Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 13. okt 2025

Ida Lindtveit Røse
Ida Lindtveit Røse
Kristelig Folkeparti·Akershus

SakMøte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

Innlegget

La meg aller først få lov til å gratulere statsminister Jonas Gahr Støre både med valget og med videre regjeringsansvar. Jeg vil ønske regjeringen lykke til. KrF vil være et konstruktivt opposisjonsparti, samtidig som vi kjemper for mest mulig gjennomslag for den politikken vi har gått til valg på. I en urolig tid er det et gledelig bakteppe for denne debatten at partene i krigen i Gaza nå ser ut til å komme nærmere en fred. Det er en skjør fred, men det gir håp. Samtidig vil den alvorlige sikkerhetssituasjonen, med krig i Europa og en aggressiv nabo i øst, prege også denne perioden. Den siste tidens krenkinger av norsk luftrom og droneaktivitet understreker bare dette. Norge må fortsette styrkingen av forsvar og beredskap, og vi må også fortsette å støtte Ukrainas befolkning militært, politisk og humanitært. KrF mener det er noen grunnleggende nasjonale utfordringer som krever handling i denne perioden – ikke flere utvalg og kommisjoner, ikke flere rapporter, men politisk vilje og gjennomføring, for det haster. For det første: Fødselstallene stuper. Det er 45 000 færre barn mellom 0 og 9 år i dag enn i 2017, men det hadde ikke trengt å være slik. Valget om å få barn er dypt personlig. Nordmenn vil ha barn, flere enn det de får. For mange er det nettopp økonomien som står i veien. Det mangler ikke på ledende politikere som har oppfordret folk til å få flere barn, men det er ikke avisutspill familiene trenger. De trenger politisk handling. KrF har sett til land som faktisk har lyktes. Derfor foreslår vi en ordning med skattelette per barn – 50 000 kr i skattefradrag for hvert av de to første barna og 100 000 kr for barn nummer tre og oppover. En familie med tre barn vil da få 200 000 i fradrag, og det vil utgjøre en stor forskjell og skape mer rom i en presset familieøkonomi. Vi må endre et system som i dag belønner det å vente med å få barn. Det er ikke rart at mange utsetter det, når forskjellen mellom dem som starter tidlig og dem som venter, kan være mer enn 650 000 kr. KrF sier at alle som får barn, skal få foreldrepenger, og minstenivået skal være 3 G – omtrent 400 000 kr, fire ganger mer enn det er i dag. KrF vil også fjerne dagens rigide tredeling av foreldrepermisjonen. Der venstresiden i norsk politikk vil detaljstyre familiene, vil KrF la foreldrene bestemme selv og gi familiene mer valgfrihet og fleksibilitet i hverdagen. Den andre utfordringen er det demografiske skiftet vi står midt oppe i. Mest sannsynlig vil vi i løpet av denne stortingsperioden få et Norge der det er flere innbyggere over 65 år enn det er barn og unge under 20 år. Det har aldri skjedd før. Mange av kommunene våre står allerede på kanten av en omsorgskrise. Vi har for få sykehjemsplasser, for få tilrettelagte boliger og for lite personell. Det haster med en nasjonal satsing. Vi må bygge flere sykehjemsplasser, vi må sørge for trygge, tilrettelagte boliger, og vi må sikre nok kvalifiserte folk i omsorgstjenesten. Det handler om mennesker. Det handler om at eldre skal kunne bo godt og trygt, enten det er hjemme, i en tilpasset leilighet eller på et sykehjem. Det handler om at noen av våre aller mest sårbare skal få slippe å bli kasteballer i systemet. Den tredje utfordringen handler om skolen, læringen og resultater som peker helt feil vei. Siden 1990-tallet har de andre partiene brukt milliarder på å gjøre grunnskolen to år lengre, uten at læringen har økt. Tvert imot har resultatene falt til et nordisk bunnivå. Vi må lytte til forskningen, vi må lytte til OECD, og vi må lytte til lærerne selv. Vi må satse på kvalitet, ikke kvantitet. Det betyr å satse mer på lærerne. Derfor foreslår KrF 50 000 kr mer i årslønn til lærerne. Samtidig vil vi ha bøkene inn i klasserommet igjen og prioriterer 1,5 mrd. kr til flere trykte lærebøker, nettopp for å styrke leseforståelsen og redusere skjermbruken i skolen. Vi vil innføre en førskole for seksåringene med mer frilek, for lek er ingen motsetning til læring, det er en forutsetning for læring. Det bygger glede, sosial trygghet og lærelyst hos de yngste. Vi trenger ikke flere timer, vi trenger mer læring, mer kvalitet og mer tillit. Den fjerde utfordringen vi vil ta opp, handler om verdiskaping, om at morgendagens verdiskapere må få bedre og mer stabile rammevilkår, slik at de kan skape de arbeidsplassene våre barn og barnebarn skal leve av, slik at vi kan løse de utfordringene samfunnet vårt står overfor, og slik at vi kan sikre velferden for neste generasjoner. Derfor mener KrF at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, for å gi gründere, bedriftseiere og familiebedrifter muligheten til å kunne vokse, investere og ansette – bygge landet videre. Det er nettopp dette som har vært grunnlaget og forutsetningen for utviklingen av bygd og by over hele landet vårt, og det er slik vi mener landet skal bygges videre. Et bredt skatteforlik kan være et riktig skritt i retning av å gi mer stabilitet, mer trygghet og bedre rammebetingelser – trygghet for framtidige investeringer, etter en periode som har vært preget av alt annet. KrF vil bidra til ro og bedre rammebetingelser for næringslivet, men da må det innebære faktisk politisk handling, ikke nye endeløse runder med kommisjoner, utredninger og vurderinger. I en av sine nyttårstaler sa kong Harald: «I en tid som ofte vektlegger det utvendige, og hvor alt skal være effektivt og målbart, kan man lett miste av syne det enkelte menneskes selvstendige verdi; - den verdi vi har, nettopp fordi det er mennesker vi er (…)» Ingenting er viktigere for et samfunn enn det menneskesyn som råder. Derfor må vi heller aldri slutte å løfte fram dette ene enkle, men uendelig store: at hvert menneske er unikt og uendelig verdifullt, uavhengig av alder, kjønn eller egenskaper, uavhengig av hva vi evner å prestere, ja, uavhengig av alt. I den kommende fireårsperioden vil vi møte vanskelige spørsmål, spørsmål som handler om menneskeverd. Skal vi innføre dødshjelp, tillate surrogati eller gi ekstra støtte til foreldre som venter barn med Downs syndrom? Dette er ikke bare etiske spørsmål, det er etiske prøver. Svarene vi gir, vil forme samfunnet mer enn vi aner. La det også være prøven vi består.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat