• 17. jun 202615:33· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Samtlige partier, også statsrådens parti, ga uttrykk for bekymring for voksnes personvern når det gjaldt å beskytte barna våre på nett. I andre land, f.eks. i Storbritannia, har man innført krav om aldersverifisering, og resultatet er at bruken blant unge har falt betydelig. Ja, noen finner smutthull, og noen bruker VPN, men det er heller ikke poenget. Poenget er å beskytte de mange og å beskytte barna våre – ikke de som aktivt leter etter omveier, men de som faktisk lar seg skjerme. I møte med ulike farer for barn i den digitale sfæren, er, er det summen av tiltak som vil beskytte barna våre. Hvorfor vil ikke statsråden da se til f.eks. Storbritannia og gjøre alt det hun kan for å beskytte barna våre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:32· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Takk for svar. Som jeg sa tidligere i debatten, er ikke dette et teknologisk spørsmål – det er et verdispørsmål. Det handler om hvorvidt vi er villige til å ta i bruk alle de virkemidlene som faktisk finnes, eller om vi bare skal nøye oss med gode intensjoner og svake løsninger, jf. det lovforslaget som kommer for sosiale medier, som også ser ut til å bli for svakt. Når statsråden bekrefter at hun også forstår alvoret i at barn i dag i praksis har fri tilgang til porno, frustrerer det meg at hun, i likhet med de andre partiene, har en så tafatt holdning. Man setter hensynet til voksnes personvern foran hensynet til at barn skal ha en barndom fri for porno. Det undrer meg, og det skuffer meg. Hva er viktigst for statsråden, at voksne skal få enklest mulig tilgang til porno på nett, eller at barn skal få en barndom fri for porno?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:30· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  Aldersgrenser som ikke kan kontrolleres eller håndheves, er i praksis ikke noen aldersgrense. Dermed eksponeres barna våre for porno i en alder der de på ingen måte har forutsetning for å forstå eller bearbeide innholdet. Helsesykepleiere og overgrepsmottak rundt omkring i landet er bekymret. De melder om grenseoverskridende atferd blant unge mennesker og om et ganske fortørnet syn på hva som er naturlig, og hva som er forventet. Unge jenter blir utsatt for handlinger som kan være direkte farlig, og mye av den pornoen som er i omløp, er preget av vold, tvang, rasisme og et dårlig kvinnesyn. Vi må også snakke om pornokultur i lys av samtykkedebatten, og ikke minst når vi erfarer at barn viser grenseoverskridende seksuell atferd. Hvorfor mener statsråden og hennes parti at det er nødvendig med en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier, men ikke når det gjelder porno?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202615:23· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet (Innst. 321 S (2025–2026), jf. Dokument 8:181 S (2025–2026))

  I Norge har vi en 18-årsaldersgrense for å se på porno, men uten noen som helst måte å håndheve dette på, har i praksis barna våre fri tilgang. De er bare ett litt artig eller spennende søkeord unna å få det groveste pornografiske innhold på mobilen sin – ikke fordi vi ikke har regler, men fordi regelverket vårt ikke virker. Når nesten alle barn har smarttelefon og over halvparten av ungdommene har sett porno, og når enkelte til og med har stått fram og fortalt om pornoavhengighet siden barneskolealder, må vi skjønne at vi svikter. Dette handler ikke om moralpolitikk. Voksne mennesker, altså de som er over 18 år, må få ta valg for sine egne liv, men barna våre er det vårt ansvar å beskytte. Dette handler om nettopp barn, og om hva slags forståelse unge mennesker får for kropp og grenser, hva som er normalt, og hva som er akseptabelt. Når porno blir en av de viktigste lærebøkene om sex for unge mennesker, vet vi at noe er alvorlig galt. Vi vet at dette kan gi urealistiske forventninger og påvirke holdninger til samtykke. Vi vet at det kan flytte grenser som vi som samfunn aldri hadde ment å flytte. Likevel gjør vi i praksis ingenting for å stoppe det. Flere land har forstått alvoret. Storbritannia