OverStortinget

Klimakampen er den største rettferdighetskampen i vår tid. Klimaendringene vil føre til mer ressursmangel, sykdomsspredning, store flyktningstrømmer og sannsynligvis også mer krig og konflikt. Likevel ble klimaendringene pratet om i cirka syv sekunder under lørdagens trontale. Jeg representerer 15 802 velgere i Hordaland som har rettet sitt håp om en bedre og grønnere framtid mot meg og mitt parti. Jeg representerer jo klimaengasjerte velgere i hele Hordaland, i alle aldre, men jeg representerer også min egen generasjon. For to år siden sa Ola Svenneby, som er leder i Unge Høyre, at «generasjon Greta Thunberg er død». Han tok feil. Jeg ble med i politikken gjennom klimastreikene i 2019 – og nå har «generasjon Greta Thunberg» kommet inn på Stortinget og opp på Stortingets talerstol. Jeg vil påpeke: Det gjorde ikke Ola Svenneby. Dette er kanskje en modig påstand, men å kutte utslipp er egentlig ikke så fryktelig komplisert: Å brenne fossilt karbon, som olje, kull og gass, destabiliserer klimaet, økosystemene og samfunn over hele verden. Det er uforutsigbart. Det er farlig. Det er et uforsvarlig eksperiment med framtiden vår. Klimaendringene krever at vi leverer utslippskutt i et langt høyere tempo enn vi har vært vant til, og kanskje også komfortable med, til nå. Skal vi være med på å kutte utslippene og løse klimakrisen, må vi starte utfasingen av olje- og gassnæringen. Vi må gjøre det enklere å velge klimavennlig og dyrere å velge klimafiendtlig. Etter at jeg klimastreiket i 2019, har Norge satt rekord i utdeling av nye oljelisenser og vedtatt en gigantisk oljeskattepakke. Vi har kuttet utslippene i sneglefart, samtidig som vi har investert mange ganger mer i fossil energi enn i all annen industri til sammen. Både Miljøpartiet De Grønne og Rødt har gjort sine beste valg noensinne. Det skal selvfølgelig bety historisk gjennomslag for klima og sosial omfordeling. Noe annet ville vært å gå imot det velgerne har bedt om. MDG har som eneste parti i Norge levert en utfasingsplan for norsk olje- og gassnæring. Det er i grunnen litt rart at vi er de eneste, for alle partiene i Norge er jo enige om at vi er nødt til å slutte med olje og gass på et eller annet tidspunkt. En konkret plan for slutten på norsk oljealder er ikke radikal politikk. Det er sosialdemokratisk politikk som gir forutsigbarhet for alle dem som jobber i oljen i dag. Når vi skal ta fatt på arbeidet, kan jeg love at klimastreikernes slagord om å «la olja ligge» og at «norsk olje og gass koker kloden» skal ligge langt framme i pannebrasken. Vi lever i en tid da autoritære krefter og ytre høyre er på frammarsj. Verdier vi har kjempet fram i mange generasjoner, er truet: demokrati, folkerett, likestilling og skeives rettigheter. Demokratiet står for fall flere steder i verden, og Ukraina kjemper vår alles frihetskamp. Den palestinske befolkningen har blitt offer for et folkemord, med vestlige våpen og vestlig finansiering. I verdens mektigste land forvitrer demokratiet foran øynene våre. Nå ser det ut som befolkningen i Gaza kan få et lite pusterom, og at gislene og fangene slippes fri. Det er bra, men norsk Palestina-politikk kan ikke stagnere der. Nå trengs konkret politikk, og jeg vil nevne to ting spesifikt: at Norge tar initiativ til fredsbevarende styrker i Gaza at Norge sender en hjelpepakke som skal gå til å bygge opp igjen det palestinske samfunnet Vi skal selvfølgelig også trekke oljefondet ut av Israel. Dette er politikk som kan være med på å lege sårene etter to år med krig, men også 75 år med okkupasjon og undertrykkelse. Veien til rettferdighet for Palestina er lang; denne fredsavtalen er bare begynnelsen. Min generasjon vokste opp etter at Berlinmuren hadde falt, Sovjetunionen hadde tapt og demokratiet hadde vunnet. Vi vokste opp med en fortelling om at autokratiet tilhørte fortiden, og at demokratiet tilhører framtiden. Sånn er det ikke. Min generasjon må brette opp ermene fra start og kjempe på to flanker: både for å bevare det vi allerede har, og for å verge oss mot nye, uløste kriser, som klima og naturkrisen. Når jeg går inn i arbeidet som stortingsrepresentant, er det med en følelse av stort ansvar, men også med stor tro på at jeg er med i det partiet som sitter på de desidert beste løsningene for å møte de problemene Norge og verden står overfor i tiden som kommer.