• 18. jun 202615:35· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Nå var presidenten streng, men jeg har ikke latt meg provosere av statsråden eller andre som har vært her oppe på talerstolen. Jeg skal bare komme med en liten stemmeforklaring. Jeg varslet i et tidligere innlegg at vi skal stemme for forslaget fra Senterpartiet og KrF, nr. 30. Vi vil også stemme for Høyres justerte forslag, nr. 25 og 26. Jeg vil takke for en god debatt, og så vil jeg på en ordentlig måte få ønske samtlige motdebattanter – politiske uenigheter til side – en god sommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:46· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Det er enkelte parti i salen som kritiserer FrP for å stemme imot avtalen, selv om de selv har stemt imot tidligere år. Årsaken til at FrP vil stemme imot avtalen, er ikke at vi vil svekke matberedskapen eller bondens muligheter, som Senterpartiet hevder – tvert imot. Det meste av kritikken som har kommet i dag, faller litt på steingrunn. Fremskrittspartiet ønsker en annen retning på landbrukspolitikken. FrP vil ha mindre politisk innblanding og markerer det ved å stemme imot avtalen. Overføringene til jordbruket har økt betydelig siden 2021, mens den samlede matproduksjonen knapt har økt. De totale overføringene i år tilsvarer ca. 1 mill. kr per årsverk i statlige overføringer. Det er ikke bærekraftig. Vi må satse mer på heltidsbonden, slippe landbruket fri og gjøre sektoren mindre avhengig av staten. Å stemme imot avtalen er ikke et tegn på at matberedskapen vil bygges ned. Beredskapen sikres best gjennom en næring som faktisk produserer mer og ikke straffes med overproduksjonsavgifter og politiske mål som bremser stordriftsfordeler. Norsk landbruk behøver ikke et politisk og administrativt system som bestemmer hva som skal produseres, av hvem og til hvilken pris. Kursen må legges om, med færre pålegg og reguleringer, mer rom for den enkelte bonde og sterkere insentiver til faktisk å produsere mer. Det er ingen naturlov at jordbruket er en politisk næring, selv om Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha en politisk styring av næringen og har gjort jordbruket mer avhengig av staten. Det finnes alternative løsninger, der verdiskaping, matproduksjon og beredskap står i sentrum. Det vil føre til mindre politisk innflytelse. Det vil både vi og landbruket leve godt med. Det er likevel ikke noe som kan gjøres over natten. Jordbrukspolitikken er som et stort skip, og endringen av kurs vil ta tid. Fremskrittspartiet vil gradvis gjennomføre omlegging av landbrukspolitikken i samarbeid med næringen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort landbruket avhengig av staten, helt i tråd med at de vil ha mer statlig innflytelse. Samtidig er selvforsyningsgraden redusert med 10 pst. på deres vakt. Politiske krav og reguleringer svekker norsk landbruks konkurransekraft, og overføringer fra staten gjennom jordbruksoppgjøret øker årlig for å kompensere for de kravene. De bidrar i liten grad til å øke produksjonen og selvforsyningsgraden. Helt på slutten her må jeg svare litt på kritikken som er kommet i debatten. Senterpartiet påpekte at det har vært økte kostnader og dyrtid, men det kan man bare roe ned. Heldigvis har Støre lovet rentekutt for alle. Statsråd Sandtrøen har sett i glasskulen på kontoret og kom med mange skremsler om hva som ville skje dersom FrPs politikk fikk flertall – ikke ulikt skremslene de også kom med i 2013. Hva er det som skjer på Sandtrøens vakt? Det er økte krav og reguleringer. For hver dag statsråden låser seg inn i Landbruksdepartementet, er det en bonde som velger å gå og låse fjøset og legge ned driften. For å sitere en tidligere uttalelse fra Bondelagets leder: Det er trist å være den siste bonden i bygda. Jeg vil bare ønske alle sammen en god sommer. Jeg regner med at dette er det siste innlegget mitt for sesjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:33· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Det er regjeringens mål at den norske selvforsyningsgraden skal økes til 50 pst. innen 2030. Det er allment kjent at selvforsyningsgraden har gått mye ned de siste årene, og i fjor var den på et historisk lavt nivå. Høyre tar til orde for å be regjeringen evaluere hvordan virkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene bidrar til å nå selvforsyningsmålet på 50 pst. Lav selvforsyningsgrad skaper uro hos den vanlige mannen i gata og frykt for matmangel i krisesituasjoner. Norge er jo en nettoeksportør av matvarer. Er det ikke bedre å bruke begrepet dekningsgrad, for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:25· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Vi driver mer med fakta i politikken heller enn å stå her og gjette fra talerstolen, men det var jo en enorm kritikk mot at man skulle åpne melkekvoter mellom Troms og Finnmark, for da kom Finnmark til å bli fri for melkeproduksjon. Det motsatte skjedde. Melkebøndene i Finnmark kjøpte melkekvoter og økte produksjonen i Finnmark, mens det gikk ned i Troms. Troms har satset mer på andre produkter, som lam. De har skapt mange merkevarer som er veldig gunstige for deres område, som Lyngenlam og Polarlam, høykvalitetsprodukter fra en region som har de beste forutsetningene for å drive det jordbruket.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:23· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Når vi tenker på primærnæringer som jordbruk og skogbruk, har de levd i pakt med naturen og brukt naturen på en måte som gjør at vi kan overta den i neste generasjon i en bedre skikk enn vi mottok det. Vi har troen på at jordbruket er interessert i å ta vare på bl.a. myr og andre områder, men samtidig kunne utvikle sitt gårdsbruk på en fornuftig måte. Jeg tror vi i stor grad skal si det slik at de næringer som drives i pakt med naturen og av naturen, kanskje også er de beste til å ta vare på natur. Vi har tro på norsk landbruk og norsk skogbruk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:21· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Man ser tydelig skillelinjene mellom Arbeiderpartiet, som i stor grad vil politisk styre næringer og plukke ut såkalte vinnere, som begunstiges med subsidier og tilskudd, og oss på høyresiden, som har tro på markedet og markedets evne til å tilpasse de produksjonene som er egnet i de gjeldende områdene. Vi var inne på det som gjelder økomelk, som markedet etterspør. Nationen tar til orde for at man bare øker prisen for å redusere etterspørselen. Det blir helt feil vei å gå, for vi må heller produsere mer av det markedet etterspør. Jeg registrerer at Senterpartiet og Arbeiderpartiet holder den faste linjen at de ønsker mer stat og mindre mat. Man ser jo at selvforsyningsgraden har gått ned de siste årene, med dem ved roret. Fremskrittspartiet vil ha mer mat og mindre stat.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:16· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Bondens inntekter er i dag politisk styrt, mens utgiftene er markedsstyrt. Det medfører at bøndene blir stadig mer avhengige av handlingsrommet og velviljen til det til enhver tid sittende flertall på Stortinget. Fremskrittspartiet mener at dette er et uholdbart system, og at det bør være et politisk mål at andelen av bondens inntekter fra markedet må økes. Ikke minst må det bidra til økt produksjon. Norsk landbruks konkurranseevne må styrkes, sånn at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, som næringslivet ellers. Dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte politiske prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er stort. En modernisering av landbruket, der bøndene anses som næringsdrivende, vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Andre matprodusenter, som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig støtte eller subsidier. Fiskerinæringen var i tidligere tider sterkt subsidiert, men har de siste 30–40 årene utviklet seg fra en sterkt subsidiert næring til i dag å hente inntektene i sin helhet fra markedet. En framtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og eksponering for utenlandsk konkurranse. Det store behovet for statlige overføringer til landbruket, i kombinasjon med streng statlig regulering, skaper en statlig maktkonsentrasjon i landbruket. Et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere makten og sørge for mer makt til bøndene. Fremskrittspartiet mener det er en styrke i norsk landbruk at det er til stede i alle regioner, men hovedprioriteringen i landbruket må være økt matproduksjon, og at bonden i større grad utnytter de regionale fortrinnene. Begrensninger og krav bøndene møter som frie næringsaktører, øker år for år. Samtidig øker overføringene fra staten årlig gjennom jordbruksoppgjøret for å kompensere for disse kravene. Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk som styrker heltidsbondens mulighet til å utvikle gården og produksjonen. De direkte tilskuddene i jordbruket favoriserer i dag smådrift framfor stordrift i jordbruket. Husdyrtilskuddet er i dag innrettet sånn at satsen per dyr faller markant jo større besetningen er. Dette er en grunnleggende feil innretning av virkemidlene fordi det i praksis betyr at bønder som effektiviserer og øker produksjonen, får mindre tilskudd per produserte enhet enn bønder med liten drift. Fremskrittspartiet mener det ikke bør være et politisk mål å bremse stordriftsfordeler i landbruket, og at tilskudd som belønner lav produksjon og straffer vekst, motvirker målet om økt matproduksjon og lønnsomme heltidsbruk. Norsk matproduksjon må bygge på best mulig utnyttelse av landets tilgjengelige ressurser. I et land der store deler av jordbruksarealene er best egnet til grasproduksjon og beiting, er det naturlig at en betydelig del av matproduksjonen skjer gjennom husdyrhold basert på norske fôrressurser. Årets avtale legger opp til en enorm økning av tilskudd til kornproduksjon, som i flere tilfeller verken er produksjonsstimulerende eller fører til økt produksjon av norsk matkorn. Norge importerer hvert år betydelige mengder fôrråvarer. En politikk som skal styrke selvforsyningen, må derfor redusere avhengigheten av importerte innsatsfaktorer og stimulere til økt bruk av norske ressurser. Det er vanskelig å styrke selvforsyningen vesentlig dersom produksjonen i økende grad baseres på råvarer fra utlandet til produksjoner som ikke er avhengige av norske arealer. Norge er i dag mer avhengig av importerte innsatsfaktorer for å opprettholde deler av matproduksjonen. Jordbrukspolitikken har i for stor grad gjort importert fôrråvare og produksjon av enorme mengder fôrkorn til et stadig viktigere innsatsmiddel i husdyrproduksjonen, på bekostning av beitearealer, utmarksbruk og grasbasert produksjon. Landbrukspolitikken må innrettes sånn at jordbrukets avhengighet av import reduseres, og at produksjonen i størst mulig grad bygger på norske ressurser og stedlige og regionale fortrinn. Jeg vil ta opp forslagene nr. 1–8 og varsle at vi subsidiært vil stemme for forslag nr. 30, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:10· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Det er en betydelig økt etterspørsel i markedet etter økologisk melk. Samtidig ilegges bønder som produserer for mye økologisk melk, en overproduksjonsavgift. Fremskrittspartiet har et forslag i dag om å be regjeringen «midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk». Det velger Arbeiderpartiet å stå utenom. Nationen tok derimot på lederplass til orde for å øke prisen på økologisk melk ut til forbruker, for å redusere etterspørselen. Er det løsningen Arbeiderpartiet ser for seg, siden de ikke ønsker å støtte vårt forslag og bidra til at kundene som ønsker mer økologisk melk, kan få det på frokostbordet sitt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202611:04· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  I år vil jeg igjen utbringe store gratulasjoner til reindriftsnæringen, men jeg burde kanskje heller kondolere. Aldri før har reindriftsnæringen vært så subsidiert som nå. Reindriftsavtalen har de siste syv årene økt med formidable 151,9 mill. kr – til årets historiske tilskudd på 275 mill. kr. Det er fantastisk når man tar utgangspunkt i at det er en næring bestående av kun 958 årsverk. Man kan nå vurdere å direkteansette reindriftsnæringen i staten. I totalregnskapet for reindriftsnæringen – regnskap 2024 og budsjett 2025 – framgår det at sum for inntekter i reindriften i 2024 totalt var på 582,1 mill. kr. Det er fordelt på produksjonsbaserte inntekter på 225 mill. kr, statstilskudd på 191 mill. kr og erstatninger på 166 mill. kr. Målet er å videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå målet. Det er også viktig at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt, men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grep for å nå de målene. Det virker heller å være en politisk villet handling å gjøre denne viktige næringen og kulturbæreren mer og mer tilskuddsavhengig framfor å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at det legges opp til så betydelige økninger i tilskudd, som vil gjøre reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd. Reindriftsnæringen er en arealavhengig næring. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur- og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er doblet fra 1970 og fram til 2019. Vi kan i stor grad konkludere med at den største økningen i reintallet er reindriftens største utfordring. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det som er bærekraftig. Med de siste års gjentatte beitekriser er det tvingende nødvendig å gjøre nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene. I store deler av Finnmark er naturen såpass nedbeitet at den framstår som arktisk ørken. Man burde vurdert å rødliste reinlav. Det er dessverre ikke politisk vilje i denne salen til å gjøre de nødvendige grepene, så for hvert år som går, blir reindriften mindre og mindre økologisk bærekraftig og mindre og mindre økonomisk bærekraftig. Den vil som følge av det over tid også miste sin kulturelle bærekraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:52· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Det har som sagt gått syv år siden Stortinget ba om denne individmerkingen, så det har jo gått vel sakte, om jeg bare får bemerke det. Økt produksjon fører ikke nødvendigvis til redusert reintall, så lenge vi ikke har kontroll på reintallet. Økt produksjon vil jo i denne sammenhengen føre til økt reintall, når du har store, skjulte tall bak reintallet og ikke har helt kontroll over reinen. Når man ser enkelte områder på vidda, er det jo nær sagt ørken, spesielt langs reingjerdene der reinlaven stort sett er borte fra faunaen. Vi må jo langt ned i Østerdalen før vi ser reinlav etter at reindriften har operert på det. Er det ikke en idé å gjennomgå de områdene for å fastsette et øvre reintall for de områdene, som samsvarer med de beiteressursene som er der?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:50· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Ja, økt produksjon kan redusere reintallet, og reintall er jo vesentlig i denne saken. Den 28. mai 2019, for syv år siden, vedtok Stortinget å be regjeringen foreta endringer i reindriftsloven, reindriftsloven § 33, Stortingets vedtak om å kunne ha bedre kontroll på reintallet. Det er fortsatt ikke effektuert. Vedtaket handlet om å individmerke reinen for lettere å kunne ha kontroll på reintallet, for man må vel kunne erkjenne, også fra denne talerstolen, at det er noen mørketall knyttet til reintall, rein som ikke er registrert. Så hadde man fått en individmerking av reinen, ville man jo i større grad kunne kontrollere at reintallet er i tråd med de fastsatte reintallsmålene. Hvorfor har ikke statsråden iverksatt det tiltaket som Stortinget ba om for syv år siden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:48· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Det snakkes mye om press på beiteområder. Når en ser at reintallet i Finnmark er nær doblet i nyere tid, er det ikke bare press på beiteområdene. Det er kanskje reindriften som i stor grad er sin egen fiende med at en ikke har ressurser tilsvarende reintallet. Der hvor reintallet er for høyt, kan en jo nesten rødliste reinlav, for den er jo borte, og dyrene må fôres med pellets og rundballer fra bøndene for å overleve. Så man kan ikke lenger si at det er økologisk bærekraftig i de områdene. Det gir ikke bare press på beiteområdene, men også på private hager – og på kirkegårder, hvor reinen er og spiser blomster etter begravelser. Spørsmålet til statsråden er: Deler ikke statsråden frustrasjonen til dem som opplever at blomstene de har lagt på gravene til sine nærmeste, blir spist av reinen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202610:29· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2026/2027) (Innst. 442 S (2025–2026), jf. Prop. 92 S (2025–2026))

  Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:29:49] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken. Prop. 92 S for 2025–2026 omhandler reindriftsavtalen 2026/2027, inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund den 17. februar 2026. Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen, inneværende avtale, forhandlingene og innholdet i reindriftsavtalen 2026/2027. Proposisjonen gjør rede for utviklingen i reindriften og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste redskapet for å følge opp målsettingene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Partene er kommet til enighet om en ramme for reindriftsavtalen på 275 mill. kr. Det er en økning på 25 mill. kr i forhold til inneværende avtale. Hovedprioriteringene er økt lønnsomhet og produksjon, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, direkte tilskudd, klimatilpasning, beredskap og ivaretakelse av reindriftens arealer. Hovedprioriteringene skal styrke rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet. De direkte tilskuddene øker totalt med 13 mill. kr. Kalveslaktetilskuddet får den største økningen, for å stimulere til økt uttak av kalv, med en økning av satsen på 60 kr, fra 740 kr til 800 kr. Kvalitetstilskuddet øker også fra 100 kr til 160 kr, for å stimulere til kalveslakt av god kvalitet. Avtalepartene er enige om en avsetning på 55,9 mill. kr til produksjonspremie. Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Avtalepartene er også enige om at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise i 45 dager før det innvilges ekstraordinært tilskudd, mot 30 dager i fjorårets avtale. Distriktstilskuddet økes med 2,9 mill. kr, og beredskapsfondet økes med 5 mill. kr, til 20 mill. kr i år. Økningen av distriktstilskuddet og beredskapsfondet er en betydelig styrking av beredskapen for reindriften. Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak økes fra 3 mill. kr til 4 mill. kr, og ordningen rendyrkes til å gjelde konflikter mellom reindrift og det øvrige landbruket. Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører og styrker arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og ikke minst påpeke viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Jeg tar opp de forslagene FrP har alene og sammen med andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:01· Innlegg

  Møte fredag den 12. juni 2026 kl. 9

  På vegne av Fremskrittspartiets representanter Dagfinn Henrik Olsen, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:30· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

  Saken vi debatterer, er et tydelig eksempel på hvordan en stadig mer inngripende og symboltung klimapolitikk skaper uforutsigbare og urimelige rammevilkår for norsk næringsliv. Behovet for regelverk som er forutsigbart, rettferdig og ikke minst fornuftig og tilpasset næringslivets virkelighet, er viktig for vekst og utvikling. Norske bedrifter rammes i økende grad av kompliserte støtteordninger, detaljerte klimakrav og skiftende regulatoriske rammer, som gjør det krevende å operere langsiktig og ansvarlig. Klimapolitikken er i for stor grad utformet uten tilstrekkelig hensyn til praktiske konsekvenser, både for gjennomførbarhet, for verdiskaping og arbeidsplasser. Fremskrittspartiet vil advare mot en utvikling der politiske mål om utslippsreduksjoner fører til et stadig mer uoversiktlig regelverk og økt detaljstyring. Dette skaper ikke bare ineffektiv ressursbruk, men også en situasjon der lovlydige aktører risikerer store økonomiske tap som følge av regelverksfeil eller etterfølgende tolkninger fra myndighetene. Det er uakseptabelt at staten gjennom en kombinasjon av for ambisiøse og urealistiske klimamål og for dårlig krafttilgang, bidrar til å sette bedrifter i en uholdbar situasjon. I praksis kreves de å delta i det grønne skiftet, men de har ikke mulighet til det på grunn av mangel på kraft og nett, og for dette straffes de med avgifter. En slik politikk undergraver både tilliten til myndighetene, utviklingsmulighetene og viljen til å investere i Norge. Fremskrittspartiet mener det er uforståelig at CO2-avgiftene trappes opp, samtidig som tilgangen til alternative energibærere, som elektrisitet, biogass og andre lavutslippsløsninger er utilstrekkelig for mange virksomheter enten på grunn av manglende nettkapasitet, infrastruktur, teknologiske flaskehalser eller uforholdsmessig høye omstillingskostnader. En bærekraftig klimapolitikk må være teknologinøytral, realistisk, forutsigbar og ikke minst økonomisk ansvarlig. Dagens utvikling peker i motsatt retning, med stadig flere særkrav, særordninger og økende risiko for næringslivet. Fremskrittspartiet mener derfor det er nødvendig med en grundig opprydning i klimarelaterte krav, støtte- og reguleringsordninger med mål om å realitetsorientere målene, redusere kompleksiteten, redusere kostnadene og sikre at bedriftene gis rom for utvikling og styrking av konkurransekraft. Klimapolitikken må ikke utvikle seg til et system som skaper større økonomisk risiko enn miljøgevinst, og staten må ta ansvar for konsekvensene av eget regelverk. Norge trenger et tydelig skifte i næringspolitikken, bort fra byråkrati og detaljregulering, og over til enklere regler, lavere skatter og avgifter og større handlingsrom for bedriftene. Dette er avgjørende for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. – Så vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, og jeg vil varsle at vi stemmer subsidiært for forslag nr. 5.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202613:08· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men det kommer merkelig kritikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fordi FrP ikke ble med på merknader om EU og hvor vanskelig EU har vært i disse fiskeriforhandlingene. Det kan muligens være fordi de for en gangs skyld har stått imot EU og ikke solgt Norge bit for bit, som de gjør i mange andre saker. Det viser seg jo at vi faktisk har et bedre fiskerisamarbeid med Russland enn med Arbeiderpartiets foretrukne samarbeidspartner, EU, innenfor fiskeri. At flertallet «registrerer at EU i de senere års forhandlinger ved flere anledninger har inntatt posisjoner som utfordrer denne grunnleggende forutsetningen, og mener det er en uakseptabel tilnærming», forandrer ikke posisjonene til EU. Fiskeressursene i områdene under norsk jurisdiksjon, inkludert fiskevernsonen ved Svalbard, har Norge en klar og suveren rett til å forvalte. Den retten ligger fast. Det trenger man ikke å påpeke i merknadsform og skape uro rundt. Det er en soleklar rett som Norge har etter havretten, og den retten ligger fast.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:50· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

  «Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025» er en årlig rapportering fra regjeringen til Stortinget som gjør rede for de årlige forhandlingene Norge fører med andre stater om forvaltning av felles fiskeressurser, og hvordan fisket etter tidligere avtaler er gjennomført. At vi velger å stå utenfor enkelte merknader om EU og de problemene forhandlingene med EU har hatt, har ikke noen sammenheng med at vi ønsker å avstå fra vår suverenitet over norske fiskeressurser – tvert imot. Norge er blant verdens fremste havnasjoner, med rike fiskeressurser, og er blant de største sjømateksportørene. I 2025 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukter for 48,1 mrd. kr, som er ny eksportrekord. Vi deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med andre land gjennom gjensidige avtaler om ressursforvaltning, for å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftig. Avtalene er basert på uavhengige vitenskapelige råd om kvoter og forvaltningstiltak og inneholder forpliktende bestemmelser om kvotefordeling, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid. Det er tre overordnede mål som ligger til grunn for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale organisasjonene for ressursforvaltning. Det ene er å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming. Det andre er å sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av felles regulerte bestander. Og det tredje er å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innen de forvaltningsregimene Norge tar del i. Den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene i 2025 er anslått til om lag 85 mrd. kr, hvorav Norges del utgjorde om lag 25 mrd. kr. Russlandsavtalen sto for 42 pst. av verdiene, mens kyststatsavtalene for de tre store pelagiske bestandene til sammen sto for 45 pst. Torsken i Barentshavet er den kommersielt viktigste bestanden, med en norsk kvoteverdi på om lag 7,2 mrd. kr i 2025, mens makrellen var den viktigste pelagiske bestanden med en verdi på om lag 6,9 mrd. kr. Norge har et ansvar for å forvalte fiskeriressursene i Barentshavet på en måte som sikrer framtidig høsting, og har valgt å videreføre fiskerisamarbeidet med Russland innen forskning, regulering og kontroll fordi dette er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av fellesbestandene, noe som også har stor betydning for andre land som får kvoter basert på avtaler med Norge. Forhandlingene om avtalen for 2026 var utfordrende, og protokollen for 2026 er mindre omfattende enn tidligere år, bl.a. med nedskalering av forvaltnings- og kontrollsamarbeid, statistikkutveksling og forskningssamarbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi (Innst. 426 S (2025–2026), jf. Dokument 8:268 S (2025–2026))

