Hans Andreas Limi

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

22:58]: Fremskrittspartiet vil støtte den behandlingsmåten, altså hastebehandling, som foreslås av representanten Astrup. Det som er uansvarlig, er at regjeringen ikke har tatt noe initiativ til å komme med avdempende tiltak, men venter og ser. Det er det som skaper denne situasjonen. Jeg hørte at representanten Moflag nevnte folks hverdag og lommebok. Ja, nettopp det, for nå merker folk der ute – de som er avhengig av bilen i hverdagen, privatbilistene – men også næringslivet den voldsomme økningen i drivstoffprisene. De merker at kostnadene øker. Vi kan ikke umiddelbart påvirke situasjonen som har bidratt til dette, men vi kan gjøre noe med avgiftene. Det er derfor det er riktig å fjerne veibruksavgiften. Man burde egentlig gjort mye mer, men det forslaget vi nå skal ta stilling til behandlingsform på, er et skritt i riktig retning. Det haster, og det må gjøres nå. Derfor støtter vi hastebehandling.

Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

02:07]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

10:35]: Statistikken fra SSB viser jo at de med de laveste inntektene bruker fire ganger så mye av sin inntekt på mat som de med høyere inntekter. Jeg har lyst å utfordre finansministeren til å svare ja eller nei på følgende: Mener finansministeren det er rimelig at nordmenn kan kjøre over grensen til Sverige og fylle bensin til 17 kr literen, mens pumpeprisen i Norge er rundt 25 kr for det samme produktet? Selv korrigert for kursforskjellen kan denne differansen, avhengig av kjørelengde, utgjøre mange tusen kroner per år.

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

08:39]: Samtidig har Norge langt flere utenfor arbeidslivet enn f.eks. Sverige har. Da matmomsen ble halvert 1. juli 2001, fikk det en umiddelbar effekt på prisene. I september 2001 var prisene 10 pst. lavere enn i juni. Det ble en betydelig gevinst over flere år for norske husholdninger. For en familie på fire med en helt normal inntekt utgjør altså matbudsjettet i overkant av 19 pst. av disponibel inntekt, dvs. etter skatt. Halvert matmoms ville gi denne familien en årlig gevinst på cirka 13 000 kr, som er vesentlig mer enn de skattelettelsene som regjeringen har gitt, på 1–3 kr dagen. Mener virkelig finansministeren at norske husholdninger og barnefamilier ikke fortjener en betydelig forbedring i sin privatøkonomi?

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

06:57]: Finansministeren har en rekke ganger avvist tiltak som er foreslått av Fremskrittspartiet om å redusere matmomsen og drivstoffavgiftene, fordi han mener at det ikke fungerer. Samtidig ser vi at flere land nettopp både reduserer drivstoffavgiftene og innfører makspris, og Sverige skal altså halvere matmomsen. Er det slik at disse landene som nå allerede innfører slike tiltak for å lette folks privatøkonomi, tar feil? Eller er det slik at finansministeren mener å forstå noe som resten av verden ikke har forstått?

Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

03:23]: Krigen i Midtøsten har fått konsekvenser i energimarkedene. Oljeprisen har steget kraftig, og det kan legge grunnlaget for nok en bølge av prisøkninger på alt fra drivstoff og strøm til mat og transport. Samtidig sier Statistisk sentralbyrå nå at de ikke forventer rentekutt i år. Tvert imot kan vi stå overfor en situasjon med vedvarende høye priser og fortsatt høyt rentenivå. Vi vet altså hva som kan komme. Fremskrittspartiet har foreslått konkrete tiltak for å gi folk mer økonomisk handlefrihet: halvere matmomsen, fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel og fjerne CO2-avgiften på drivstoff til bygg og anlegg. Slike grep vil også bidra til å dempe prispresset og redusere presset på renten, samtidig som folk og bedrifter får bedre økonomi. Sverige har redusert drivstoffavgiftene to ganger, og 1. april halverer de matmomsen. I flere land innføres makspriser på drivstoff. Dette er land uten Norges enorme oljeinntekter. Så mitt spørsmål til finansministeren er: Vil regjeringen ta grep nå for å redusere skatter og avgifter og dermed dempe en ny prisbølge før den treffer norske husholdninger? Eller mener finansministeren at det er akseptabelt at staten blir rikere, mens vanlige folk får regningen?

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

01:09]: På vegne av Fremskrittsparti-representantene Sylvi Listhaug, Tom Staahle, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug og meg selv vil jeg fremsette representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

