikke til pynt – den er livsgrunnlaget vårt. Den gir oss mat, vann og et sted å høre til. Alt henger sammen med alt, og kommuneøkonomien gjør at folk kjenner det i hverdagen – i skolene våre, i barnehagene, på sykehjemmene, på hverdagsveiene vi kjører på til jobb og skole. Jeg kommer fra Oppland. Der klarer vi oss ofte lenge med litt kaffe og en dugnad, men nå begynner selv dugnadsånden å få betalingsanmerkninger, for man kan ikke lappe et budsjett eller betale lønninger med vafler og kaffe. Vi har prøvd. Man får glade folk en kort stund, men det hjelper lite i kommunekassa. Høyresiden kaller det effektivisering, men det betyr færre folk, større press og dårligere tjenester. Kommunene trenger ikke flere excelark, de trenger flere kompetente hender. Kommunene blir bedt om å gjøre mer, men har mindre å gjøre det med. Nå står ordførere og folkevalgte i hele landet og må velge mellom å kutte i eldreomsorg og skole, mellom flere hender i omsorgen og trygge hverdagsveger. De blir bedt om å velge mellom frost og vind, og man blir kald uansett. Vi må ha en kommuneøkonomi som gir lokalpolitikere handlingsrom, ikke hodebry.