har innført krav om aldersverifisering, og resultatet er at bruken har falt betydelig. Ja, noen finner smutthull – noen bruker VPN – men det er heller ikke poenget. Poenget er å beskytte de mange, ikke de som aktivt leter etter omveier, men de som faktisk lar seg skjerme hvis vi bare setter opp en reell barriere. Politikk handler jo ikke – og dette vet vi godt – om å finne perfekte løsninger. Det handler om å gjøre det bedre enn i dag. Jeg må få lov til å stille flertallet et spørsmål: Hvordan kan vi være så tydelige på at barn må beskyttes mot skadelig innhold i sosiale medier, samtidig som vi nøler når det kommer til porno? Hvordan kan vi kreve at det ene skal kreve en verifiserbar aldersgrense, men ikke det andre? Det henger jo ikke på greip. Det er en frustrerende tafatt holdning. Dette er ikke et teknologisk spørsmål – det er et verdispørsmål. Er vi villige til å ta i bruk de virkemidlene som faktisk finnes, eller nøyer vi oss med gode intensjoner og svake løsninger? KrF velger det første, og det er derfor vi i dag fremmer forslag om en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nett – ikke fordi det løser alt, men fordi det løser noe. La oss være de voksne som sikrer en barndom fri for porno.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:31· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Det er nesten flaut, men det er tredje gang i dag jeg må opp på talerstolen fordi jeg har glemt å ta opp et forslag i en sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:24· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

  Barn i Norge får i dag smarttelefon tidligere enn i nesten noen andre land i Europa, og over 90 pst. av barn har egen mobil allerede når de er 9–10 år. For de fleste er dette en smarttelefon med full tilgang til internett og sosiale medier. Allerede på barneskolen er åtte av ti barn på sosiale plattformer, til tross for at aldersgrensen er 13 år. Samtidig forteller mange barn og unge selv at mobilen påvirker dem negativt gjennom press, sammenligning og uønsket innhold. KrF mener at vi må ta dette på alvor. Helsedirektoratet anbefaler å utsette barns møte med sosiale medier og understreker at barn under 13 år ikke har forutsetninger for å håndtere algoritmestyrt innhold, kommersielt press og konstante sammenligninger. Når vi vet dette, må vi også være villige til å handle. Jeg er enig i det som er sagt her – at dette i stor grad er foreldrestyrt – men dagens foreldre står i et betydelig krysspress. Når alle andre får smarttelefon tidlig, blir det vanskelig å sette grenser for egne barn. Mange foreldre opplever at de står alene i disse valgene, selv om de egentlig ønsker å vente. Det er derfor vi trenger politiske tiltak som støtter foreldre i å ta trygge og gode valg, og som bidrar til å redusere det sosiale presset i barnas hverdag. En 13 års aldersgrense for kjøp av smarttelefon er nettopp et sånt konkret og gjennomførbart tiltak. Det er viktig å understreke at dette ikke er et forbud mot bruk. Foreldre vil fortsatt kunne gi barna sine mobiltelefon uten internettilgang. Målet er ikke å stoppe teknologi, men å sikre at barn får tilgang til riktig teknologi til riktig tid. At ikke flere politiske partier deler dette målet og vil sette inn flere tiltak, undrer meg. Fagmiljøer, organisasjoner og foreldre peker i presis samme retning her: Barn er klare for teknologi, men ikke for alt det den digitale verden innebærer. Derfor trenger vi tydelige rammer som gir barn en tryggere start, og som gir familiene bedre handlingsrom. KrF mener Norge bør gå foran, ikke alltid avvente andre land og internasjonale prosesser eller legge ansvaret fullt og helt på foreldrene når vi vet at så mange føler seg maktesløse i møte med smarttelefonpresset og hvordan hele samfunnet rundt er rigget. Vi må ta ansvaret for å skape en oppvekst der barn får utvikle seg uten unødig press fra sosiale medier altfor tidlig. En nasjonal aldersgrense for kjøp av smarttelefon er sånn sett et viktig skritt i riktig retning. Jeg er enig i at det alene ikke vil løse problemene, men skal vi trygge barna våre på nett, vil det være summen av tiltak på dette området som vil utgjøre en forskjell. Som politikere må vi være villige til å gjøre alt vi kan for å gi barna våre en tryggere digital start.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:07· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