  Det er kanskje ikke en ny strategi den maritime næringen trenger mest. Den trenger stabile og forutsigbare rammevilkår, lavere skatter og avgifter og færre reguleringer. Det er kanskje regjeringen som trenger en ny strategi. Det er handlinger som teller, ikke antall strategidokument. Kritikken av Arbeiderpartiets maritime politikk har for så vidt over tid kommet fra alle hold – både fagbevegelsen og næringsorganisasjoner har vært kritiske. Den sittende regjeringen har gang på gang sviktet den maritime næringen gjennom dårlig politisk håndverk. Grunnrenteskatten på havbruk ble innført med tilbakevirkende kraft. Etter havbruksforliket ser vi fremdeles ikke tegn til at bestillinger skal leveres til Stortinget, og signalene fra regjeringen er at det fortsatt blir uforutsigbart for havbruksnæringen i to–fire år. I januar 2026 sendte regjeringen på høring forslag til endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, som Maritimt Forum og næringen selv advarte om at ville øke risikoen for utflagging og svekket norsk maritim beredskap. Det var et forslag som ville kastet norske sjøfolk på land. Det økte skattetrykket på privat, norsk eierskap gjør det mindre attraktivt å eie rederier og maritime bedrifter fra Norge. Utenlandske eiere slipper denne skatten, noe som gir norske eiere en konkurranseulempe, og vil føre til at kapital og hovedkontorer over tid flyttes ut av landet. Selv om FrP støtter teknologiutvikling, er vi sterkt kritisk til de overilte, særnorske miljø- og klimakravene som tres nedover hodet på næringen. FrP mener at det er markedet og næringen selv som vet best hvilken teknologi som fungerer. Regjeringen må slutte å komme med forhastede påbud, som strenge, særnorske miljøkrav, så lenge infrastrukturen, som landstrøm eller grønt drivstoff, ikke er på plass ennå. På denne måten bidrar regjeringen til at norske rederier taper oppdrag til utenlandske aktører, som ikke møter de samme kravene. Næringen frykter at for strenge krav svekker konkurransekraften til norske rederier sammenlignet med internasjonale aktører. Fremskrittspartiets maritime politikk setter næringens økonomiske overlevelsesevne og globale konkurransekraft først. Ved å kutte skatter, fjerne byråkrati og verne om nettolønnsordningen, vil vi sørge for at Norge forblir en ledende sjøfartsnasjon med private, norske eiere i ryggen. Stortinget må jobbe for bedre maritim politikk, ikke bare nye strategier. Det innebærer også å få stoppet og reversert flere av tiltakene regjeringen har fremmet de siste fem årene, som gjør grunnlaget for norsk skipsfart dårligere. Uten konkurransedyktige norskeide rederi vil det være usikkerhet for norske sjøfolk og hele den maritime klyngen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202612:21· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

  Man må innledningsvis nevne at årsaken til at vi står her og har debatten i dag, er at Arbeiderpartiet kutter i overføringene til Innovasjon Norge i sitt budsjett. Så er det helt klart tydelige skillelinjer mellom den borgerlige siden og Arbeiderpartiet med tuttifruttidelegasjonen – kan man vel si – på slep når det gjelder hvordan man ønsker å styre markedsmekanismene og næringslivet. Det er jo velkjent at Arbeiderpartiet ønsker å ta inn store skatter og avgifter, for da kan de være velgjører når de så deler ut rundhåndet til dem som er trengende. Å forsøke å plukke vinnere er jo en måte å gjøre seg aktuell på som politiker. Den siste vinneren Arbeiderpartiet plukket ut, var vel Morrow. Jeg vil ikke si at det var noen stor suksess. Gjennom skatte- og avgiftslettelser tror jeg vi ville ha fått et mye mer aktivt næringsliv ved at næringslivet og markedsmekanismene plukker de nødvendige vinnerne og utvikler arbeidsplasser og næringsliv i hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:46· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg må kommentere et utspill som representanten Bjørnsen, fra Høyre, har hatt i flere medier: «Vi i Høyre håper Fremskrittspartiet tenker seg godt om før de stemmer for en lov som gir mer byråkrati og mindre lokalt selvstyre.» Og videre: «Vi frykter at FrP nå gir venstresiden i kommunestyrer stor makt når det gjelder regulering av motorferdsel lokalt.» Det er jo det som er lokaldemokrati. Vi har, i motsetning til Høyre, tro på innbyggerne – innbyggernes makt til å velge de som ivaretar deres syn. Vi har også tiltro til våre lokalpolitikere. Så til spørsmålet om man kommer til å se mer samarbeid mellom Arbeiderpartiet og FrP: For FrP er politikk viktigst, ikke partifargen. Når Arbeiderpartiet kommer oss i møte og mener det samme som vi mener, da blir enig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:23· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Til Bjørnsen først: Fire løse forslag i dag endrer ikke loven. Vi rydder unna usikkerhet ved at vi konkretiserer i anmodningsvedtak, bl.a. at eiere eller rettighetshavere til tradisjonelle koier, gammer o.l. med plass for overnatting kan få tillatelse etter motorferdselloven § 37, samt at motorferdsel for fiskekultivering også gjelder garnfiske etter motorferdselloven § 36. Vi klargjør også at Statskog, FeFo og lignende offentlige og privatrettslige organer fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver, hjemlet i motorferdselloven § 9. Samene tok i bruk ATV i reindriften på 1980- og 1990-tallet. ATV erstattet tidligere tiders skisleder og hunder. Når man ser på beltebiltransporten, som representanten fra Rødt var inne på, har den faktisk en historie tilbake til 1946, betydelig lenger tilbake enn det reindriften har når det gjelder motorisert ferdsel. Det har vært nevnt av noen at vi i vårt forslag tillater at statsforvalteren omgjør vedtak. De bør jo lese dette på nytt. Statsforvalteren kan omgjøre ugyldige vedtak, det er normal forvaltningspraksis. Jeg må ytterligere kommentere litt av kritikken fra Høyre, Senterpartiet og KrF. Den er jo fornøyelig og selvmotsigende. Høyre og Senterpartiet ville primært utsette saken eller sende den tilbake. Folk må merke seg at Høyre og Senterpartiet ville utsette liberaliseringen av motorferdselloven med mange år. Kritikken fra representanten Sveian om vårt forslag om at løypende skal fastsettes i kommunekartet, er underlig. Det er en videreføring av dagens praksis, og dagens lov sier også at løyper skal fastsettes i kart. Representanten Sveian nevnte også at det er mye likt i forslagene deres. Det er jo ikke så rart, for de har brukt grovutkastet som FrP la på bordet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF før det ble kvalitetssikret. Det kan sikkert representanten Askjer fra KrF bekrefte. Da FrP varslet at vi ville søke å finne en løsning med Arbeiderpartiet, fikk disse partiene hastverk, og det bærer også forslaget fra Høyre, Senterpartiet og KrF preg av. Det er fortsatt mulig for Høyre, Senterpartiet og KrF å stemme for originalen. En kopi er som oftest alltid litt dårligere. Representanten spurte statsråden i replikkordvekslingen om tradisjonell kulturutøvelse, og det var Rødt som var inne på dette med beltetransporten, som faktisk har en historie tilbake til 1946. Jeg kan tegne meg til et nytt innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:06· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Flertallsvedtakene her i dag er gode nyheter for dem som liker snøskuter og som mener motorisert ferdsel er en del av friluftslivet. Det er også gode nyheter for alle som vil ha mer lokalt selvstyre. Den 25. mai var det fem år siden Fremskrittspartiet fikk flertall i Stortinget for en «revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt». Vi har i dag en enighet med Arbeiderpartiet om en ny lov som er betydelig mer i tråd med bestillingen fra Stortinget enn forslaget motorferdsellovutvalget la fram. Jeg vil takke Arbeiderpartiet for tålmodighet og gode forhandlinger under diskusjonene om saken. Vi får på plass en lov som er en betydelig liberalisering og forbedring i forhold til dagen motorferdsellov. Vi flytter beslutningsmakten fra Statsforvalter til kommunen. Loven sier i stor grad «kommunen kan», «kommunen kan» og «kommunen kan begrense eller forby dersom de ønsker det». Dette er lokaldemokrati i praksis. Kommunen kan velge om de vil bruk forskrift eller regulere motorferdselen etter plan- og bygningsloven. Det gir kommunene valgfrihet til å velge selv hvilken modell som passer best for dem. Vi er tydelig på at Statsforvalteren ikke skal være bestemme sesongavslutningen, slik praksis er enkelte steder i landet i dag, men flytter beslutningsmakta til kommunen. Alminnelig sesongslutt bør i stedet kunne settes til 5. mai. I sentrale områder for reindriften bør kommunen vurdere om sesongen skal slutte tidligere, men det er ikke være krav til en konkret dato. Lokale forhold varierer i betydelig grad mellom kommunene, og de gis beslutningsmyndighet til å forlenge sesongslutt, uten begrensning dersom føret og hensyn til natur ivaretas. Vi har nå fått på plass en teknologinøytral lov som åpner for andre, lettere kjøretøy på snødekt mark, slik som ATV med påsatt beltekit. De som er glad i elsykkel kan bruke den på samme måte som vanlig sykkel, men kommunen kan begrense bruken dersom det er nødvendig. Vi har flyttet flere forhold til å være direktehjemler i loven, f.eks. at vedtransport på snødekt mark, som måtte være tinglyst, nå bare trenger å være avtalefestet. Preparering av skiløyper blir direktehjemlet i lov, slik at idrettslag og frivilligheten slipper å søke om dispensasjon Transport av åte og åtebu ved lisensfelling blir direktehjemlet. Vi påpeker også at alle eksisterende løyper er å anse som utredet og kan videreføres uten ytterligere utredning. Kommunen kan også etablere midlertidig trasé uten ytterligere utredning, dersom det er nødvendig. Vi sørger for at redningskorps får den nødvendige kompetansen ved at forvaltningsmyndigheten som hovedregel skal gi dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos redningsorganisasjoner. Dette er en gledens dag for oss som bruker snøskuter og bedriver motorisert ferdsel i utmark.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:53· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran om mer norsk mat (Innst. 345 S (2025–2026), jf. Dokument 8:193 S (2025–2026))

  På vegne av saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Forslaget vi behandler, er fremmet av representanter fra Senterpartiet, og det omhandler en rekke tiltak for å øke etterspørselen etter norsk mat i offentlig sektor, på norsk sokkel og i serveringsbransjen. Stortinget vedtok i februar 2026 endringer i anskaffelsesloven som utvider handlingsrommet for å kjøpe norskprodusert mat og drikke, og deler av endringene trer i kraft 1. juli 2026. Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse til komiteen stiller seg positiv til økt bruk av norsk mat i offentlige anskaffelser, og at forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for dagens andel norskprodusert mat og vurdere grunnlaget for å øke denne. Det er potensial for å øke andelen norsk mat og drikke som blir kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser. Noe av bakgrunnen for å forbedre og forenkle lov om offentlig anskaffelser var å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Så vil jeg i mitt videre innlegg redegjøre for FrPs syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene redegjør for sine standpunkt. Fremskrittspartiet deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Fremskrittspartiet støtter også intensjonen om å øke andelen norsk mat som kjøpes inn av aktører på norsk sokkel. Til tross for at det offentlige har eierandeler i enkelte av selskapene på sokkelen, er de ikke omfattet av lov om offentlige anskaffelser ettersom det er private selskaper. Matberedskap og forsyningssikkerhet er helt sentralt i beredskapsarbeidet, og det er dermed viktig at det offentlige gjennom sin innkjøpsmakt bidrar til at vi har matproduksjon i hele landet. Når det nye lovverket trer i kraft 1. juli, vil rommet for å kjøpe inn av lokale leverandører være større, ettersom beredskap er et samfunnshensyn som kan vektlegges der det er relevant, og innkjøperens adgang til å gjøre direkteanskaffelser har økt. Sterkere fokus på handlingsrommet i loven og politisk oppmerksom rundt viktigheten av norsk mat i en beredskapssammenheng kan bidra positivt. Virkemidlene må være treffsikre og et viktig virkemiddel er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter. Staten burde prioritert å sikre fysiske beredskapslagre etter modell fra Finland, som FrP har trukket fram som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer ville gitt et mye mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:39· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet (Innst. 378 S (2025–2026), jf. Dokument 8:184 S (2025–2026))

