OverStortinget

Da jeg hørte trontalen på lørdag, ble jeg egentlig litt skuffet – ikke over det politiske innholdet, men egentlig over mangel på konkret politisk innhold og hva som er regjeringens viktigste prioriteringer for å løse Norges utfordringer. Det ble mye kommisjon, og det ble veldig mange utvalg. Hva er regjeringens visjon for utvikling av det norske samfunnet? Det gir ikke trontalen noe tydelig svar på. Det er kanskje på grunn av den vanskelige flertallskonstellasjonen som nå er i Stortinget. I fire år har næringslivet i Norge levd med uforutsigbarhet, skatteøkninger og stadig flere påbud. Istedenfor å spille på lag med dem som skaper verdier, har regjeringens politikk egentlig bidratt til å svekke stabiliteten og forutsigbarheten i rammebetingelsene for norske bedrifter. Det har blitt innført nye skatter, midlertidige skatter og til og med skatter med tilbakevirkende kraft. Norske bedrifter blir solgt til utlandet fordi skattesystemet presser norske eiere ut, samtidig som det gir utenlandske aktører skattemessige og valutamessige fordeler. Man kan egentlig si at Norge er på billigsalg. Investeringene i privat sektor har falt siden 2022, og veksten i antall nye bedrifter flater ut. Titalls milliarder har flyttet ut av landet de siste årene. Unge gründere flytter ut, finansmiljøer flagger til utlandet, og Norge faller stadig lenger bak Sverige og Danmark. Bare i løpet av 2022 og 2023 flyttet altså flere personer med høye formuer ut enn i hele perioden fra 2014 til 2021. Små og mellomstore bedrifter bruker 20 mrd. kr årlig på byråkrati, og Arbeiderpartiets løfte om kutt i byråkrati for bedriftene våre er langt fra innfridd. Dagens situasjon er langt på vei et resultat av feilslåtte politiske beslutninger over lengre tid. Nettopp derfor kan den også reverseres med god og riktig politikk. Vi må få tilbake stabilitet og forutsigbarhet i politikken. Det er den viktigste forutsetningen for vekst. Derfor er Fremskrittspartiet åpne for et skatteforlik, hvis målet er at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ned, ikke opp, og at det skjer raskt. Regjeringens forslag om å nedsette en skattekommisjon tar unødvendig lang tid. Det er fullt mulig å starte arbeidet i Stortinget nå, for det haster. Vi har også en krevende situasjon, for regjeringspartiet skal altså forhandle statsbudsjett med fire partier, hvorav i hvert fall tre ønsker ganske massive skatte- og avgiftsøkninger. Da må vi forvente at regjeringspartiet Arbeiderpartiet kan garantere at det ikke blir gjennomført skatte- og avgiftsøkninger i budsjettforhandlingene samtidig som vi forhandler om et eventuelt skatteforlik. Det må være et minimumskrav som i hvert fall Fremskrittspartiet vil stille til regjeringspartiet. For å finansiere skatte- og avgiftsreduksjoner må statens utgifter reduseres. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle meningsløse klimasubsidier, redusere innvandringen og senke bistandsprosenten. Vi må også effektivisere offentlig sektor. Vi må stoppe sløsingen, prioritere kjerneoppgaver og sørge for at folk og bedrifter får beholde mer av sine egne penger, fordi det gir frihet, det gir trygghet, og det gir langt større økonomisk handlingsrom. Våre naboland viser at det er mulig. I Sverige har regjeringen redusert drivstoffavgiftene, varslet lavere matmoms og nylig lansert en skattepakke med både billigere strøm og betydelige skattelettelser for folk og bedrifter. Det er ingen grunn til at Norge skal ha høyere skatter og avgifter enn våre naboland – snarere tvert om. Norge burde ha verdens beste skattesystem og rammebetingelser. Norge burde være et land som tiltrekker seg kapital, kompetanse og gründere, ikke et land som skremmer kapital og kompetanse til utlandet. Det er det som må være målsettingen. Da blir Norge et godt land å bo i, og da sikrer vi også velferden for fremtidige generasjoner.