  I et innlegg i en sak litt tidligere i dag gjorde jeg rede for KrFs syn på viktigheten av å ha ideelle aktører, og hvor alvorlig vi synes det er at Stortingets mål om at ideelle aktører skal stå for 40 pst av institusjonsplassene, fortsatt ikke er nådd, til tross for at dette målet ble vedtatt allerede i 2018. Jeg skal ikke ta tilsvarende innlegg på nytt, men for ordens skyld vil jeg ta opp KrFs tre forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:32· Innlegg

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Jeg har bare for ordens skyld behov for å komme med en kjapp stemmeforklaring. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det har skjedd en glipp i innstillingen, for KrF er en del av mindretallsforslagene nr. 1–4, sammen med FrP og Høyre, og kommer følgelig også til å stemme for disse. Som saksordfører i denne saken må jeg bare få takke for en god debatt til alle sammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:27· Replikk

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Det er godt å høre at statsråden vil be Bufdir om å kartlegge dette og forhåpentligvis også sørge for at det tas tak i. For dem det gjelder, er dette viktig å få på plass så snart som mulig. Det er også veldig gledelig at komiteens flertall i dag støtter forslaget om mentor- og veilederrolle for fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn. Det er et viktig tiltak for å sikre kulturell trygghet, men kan statsråden si noe om eller redegjøre for hvordan departementet vil sikre at denne type ordninger faktisk blir tilgjengelig i hele landet, og ikke bare i større kommuner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202615:25· Replikk

  Møte torsdag den 11. juni 2026 kl. 10

  Statsråden viser i sitt svarbrev – og også her i replikkordskiftet i dag – til at kommunene allerede har fått midler til å kompensere fosterforeldre for manglende tjenestepensjon. Samtidig viser høringsinnspillene at over 70 pst. fortsatt ikke får dette kompensert. Så jeg lurer rett og slett på hvordan statsråden vil sikre at fosterforeldre faktisk får de rettighetene Stortinget har forutsatt, og at kommunene praktiserer dette likt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202614:19· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

  Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [14:19:11] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg aller først få takke komiteen for et grundig og konstruktivt arbeid i en sak som berører noe av det mest grunnleggende i vårt samfunn, nemlig barns rett til trygghet, omsorg og tilhørighet. Fosterhjemskrise er på ingen måte et abstrakt begrep. Vi står unektelig i en svært alvorlig situasjon når flere hundre barn venter på fosterhjem og trenger en familie. Derfor trengs det handling. KrF har alltid vært opptatt av at barnets beste skal være styrende i barnevernet. Derfor er det gledelig at komiteen samlet peker på behovet for styrket rettssikkerhet, bedre oppfølging og mer forutsigbare rammer, både for barna og for fosterfamiliene. Vi vet at stabile fosterhjem reduserer risiko for brudd, gir bedre utviklingsmuligheter og skaper trygghet i en ellers utrygg livssituasjon. I høringsinnspillene kommer det tydelig fram at mange fosterforeldre opplever økonomisk utrygghet, manglende oppfølging og store forskjeller mellom kommunene. Norsk Fosterhjemsforening viser bl.a. til at over halvparten av fosterforeldrene opplever svekket økonomisk trygghet etter at de tok oppdraget. Dette er ikke bærekraftig. Skal vi rekruttere flere fosterhjem, må vi gi dem rammer som gjør det mulig å stå i oppgaven over tid. Vi er derfor glad for at komiteens flertall, som KrF er en del av, fremmer forslag om at frikjøpte fosterforeldre skal ha rett til tjenestepensjon, yrkesskadedekning og sykepenger fra første dag. Dette er helt grunnleggende rettigheter som gir trygghet, og som også gir stabilitet for barna. Jeg håper Stortinget i dag vil slutte seg til dette flertallet, sånn at vi kan gi fosterforeldre den forutsigbarheten de fortjener. KrF er også opptatt av at barn med minoritetsbakgrunn skal møtes med forståelse og kulturell trygghet. Derfor er vi glad for at flertallet støtter forslaget om en mentor- og veilederrolle for fosterfamilier som ivaretar disse barna. Det er et viktig skritt for å sikre gode og trygge relasjoner. KrF vil også løfte viktigheten av samarbeidet mellom stat og kommune, og at det må styrkes ytterligere for å sikre likeverdige tjenester uavhengig av bosted. Vi mener også det fortsatt er behov for å se nærmere på hvordan vi kan gi fosterforeldre bedre medvirkning i saker som angår barnet, uten at det går på bekostning av barnets eller biologiske foreldres rettigheter. Fosterhjemskrisen løses ikke med ett enkelt grep. Den krever helhet, langsiktighet og politisk vilje. Komiteens innstilling viser at det er bred enighet om retningen. Barn skal få et trygt hjem, fosterforeldre skal få bedre rammer, og barnevernet skal styrkes. Jeg vil avslutte med å takke alle fosterforeldre som hver dag utgjør en forskjell. De fortjener et system som står like støtt som de selv gjør. Jeg tar opp de forslagene KrF er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:14· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Institusjonsbarnevernet skal ivareta barn som trenger trygghet, stabilitet og et faglig sterkt tilbud når livet er som vanskeligst. Derfor er det alvorlig når Stortingets mål om at ideelle aktører skal stå for 40 pst. av institusjonsplassene, fortsatt ikke er nådd, til tross for at målet ble vedtatt allerede i 2018. Jeg vil understreke at dette ikke bare handler om prosentandeler eller organisering, det handler om verdier. Ideelle aktører har gjennom tiår vist at de leverer tjenester med høy kvalitet, sterk faglig forankring og et verdigrunnlag som setter barnet først. De er ikke drevet av overskudd, men av oppdrag. Derfor er det dypt bekymringsfullt at utviklingen går i feil retning, med økende bruk av kommersielle enkeltkjøp og manglende styring fra Bufdir. Representantforslaget vi behandler i dag, peker på en helhetlig og realistisk vei videre: å styrke ideelles rolle, sikre grunnkapasitet og legge til rette for omstilling til en ny institusjonsmodell. KrF mener at dette er nødvendig for å sikre kvalitet og forutsigbarhet for barna. Komiteens flertall velger likevel å ikke støtte forslaget, og jeg registrerer at det vises til pågående omstillinger og risiko for ustabilitet. Men nettopp derfor trenger vi en tydelig retning. Når vi vet at ideelle aktører ønsker å bidra, når vi vet at de leverer kvalitet, og når vi vet at Stortinget allerede har vedtatt et mål, da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke følger opp. KrF mener at offentlige og ideelle aktører skal utgjøre hovedmodellen i institusjonsbarnevernet. Anbud bør i størst mulig grad erstattes av langsiktige, kvalitetsbaserte avtaler. Barn skal ikke flyttes fordi kontrakter utløper. Barn skal ikke være prisgitt markedskrefter. I KrF er vi naturligvis veldig positive til et godt fungerende næringsliv, men det skal ikke være sånn at noen gjør seg rike på sårbare barns vonde oppvekst. Jeg vil særlig løfte tre punkter KrF mener er avgjørende: Målet om 40 pst. ideell andel må stå fast, og det må følges opp med konkrete tiltak. Det er ikke nok å vise til at målet finnes, det må realiseres. Ideelle aktører må gis forrang når enkeltkjøp skal konverteres til driftsavtaler, og når kapasiteten skal økes. Dette er nødvendig for å snu utviklingen. Grunnkapasiteten må styrkes, og akuttberedskapen må drives i offentlig og ideell regi. Barn i krise skal ikke møte et system uten ledige plasser. KrF mener dette representantforslaget peker i riktig retning. Det er et forslag som setter barna først, som styrker kvaliteten, og som gir institusjonsbarnevernet den stabiliteten det trenger. Derfor vil jeg oppfordre Stortinget til å støtte forslaget fra mindretallet, og sikre at ideelle aktører får den plassen Stortinget allerede har bestemt at de skal ha.