  MDG har fremmet et godt forslag om strengere straff for dyrekriminalitet. Dyrevelferdsloven bygger på et grunnleggende prinsipp om at dyr har en egenverdi, og at samfunnet har et ansvar for å beskytte dyr mot lidelse, mishandling og grov og alvorlig vanskjøtsel. Gjeldende strafferamme for grove overtredelser av dyrevelferdsloven er fengsel inntil tre år, og forslagsstillerne foreslår å øke strafferammen. Stortinget behandlet endringer i dyrevelferdsloven i mars, og en økning av strafferammen ble ikke foreslått i den forbindelse. Departementet la i proposisjonen til grunn en vurdering om at det verken var hensiktsmessig eller tilrådelig å gjøre endringer i strafferammen på det aktuelle tidspunkt. Fremskrittspartiet, både generelt og spesielt knyttet til kriminalitet mot dyr, ønsker strengere straffer for grov kriminalitet. Straffereaksjoner som iverksettes overfor forbrytere, skal avskrekke fra å begå nye straffbare handlinger. Dagens straffenivå i Norge for mange typer forbrytelser er så lavt at det ikke harmonerer med folks rettsoppfatning. Fremskrittspartiet deler statsrådens vurdering av forslagene i brev til komiteen om at ordinære brudd på regelverket bør forbli uendret. Fremskrittspartiet støtter ikke å heve strafferammen for alminnelig dyrekriminalitet eller forslagsstillernes anførsel om at dagens regelverk innebærer et svakere strafferettslig vern for tamdyr enn for ville dyr, blant annet ved at simpel uaktsomhet ikke er straffbart etter dyrevelferdsloven. Fremskrittspartiet støtter derimot intensjonen om en økning i strafferammen for grov dyrekriminalitet. Eventuelle endringer bør utredes nærmere og sendes på bred høring, men det begrenser ikke Stortingets adgang til å foreslå et nivå på en strafferamme sånn at det kan ivaretas i en sånn prosess. Med det vil jeg ta opp FrPs forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202615:28· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian om styrking av Norges matberedskap (Innst. 392 S (2025–2026), jf. Dokument 8:266 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet deler intensjonen om å styrke norsk matberedskap for å gjøre Norge mindre sårbart i krise og krig. Senterpartiets virkemidler er likevel lite treffsikre. En bedre tilnærming er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at Forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter. Senterpartiets forslag treffer ikke de viktigste utfordringene. Kvote- og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Fokuset bør ikke være på norsk mat, men på lokalprodusert mat, da geografisk spredning i produksjon og leveranser gir bedre reell beredskap. Et beredskapssamarbeid med Sverige og Finland bør også tilstrebes som en styrking av matberedskapen. Fremskrittspartiet mener staten burde sikre fysiske beredskapslager etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet lenge har trukket fram som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store, sentraliserte lager. Behovet for å styrke vår nasjonale evne til beredskapslagring innenfor alle områder er relevant i krise og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor vi må styrke vår nasjonale beredskap, men matberedskap handler om veldig mange andre elementer enn forslaget tar opp. Så vil jeg svare litt på kritikken som kom fra representanten Pollestad, at vi ikke hadde fokusert på beredskapslager i vår regjeringstid. De fleste har jo kanskje fått med seg pandemien som rammet landet i 2020, og ikke minst fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Det har endret situasjonen. De geopolitiske forholdene siden FrP gikk ut av regjering, har endret seg radikalt. Det kan framstå som om representanten ikke har fått med seg det, og fortsatt kjører på sentrale kornlager. Landet er langstrakt. Å få et sentralt kornlager for såkorn og matkorn i nærheten av Jæren vil jo trygge Pollestad. Men landet er langt – det meste er nord. Å se på en desentralisert løsning hadde vært mye, mye bedre. Også en stor del av lagrings- og distribusjonskapasiteten for dagligvarer er i dag konsentrert på det sentrale Østlandet. Landet er langt. Så jeg vil si til representanten Pollestad: Han burde reist nordover. Det meste er nord. Man burde sørget for at man får beredskapslagring av korn, og ikke minst beredskapslagring av matvarer, i hele landet, sånn som Fremskrittspartiet ønsker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202614:03· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Vi diskuterer gjødsel. Jeg må med all respekt si at det kom en del gjødsel også fra talerstolen i dag. Fremskrittspartiet vil ha levende lokalsamfunn, og det kan også nevnes robusthet i lokalsamfunn. For hver dag Pollestad låste opp døra i Landbruksdepartementet, stengte en bonde ned sitt gårdsbruk. Den utviklingen fortsetter med ufortrøden styrke, også under Arbeiderpartiets styre. Det forsvinner ca. 400 gårdsbruk hvert eneste år, og man hevder at kursen er riktig. Produksjonen holdes relativt stabil basert på at vi skapte robusthet innenfor landbruksnæringen da vi hadde landbruksministeren. Man kan i årene framover nok se at det kommer til å eskalere når det gjelder de som velger å låse fjøset og slakte ned dyrene, med de kravene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet påfører bonden. Bonden blir behandlet som en ansatt i staten – det er vi politikere som bestemmer lønnen deres gjennom årlige jordbruksoppgjør. Det ville vært fornuftig å se på nye løsninger som gjør at man i større grad gir bonden næringsfrihet. Dersom vi skal fortsette det samme sporet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ført, vil nedbyggingen av norsk landbruk bare eskalere i hele landet. Det er en villet og ønsket politikk fra de to partiene. Så kritikken fra Pollestad – hver gang han gikk på kontoret valgte dessverre en bonde å legge ned – er veldig hul og treffer litt feil. Så må jeg bare si at når man ser på dagens system, er det et utdatert system. At man ønsker å fornye jordbruksoppgjøret, burde ikke være en overraskelse for dem. Jeg tror også veldig mange bønder støtter oss i det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202613:24· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Rune Midtun, Pål Morten Borgli, Morten Kolbjørnsen, Bjørnar Laabak, May Helen Hetland Ervik og Kristoffer Sivertsen om gjødselbrukforskriften (Innst. 427 S (2025–2026), jf. Dokument 8:195 S (2025–2026) og Dokument 8:224 S (2025–2026))

  Landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Et aktivt landbruk over hele landet er viktig for å sikre nasjonal matberedskap og forsyning av norske landbruksvarer. Den nye gjødselforskriften av 31. januar 2025 innebærer betydelige innstramminger i kravene til spredeareal, lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Målet om god miljøforvaltning og redusert avrenning er fornuftig, men regelverket i sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og matproduksjon. Kartleggingen fra AgriAnalyse i Møre og Romsdal viser hvor omfattende konsekvensene kan bli i husdyrtette områder, og beregninger fra Norsk Landbruksrådgiving tilsier at de strenge fosforgrensene kan føre til kraftig reduserte avlinger. Dyrere mat og svekket matberedskap er det stikk motsatte av vedtatte politiske mål. Det vil være fornuftig å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselforskriften til ulike konsekvenser er beregnet og dokumentert. Det er viktig at miljøtiltak er faglig forankret, realistiske og økonomisk bærekraftige. Regelverket må ikke skjerpes før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansieringsordninger er på plass. Fosfor er et avgjørende næringsstoff for plantevekst og stabile avlinger. Regelverk som setter for lave fosforgrenser uten tilstrekkelig hensyn til faktisk avlingsnivå, jordens næringsstatus og lokale agronomiske forhold, kan føre til redusert matproduksjon og utarming av jordsmonn over tid. Målet kan oppnås, selv med en mer fleksibel innfasing av gjødselforskriften for å gi bøndene mer tid, bedre verktøy og forutsigbare rammer for å tilpasse seg det nye regelverket. Konsekvensene av dette vil, som jeg nevnte tidligere, være dyrere mat og svekket matberedskap, det motsatte av vedtatte politiske mål. Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet er en del av, og varsler samtidig at vi vil stemme for forslag 2, 3 og 6.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202612:43· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) (Innst. 343 L (2025–2026), jf. Prop. 64 L (2025–2026))

  Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:43:11] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Viltressursloven ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2025 og skal tre i kraft 1. juli 2026, og forslagene i denne proposisjonen er en oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget under behandlingen av loven våren 2025. Proposisjonen følger opp Stortingets vedtak på tre områder. Den ene er om å endre krav om merking av feller fra navn og telefonnummer til jegernummer, og at vilt- og politimyndigheter skal gis tilgang til nødvendige opplysninger fra Jegerregisteret. Den andre er å åpne for bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid som et supplement til godkjent ettersøkshund, med bevisbyrde og varslingsplikt for jegeren. Det tredje forholdet som proposisjonen omhandler, er jakttid for elg i Finnmark, og her vurderer departementet oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 747 om jakttid for elg i Finnmark som tilstrekkelig ivaretatt gjennom endring av jakttidsforskriften, uten at det er nødvendig med lovendring. I mitt videre innlegg vil jeg redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene redegjør for sine standpunkter. Fremskrittspartiet var pådriver for at merking av fangstinnretninger skal gjøres med anonymisering av fangstperson ved bruk av jegernummer, og at vilt- og politimyndigheter skal gis tilgang til nødvendige opplysninger fra Jegerregisteret. Dette vil sikre oppsynets mulighet for identifisering, og eiers navn blir unntatt offentlighet. Vi ser positivt på at kravet om «telefonnummer til viltmyndigheten» også skal være med, og støtter forslaget med det tillegget. Fremskrittspartiet var også pådriver for at jegere kan benytte luftfartøy ved ettersøk av påskutt storvilt med jakttid som et supplement til godkjent ettersøkshund, med bevisbyrde og varslingsplikt for jegeren. Det er i tråd med bestillingen. Fremskrittspartiet støtter også departementets vurdering om at jakttid for elg i Finnmark blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom endring av jakttidsforskriften, uten at det er nødvendig med lovendring. Derimot vil jeg vise til anmodningsvedtak 746 om bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, som ble vedtatt i Stortinget i samme sak. Her var det lagt til grunn at termisk kikkertsikte skulle kunne brukes lovlig som tidligere til hjortejakt. Det må sies å være urimelig at dette fra departementets side i utsendt høring ikke er fulgt opp. En betydelig andel av høringsinnspillene fra kommuner med høstbar hjortestamme har store innvendinger mot departementets grunnlag for ny forskrift. Kommunene mener forslaget til regulering av termisk siktemiddel er lite tjenlig og har et svakt grunnlag. Stortinget har ikke etterlyst geografisk avgrensing, kun videreføring av eksisterende praksis. Avslutningsvis vil jeg komme med en liten justering av vårt forslag, forslag nr. 1 i saken, sånn at det forhåpentligvis kan få flertall i dag. «Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024–2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.» Jeg tar opp forslagene FrP er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202614:02· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om besøksbidrag som et fast beløp (Innst. 433 L (2025–2026), jf. Dokument 8:269 L (2025–2026))

  Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:02:11] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken. Forslaget fra KrF som vi behandler i dag, gjelder endring av lov om besøksbidrag, sånn at den kommunale overnattingsavgiften beregnes som et fast kronebeløp i stedet for en prosentvis sats av vederlaget. Lov om besøksbidrag ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og skal tre i kraft 1. juli 2026. Regjeringen la fram tilhørende forskrifter den 28. mai i år, da med sikte på innføring 1. juli. Kommunene skal da kunne starte innkreving fra starten av 2027. Jeg vil videre i mitt innlegg redegjøre for Fremskrittspartiets syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene vil fremme sine standpunkter. Fremskrittspartiet foreslo i behandlingen i Stortinget i juni 2025 å sende hele loven tilbake til regjeringen. Begrunnelsen var at vi mente besøksbidraget var en svakt utredet og lite treffsikker særskatt som i hovedsak rammer overnattingsbransjen, mens cruiseturister, dagsturister og bobil- og campingturister som ofte utgjør den største belastningen for lokalsamfunn og natur, går fri. Et flertall på Stortinget ville innlemme cruiseturister i loven som regjeringen ikke hadde kommet i mål med, og en hel lov ble da lagt fram som et benkeforslag i Stortinget om morgenen under behandlingen. Statsråden har tidligere forsikret turistnæringen om at besøksbidrag og cruiseavgift ville innføres samtidig. Det har statsråden i ettertid imidlertid gått bort fra. At det kommer sterke reaksjoner fra næringen og forslag i Stortinget før loven og forskriften trer i kraft, bekrefter i stor grad Fremskrittspartiets syn om at besøksbidraget burde ha vært avvist i sin helhet og jobbet videre med i regjering. Vi fremmer da også i dag et forslag om å oppheve lov om besøksbidrag. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, og jeg vil også varsle om at vi vil stemme subsidiært for forslag nr. 2, fra KrF, dersom vårt forslag faller. Årsaken til at vi stemmer subsidiært for KrFs forslag, er at det er en betydelig enklere løsning enn den byråkratiske modellen som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt, MDG og Pasientfokus vedtok etter benkeforslaget i fjor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:37· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Det er viktig å poengtere at i utviklingen der Norge, bit for bit, avgir suverenitet på stadig flere områder, har vi nådd et punkt der Stortinget må vurdere helheten i tillegg til den enkelte sak. Det er viktig å påpeke at gjennom ACER, finanstilsynssaken, MiCA, DORA, Digital Operational Resilience Act, EMIR Refit, CO2-forordningen og nå prosedyreforordningen har Stortinget gjentatte ganger samtykket til myndighetsoverføring – hver gang med henvisning til at det enkelte tilfellet er lite inngripende. Fremskrittspartiet mener denne tilnærmingen er prinsipielt problematisk. Når hver enkelt sak vurderes som lite inngripende, vil summen av disse sakene utgjøre en betydelig overføring av suverenitet til Brussel, i strid med Grunnloven § 115. Det er verdt å merke seg at lovavdelingen i 2014 under tvil konkluderte med at det ikke kunne fastslås at myndighetsoverføringen var lite inngripende, og at Stortingets egen vurdering i grensetilfeller måtte være avgjørende. Det er påfallende at lovavdelingen i en ny uttalelse fra den 12. november 2025 har snudd, og nå mener at samtykke kan innhentes etter Grunnloven § 26 andre ledd. Det er uheldig dersom Stortingets praksis i andre saker har forskjøvet lovavdelingens tolkning av Grunnloven. Det er viktig å påpeke at praksis fra Stortinget i sammenliknbare saker ikke i seg selv kan endre Grunnlovens innhold. Det framstår som sirkulær argumentasjon å la tidligere § 26-vedtak være avgjørende for at også denne saken kan behandles etter Grunnloven § 26. Fremskrittspartiet mener at denne saken må behandles etter Grunnloven § 115. Det er i tråd med lovavdelingens opprinnelige vurdering fra 2014, og det tar på alvor den samlede myndighetsoverføringen som er skjedd gjennom EØS-avtalen de siste tiårene. Det er viktig å ta inn over seg at Høyesteretts jernbanebetenkning og ACER-dommen ikke gjaldt grensetilfeller, og at lovavdelingen, i uttalelsen fra 2025, erkjenner at det fortsatt er krevende å angi med sikkerhet hvor grensen går for hva som utgjør «lite inngripende» myndighetsoverføring og ikke. Så den betenkningen det løse forslaget peker på, at vi ber om en betenkning fra Høyesterett, burde vi absolutt ha tatt oss tid til. Dette er en sak man har holdt på med i ti år, og man kan altså ikke utsette den i to måneder for å få en klargjøring fra Høyesterett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  I og med at lovavdelingen har kommet med to forskjellige standpunkt i saken gjennom tidene, vil det da ikke være fornuftig at noen – Fremskrittspartiet har kanskje ikke den kompetansen – gjør de nødvendige lovvurderingene der? Er det ikke en fordel at man lar Høyesterett komme med en uttalelse i saken før man konkluderer i en så viktig sak som dette, med at man har en bit-for-bit-avståelse av myndighetsutøvelse til ESA og EØS?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:25· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Det var ikke noe svar på spørsmålet. Her har jo lovavdeling gitt to uttalelser – en i 2014 og en i 2025. Det baserer seg på en praksis fra Stortinget i sammenlignbare saker, som de nevner. Er det lovavdelingen som tolker Grunnloven mer liberalt når man aksepterer en bit-for-bit-avståelse av myndighet, og så kan man også akseptere ytterligere avståelser som følge av Stortingets praksis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:24· Replikk

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  I og med at lovavdelingen har endret standpunkt fra 2014 til 2025, må det basere seg på praksis fra Stortinget i sammenlignbare saker. Stortingets praksis endrer som kjent ikke Grunnlovens innhold. Da er spørsmålet til statsråden: Har Stortingets praksis forskjøvet lovavdelingens tolkning av Grunnloven?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:05· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Fremskrittspartiet mener det er store prinsipielle utfordringer med proposisjonen slik den framstår i dag. Den samlede myndighetsoverføringen til ESA og EFTA-domstolen som proposisjonen legger opp til, kan ikke anses som lite inngripende. Fremskrittspartiet mener at den prinsipielle utviklingen der Norge bit for bit avgir suverenitet på stadig flere områder, har nådd et punkt der Stortinget nå må vurdere helheten i tillegg til den enkelte forordningen. Forordningen gir bl.a. ESA rett til å avvise klager fra aktører uten konkurransemessig tilknytning til saken. ESA anslår at om lag 42 pst. av klagene som er mottatt mot Norge siden 2013, kunne vært avvist under det nye regelverket. Fremskrittspartiet mener avvisningsadgangen isolert sett er fornuftig og vil frigjøre ressurser både hos ESA og hos norske myndigheter, særlig i lokale saker uten reell betydning for konkurransen i det indre markedet. Men proposisjonen gir ESA kompetanse til å ilegge norske foretak overtredelsesgebyr på inntil 1 pst. av samlet årsomsetning og tvangsmulkt på inntil 5 pst. av daglig omsetning med direkte virkning i Norge. Departementet anslår at sanksjonsbeløpene i prinsippet kan bli betydelige. Det er rett nok at opplysningsplikten i løpet av elleve år kun er blitt benyttet i fem saker, alle mot store multinasjonale konsern, og at det aldri har blitt ilagt sanksjoner. Fremskrittspartiet mener likevel at en konstitusjonell vurdering ikke kan baseres på antakelser om hvordan ESA i framtiden vil utøve myndigheten de er gitt. Da kan man vise til behandlingen av proposisjon 84 L for 2025–2026, om endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, hvor ESA har endret mening siden sist ordningen ble godkjent, og Norge må dermed gjøre endringer som setter norsk maritim kompetanse og den norske flåten i stor fare. Det er også viktig å huske finansministerens advarsler om at å redusere avgiftene på drivstoff kan være i strid med statsstøtteregelverket i EØS. Fremskrittspartiet mener det er problematisk dersom Norge ikke lenger skal ha anledning til å sette sitt eget skatte- og avgiftsnivå uten at ESA griper inn. Reglene vil i prinsippet også treffe kommuner og fylkeskommuner i den grad de opptrer som foretak. Selv om departementet avdramatiserer og anser dette som en teoretisk problemstilling, uttrykte både KS og Bergen kommune i høringen usikkerhet om denne rekkevidden. Fremskrittspartiet mener denne saken må behandles etter Grunnloven § 115. Det er i tråd med lovavdelingens opprinnelige vurdering fra 2014, og det tar på alvor den samlede myndighetsoverføringen som har skjedd gjennom EØS-avtalen de siste tiårene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:48· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Spørsmålet om statlig eierskap og statlige virkemidler hører mer naturlig hjemme i en diskusjon omkring kapitaltilgang til mineralprosjekter, for prosjekter som dette kan være krevende å tiltrekke investeringskapital til når konsesjonsprosesser kan ta opp mot 15–20 år. Kortere og mer transparente konsesjonsprosesser er den fremste løsningen på den utfordringen. Kommuner med mineralvirksomhet kan få positive ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser, kompetanse og verdiskaping. Samtidig kan det være en belastning for kommunen og dens innbyggere, og det er viktig at det lønner seg lokalt å satse på næringsvirksomhet basert på naturressurser. Sverige har planer om å utvikle et felt for utvinning av sjeldne jordarter utenfor Kiruna. Det vil være hensiktsmessig at Norge og Sverige ser på industrielle synergier som kan utnyttes for de to potensielle strømmene av sjeldne jordarter i en felles verdikjede. Forvaltning av naturressursene i landet er et grunnleggende spørsmål om nasjonal råderett, sikkerhet og fordeling av verdier. De betydelige forekomstene av sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet i Telemark tydeliggjør at Norge besitter ressurser som er av stor strategisk betydning både nasjonalt og internasjonalt. Fremskrittspartiet vil framheve at kontroll over kritiske mineraler i økende grad må ses i lys av en skjerpet geopolitisk situasjon, hvor tilgangen til strategiske innsatsfaktorer ikke bare er et spørsmål om økonomisk betydning, men i stor grad et spørsmål om beredskap og sikkerhet. I en situasjon med stor avhengighet av leveranser fra få andre land, er det avgjørende at Norge utvikler egne ressurser på en måte som styrker nasjonal handlefrihet og reduserer sårbarhet. Jeg vil vise til representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne og til representantforslaget om å realisere Fensfeltet. Vi mener begge forslagene i stor grad bærer preg av økt statlig styring og politisk detaljstyring framfor friere rammevilkår. Norges hovedutfordring er ikke mangel på politiske mål, men mangel på gjennomføringsevne. Eksisterende prosesser er for trege og lite forutsigbare, og regjeringen har over tid vært for passiv. Løsningen er heller å rydde opp i byråkratiet ved å sørge for kortere saksbehandlingstid, tydeligere tidsfrister og færre innsigelser. Privat kapital og næringslivets initiativ er avgjørende, og staten bør legge til rette gjennom gode rammebetingelser, ikke styre kapital og industriprosjekter. Skatter og avgifter som svekker investeringsevnen, må gjennomgås og reduseres. Da vil man kunne skape fart på det norske mineraleventyret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:11· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  Mineraler har kommet i sentrum for geopolitikken på den globale scenen. Norge spiller en viktig rolle for europeisk industris forsyningssikkerhet som et land rikt på mineralressurser fra naturens side, og Fensfeltet representerer den største ressursen av sjeldne jordarter på kontinentet. Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge bedre til rette for utvinning og prosessering av kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller i Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at Europa og Norge får større kontroll over tilgangen til slike mineraler for å sikre strategisk autonomi. Norge har betydelige forekomster av både kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller, og vi mener derfor det er viktig at Norge bidrar til utviklingen av robuste og bærekraftige verdikjeder. Lønnsomheten i mineralprosjektene vil avhenge fra mineral til mineral, og det vil være krevende å være konkurransedyktig på pris på mineraler der f.eks. Kina har dominans. Det er derfor ønskelig å se på felles ordninger i Europa, som f.eks. minstepris eller prisgarantiordninger. Det er viktig at Norge er tett påkoblet disse prosessene. Samtidig er det viktig å påpeke at enkelte mineralprosjekter kan være verdt å satse på til tross for at de ikke nødvendigvis er økonomisk lønnsomme, men fordi tilgangen til de mineralene er viktige for nasjonale interesser, infrastruktur og tilrettelegging. Hensynet til verdiskaping og arbeidsplasser må veie tyngre i avveiningene. Jeg vil vise til representantforslaget om etablering av et statlig mineralselskap og understreke at statlig eierskap kun bør benyttes der det foreligger klar markedsmessig svikt. Dette er ikke dokumentert for mineralnæringen. Norges konkurransefortrinn ligger i stabile og forutsigbare betingelser for private aktører, og offentlige virkemidler må ikke fortrenge private investeringer. Norge er i en særstilling med betydelige forekomster av mineraler på fastland og havbunn. Tilgang på kritiske råvarer er et geopolitisk spørsmål, og den sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker behovet for å akselerere norsk mineralnæring. Norge bør ta en tydelig rolle som leverandør av strategiske mineraler til allierte land og bidra til økt europeisk selvforsyning som en del av vestlige forsyningskjeder. Fensfeltet har en av Europas mest lovende forekomster av sjeldne jordartsmetaller, som er avgjørende for energiteknologi, forsvarsindustri og digital infrastruktur, og representerer en historisk mulighet for norsk verdiskaping og industriutvikling. Fremskrittspartiet mener realisering av Fensfeltet må gis høy nasjonal prioritet, og nasjonal kontroll må sikres gjennom konsesjonssystemet for å drive utvinning av en ressurs i en tidsavgrenset periode, i tillegg til sikkerhetsloven og tilstramminger i den nylig vedtatte mineralloven. Jeg vil ta opp de forslag FrP står inne i, og samtidig vil jeg varsle at vi vil stemme for de løse forslagene nr. 20 og 21.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202618:53· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Norsk industri økte som nevnt produksjon, omsetning og eksport gjennom 2025, men investeringen i industrien flater ut og forventes å falle videre i 2026. Mange bedrifter rapporterer om lavere lønnsomhet og økt kostnadsbelastning. Det er særlig bekymringsfullt fordi investering i dag er avgjørende for framtidige arbeidsplasser, teknologitvikling og konkurransekraft. I arbeidet med Norsk Industris konjunkturrapport 2026 spurte de sine medlemsbedrifter om hva de mener er det viktigste politikerne kan bidra med for å sikre konkurransedyktige rammevilkår i en urolig verden. Her var svarene veldig tydelig: forutsigbar og konkurransedyktig eierbeskatning som ikke svekker norsk eierskap, lave og stabile kraftpriser for industrien, raskere og enklere konsesjons- og godkjenningsprosesser, god markedsadgang til EU, aktiv norsk deltakelse i europeisk industripolitikk, og tilgang til kompetent arbeidskraft. EØS-avtalen har som handelsavtale vært en trygg havn for industrien i over 30 år. Den har tjent oss vel, men de politiske rammevilkårene i andre land har den siste tiden utfordret markedstilgangen til industriens viktigste handelspartner. Tollregimet under president Trump og EUs toll på ferrolegeringer skaper betydelige utfordringer og usikkerhet for norske eksportbedrifter. Det er særlig alvorlig i en tid med økt internasjonal uro. Skal norske industribedrifter fortsatt konkurrere internasjonalt, må rammevilkårene ligge så tett som mulig opp mot våre konkurrenter. Når EU innfører toll på ferrolegeringer, må norske produsenter konkurrere med tredjeland som Kasakhstan, Tyrkia og Kina, land som ikke følger de samme miljø- og klimakravene som Norge. Det er avgjørende for industriens konkurransekraft at nasjonalt regelverk ikke oppfattes som strengere enn det som gjelder ellers i Europa. Geopolitisk uro, handelsbarrierer og uforutsigbare rammevilkår legger et stadig større press på konkurransekraften. Skal industrien lykkes framover, kreves tydelige og målrettede politiske grep. Industrien er i stor grad eksportdrevet. Skal Norge også i framtiden være et viktig industriland, er det avgjørende med framoverlente og stabile rammevilkår for industribedriftene. Norske industribedrifter trenger tilgang på kraft og nett til en konkurransedyktig pris, det innebærer både økt kraftproduksjon og raskere utbygging av strømnettet. Utvikling av kraftsektoren er et av samfunnets viktigste virkemidler for å nå klimamålene. Det må være en klar sammenheng mellom energipolitikken og ambisjonen om å ivareta industriens konkurransekraft. Industrien er sentral for lokal sysselsetting og har store økonomiske ringvirkninger i norsk økonomi. Med langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser vil industrien være en veldig viktig bidragsyter til verdiskaping. Et skritt i riktig retning kan være å redusere skatten på eierskap og avvikle formuesskatten, en særskatt på norsk eierskap som binder kapital som ellers kunne vært investert i bedrifter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:52· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Industrien står i et viktig veiskille, og vi må stille oss spørsmålet om vi skal være en energistormakt eller en råvareleverandør. Norsk industri har lagt bak seg et 2025 preget av vekst og økt verdiskaping. Tallene fra Norsk Industris konjunkturrapport for 2026 viser at hjulene går rundt, og at omstillingsevnen for så vidt er intakt, men hvis vi løfter blikket fra kvartalstallene, ser vi konturene av en virkelighet som krever mer enn bare «litt mer av alt». Vi står i et industrielt veiskille hvor vi må velge retning, ikke bare tempo. Vi befinner oss i en tid der alt haster. Vi skal levere på forsvarssektorens behov, vi skal kutte utslipp i prosessindustrien, og vi skal bygge en helt ny grønn verdikjede for havvind og batterier. Samtidig merker vi at pilene for investeringer flater ut. Spørsmålet jeg savner i den offentlige debatten, er om vi virkelig har kapasitet til alt dette samtidig. Vi kan ikke bygge batterifabrikker, elektrifisere sokkelen, ruste opp Forsvaret og opprettholde en verdensledende prosessindustri med dagens tilgang på kraft og kompetanse. Nå i 2026 ser vi tydeligere enn noen gang at flaskehalsene ikke bare er økonomiske, men også strukturelle. For å sikre at norsk industri ikke bare overlever, men leder an, må initiativdebatten handle om tre temaer. Det første er prioriteringer. Det grønne industriløftet er ambisiøst, men er det realistisk? Vi trenger en ærlig politisk debatt om hvilke industrier som skal prioriteres når energiknappheten setter grenser. Skal vi satse alt på kraftkrevende industri, eller skal vi bruke kraften vår til å elektrifisere andre sektorer? Det andre er kompetansegapet, som er vår største handelsbarriere. Det hjelper lite med subsidier og gunstige rammevilkår hvis vi mangler folkene som skal tegne, bygge og drifte teknologien. Industrien skriker etter fagfolk, og vi ser nå at lønnsoppgjøret presser på. Vi må tørre å diskutere hvordan vi utdanner oss ut av denne krisen, og hvordan vi gjør industrien attraktiv nok for neste generasjon. Det siste er geopolitisk virkelighet versus grønn drøm. Vi lever i en urolig verden. Forsvarsindustrien har fått et nødvendig løft, men det krever ressurser som også trengs i det grønne skiftet. Hvordan balanserer vi behovet for en trygg nasjon med behovet for en bærekraftig industri? Vi har de siste årene vært flinke til å signere intensjonsavtaler og lansere «veikart», men industrien ønsker handling framfor honnørord og festtaler. 2026 må bli året hvor vi legger bort visjonene og begynner å snakke om det kjedelige: Hvordan skal vi forenkle konsesjonsprosesser, hvordan skal vi få fart på nettutbygging, og hvordan skal vi få en reell satsing på yrkesfag? Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har kapitalen, kompetansen og naturressursene, men vi må velge å prioritere dem riktig. Norsk industri er ikke en statisk størrelse som bare følger markedet, men en aktiv deltaker. La oss slutte å snakke om hva vi kan gjøre, og begynne å prioritere hva vi faktisk må gjøre. Det vi mangler, er det politiske motet til å ta de valgene som faktisk koster noe, framfor å love gull og grønne skoger til alle sektorer samtidig. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:37· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Rødt, MDG, Venstre og SV velger igjen å forsøke å overkjøre lokaldemokratiet. Det var et nær enstemmig kommunestyre i daværende Kvalsund kommune som ønsket Nussir-prosjektet velkomment, med tanke på å skape arbeidsplasser og vekst i deres kommune og region. Det grønne skiftet og dobbeltmoral: Vi skal ha det grønne skiftet, med mineraler fra land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, hvor sosiale forhold er under enhver kritikk, men vi skal redde klimaet med det grønne skiftet. Ute av syne, ute av sinn. Utslippstillatelsen til Nussir ASA er gitt i tråd med gjeldende lovverk, etter grundige vurderinger av fagfolk, med strenge krav som blir fulgt opp. Dobbeltmoralen til SV er at de sier det vil være ulovlig å trekke tilbake strømmen fra Melkøya og kraftranet av Finnmark, men de vil trekke lovlige tillatelser fra selskap som er i gang og i drift. Det nevnes at det er 30 millioner tonn giftig avfall som dumpes i Repparfjorden. Det er minimalt med giftige stoffer i det, det er rene bergarter som blir deponert på havbunnen. I tillatelsen har de tillatelse til å slippe ut ca. 50 kilo kobber i det gruveavfallet. Repparfjordelva tilfører fjorden vel 500 kilo i året, bare for å sette det i perspektiv. Da mineralvirksomheten i Engebøfjellet ble igangsatt i fjor, var det over 40 år siden sist ny gruvevirksomhet ble etablert og igangsatt i Norge. Kina kontrollerer 98 pst. av sjeldne mineraler. Vi er nødt til å begynne å ta et ansvar her hjemme på berget også. Det hevdes at det ikke lenger er et nordnorsk selskap, men det er fortsatt utrolig mange lokale aksjonærer som har investert sparepengene sine i Blue Moon Metals og ønsker den driften hjertelig velkommen. Det skaper viktige arbeidsplasser i distriktene og vil være viktig for å forsøke å sikre bosetting i nord og snu den negative demografiutviklingen – som veldig mange snakker varmt om, men aldri følger opp. Det er ikke grunnlag for å trekke tilbake utslippstillatelsen fra Nussir, heller følge den tett opp. Stabile og langsiktige rammevilkår er avgjørende for investeringsvilje og verdiskaping. Vi må ikke skape politisk usikkerhet for investeringer i lovlige virksomheter i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:04· Replikk