54:52]: En av pilarene i Regjeringens plan for Norge er «trygghet for økonomien». For norske husholdninger og bedrifter fremstår nok dette mer som et hyggelig ønske om å ta igjen noe av det tapte fra de siste fire årene enn en konkret plan for trygghet og økonomisk handlefrihet. Jeg vil starte med noe som er veldig konkret: verdien av norske kroner. Den norske kronen har svekket seg med nesten 20 pst. mot dollar, euro og danske kroner siden Støre-regjeringen tiltrådte 14. oktober 2021. Til og med den svenske kronen har blitt 11 pst. dyrere siden 2021. Dette er et mønster, ikke tilfeldig bevegelser. Det er et markant fall i tilliten til norsk økonomi og til Norge som et attraktivt land å plassere pengene i, til tross for at vi har det høyeste rentenivået i Vest-Europa. Dette rammer folk flest, gjennom høyere priser på importerte varer, dyrere utenlandsreiser og høyere rente som følge av importert inflasjon. Det er en stor utfordring at rentebelastningen for norske husholdninger er den høyeste siden tidlig på 1990-tallet. Det betyr at tusenvis av familier må kutte i helt nødvendige utgifter – ikke fordi de har levd over evne, men fordi regjeringen har ført en politikk som har presset renten opp og ikke bidratt til å få den ned. Det er verdt å minne om at i valgkampen lovet Arbeiderpartiet «rentekutt for alle» – ikke rentekutt for noen, ikke rentekutt på sikt, men rentekutt for alle. Det har kommet to rentekutt, men etter 14 rentehevinger. Norges bank sier selv at de ikke har hastverk med å sette renten ned. I valgkampen hevdet Arbeiderpartiet at de bidro til å dempe presset i økonomien. Nestleder Tonje Brenna uttalte i Dagens Næringsliv 3. september at Arbeiderpartiet fører en politikk som «legger til rette for at renten går videre ned». Men dette stemmer ikke. Norge har ført en ekspansiv finanspolitikk i flere år. Denne regjeringen har brukt de store pengene på å øke de offentlige utgiftene istedenfor, som Fremskrittspartiet vil, å redusere utgiftene for å la folk og bedrifter beholde mer av sine inntekter. Ifølge SSB har økte offentlige utgifter ni ganger større effekt på press i økonomien enn skattelettelser – ni ganger større. Likevel er det nettopp offentlige utgifter regjeringen fortsetter å øke. Det har blitt dyrere å leve i Norge de siste årene, dyrere enn i flere andre land. Hvis vi ser på Big Mac-indeksen – som er et uformelt, men anerkjent mål på kjøpekraftsparitet og sikkert kjent av regjeringen – har den mest populære burgeren til McDonald’s blitt over 30 pst. dyrere i Norge siden 2021. I burgerens hjemland, USA, er prisveksten på drøyt 20 pst. Vi har dårligere kjøpekraft nå enn i 2021, til tross for de to seneste årene med lønnsvekst. Regjeringens plan henger ikke sammen med konsekvensen av regjeringens politikk – det er utfordringen. Økonomisk handlefrihet og trygghet skapes av forutsigbarhet og ansvarlighet i den økonomiske politikken. Norske bedriftseiere opplever ikke trygge og forutsigbare rammebetingelser, men de opplever mangel på forutsigbarhet, bl.a. i skattepolitikken, og da er regjeringens svar en kommisjon. Regjeringens skatteøkninger har først og fremst rammet vårt næringsliv, og avgiftsøkningene treffer norske familier og pensjonister. Nå er det boligeiernes tur. Mange fikk sjokk da de mottok skattekortet for 2026 på grunn av oppjusterte boligverdier med hilsen fra regjeringen og stortingets flertall. Fremskrittspartiet advarte, og vi stemte imot. Ny modell for verdsetting av boliger kan gi mange titusener i økt formuesskatt og eiendomsskatt. Mange av dem som rammes, er pensjonister med nedbetalt bolig og lav pensjon. De har ikke økonomi til å betale den økte skatteregningen. Hva er Arbeiderpartiets svar? Jo, selg boligen eller lån penger til å betale skatten. Det bidrar ikke til trygghet for privatøkonomien. Det er ille hvis vi ender der at det bare er de aller, aller rikeste som har økonomisk evne til å eie noe i Norge. Norge trenger ikke en plan med gode intensjoner, men en politikk som tar hensyn til folks og bedrifters økonomi, som bidrar til økt tillit til norsk økonomi, demper inflasjonspresset og bidrar til lavere rente. Dessverre – det gjør ikke regjeringens plan.

Møte mandag den 22. desember 2025 kl. 10

08:38]: Når Stortinget og andre nå nærmer seg julefeiringen, er det grunn til å minne om at det ikke er alle der ute i Norge som ser like mye frem til julen. Det viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Det er faktisk én av fire barnefamilier – én av fem nordmenn – som frykter at de ikke har råd til å feire jul. I dag fikk vi tallene på ledigheten blant dem under 25 år. Den er rekordhøy, og vi vet at seks av ti unge er bekymret for egen økonomi. Og vi har altså fortsatt den høyeste renten i Vest-Europa. Til tross for regjeringens løfter om trygg økonomisk styring og lavere rente har ikke Norges Bank hastverk med å sette ned renten, ifølge sentralbanksjefen. Mange som har mottatt skattekort for neste år i disse dager, har fått en veldig ubehagelig julehilsen fra skatteetaten – eller rettere sagt fra Stortingets flertall. En ny modell for taksering av boligverdier betyr en voldsom økning i formuesskatten for mange boligeiere, inklusive pensjonister som ikke har høy inntekt eller pensjon, men nedbetalt bolig. Fremskrittspartiet stemte imot denne endringen fordi vi fryktet konsekvensene, og nå ser vi at vår frykt var berettiget. Det rød-grønne flertallet bruker nysalderingen til mange politiske prioriteringer på tampen av året. Fremskrittspartiet er uenig i de aller fleste av disse, men vi er bekymret for sykehusøkonomien og foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 1 mrd. kr. Mange lokale helseforetak styrer mot store underskudd i år og neste år, bl.a. på grunn av finansiering av nye sykehusbygg. Det betyr nedlagte tilbud, dårligere pasientbehandling og enda større belastning på de ansatte. Derfor styrker vi sykehusenes økonomi i stedet for å bruke nysalderingen til økt bistand og nye klimainvesteringer. Jeg tar opp våre forslag, og så vil jeg, til tross for budskapet, ønske alle en riktig god jul.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

17:43]: Det er imidlertid et faktum at det er færre politifolk ute i politidistriktene nå enn det var før Støre-regjeringen tiltrådte. Til et annet rop fra jammerdalen: Det meldes om krise i sykehusene. Ikke alle steder, men veldig mange opplever en situasjon hvor de må kutte kraftig ned på driften, og det går ut over pasientene. I Helse Møre og Romsdal – det siste eksempelet – styrer de mot et underskudd på 544 mill. kr i år. Mens det er krise i Sykehus-Norge og tilbud legges ned, prioriterer altså forlikspartnerne å øke bevilgningen til Gaza, dobbelt så mye som til norske sykehus. Det sier jo litt om deres måte å prioritere på, til tross for at Norge allerede er helt på verdenstoppen i bistand. Mener statsministeren at det er en riktig prioritering?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