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:28· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  KrF er bekymret for at forslaget om et akuttvedtak ikke skal inngå i makstiden. Barneombudet var også tydelig i høringen på at det vil svekke barnas rettssikkerhet og åpne for lengre tvangsopphold enn nødvendig. Kan statsråden forklare hvorfor departementet mener at tidsrammer skal bli mindre forutsigbare for barna, og hvordan hun vil sikre at dette ikke fører til mer inngripende tiltak over lengre tid? KrF mener også at det ikke er høye nok kompetansekrav for ansatte i institusjonsbarnevernet i dag, nå som masterkravet i barnevernet er fjernet. Og med dette lovforslaget vil ansatte på institusjon få muligheten for mer inngripende tvang. Hvordan tenker statsråden at de ansatte på institusjoner skal kurses og få den kompetansen de trenger med tanke på disse lovendringene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:01· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Lovforslaget vi behandler her i dag, berører noen av de mest sårbare barna i samfunnet vårt, nemlig barn som har opplevd omsorgssvikt, ustabile relasjoner, rus, vold og kriminalitet – barn som trenger voksne som står i stormen sammen med dem. KrF mener at staten i de tilfellene der man overtar omsorgen, også overtar et særlig ansvar for å beskytte disse barna mot videre skade, og for å gi dem mulighet til en trygg utvikling. Lovendringene vi nå diskuterer, gir institusjonene tydeligere rammer for grensesetting, for bruk av fysisk makt i akutte situasjoner og for begrensning av kontakt og kommunikasjon når dette er nødvendig for å beskytte barnet. KrF støtter dette, men vi understreker samtidig at slike tiltak aldri må bli en erstatning for forebygging, omsorg, relasjonsarbeid og trygghet. De skal være unntak, ikke hovedregel. Vi vet at mange barn på institusjon bærer med seg erfaringer med grove svik, og mange kan ha tillitsproblemer. Derfor er rettssikkerheten helt avgjørende. KrF støtter forslaget om hyppigere nemndskontroll, sånn at barn og foreldre får en uavhengig vurdering av vedtakene hver sjette måned, for dette styrker barnets stemme og sikrer at tiltakene er nødvendige, forholdsmessige og til barnets beste. Vi støtter også at institusjonene får adgang til å sette nødvendige grenser i kraft av omsorgsansvaret, slik foreldre gjør, for det er jo sånn at tvang kan være omsorg, og barnevernsbarn – som alle andre barn – har krav på omsorg, lik de andre. Vi er imidlertid helt tydelige på at dokumentasjon, begrunnelse og barnets medvirkning skal være på plass. Barn skal forstå hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvordan de kan klage. KrF er opptatt av stabilitet for barna, men vi kan ikke støtte forslaget om at akuttvedtak ikke skal inngå i makstiden. Etter vår vurdering svekker dette barnets rettssikkerhet og åpner for lengre, mer inngripende opphold enn nødvendig. Når staten bruker tvang, må tidsrammene være tydelige og forutsigbare for barnet. Samtidig er vi bekymret for om institusjonen faktisk har kapasitet og kompetanse til å gi barna den stabiliteten lovforslaget forutsetter. Det krever et sterkt faglig og trygt personale og rammer som kan støtte opp om trygghet, men det er relasjonene og kompetansen som skaper dem. Det er viktig med gode kompetansekrav og opplæring av ansatte i institusjon dersom man skal åpne for mer tvang. Alt i alt støtter vi dette lovforslaget og forventer at evalueringen om tre år gir oss kunnskap om hvordan barna faktisk opplever disse endringene, for barnets beste må alltid være vårt kompass. Likevel har jeg lyst til å gi en liten stemmeforklaring, for det står en feil i innstillingen. KrF stemmer altså mot forslag til vedtak II, punkt 2, og for I, med unntak av at vi stemmer mot § 6-2, tredje ledd. Jeg tar opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. jun 202613:39· Innlegg

  Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

