OverStortinget

Det er en ære å få lov til å stå her igjen i denne sal og som stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Jeg tror det norske folk raskt vil merke at Kristelig Folkeparti på nytt, med en mer enn dobbelt så stor stortingsgruppe, er sterkere representert her på Stortinget. Vi lever i en urolig verden, og uroen har også funnet grobunn her hjemme i Norge. I møte med slik uro trengs det et solid fundament, og selve grunnmuren i samfunnet vårt er familien. Familien er det viktigste og det første sosiale fellesskapet vi mennesker er en del av – et naturlig sikkerhetsnett og et sted der vi kan møte betingelsesløs kjærlighet, omsorg og aksept. Det er nettopp derfor Kristelig Folkeparti alltid vil sette familien først. Et hjem er ikke bare fire vegger; det er trygghet, det er varme, og det er et sted å høre til, men for mange nordmenn er hjemmet de siste fire årene blitt en kilde til bekymring. Klarer jeg å betjene huslånet mitt, husleien min? Klarer jeg å betale den neste strømregningen? Unge mennesker utsetter å få familie fordi de ikke har råd. Ja, vi vet at mange får færre barn enn de faktisk ønsker seg. Nettopp derfor er det behov for å sette familien først i politikken. Over lang tid har det vært ført en aktiv politikk som har svekket familiens rolle i samfunnet vårt. Vi har fått merke at venstresidens hensyn til arbeidslinjen og likestilling har vært prioritert foran familiens behov. Den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen er det beste eksempelet på dette, hvordan man trekker statlig overstyring langt inn i familiesfæren. Tall fra Nav viser at tre av fire kvinner ønsker seg lengre tid hjemme med barnet sitt, og at dette igjen fører til at nesten halvparten av alle norske kvinner – vel og merke de som har råd til det, da – velger å ta ut ulønnet permisjon med alt det innebærer av tapte rettigheter og svekket pensjonsopptjening. Venstresiden må merke seg at denne tredelingen deres paradoksalt nok heller ikke har tjent noen likestillingspolitiske mål. Vi i Kristelig Folkeparti mener det når vi sier «familien først». Det er derfor vi vil fortsette å styrke ordninger som kan gi familiene valgfrihet, fleksibilitet og mer tid sammen. Vi trenger ikke at politikere nøder folk til å få flere barn, det må de få finne ut av selv, men når det viser seg at mange får færre barn enn de faktisk ønsker seg, må det være vår oppgave å fjerne de økonomiske og strukturelle hindrene som gjør at folk ikke får realisert sine familiedrømmer. Ved å gi skattelette, øke barnetrygden og sikre rett til foreldrepenger til alle, inkludert studenter, gjør vi det mulig for folk å få barn tidligere og å få flere barn om man ønsker det. Jeg vil også si litt om tro her i dag, for tro representerer enorme verdier både i enkeltmenneskers liv og som en samfunnsbyggende kraft. «Verden er blitt så sprø at unge søker mot gudstro», skrev Aftenposten tidligere i år, men hva er så sprøtt med det, egentlig? Spør du meg, er det helt naturlig at vi i urolige tider søker mot våre røtter, at vi søker mening, at vi søker en himmel over livet. Det landet og det samfunnet vi er så heldige å få leve i i dag, er så godt å leve i nettopp fordi det er formet av en sterk kristen kulturarv. Det er også verdt å merke seg at hele tre av fire nordmenn er medlemmer av et trossamfunn, men det for høye antallskravet som kom på plass under denne regjeringen, har ført til at mange små trossamfunn og menigheter nå sliter. De opplever at staten ikke lenger ser verdien av de små fellesskapene, de som virkelig holder liv i lokalsamfunn med aktiviteter og diakonalt arbeid, de som møter mennesker med omsorg og fellesskap. Kristelig Folkeparti advarte mot denne svekkelsen av trossamfunnenes finansiering, og selv er jeg bekymret for at statstilskuddet nok en gang blir brukt som et politisk virkemiddel og ikke som en anerkjennelse av den verdien trossamfunnene gir oss. Kristelig Folkeparti vil jobbe for en god statlig tilskuddsordning som sikrer likebehandling, og også for å styrke skattefradrag og ordninger som gjør det attraktivt å gi til tros- og frivillighetslivet. Disse aktørene representerer enorme verdier for oss som samfunn, og særlig i urolige tider.