15:38]: Ja, vi deler ikke bare ut Smil, vi gir skatte- og avgiftslettelser til folk med helt ordinære inntekter fordi vi mener det er riktig at folk skal få beholde mer av sine egne inntekter. Under Arbeiderpartiets tid i regjering har svenske kriminelle nettverk nå etablert seg i alle landets politidistrikt. Politiets reaksjon da budsjettet fra regjeringen kom, var at det ikke engang er tilstrekkelig til å dekke lønns- og prisveksten neste år. I budsjettforliket som nå er inngått i Stortinget, prioriteres det altså å opprettholde 14 passkontor fremfor å sikre mer penger til flere politipatruljer. Fremskrittspartiet mener det nå er et reelt behov for å styrke politiet. Politidekningen har gått ned. Det forebyggende arbeidet til politiet lider. Mener statsministeren det er riktig at symbolpolitikk skal gå foran tryggheten til folk på gaten?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

13:33]: Med fare for å bli beskyldt for å være en stemme fra jammerdalen må jeg likevel påpeke overfor statsministeren at det fortsatt er mange i Norge som sliter med å få økonomien til å gå opp. Det som er budsjettpartnernes svar, er altså å halvere det planlagte kuttet i elavgiften og se helt bort fra det forliket som ble inngått i revidert, og som mange oppfattet som et løfte om lavere matmoms. Svenskene derimot – uten oljefond – halverer matmomsen, og de har redusert drivstoffavgiftene. Vi har i vårt alternative budsjett foreslått lettelser som ville gitt en vanlig norsk familie ca. 30 000 kr mer å rutte med i året. Det ville betydd veldig mye for dem som ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer nå frykter at de ikke har råd til å feire jul. Vi vil jo ikke ha svenske tilstander i Norge, men hvorfor er det så vanskelig for Støre-regjeringen å gjennomføre avgiftskutt, som ville dempe prisveksten og gi folk bedre råd?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

09:08]: Det som kunne blitt et eventyr for Norge, er utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel, men det er nå stanset for fire år i denne budsjettavtalen. Det ville vært en næring som kunne gitt store inntekter, arbeidsplasser og styrket europeisk mineralsikkerhet. Spesielt i en veldig urolig verden kunne Norge gitt et verdifullt bidrag. Det budsjettpartnerne i realiteten gjør, er å gi en gavepakke til Kina, som i årevis har sikret seg kontroll over kritiske mineraler. Det er i hvert fall ikke å ivareta tryggheten. Har finansministeren noen god forklaring på hvorfor ikke Arbeiderpartiet og regjeringen vil starte med å skrive det første kapittelet i utvinningen av mineraler på norsk sokkel?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

07:40]: Jeg skjønner at finansministeren er fornøyd med at det er etablert flertall på Stortinget for budsjettet for neste år. Et av de avtalepunktene som har blitt mye omtalt i etterkant, er den såkalte oljekommisjonen. Der så jeg at en av budsjettpartnerne, MDG, uttalte at nå skrives det siste kapittelet i norsk oljehistorie, og at dette budsjettet – altså for neste år – åpner for nye eventyr som skal bygge Norge videre. Kan finansministeren for det første si om han deler denne oppfatningen av hva som ligger i avtalepunktet? I så fall: Hvilke eventyr er det vi snakker om fremover for Norge?

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

46:46]: Nei, det er nødvendigvis ikke sløsing, men vårt utgangspunkt er at vi må gjøre noen prioriteringer. Vi ser at det er åpenbare svakheter i de velferdsordningene vi allerede har, og derfor vil vi prioritere et bedre helsetilbud, en bedre eldreomsorg, et bedre tilbud og få mer ut av de pengene vi bruker på nødvendige velferdsordninger. Vi mener at tidspunktet for å innføre nye reformer er feil, fordi det betyr at man da skal bruke enda mer penger på å opprette noe, til tross for at det vi allerede har, som er viktig for mange av våre innbyggere, ikke fungerer tilstrekkelig. Vi gjør en prioritering og har vært helt ærlig på det.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

44:37]: Vi gjør jo ikke det. Vi har vært veldig ærlige og tydelige på hva som er våre prioriteringer, også i valgkampen. De prioriteringene følger vi opp i vårt alternative statsbudsjett for neste år, og vi følger dem opp i all annen politikk som bl.a. behandles i denne salen. Vi står ved det vi lover, men det som var utgangspunktet for den debatten representanten refererte til, var alle de usanne påstandene som kom i valgkampen, både om Arbeiderpartiets egen politikk og egne prioriteringer og også om andre partiers prioriteringer og politikk. Det var det vi reagerte på. Jeg tror vel også at Senterpartiet var ganske kraftig i sin kritikk da det ble avslørt at Arbeiderpartiet ikke ville prioritere de gjennomslagene Senterpartiet tidligere hadde fått i regjering, og som Arbeiderpartiet hadde løftet inn i valgkampen og solgt ut som gode, prioriterte politiske oppgaver.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

42:19]: Vi mener ikke det, snarere tvert om. Jeg registrerer at noen – i hvert fall én – av budsjettpartnerne til SV og Haltbrekken sier at vi nå skal skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie, og at vi åpner for nye eventyr. Da kan man stille seg spørsmålet: Hva slags eventyr er det? Vi er opptatt av å sikre norsk olje- og gassnæring, fordi det betyr utrolig mye for mange kystsamfunn, og det betyr utrolig mye for alle dem som er ansatt og har sitt daglige virke i den næringen. Derfor mener vi at Norge må lete mer. Vi må få tilgang til alle de ressursene vi har på både olje og gass. Det er helt avgjørende for å sikre fremtidig energiforsyning til Europa. Vi skal ikke bygge ned norsk industri, snarere tvert om. Vi skal ruste opp norsk industri og gjøre norsk industri i stand til å konkurrere og levere i det internasjonale markedet.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

