OverStortinget

Årets trontale framsto som en veldig hyggelig fortelling, men for norske næringsaktører ute i det ganske land ble den i stor grad oppfattet som pompøst selvskryt uten reell dekning. Det var en marginal økning av aktive bedrifter på 0,2 pst. ved inngangen til 2025 fra året før. Veksten i antall bedrifter har avtatt gradvis siden starten av 2022, og vi må tilbake til finanskriseåret 2009 for å finne tilsvarende flat utvikling. I tillegg var det i andre kvartal 2025 den laveste etableringstakten på ti år for nye foretak, og det samme gjelder enkeltpersonforetak. Ryggraden i den norske økonomien er alle de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet, men som over tid er pålagt langt flere krav og reguleringer, noe som øker kostnadene og reduserer lønnsomheten. Det er meningsløst at små bedrifter skal bruke tid på rapportering og unødvendig byråkrati for byråkratiets skyld. Næringslivet trenger en kursendring der byråkratiet kuttes, og der reguleringer som stopper vekst og utvikling, fjernes. For at flere bedrifter skal etableres eller vokse videre, må rammevilkårene være stabile og gode. Gode rammevilkår gjør at næringslivet kan gjøre langsiktige investeringer uten å være bekymret for politiske vedtak som gjør investeringene ulønnsomme. Arbeiderparti-regjeringen har gjort det motsatte og skapt politisk usikkerhet for investeringer. Regjeringen har økt skattetrykket betydelig, og med tilbakevirkende kraft, og norskeide bedrifter har opplevd en dobling av eierbeskatningen. Fremskrittspartiet vil ha en helt annen retning enn det regjeringen legger opp til: Fremskrittspartiet vil prioritere det viktigste først. Fremskrittspartiet vil redusere skatter og avgifter, slik at folk og bedrifter sitter igjen med mer av egen lønn, og slik at bedriftene går med overskudd og kan investere. Fremskrittspartiet vil kutte byråkrati, pålegg og reguleringer for både næringsliv og offentlig sektor. Fremskrittspartiet vil fjerne særegne norske skatter og avgifter som gjør Norge til et mindre attraktivt land å investere og starte bedrift i. Fremskrittspartiet vil gi lettelser til det brede lag av folket. Derfor går vi inn for å øke personfradraget og kutte i avgifter. Norge må øke konkurransekraften. I Norge heier vi på gründere så lenge de ikke tjener penger. Når de tjener penger, blir de møtt med byråkratiske utfordringer og høyt skattetrykk. Næringslivet trenger en skattepolitikk der man heier på norsk eierskap og tilrettelegger for gründere, vekst og utvikling. Arbeiderpartiet fører en skattepolitikk der man heier fram utenlandsk eierskap, og som gjør at kapital og kompetanse flytter ut. Fremskrittspartiet mener vi skal heie på verdiskapere som vi heier på våre idrettshelter. Vi vil fjerne formuesskatten og sørge for å gjøre Norge attraktivt for investeringer, også for nordmenn. Formuesskatten rammer indirekte fordi kun norske eiere må ta ut utbytte som beskattes med 37,84 pst., for så å kunne betale formuesskatten. Den må betales uansett om bedriften går med overskudd eller underskudd. Skal vi tolke svarene til næringsministeren i replikkvekslingen, vil subsidielotteriet fortsette med uforminsket styrke de neste årene, og ulønnsomme tapsprosjekt som Morrow Batteries får beholde sugerøret i statskassen, mens lønnsomme bedrifter nå må stålsette seg for å klare å betale regninger med økte skatter. Representanten Støstad vil ikke godta premisset om at Norge skårer godt på «innovation inputs» og dårlig på «innovation outputs» i resultatene fra Global Innovation Index. Jeg vil oppfordre representanten til å se nærmere på de resultatene. Dagens regjering har økt skattene for det lønnsomme næringslivet for å finansiere ulønnsomme, grønne prosjekter. Når regjeringen selv plukker ut vinnere i markedet, tukler man med markedsmekanismene hele den private sektoren er bygd på. Gjennom århundrer har markedet sørget for at de beste løsningene skal vinne fram. Regjeringen tror derimot at den vet best hva som vil være lønnsomt eller ikke i årene som kommer, og man deler ut sugerør til pengebingen til enkeltaktører man selv tror på. Gode bedriftsøkonomiske vurderinger og risikovurderinger tas best av bedriftene selv – ikke av politikerne. Forutsigbarhet har blitt et fremmedord i næringspolitikken. Tidligere har politikere vedtatt et sett med rammebetingelser for næringslivet, og så har det vært opp til næringslivet selv å finne de gode løsningene. Når politikerne selv skal plukke ut vinnere ved bruk av subsidier, garantier og lån, får man investeringer som ikke er rasjonelle. Politisk styrte investeringer har gjennom historien vist seg ikke å være lurt.