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet, om leveranser fra havbruksforliket faktisk kommer i 2026. Jeg tar det som et signal om at det gjør det ikke, i og med at hun svarer så diffust som hun gjør. Nasjonal miljøfleksibilitetsordning er vedtatt av Stortinget. Næringen har fortsatt ikke sett ordningen i praksis. Når kan næringen forvente at ordningen faktisk trer i kraft, og vil statsråden sørge for at regelverket tilpasses de ulike produksjonsmetodene, slik at f.eks. brakkleggingskrav reflekterer den reelle miljøbelastningen fra ulike teknologier, framfor å pålegge like krav uavhengig av risiko?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. apr 202611:00· Innlegg

  Møte tirsdag den 8. april 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Regjeringen har gjennom havbruksmeldingen varslet et nytt og mer helhetlig reguleringssystem for havbruksnæringen. Stortinget har samlet seg bredt om et havbruksforlik som gir klare bestillinger med tydelige tidsfrister. Det nye reguleringssystemet skal utredes, høres og fremmes for Stortinget i løpet av 2026. Miljøteknologiordningen skal utvides og omfatte lavutslippsløsninger, og den skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Regjeringen skal legge fram en vurdering av slam og sirkulærøkonomi i havbruket, også i løpet av 2026. Vi har nå gått inn i 2026, og næringen venter. Det som skjer i praksis, er at store investeringsbeslutninger utsettes, at innovasjon og teknologiutvikling bremses, og at usikkerheten om framtidige rammevilkår i seg selv blir en kostnad for norsk havbruk. Kan statsråden forsikre Stortinget om at leveransene fra havbruksforliket faktisk kommer i 2026, sånn som avtalt? Og erkjenner statsråden at den lange ventetiden i seg selv har en reell kostnad for norsk havbruksinnovasjon og -verdiskaping?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Jeg må bare kommentere representanten Rafaelsens innlegg. Han sa at det er viktig å stå ved våre vedtak, men det er ikke like viktig for Arbeiderpartiet å stå for løftene de gir innbyggerne og næringslivet i nord. Det er ingen som har snakket om å trekke tilbake lovlige vedtak. Det er ingen forslag i dag som vil stoppe elektrifiseringen, men det gjelder hvor man skal ta kraften til elektrifiseringen av Melkøya fra, og å stå ved tillatelsene. Arbeiderne fra Jaro vil fortsette den jobben de holder på med på Melkøya. Det samme gjelder de ansatte i Kimek, Coop og LNS. Innbyggerne og næringslivet i Finnmark må i framtiden se bort fra løftene fra Arbeiderpartiet og statsministeren, som sa at alternativ kraft skulle være på plass før det ble gitt tilknytning til Melkøya.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:55· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Først til representanten Kristjánsson: FrP har ikke snudd én gang, FrP har ikke snudd to ganger, FrP har ikke snudd tre ganger. Vi har stått nokså standby på vårt primærstandpunkt i denne saken. Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet virkelig har mobilisert med mange representanter som taler med fynd og klem om saken. De har nok fått en «Q & A» fra departementet og fra partiapparatet på hva de skal i denne saken. Det er kanskje ikke mange av disse som kjenner saken så inngående som de kanskje burde før de går på en talerstol. Personlig synes jeg også det kan være vanskelig å skille snørr og barter av og til, men det er veldig viktig å skille mellom Snøhvit Future og elektrifiseringen av Melkøya. Det er to vidt forskjellige prosjekter. Snøhvit Future, som er et kompresjonsanlegg for å forlenge levetiden, er i full gang, og planen var at det skulle starte i 2028. Nå er det visstnok utsatt til 2029. Det skal i første omgang drives med strøm fra gasskraftverk, så forlenging av levetiden er fullt mulig selv om man ikke tilknytter Melkøya med elektrisk strøm fra land, for å elektrifisere Melkøya. Representanten Støstad sin politiske vingling skaper usikkerhet. Politisk vingling og gjentatte løftebrudd skaper usikkerhet og politikerforakt, og lovnadene fra regjeringen i 2023 om hvilke forutsetninger som ligger til grunn for elektrifiseringen av Melkøya, er forsvunnet som dugg for solen. Det var ikke aktuelt å tilknytte Melkøya med landstrøm før ny alternativ kraftproduksjon var på plass, tilsvarende det Melkøya skulle ha. De lovnadene er forsvunnet som dugg for solen, men innbyggerne i nord husker dem. Equinor har veldig liten tillit i nord. De har lurt innbyggerne i nord før, med bl.a. champagneskåling for ilandføring på Veidnes, helt til de fikk konsesjon og gikk bort fra den. FrP har løsningen for å sikre innbyggerne og næringslivet i nord kraft og forutsigbarhet. Vi har fremmet flere forslag i denne saken som jeg håper andre kan se nærmere på og støtte, slik at vi klarer å få bort denne politiske vinglingen som regjeringen og Arbeiderpartiet legger opp til. Så må jeg bare si: SV hevder at de ikke støtter kraftløftet, men i realiteten setter jo SV seg i en posisjon som partiet som sikrer kraftløftet – kraftranet av Nord-Norge som Arbeiderpartiet og Senterpartiet startet med storstilt vindkraftutbygging. SV setter seg jo i en posisjon som garantist for kraftranet av Nord-Norge og kraftløftet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:15· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Det har vært hevdet at FrP har snudd i denne saken. Det er en merkelig framstilling. FrP stemmer i dag likeens som FrP har stemt alle de gangene saken har vært behandlet i Stortinget. FrP har valgt å støtte et forslag fra Rødt som i realiteten er betydelig mildere enn vårt eget forslag i saken. Forslaget fra Rødt ville ikke ha stoppet de pågående arbeidene med elektrifisering av Melkøya. De arbeidene ville fortsatt i påvente av alternativ kraft og bruk av gasskraftverket, altså fram til alternativ kraft er tilgjengelig. Glemt er løftene fra Aasland, Støre og Vedum en vakker augustdag i 2023. Støre uttalte at det er viktig at det bor folk i Finnmark, at vi har bosetting og aktivitet her. Støre var tydelig på at ny fornybar kraftproduksjon skal være på plass før Melkøya skal tilknyttes strømnettet. Strømprisen skal ikke gå opp. Man kunne lese på regjeringens side: Regjeringen vil legge til grunn at elektrifiseringen vil skje i 2030. Dersom det ikke er bygd ut nok kraftproduksjon innen den tid, vil gasskraftverket kunne fortsette som i dag fram til 2033. Det er i stor grad det FrP foreslår i dag: å prøve å følge opp de lovnadene Aasland, Støre, Vedum og regjeringen ga i 2023. Det framstilles som at Melkøya må slukke lyset og stenge ned produksjonen dersom gasskraftverket ikke blir erstattet med strøm fra land. Mener Aasland og Arbeiderpartiet at Snøhvit Future, som forlenger levetiden og produksjonen på Melkøya-feltet, ikke vil fungere med gasskraft, at Nord-Norge må tappes for kraft for at Snøhvit Future skal fungere? Representanten Hussaini sier at Arbeiderpartiet vil utvikle norsk olje- og gassnæring, ikke avvikle den. Der er Arbeiderpartiet helt på linje med FrP. Det er nok utfordrende med det parlamentariske grunnlaget Arbeiderpartiet har. Det som skiller Arbeiderpartiet og FrP, er at FrP også vil utvikle og styrke næringsliv og bosetting i nord, ikke avvikle i stor grad, sånn som Arbeiderpartiet legger opp til med sin politikk. Det er fullt mulig å gjøre begge deler samtidig. Det hevdes av Arbeiderpartiet og SV at det forslaget som så ut til å få flertall, kan være ulovlig. Det er en veldig tynn begrunnelse. Det er også hult av SV – som samtidig har et representantforslag om å trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir, som ligger til behandling i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202612:37· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) (Innst. 38 L (2025–2026), jf. Prop. 147 L (2024–2025))

  Offentlige anskaffelser må sikre god og fornuftig bruk av skattebetalernes penger. Formålsbestemmelsen er styrende for hvordan anskaffelsesregelverket praktiseres, og det er derfor avgjørende at hovedmålet om effektiv ressursbruk kommer tydelig til uttrykk. Gode anskaffelsesprosesser og effektiv konkurranse er avgjørende for at fellesskapets midler brukes best mulig, særlig når offentlige anskaffelser er et svært viktig marked for næringslivet. Når det gjelder formålsparagrafen, var representanten Pollestad innom at Fremskrittspartiet og Høyre ikke ønsker sikkerhet og beredskap inn i den. Det har sin forklaring i at det er en egen paragraf i loven som omhandler sikkerhet og beredskap, og vi mener det er godt ivaretatt der. Det er viktig å understreke at omtalen av bærekraft i formålsparagrafen ikke kan forstås som en blankofullmakt til å bruke anskaffelsesregelverket som generell klimapolitikk eller fordelingspolitikk. Bærekraft må forstås bredt og også omfatte økonomisk bærekraft, herunder at prosjekter gjennomføres innenfor et budsjett, og at skattebetalernes penger gir mest mulig velferd igjen. Det er viktig at offentlige anskaffelser så langt som mulig bør være teknologinøytrale og konkurransenøytrale. Offentlige anskaffelser skal ikke brukes til å plukke vinnere i markedet, men legge til rette for at den beste og mest kostnadseffektive løsningen vinner konkurransen. Det offentlige bør derfor unngå å stille krav og betingelser som gjør at leverandører som jobber mot det offentlige, blir mindre konkurransedyktige i det ordinære markedet. Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram slått fast at loven om offentlige anskaffelser skal gjøres mer fleksibel, og at det offentlige skal motiveres til å gjøre innovative innkjøp. Dette innebærer både enklere og mer forutsigbare regler, større rom for faglig skjønn hos oppdragsgiver og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter som ønsker å delta i konkurranser. Vi vedtar i dag enkelte forenklinger. Det er fortsatt en vei å gå, men vi er et steg i riktig retning, mot ytterligere forenklinger og mindre byråkrati. Jeg vil takke komiteen for at vi tok den ekstra runden og utsatte avgivelsen og debatten i denne saken, for å få en god diskusjon om denne viktige loven som skal stå seg over mange år. Det er veldig viktig at vi fikk den ekstra runden, så vi får gode vedtak ut av dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:53· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) (Innst. 38 L (2025–2026), jf. Prop. 147 L (2024–2025))

  Jeg får starte som saksordføreren og kommentere løk: EU venter på løkvedtaket, så de sendte oss en purreløk. (Munterhet i salen.) Bakgrunnen for lovendringene i anskaffelsesloven vi behandler i dag, er å styrke regelverkets samfunnshensyn ved å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket og ta bestemmelsene inn i loven. Fremskrittspartiet mener en ytterligere forenkling av anskaffelsesregelverket er helt nødvendig. Samfunnets konkurransekraft er helt avhengig av at offentlige anskaffelser følger et lettfattelig og transparent regelverk. Det er viktig for bedriftene som tilbyr varer og tjenester, for offentlige institusjoner som forvalter regelverket, og for at den øvrige offentligheten skal kunne ha oversikt over og tillit til at den offentlige innkjøpsmakten forvaltes effektivt og godt. Fremskrittspartiet mener det er store samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster å hente gjennom at det offentlige har høy kompetanse i å utforme anbud som gir den beste varen eller tjenesten tilgjengelig i markedet til riktig pris. For næringslivet utgjør offentlige anskaffelser et stort marked. Offentlige anskaffelser utgjorde om lag 835 mrd. kr i 2024 og har ligget på rundt 15 pst.–18 pst. av BNP over tid. Det betyr at det offentlige er en av landets klart største innkjøpere og har betydelig markedsmakt. Det hviler et stort ansvar på stat, fylker og kommuner for å bruke skattebetalernes penger mest mulig effektivt og for å utforme anskaffelsesreglene, slik at de fremmer konkurranse, innovasjon og god ressursbruk, ikke mer byråkrati og kostnadsdrivende særkrav. Fremskrittspartiet har en betydelig reduksjon i skatter, avgifter og offentlige inngrep som hovedmål, og at en forutsetning for dette er en mer effektiv og mindre byråkratisk offentlig sektor. Forenkling av anskaffelsesregelverket og tydelig prioritering av kostnadseffektivitet i formålsbestemmelsen er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Innslagspunktet for anskaffelsesregelverket har stått uendret i svært mange år – på 100 000 norske kroner eksklusiv merverdiavgift. Sverige og Danmark har innslagspunkt på henholdsvis 700 000 svenske kroner og 500 000 danske kroner. En økning av innslagspunktet fra 100 000 kr til 300 000 kr, slik regjeringen har foreslått, er et skritt i riktig retning, men vil fortsatt medføre at innslagspunktet vil ligge langt under nivået i våre naboland. Fremskrittspartiet kan ikke se at det er saklig begrunnet at norske virksomheter skal ha en langt lavere terskel enn sammenlignbare land. Det påfører særlig små og mellomstore bedrifter en unødvendig byråkratisk byrde, da de må forholde seg til omfattende regelverk og dokumentasjonskrav på langt lavere verdier enn konkurrenter i Sverige og Danmark. Når lovens innslagspunkt økes, er det samtidig viktig å sikre at det er sunn konkurranse også i markedet for anskaffelser under innslagspunktet. Det kan eksempelvis gjøres gjennom en forenklet kunngjøring av anskaffelsen, innhenting av flere tilbud, eller andre konkurransefremmende tiltak. Fremskrittspartiet mener innslagspunktet for anskaffelsesregelverket har stått uendret altfor lenge, og at innslagspunktet bør heves betydelig. Våre naboland har vesentlig høyere innslagspunkt. Flere høringsinstanser støtter en ytterligere økning. For å sikre et enklere regelverk, styrke lokale leverandører og gi kommunene større handlingsrom foreslår vi derfor at innslagspunktet settes til 750 000 kr eksklusiv merverdiavgift. Fremskrittspartiet vil subsidiært støtte økning av innslagspunktet til 500 000 kr dersom forslaget om 750 000 kr faller. En enstemmig komité er opptatt av at innslagspunktet skal kunne justeres med hensyn til bl.a. prisvekst slik at innslagspunktet ikke oppfattes skjerpende over tid og mener at justeringer hvert tredje år framstår som hensiktsmessig. Proposisjonen inneholder enkelte forenklingsgrep som er positive, bl.a. å oppheve § 4 for å åpne for nasjonale forenklinger under EØS-terskelverdiene. Samtidig mener Fremskrittspartiet at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar opp de forholdene som i praksis gjør anskaffelser unødig kompliserte, kostnadsdrivende og lite tilgjengelige for mindre aktører. Etter fire år med dagens regjering er man langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr. Samtidig er det innført en rekke nye regler og krav til rapportering, så en forenkling av anskaffelsesloven er sårt nødvendig. Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:10· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Innledningsvis vil jeg takke næringsministeren for redegjørelsen og gjennomgangen av hvordan regjeringen oppfatter den handelspolitiske situasjonen. Regjeringen bruke urolige tider som forklaring, men leverer dessverre ikke på det som faktisk avgjør: å sikre konkurransekraften. Trygghet for arbeidsplasser skapes her hjemme, og her har regjeringen sviktet. Fremskrittspartiet har en betydelig reduksjon i skatter og avgifter, lave og forutsigbare strømpriser, mindre byråkrati, forutsigbarhet for rammevilkårene og tilgang til privat kapital som hovedmål for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Regjeringen, med statsminister og finansminister, viste en offensiv holdning mot de nye tollsatsene fra USA og hadde etter egen oppfatning gode kort på hånden, spesielt med at handelsbalansen ikke var riktig sånn som Trump framstilte den. Men sjelden har vel «opp som en løve og ned som en skinnfell» vært mer illustrerende. Stortinget har flere ganger bedt om å få innsyn i hvilke forslag regjeringen har lagt på bordet, uten å få det. Norge fikk dessverre høyere tollsatser enn bl.a. EU og andre land det kan være naturlig å sammenligne oss med. Vi hadde kanskje fått bedre vilkår mot amerikansk toll hvis regjeringen heller hadde blitt hjemme. Regjeringen gjør det dyrere og mer risikabelt å eie norske bedrifter. Når eierskap straffes og kapital tappes, svekkes investeringer, teknologiutvikling og arbeidsplasser. Regjeringen bidrar til storstilt eksport av kapital og kompetanse med særnorske skatter, som formuesskatten, og de har forsterket de negative effektene av den ved nær å doble eierbeskatningen under Støre-regjeringen. Uforutsigbarheten i skattepolitikken blir en egen risikofaktor, særlig for langsiktige industriprosjekter i distriktene. Hvordan skal norsk næringsliv stå imot internasjonalt press når regjeringen samtidig svekker norsk privat kapital? Strøm og nett er den reelle industripolitikken. Regjeringen snakker uten å levere forutsigbarhet. Forutsigbar kraft til konkurransedyktige priser gir trygghet for arbeidsplasser, særlig utenfor de store byene. Vi må ta vare på det som historisk har vært et konkurransefortrinn, og ikke ødelegge det gjennom mislykket klimapolitikk. Byråkrati og rapportering spiser produktivitet, og regjeringen lover kutt uten konkrete svar. Næringslivet trenger færre krav, enklere skjema og raskere saksbehandling, ikke flere planer. Det er viktig å påpeke at etter fire år med dagens regjering er man langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr – samtidig som det er innført en rekke nye regler og krav til rapportering. Når staten tar mer tid fra bedriftene, tar staten også tid fra verdiskaping. Virkemiddelapparatet har blitt et søknadssystem som favoriserer dem som kan skrive søknader, og ikke dem som kan skape verdier. For mange ordninger betyr mye tid på søknader og rapportering, og konsulenter betyr mindre tid på markedet, kunder og drift. Staten ender med å styre kapital til prosjekter som ser bra ut på papiret, men ikke nødvendigvis til dem som er lønnsomme. Regjeringen har i stor grad skapt en ny næring med konsulenter som bidrar til å fylle ut søknader til virkemiddelapparatet. Bedrifter trenger mer frihet, ikke et stadig mer avansert system for å be om å få egne penger tilbake. Staten plukker vinnere og tar for høy risiko med skattebetalernes penger. Støre-regjeringens såkalte aktive næringspolitikk innebærer at man i stor grad plukker ut vinnere og derigjennom kortslutter normale investeringsbeslutninger. Når offentlige investeringer går inn i tapsprosjekt, svekker det tillit og binder kapital som kunne vært brukt bedre i privat sektor. Politikk skal sette rammer. Markedet skal selv ta beslutningen. Mer uro krever mer forutsigbarhet hjemme. Regjeringen leverer bare dialog. Når det gjelder USA, beskriver statsråden mye kontakt og god dialog, men uforutsigbarheten består, og det er bedriftene som tar regningen når rammevilkårene endres over natten. Det hjelper lite å si at eksportandelen til USA er liten, når enkeltbedrifter og lokalsamfunn rammes hardt. Spørsmålet er hva som faktisk kommer på bordet som reduserer risiko og kostnader for norske eksportører. EU, økonomisk sikkerhet og klima brukes stadig mer som handelspolitikk. Norge må være tøffere på egne interesser. EU bygger en mer proteksjonistisk verktøykasse, og Norge kan rammes uten reell innflytelse. Da holder det ikke å følge situasjonen tett og ha dialog. EØS er viktig, men handlingsrommet må brukes bedre når norsk næringsliv settes under press. Når klima trekkes inn i handelspolitikken, må regjeringen svare for kostnadene. Vi kan ikke ende med nye formularer forkledd som grønt skifte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202610:01· Innlegg