40:21]: Svaret på det er ja. Vi mener at vi har gjort riktige prioriteringer i vårt budsjett. Jeg kan jo spørre representanten Asheim om han til tross for de store bevilgningene til Utenriksdepartementet og til internasjonalt arbeid, synes det har vært spesielt vellykket med tollforhandlinger med USA og EU, eller om vi kanskje kan bruke de midlene vi har, på en litt annen måte og effektivisere også de prosessene når vi skal ivareta det som er det viktigste for Norge, nemlig at vi har tilgang til marked både i EU og i USA.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

38:29]: Fremskrittspartiet er opptatt av å gjøre prioriteringer. Vi er opptatt av å prioritere å løse de største utfordringene vi opplever i det norske samfunnet. Det er bl.a. at vi har åpenbare svakheter innen helsevesenet vårt, det svikter i eldreomsorgen, vi har et enormt etterslep på vedlikehold av bl.a. vei og bane, og det er heller ikke en tilstrekkelig styrking av politi og justis. Da gjør vi de prioriteringene ved å redusere utgiftsposter i budsjettet. Det er helt riktig at vi kutter ned på både Utenriksdepartementet og internasjonalt arbeid, og vi skjærer ned på bistandsbudsjettet, men det er fortsatt store beløp igjen i vårt alternative statsbudsjett for neste år. Det betyr at vi kan opprettholde de aktivitetene som er nødvendig for bl.a. å delta i internasjonalt samarbeid og hevde Norges interesser der hvor det er nødvendig.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

36:31]: Nå skal nok ikke jeg prioritere alene, men det som er viktig for Fremskrittspartiet, er å prioritere kjerneoppgavene der vi ser det svikter mest ute i Kommune-Norge. Derfor prioriterer vi nesten 6 mrd. kr til å styrke kommuneøkonomien gjennom øremerking til eldreomsorg, til skoler for å hindre flere nedleggelser, til barnehager og til samferdsel. Vi mener det er riktig overfor innbyggerne våre å sikre at man har tilgang på gode kommunale tjenester uavhengig av hvor man bor i landet. Dessverre er det slik nå, med Arbeiderpartiet i regjering, at kommuneøkonomien er svært dårlig, og det går ut over de viktigste oppgavene kommunene har ansvar for overfor sine innbyggere.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

34:55]: I vårt alternative budsjett for neste år reduserer vi jordbruksoverføringene tilbake til 2023-nivå. Det er helt riktig, som representanten sier, at det har vært noen skyhøye jordbruksoppgjør de siste årene. Vi mener at det som må satses på i landbruket, er stordrift. Det er produksjon vi trenger for å øke matberedskapen vår. Da må vi legge om hele landbrukspolitikken, slik at vi premierer dem som produserer mye mat, og som produserer det vi har behov for. Da kan vi ikke fortsette å subsidiere alle deler av norsk landbruk.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

32:47]: Det skulle bare mangle at ikke virkemiddelapparatet kan vise til noen suksesshistorier, med så mye penger som nå brukes på å subsidiere næringslivet. Totalt er næringsoverføringene nå på 90 mrd. kr, og det har vært en eksplosiv vekst de siste årene. Vi ønsker å bidra til mer kapital i markedet, for det som er hovedutfordringen i det norske markedet, er at det er for lite privat kapital. Det hjelper ikke med et virkemiddelapparat når kapitalen ikke er til stede. Sammenligner vi oss med andre land i Norden, er vi helt nederst på innovasjon og gründerskap. Tidliginvesteringene i f.eks. Sverige er 14 ganger så høye som tilsvarende i Norge. Derfor sier vi at skal vi få fart på næringslivet, skal vi sikre kapital, privat kapital, er vi nødt til å redusere skattenivået. Fjerner vi formuesskatten, tilfører vi altså 36 mrd. kr mer i kapital hvert eneste år, og det er langt bedre enn å satse på et virkemiddelapparat.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

