OverStortinget

Disse debattene blir fort til en slags kamp om virkeligheten. Der regjeringen gir inntrykk av at det aller meste går på skinner, kan opposisjonen gi inntrykk av at det meste går galt. Sannheten er at ingen av de historiene stemmer helt. Det som samler oss, er at vi er utrolig stolte av Norge og alt det vi får til sammen. I en urolig verden er vi et samfunn hvor vi stoler på hverandre, hvor vi har en fri og uavhengig presse, og hvor minoriteter respekteres og vernes om. Det skal vi i fellesskap ta vare på. Norge har også mangler. Derfor er det et stort behov for å tenke nytt. Vi må være villig til å utfordre noen av de systemene vi har, som ikke klarer å gjøre hverdagen og folks liv bedre. Også vi kan risikere å sitte fast i gamle mønstre. I flere europeiske land øker nå polariseringen. På den ene siden har man en venstreside som forsvarer systemer som ikke leverer for folk, og på den andre siden finner man ofte protestpartier uten reelle løsninger. I Norge er ikke polariseringen like sterk, men også her har velgerne satt sammen et storting som er mer fragmentert enn det var før. Løsningen kan da verken være å bli systemforsvarere eller å kaste på båten alt det vi har bygget opp sammen. Vi kan heller ikke tro at vi skal løse store internasjonale problemer uten å jobbe tett sammen med våre nærmeste allierte i Europa. Vi må erkjenne utfordringene vi står i, og vi må finne løsninger som kan samle befolkningen også på de mest betente politikkområdene. Høyres mål er at våre barn og barnebarn skal arve et velferdssamfunn som er bedre, sterkere og tryggere enn det vi har i dag, og målet må være at alle har trygghet og frihet til å leve sitt liv slik de ønsker, og ha overskudd til å ta ansvar for seg selv og for andre. Samtidig må vi ha en sterk velferdsstat for dem som trenger en ny sjanse, eller dem som simpelthen ikke klarer seg på egenhånd. Da må vi prioritere det viktigste. Velferdsstaten må være mer for dem som trenger det mest, og ikke bare litt for alle. Nå står vi i en situasjon hvor barnevernet vårt har store mangler. Noen av våre mest sårbare barn opplever at samfunnet svikter dem når de trenger hjelpen mest. Det skjer etter fire år med venstresidens prioriteringer, ikke fordi de ønsker at det skal være slik, men fordi de har vært mer opptatt av å prioritere kostbare velferdsløfter som billigere tannlege til friske 20-åringer enn faktisk å prioritere barna som opplever omsorgssvikt i vårt samfunn. Pasienter blir stående i helsekø. For mange som kan jobbe, står utenfor arbeidslivet, og unge opplever ikke å slippe inn på boligmarkedet slik deres foreldre gjorde. Skaperkraften i samfunnet vårt trues av et lite gründervennlig skattesystem og en konkurransekraft som reguleres bort av overivrige politikere. Venstresiden tror ofte at løsningen er mer stat og mer system, men å forsvare et system som ikke virker, skaper ikke trygghet. Ansvarlighet nå er ikke å bevare status quo, det er å våge å endre. Derfor vil Høyre ha en annen politisk kurs enn den venstresiden peker på. Høyre vil at folk skal få beholde mer av sin egen lønn. Det er også velferd å vite at man kan betale regningene sine, og at man sitter igjen med litt mer hver måned. Derfor vil vi ta 1 000 kr mindre i skatt hver måned for alle som går på jobb. Norge burde være et av de beste landene å drive bedrift i, men vår, og egentlig Europas, politikk har overregulert og gjort at nye vekstbedrifter ikke etableres her. Derfor vil Høyre sørge for at for hver ny regel som innføres, skal minst to vekk. Vi må regulere mindre, vi må skatte mindre, og vi må skape mer. Høyre vil også gjenreise kunnskapsskolen som gir muligheter for alle, en skole som ikke bare lærer elevene å lese og skrive, men som faktisk sikrer det samfunnslimet vi trenger i et samfunn som endrer seg og blir mer polarisert. Høyre er valgt til å jobbe for Høyres politikk, og det er veldig bra om vi kan få til forlik som også flytter politikken i vår retning, men mange av de reformene Arbeiderpartiet snakker om, følges i dag opp av kommisjoner, og egentlig mistenker vi at det handler om å sette i gang lange prosesser for å komme unna det flertallet man er valgt til å styre sammen med. Det kommer ikke Høyre til å være en garantist for å bidra til.