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittspartiets representanter Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og undertegnede har jeg gleden av å framsette et representantforslag om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta.

  Les innlegget →
• 19. des 202514:45· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet flere ganger, men jeg må bare nevne at landbruksministeren kuttet til industri i nord. Heldigvis kom det inn i budsjettforliket igjen. FrP hadde også styrket det i vårt alternative budsjett. Statsråden hevder det blir mindre mat med FrP-politikk. Det er en påstand uten rot i virkeligheten. Det legges ned nær én jordbruksbedrift hver eneste dag, og det vil øke med regjeringens politikk, bl.a. løsdriftskravet. Stortingsrepresentanten Giske nevnte nedsalg i selskap som bl.a. Cermaq. Da vil jeg minne om at daværende næringsminister Trond Giske i 2013 ba Stortinget om fullmakt til om mulig å selge seg helt ut av Cermaq, så det var vel Giske som næringsminister som tok initiativ til det. Som næringsminister solgte han også fôrprodusenten EWOS til to oppkjøpsfond og hindret John Fredriksen i å få kontroll over selskapet. Det lyser i stille grender, sier flere. Statsråden sa at det ville lyse mer i stille grender. Ja, det er grender som er blitt stille grunnet næringspolitikken til Arbeiderpartiet, som har lagt ned næringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202514:22· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Det var trist å høre at Arthur Arntzen er gått bort. Jeg vil kondolere til familien og nasjonen med tapet. Jeg tror nok ikke Arntzen pekte på regjeringen da han sa at han var redd for Vårherres utvalgte på jord, som Thorheim var inne på, men det kan ha vært regjeringens budsjettforslag han pekte på da han sa: Så dårlig som det har vært i år, har det ikke vært siden i fjor. Norge er en verdensledende fiskerinasjon. Fiskeri har vært en sentral næring over flere generasjoner, og fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer også i framtiden. Det er derfor avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser, med mindre regulering og statlig styring, sånn at næringen kan vokse ytterligere. Fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskaping. Arbeiderparti-regjeringens forslag om en kraftig økning i CO2-avgiften for fiskeflåten ville ført til økte kostnader, som i kombinasjon med kvotenedgang ville satt næringen i en krevende situasjon. Heldigvis er økningen foreløpig stoppet i budsjettforliket, men avgiften burde vært fjernet i sin helhet også for kystflåten. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett å fjerne CO2-avgiften for fiskeflåten. Grunnrenteskatten som regjeringen Støre påførte oppdrettsnæringen, har store negative konsekvenser for både distriktsarbeidsplasser, lokalt eierskap og lokalsamfunn langs hele kysten. Den uforutsigbare politikken fra regjeringen har svekket næringens utviklingsmuligheter. Gulroten til næringen som følge av grunnrenteskatten skulle være en miljøfleksibilitetsordning, som Stortinget har vedtatt og etterspurt ved flere anledninger. Regjeringen setter næringen i en krevende situasjon ved å være svært rask med å finne måter å skattlegge næringen på, mens næringen har ventet i mer enn halvannet år på en miljøfleksibilitetsordning som kan sikre økt produksjon og redusert miljøpåvirkning. Fremskrittspartiet mener landbrukspolitikken må utformes sånn at bonden selv får langt større frihet til å utvikle egen virksomhet. Unødvendig politisk regulering, produksjonsbegrensninger og omfattende byråkrati må erstattes av økt næringsfrihet. Landbrukspolitikken må legge til rette for en sterkt økt matproduksjon samt å dekke forbrukernes behov for norskproduserte matvarer, framfor at staten skal benytte subsidier for hvordan landbruket skal være. Dagens rigide støtte- og reguleringsregime må avvikles, og politikken må i større grad vris til å bidra til at det blir mulig å leve av gården. Landbruket er i dag helt avhengig av store statlige overføringer, og nivået på overføringer har økt markant de siste årene. Til tross for det legges det ned én jordbruksbedrift hver eneste dag, og knapt 11 pst. har mer enn 90 pst. av inntekten sin fra gården. Fremskrittspartiet vil ha mer mat og mindre stat. Jeg vil ønske presidenten, kollegaene i komiteen og på Stortinget og ikke minst alle de dyktige ansatte på Stortinget og i partiapparatene en riktig god jul.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 155 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:304 S (2025–2026)

  Representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Helge André Njåstad (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:164 S (2025-2026), Innst. 316 S (2025-2026)

  Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:13 S (2025-2026), Innst. 36 S (2025-2026)

  Representantforslag om fortsatt fiske i Oslofjorden

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:84 S (2025-2026), Innst. 249 S (2025-2026)

  Representantforslag om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:57 S (2025-2026), Innst. 132 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), May Helen Hetland Ervik (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvorfor har det hittil snart tatt to år for departementet å vurdere saken om Aker Biomarines salg av aksjer til American Industrial Partners i selskapet Aker Qrill, er statsråden tilfreds med tiden departementet har brukt på å vurdere saken, og kan statsråden forutsi når departementet anslår å være ferdig med sine vurderinger?

  skriftlig

  26. jun 2026

• Har statsråden full oversikt over reelt eierskap bak norske minerallisenser, og vil statsråden vurdere vurdere strengere krav ved tildeling av undersøkelsesretter slik at det ikke holder å være registrert som norsk selskap på papiret?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Vil statsråden bekrefte at regjeringen vil overholde de tre 2026-fristene som følger av havbruksforliket, fremleggelse for Stortinget av nytt reguleringssystem, ikrafttredelse av utvidet miljøteknologiordning som omfatter lavutslippsløsninger, og fremleggelse av vurdering av slam og sirkulærøkonomi, og hva mente statsråden konkret med utsagnet i spørretimen 8. april 2026 om at premisset om leveranse i 2026 "ikke stemmer", når avtalen uttrykkelig forplikter regjeringen til nettopp dette?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Både havbruksnæringen og kystkommuner i PO3 og PO4 frykter at det kan komme nye nedtrekk i produksjonskapasiteten. Samtidig peker flere på et tydelig sprik mellom det modellene i trafikklyssystemet tilsier om lakselusindusert dødelighet, og det man i flere områder faktisk kan observere gjennom tellinger og utviklingen i elvene. Vil fiskeri- og havministeren, på denne bakgrunnen, avvente ytterligere nedtrekk inntil kunnskapsgrunnlaget er bedre kvalitetssikret og validert mot observerte data?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren. Regjeringen har gjennom havbruksmeldingen varslet et nytt og mer helhetlig reguleringssystem for havbruksnæringen. Stortinget har samlet seg bredt om et havbruksforlik som gir klare bestillinger med tydelige tidsfrister. Det nye reguleringssystemet skal utredes, høres og fremmes for Stortinget i løpet av 2026. Miljøteknologiordningen skal utvides og omfatte lavutslippsløsninger, og den skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Regjeringen skal legge fram en vurdering av slam og sirkulærøkonomi i havbruket, også i løpet av 2026. Vi har nå gått inn i 2026, og næringen venter. Det som skjer i praksis, er at store investeringsbeslutninger utsettes, at innovasjon og teknologiutvikling bremses, og at usikkerheten om framtidige rammevilkår i seg selv blir en kostnad for norsk havbruk. Kan statsråden forsikre Stortinget om at leveransene fra havbruksforliket faktisk kommer i 2026, sånn som avtalt? Og erkjenner statsråden at den lange ventetiden i seg selv har en reell kostnad for norsk havbruksinnovasjon og -verdiskaping?

  sporretime

  8. apr 2026

• Hvor store summer har Vestre AS fått i støtte fra statlige aktører?

  skriftlig

  11. mar 2026

• Vil statsråden foreslå tiltak som gjør det lettere å transformere næringsbygg til bolig?

  skriftlig

  10. mar 2026

• Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at det skal utredes en avgift på tapt fisk i havbruksnæringen, med sikte på innføring allerede i 2027, og i Havbruksmeldingen foreslo regjeringen at en slik avgift skulle gjelde uten unntak. Hvordan begrunner fiskeri- og havministeren at havbrukere kan bli ilagt avgift når fisk går tapt også ved naturhendelser, mens bønder som mister dyr som følge av naturhendelser eller rovdyr, får erstatning?

  skriftlig

  27. feb 2026

• Jordmødrene i Alta mener sommerstengingen av fødetilbudet i Alta er starten på et politisk spill som kan ende med at fødetilbudet i byen forsvinner for godt. Er statsråden bekvem med at et velfungerende fødetilbud ved Klinikk Alta bygges ned, og ser statsråden at tilbudet ved Klinikk Alta svekkes gjennom dette grepet og at verdifull kompetanse kan forsvinne ved at erfarne jordmødre søker seg bort fra yrket fordi de blir pålagt å pendle for å gjennomføre jobben sin i store perioder?

  skriftlig

  16. feb 2026

• Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Fiskeridirektoratet i perioden 2021-2025 samt hvilke nye oppgaver har Fiskeridirektoratet fått i samme periode, ber om oversikt per år?

  skriftlig

  19. des 2025