27:02]: Tuttifruttipartiene har omsider blitt enige. De vil fortsette å bruke mer skattepenger, men forliket viser at de bare i liten grad prioriterer kjerneoppgavene, som helse, eldre, skole, politi, forsvar og samferdsel. I en tid hvor mange sliter økonomisk, gjøres knapt noe for å la folk få bedre råd. Elavgiften øker, og Senterpartiets løfte fra i fjor om redusert moms på mat er helt glemt. Fremskrittspartiet vil at folk skal få beholde mer av sine egne penger, og foreslår store skatte- og avgiftslettelser for alle. Når svenskene, som ikke har et eget oljefond, kan halvere momsen på mat og redusere drivstoffavgiftene, skulle det bare mangle at vi ikke kan gjøre det samme i Norge. Med Fremskrittspartiets alternative budsjett vil en familie på to voksne og to barn, med gjennomsnittlige inntekter, sitte igjen med rundt 30 000 kr mer av sine egne penger neste år. Aleneboere, studenter og minstepensjonister får lettelser på rundt 20 000 kr. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må det lønne seg å jobbe. Derfor foreslår vi endringer i trinnskatten som gjør at folk får mer igjen for arbeidsinnsatsen sin. Vi øker også personfradraget, hever frikortgrensen og foreslår å øke minstepensjonen med 10 000 kr i året, fra 1. mai neste år. I tillegg til å straffe pensjonister som har spart og nedbetalt egen bolig, rammer formuesskatten også norsk eierskap og næringsliv hardt. Det er en særnorsk straffeskatt som svekker norskeide bedrifter, tapper dem for kapital og gir utenlandske eiere et konkurransefortrinn. Derfor gjennomfører vi betydelige lettelser i formuesskatten, fordi den er skadelig for verdiskaping og lokalsamfunn over hele landet. Gir budsjettforliket mellom partiene på venstresiden tryggheten tilbake i gatene? Vi har nå en eksplosiv økning i kriminalitet, og under Arbeiderparti-regjeringen har svenske kriminelle nettverk etablert seg i alle politidistrikter. Politiet ropte varsko om at regjeringens budsjettforslag knapt var nok til å dekke pris- og lønnsveksten, men budsjettpartnerne mener tydeligvis at det er nesten like viktig å opprettholde passkontor som å bekjempe kriminalitet. Dette er ikke et budsjett som tar tryggheten tilbake. Fremskrittspartiet mener det er behov for en kraftig styrking av politiets budsjetter og foreslår å styrke politiets grunnbemanning med 1,4 mrd. kr, noe som ville ha gitt 1 000 nye politifolk i gatene. Det er et tydelig signal om at vi ønsker å ta tryggheten tilbake. Kan folk føle seg trygge på at de vil få den helsehjelpen de trenger, etter dette budsjettforliket? Det er krise i Sykehus-Norge, og tilbud legges ned over hele landet, men forlikspartnerne prioriterer å øke bevilgningene til Gaza dobbelt så mye som til norske sykehus. Dette kommer altså på toppen av et allerede rekordhøyt bistandsbudsjett. Altså er ikke dette et budsjett for å gi folk bedre omsorg, men et budsjett som vil sørge for at kuttene i helsevesenet kommer til å fortsette. Derfor mener Fremskrittspartiet at det trengs 2 mrd. kr mer til å styrke sykehusenes økonomi. Vi foreslår også 1,5 mrd. kr til å styrke eldreomsorgen i et øremerket tilskudd til kommunene og midler til å bygge 4 000 heldøgns omsorgsplasser, som vi vet at det er behov for. Vi prioriterer å ta tryggheten tilbake og styrke omsorgen. Stadig flere kommuner opplever svekket økonomisk handlefrihet under dagens Arbeiderparti-regjering. Nå er det nesten 60 pst. av kommunene som gikk med underskudd i fjor, og situasjonen er ikke noe bedre i år. Fordi kommunene er den fremste leverandøren av velferdstjenester til innbyggerne, velger vi å styrke kjerneoppgavene til kommunene med samlet nærmere 5,8 mrd. kr. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

21:13]: Det var jo nettopp den kompensasjonen som manglet i regjeringens forslag til budsjett, fordi man økte begge deler, både CO2-avgiften og veibruksavgiften. Over til skatt: Statsministeren har gjentatte ganger forsvart de store skatteøkningene og avgiftsøkningene som ble gjennomført i forrige periode av Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen. Nye skatter rammer i like stor grad som økning av eksisterende, og det har kommet skarpe reaksjoner fra norsk næringsliv. Nå inviterer regjeringen til et skatteforlik, samtidig som man foreslår vesentlige endringer, en forverring, i rammebetingelsene for småkraftverk. Det gir igjen uforutsigbarhet, og det er heller ikke sant, det som ble lovet denne næringen i valgkampen. Så inviterer man alle partiene inn i et forlik, inklusiv de partiene som vil øke skatter og avgifter betydelig. Da er spørsmålet: Hva ønsker regjeringen egentlig med en skattekommisjon? Hva er målet? Er det skatte- og avgiftsreduksjoner, eller skal man bare forlike det nivået som nå allerede er etablert, og som har ført til en dyrere hverdag for folk og bedrifter i Norge?

Møte onsdag den 3. desember 2025 kl. 10

19:15]: Det er alltid interessant å dykke tilbake i historien, og jeg vil vel tro at statsministeren er glad for at ikke Odvar Nordli fikk gjennomslag for å bytte aksjer i Volvo mot andeler på norsk sokkel i sin tid. Det hadde nok vært en dårlig deal – attpåtil i et nå kinesiskeid selskap. I valgkampen åpnet klima- og miljøminister Bjelland Eriksen for statlig kompensasjon dersom pumpeprisen på bensin og diesel øker med 6–7 kr literen som følge av EUs nye klimakvotesystem for veitrafikk. Statsråden ga faktisk en «norgesgaranti» for å berolige velgerne før valget, men så, i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, foreslås det både økt CO2-avgift og økt veibruksavgift på drivstoff, med høyere pumpepris for folk og bedrifter som resultat. Regjeringen vil øke mer og planlegger å øke CO2-avgiften med over 140 pst. frem til 2035. Hvor ble det av garantien? Vil statsministeren karakterisere dette som en troverdig politikk, trygg styring, eller var garantien bare et valgkamputspill som kom sammen med mange andre?

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

20:31]: Vi har ikke behov for å bruke gale eksempler, og jeg skal la formuesskatten være. Det som er et faktum, er at Arbeiderpartiet, på direkte spørsmål fra Småkraftforeninga i valgkampen, i juli, faktisk bekreftet at det ikke lå an til endringer i rammebetingelsene for denne viktige næringen – og så gjør man altså noe helt annet rett etter valget. Finansministeren kan gjerne dekke seg bak at dette er ute på høring, men det er jo en grunn til at det sendes på høring. Jeg vil vel tro at finansministeren ikke mener at det som er tradisjonen i norsk politikk, er at man sier én ting, og så gjør man noe helt annet straks man får muligheten til det.

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

18:46]: Finansministeren velger å ikke svare på spørsmålet mitt, som handlet om brutte løfter – igjen. Man lover altså én ting i valgkampen, og så gjør man noe helt annet så snart valget er over. Det er det som er det grunnleggende i spørsmålet. Det skaper en uforutsigbarhet, og det vi ser nå, er at investeringer legges på is. Resultatet blir sannsynligvis at det blir lavere produksjon av kraft fra de småkraftverkene som berøres av denne skatteendringen. Så igjen: Hvordan kan finansministeren forsvare enda et løftebrudd og bidra til uforutsigbarhet for enda en bransje?

Møte onsdag den 5. november 2025 kl. 10

16:30]: I forlengelsen av det fremlagte statsbudsjettet for 2026 sendte regjeringen også ut på høring et forslag om å innføre grunnrenteskatt for såkalte småkraftverk, ved å senke grensen fra 10 MW til 1,5 MW, med virkning fra 2027. Dette er altså i direkte motstrid med det Arbeiderpartiet lovet i valgkampen. Småkraftforeninga har kommet på banen, og de omtaler regjeringens forslag som «ikke noe annet enn å lyve», for på direkte spørsmål i valgkampen til Arbeiderpartiet bekreftet Arbeiderpartiet at det ikke skulle gjøres endringer i rammebetingelsene eller skatte- og avgiftsnivået for kraftnæringen de neste fire årene. Rett etter valget opplever vi da at det motsatte skjer. Hvordan kan finansministeren forsvare forslag om skjerpet grunnrenteskatt i lys av Arbeiderpartiets løfte om stabile og forutsigbare rammevilkår for denne bransjen?

Møte torsdag den 23. oktober 2025 kl. 10

15:51]: Etter å ha hørt innleggene i debatten nå er jeg nok enda mer bekymret enn da vi startet, men det skal jeg ikke belemre finansministeren med. Det er bra at finansministeren signaliserer at det er nødvendig å ta en gjennomgang. Så er jo spørsmålet: Vi er enige om en gjennomgang av rammeverket og det etiske regelverket, men har finansministeren noen formening om tidslinjen? Det er mye som tyder på at dette haster av hensyn til investeringene til SPU og ikke minst den forventede avkastningen. Det er den ene delen av spørsmålet mitt. Den andre delen er: Hva gjør vi mens det arbeidet pågår?

Møte torsdag den 23. oktober 2025 kl. 10

33:03]: Takk for redegjørelsen. De beslutninger vi etter hvert skal ta om det fremtidige rammeverket for oljefondets investeringer, kan bli de aller viktigste beslutningene vi tar i denne stortingsperioden. Oljefondet er i dag investert i rundt 8 500 selskaper over hele verden og utgjør etter hvert selve grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Verdien har vokst fra 1 400 mrd. kr i 2005 til over 20 000 mrd. kr i 2025. Av denne enorme veksten utgjør nesten 12 000 mrd. kr ren avkastning på fondets investeringer. Denne avkastningen har vært mulig fordi fondet har vært forvaltet langsiktig, forutsigbart og profesjonelt. Innenfor brede politisk vedtatte rammer har forvalterne hatt frihet til å ta investeringsbeslutninger uten direkte politisk innblanding. Det er nettopp fraværet av politisk detaljstyring som har gjort det mulig å sikre høy og stabil avkastning over tid. Nå ser vi tendenser til at dette utfordres av enkelte partier på Stortinget og av eksterne miljøer som i større grad vil bruke fondet som en politisk markør. Det må ikke skje. Derfor må et bredt og ansvarlig flertall i Stortinget bidra til fortsatt politisk uavhengighet og forutsigbare rammer for fondets investeringer. Noen vil selge oss ut av Tesla, andre vil trekke investeringene våre fra olje- og gassektoren eller fra selskaper de til enhver tid ikke måtte like. Denne typen politisering setter fondets uavhengighet og forretningsmessige drift i fare – og dermed også avkastningen. Dersom vi først åpner for å hensynta alle mulige politiske ståsteder, setter vi en uheldig presedens, og det vil snart være få selskaper igjen å investere i. Da vil det til enhver tid sittende stortingsflertallet kunne bestemme hvilke selskaper fondet skal eie, hvilke det skal selge seg ut av, og hvilke det i fremtiden ikke bør nærme seg. Forvaltningen av våre sparepenger er for viktig til å være en del av et politisk spill eller å bli utfordret i rød-grønne budsjettforhandlinger på Stortinget. Vi fikk en forsmak på denne utviklingen i sommer, da oljefondet solgte seg ut av Caterpillar, verdens største produsent av bygg- og anleggsmaskiner. Utsalget blir av noen oppfattet som politisk motivert og kan skade Norges interesser på andre viktige områder. I et globalt marked kan enkelte selskapers produkter ha blitt brukt på uønskede måter, men dersom dette er terskelen for utelukkelse, står vi snart igjen med svært få selskaper å investere i. Skulle vi fulgt samme logikk, måtte vi også solgt oss ut av selskaper som Toyota, Microsoft og Siemens. Fremskrittspartiet mener at vi ikke skal sette våre felles sparepenger på spill for å gjennomføre symbolske tiltak. Det er behov for enkelte prinsipielle justeringer i regelverket, for som finansministeren også nevnte, er fondet i dag utelukket fra å investere i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen. I praksis betyr det at vi ikke kan investere i selskaper som Airbus, Boeing eller Lockheed Martin, samtidig som Norge kjøper F-35-kampfly fra Lockheed Martin. Det er åpenbart et paradoks. All den tid Norge og resten av Europa investerer kraftig i forsvar, fremstår det uklokt å nekte oljefondet å investere i nettopp de selskapene vi er avhengige av i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Oljefondet kan være en forutsigbar, langsiktig eier som bidrar med trygg kapital til økt produksjon av forsvarsmateriell – samtidig som investeringene også gir god avkastning. Fondets regelverk må ikke stå i veien for investeringer som både gir god avkastning og støtter opp under vår egen og våre alliertes sikkerhet. Det viktigste vi gjør, er å sikre at fondet fortsatt forvaltes på en ansvarlig og forutsigbar måte, slik at vi oppfyller fondets langsiktige mål om stabil avkastning i lang tid fremover.

Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10

42:42]: Det kunne nesten være fristende å si at svenske tilstander hører vel hjemme i den svenske riksdagen, men når det gjelder svensk økonomi, er det mye som ikke er sammenlignbart, og det er vi fullstendig klar over. Det er også grunn til å understreke at ja, vi har hatt to rentenedsettelser i Norge siden Arbeiderpartiet kom i regjering, men vi har også hatt 13 renteøkninger, og nå i september oppjusterte Norges Bank rentebanen. Hvis det er slik, som finansministeren har påpekt gjentatte ganger, spesielt i valgkampen, at andre partiers økonomiske opplegg vil føre til økt rente – først prisstigning, og så økt rente – kan vel det høye rentenivået i Norge da tyde på at det er nettopp det som er konsekvensen av Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Det som imidlertid er viktig i ethvert budsjett, er å gjøre de riktige prioriteringene, ikke bruke mest mulig penger, men gjøre prioriteringer på de områdene som er de viktigste. Det vi savner i dette budsjettet, etter en rask gjennomlesning, er en større satsing på politiet og justissektoren fordi vi har en økende kriminalitetsutfordring i Norge. Det er relativt lite som er lagt inn til å styrke politiet, inklusive det forebyggende arbeidet, og vi ser at til helseforetakene og helsesektoren er det også en veldig marginal økning når man tar hensyn til at det allerede er underfinansiert, og at det er et betydelig underskudd man drar med seg fra årets drift. Så i tillegg til at man er veldig forsiktig på skatte- og avgiftssiden med å redusere skatter og avgifter, er det heller ikke noen tydelige prioriteringer på de områdene som nå er de viktigste å bidra til å styrke.

Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10

37:20]: Det som blir mest spennende med dette budsjettet, er egentlig det som gjenstår, altså forhandlingene i Stortinget. Nå er det jo til og med spennende hvor mange det blir rundt det forhandlingsbordet, i hvert fall ut fra det man leser av mediene nå etter at budsjettet ble lagt frem. Hva blir det endelige budsjettet for 2026? Utgangspunktet for de partiene som skal forhandle, er jo at ingen av de partiene, heller ikke regjeringspartiet, vil redusere statens utgifter. Det betyr at alle budsjettkrav må finansieres med enten skatte- og avgiftsøkninger eller økt bruk av oljepenger. Det gjenstår å se, men uansett blir det resultatet ganske avgjørende for folk og bedrifter i Norge i 2026. Regjeringen forventer vesentlig høyere vekst for norsk økonomi enn både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, men situasjonen er den at vi fortsatt har veldig høy prisstigning i Norge sammenlignet med andre land i Vest-Europa. Vi har også et veldig høyt rentenivå sammenlignet med andre land i Vest-Europa, og vi har mer enn dobbelt så høy rente som Sverige. Det betyr at utfordringene for norsk økonomi ikke er over. Det er for tidlig å si at «nu går alt så meget bedre», for vi har fortsatt en del utfordringer vi må løse. Skatte- og avgiftsopplegget til regjeringen er såkalt nøytralt, men det vi ser i dette budsjettet – og det er ganske likt det som var i budsjettet sist finansministeren var finansminister – er nemlig at avgiftene øker, spesielt bilavgiftene og veibruksavgiften på diesel. I tillegg går egenandelene på medisiner opp. Det er ganske kjent arbeiderpartipolitikk. Når det gjelder de såkalte skattelettelsene, altså reduksjonene i inntektsskatten på 2 kr, i beste fall kanskje 3 kr, dagen – som riktignok er bedre enn sist budsjettet ble lagt frem, for da var det 1 kr dagen – er spørsmålet om det er nok til å kompensere for avgiftsøkninger, økte egenandeler og alt det som vil bidra til at folks økonomi kanskje blir enda litt dårligere. Det er i hvert fall ikke et skatte- og avgiftsopplegg som vil bidra til at folk vil oppleve at de får mer i lommeboka, og det vil heller ikke bidra til at vi får flere ut i arbeid, og at flere motiveres til å ta arbeid og ha egen inntekt på grunn av lavere skatt. Det ser vi ved at folketrygdens utgifter fortsetter å øke. Det er ikke alderspensjoner som øker mest, det er de andre utgiftene, for utenforskapet fortsetter å øke. Fortsatt vil det være flere i arbeidsfør alder som står på utsiden av arbeid og utdanning, og det er en hovedutfordring som regjeringen burde anvist noen tiltak for å løse.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

38:38]: I utgangspunktet er vi jo enig i at tennene også er en del av kroppen, men så må vi gjøre noen prioriteringer. Det vi har prioritert, er at vi skal ha gratis eller fri tannhelsebehandling for de gruppene som er mest utsatt, spesielt eldre, som kanskje har dårlig råd og dårlige tenner, mens unge i dag har god tannhelse. Det bekrefter også alle tannleger, at det ikke er de yngste og ungdom som egentlig trenger et utvidet tanntilbud, det er snarere tvert om. Det er noen, selvfølgelig, på grunn av dårlig økonomi, men det er de eldste blant oss – sånne som meg og utover – som har mest behov for å få hjelp til å holde orden på tennene.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

36:39]: Jeg må minne representanten Gram på at da Senterpartiet satt i Finansdepartementet, gikk altså skatter og avgifter i Norge opp med nesten 30 mrd. kr. Faktisk var det høyere, men man klarte å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, så jeg tror ikke Senterpartiet har så veldig mye å skryte av når det gjelder skatte- og avgiftslettelser. CO2-avgiftene har de vært med på å fortsette å øke, og i tillegg ser vi at bilavgiftene har gått veldig kraftig opp. Det Fremskrittspartiet fikk til da vi forhandlet budsjett med Solberg-regjeringen i 2021, var å redusere avgiftene med rundt 7 mrd. kr. Det betyr altså at vi, da vi hadde en hånd på rattet i budsjettforhandlingene, samlet reduserte skatter og avgifter med rundt 35 mrd. kr. Det er omtrent like mye som Senterpartiet har økt skatter og avgifter med i foregående periode.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

34:16]: Påstanden er fortsatt feil. Det var ikke Fremskrittspartiet som gjennomførte denne reduksjonen i pensjonsreguleringen. Det var altså Arbeiderpartiet og flertallet i Stortinget mot Fremskrittspartiets stemmer i 2011. Vi fikk korrigert det etter at vi gikk ut av regjering i 2020, ved å ta et initiativ sammen med SV som fikk flertall i Stortinget for å oppheve den urimelige underreguleringen av pensjoner. Det er det ene. I vår tid gikk bilavgiftene ned. Nå har de gått kraftig opp, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet først. Bilavgiftene gikk ned. Bompengene har økt mer i denne perioden enn de gjorde i vår periode, da vi satt i regjering. Vi bygget mye mer vei. Vi reduserte skatter og avgifter med ca. 35 mrd. kr, mens Arbeiderpartiet har økt skatter og avgifter med nesten 30 mrd. kr. Det er en forskjell, og vi ser i dag at tiltakene vi har foreslått for barnefamilier, ville hatt langt større betydning for barnefamilienes økonomi enn det som har skjedd med barnehagepriser og SFO.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

32:11]: Jeg visste ærlig talt ikke at det var mulig å stille så mange replikker i én, men svaret er nei på det representanten Giske utfordret meg på. Representanten Limi er ikke enig i noen av disse påstandene. Det kan vi dokumentere gjennom de prioriteringer vi gjør i våre alternative statsbudsjett, både for barnefamilier, for vanlige folk med normale inntekter, som får betydelig mer skattelette med redusert inntektsskatt enn det man får med Arbeiderpartiets fagforeningsfradrag, og ikke minst for pensjonistene, som vi har bidratt til å løfte. Derfor tok vi også sammen med SV i sin tid initiativ til å fjerne den urimelige avkortingen eller reduksjonen på 0,75 pst. som Arbeiderpartiet og flertallet i Stortinget dessverre innførte i 2011. Oppsummert er representanten Limi ikke enig i noen av de påstandene representanten Giske fremsatte nettopp.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

26:04]: Da jeg hørte trontalen på lørdag, ble jeg egentlig litt skuffet – ikke over det politiske innholdet, men egentlig over mangel på konkret politisk innhold og hva som er regjeringens viktigste prioriteringer for å løse Norges utfordringer. Det ble mye kommisjon, og det ble veldig mange utvalg. Hva er regjeringens visjon for utvikling av det norske samfunnet? Det gir ikke trontalen noe tydelig svar på. Det er kanskje på grunn av den vanskelige flertallskonstellasjonen som nå er i Stortinget. I fire år har næringslivet i Norge levd med uforutsigbarhet, skatteøkninger og stadig flere påbud. Istedenfor å spille på lag med dem som skaper verdier, har regjeringens politikk egentlig bidratt til å svekke stabiliteten og forutsigbarheten i rammebetingelsene for norske bedrifter. Det har blitt innført nye skatter, midlertidige skatter og til og med skatter med tilbakevirkende kraft. Norske bedrifter blir solgt til utlandet fordi skattesystemet presser norske eiere ut, samtidig som det gir utenlandske aktører skattemessige og valutamessige fordeler. Man kan egentlig si at Norge er på billigsalg. Investeringene i privat sektor har falt siden 2022, og veksten i antall nye bedrifter flater ut. Titalls milliarder har flyttet ut av landet de siste årene. Unge gründere flytter ut, finansmiljøer flagger til utlandet, og Norge faller stadig lenger bak Sverige og Danmark. Bare i løpet av 2022 og 2023 flyttet altså flere personer med høye formuer ut enn i hele perioden fra 2014 til 2021. Små og mellomstore bedrifter bruker 20 mrd. kr årlig på byråkrati, og Arbeiderpartiets løfte om kutt i byråkrati for bedriftene våre er langt fra innfridd. Dagens situasjon er langt på vei et resultat av feilslåtte politiske beslutninger over lengre tid. Nettopp derfor kan den også reverseres med god og riktig politikk. Vi må få tilbake stabilitet og forutsigbarhet i politikken. Det er den viktigste forutsetningen for vekst. Derfor er Fremskrittspartiet åpne for et skatteforlik, hvis målet er at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ned, ikke opp, og at det skjer raskt. Regjeringens forslag om å nedsette en skattekommisjon tar unødvendig lang tid. Det er fullt mulig å starte arbeidet i Stortinget nå, for det haster. Vi har også en krevende situasjon, for regjeringspartiet skal altså forhandle statsbudsjett med fire partier, hvorav i hvert fall tre ønsker ganske massive skatte- og avgiftsøkninger. Da må vi forvente at regjeringspartiet Arbeiderpartiet kan garantere at det ikke blir gjennomført skatte- og avgiftsøkninger i budsjettforhandlingene samtidig som vi forhandler om et eventuelt skatteforlik. Det må være et minimumskrav som i hvert fall Fremskrittspartiet vil stille til regjeringspartiet. For å finansiere skatte- og avgiftsreduksjoner må statens utgifter reduseres. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle meningsløse klimasubsidier, redusere innvandringen og senke bistandsprosenten. Vi må også effektivisere offentlig sektor. Vi må stoppe sløsingen, prioritere kjerneoppgaver og sørge for at folk og bedrifter får beholde mer av sine egne penger, fordi det gir frihet, det gir trygghet, og det gir langt større økonomisk handlingsrom. Våre naboland viser at det er mulig. I Sverige har regjeringen redusert drivstoffavgiftene, varslet lavere matmoms og nylig lansert en skattepakke med både billigere strøm og betydelige skattelettelser for folk og bedrifter. Det er ingen grunn til at Norge skal ha høyere skatter og avgifter enn våre naboland – snarere tvert om. Norge burde ha verdens beste skattesystem og rammebetingelser. Norge burde være et land som tiltrekker seg kapital, kompetanse og gründere, ikke et land som skremmer kapital og kompetanse til utlandet. Det er det som må være målsettingen. Da blir Norge et godt land å bo i, og da sikrer vi også velferden for fremtidige generasjoner.