  Pandemien avdekket betydelige svakheter når det gjaldt kvinners faktiske mulighet til å ha med seg følge under fødsel, til tross for at helseforetakene har hatt en plikt til å legge til rette for nettopp dette. Selv om retten til støtteperson følger av pasient- og brukerrettighetsloven, viste erfaringene fra pandemien at denne retten ikke var tilstrekkelig tydelig eller robust nok til å stå seg i møte med pressede situasjoner. Hensyn som plass og kapasitet ble brukt som begrunnelse for avvik, og det rammet mange kvinner i en av livets mest sårbare situasjoner. Dette var bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti tok initiativ til å lovfeste en klar rett til å ha med seg partner eller annen selvvalgt ledsager. Vi er glade for at Stortinget sluttet seg til dette i 2022, og vi er glade for at det nå endelig trer i kraft. Samtidig må det være lov å si at oppfølgingen har tatt uforholdsmessig lang tid. I flere år etter et tydelig stortingsvedtak har kvinner manglet den lovfestede tryggheten de ble lovd. Mange kan si «bedre sent enn aldri», men altfor ofte ser vi at «forsinket» i praksis beveger seg farlig nær «aldri». Under pandemien ble muligheten til å ha ledsager sterkt begrenset, men vi har også sett eksempler etterpå. Mange kvinner har fortalt om fødsler preget av utrygghet og ensomhet. For støtten fra en partner eller en annen nær person kan ikke erstattes av helsepersonell, uansett hvor dyktige de er. Dette handler om noe helt grunnleggende: Det handler om trygghet, nærhet og det å ikke stå alene i et avgjørende øyeblikk. Samtidig gikk mange fedre glipp av det som skulle vært starten på et felles familieliv. Derfor er det positivt at regjeringen nå endelig har lagt fram forslag til lovendringer som følger opp Stortingets vedtak. Dette er også et viktig gjennomslag, først og fremst for norske kvinner, men også for familiene som står rundt. Kristelig Folkeparti er opptatt av at fødende kvinner skal møtes med respekt, trygghet og forutsigbarhet, og retten til å ha med seg en støtteperson er en del av dette. Derfor er vi glad for at dette nå kommer på plass, og vi forventer at det faktisk følges opp etter dagens vedtak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:08· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Jeg merker meg at barne- og familieministeren snakker om hensynet til likestilling og hensynet til arbeidslivet, men jeg håper da virkelig at hensynet til familiene er det som veier tyngst for barne- og familieministeren. Jeg tenker at det i denne tiden er viktig at foreldre får muligheten til å vurdere hva som er best for sine egne barn. Noen barn er klare for å gå i barnehagen tidlig, og noen trenger mer tid hjemme. Det er nettopp denne valgfriheten Arbeiderpartiet i praksis snevrer inn ved kun å tilby billigere barnehage, men ingen løsninger for dem som velger annerledes. Det skaper et klasseskille mellom foreldre: de som har råd til å velge å være hjemme litt lenger med barna, og de som ikke har det. Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet heller prioritere å styrke barnetrygden kraftig, sånn at foreldre får legge løpet for sin familie selv – eller ta fødselstallsutvalget på alvor og tilby foreldre å jobbe redusert med kompensasjon? Jeg håper det blir noe som er mer enn bare noe spennende å se litt nærmere på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:06· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Har vi virkelig verdens beste foreldrepengeordning når halvparten av norske mødre velger å ta ut ulønnet permisjon? Der ber jeg barne- og familieministeren virkelig gå i seg selv. Og når vi snakker om og har debatt om skam og moralisering: Er det ikke nettopp det Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet driver med, når de sier at de ikke skal belønne dem som velger feil – altså at det er feil å velge å bruke mer tid med barna sine? Vi må jo snakke om dette, om reell valgfrihet, for her får jeg ikke svar fra Arbeiderpartiet. Når økonomien gjør det umulig for mange å være hjemme lenger, og når ordningene i tillegg er så rigide at foreldre presses over i ulønnet permisjon, er det ikke reell valgfrihet. Derfor er spørsmålet mitt til statsråden igjen: Mener hun at dagens politikk i praksis gir familier reell valgfrihet, også økonomisk, eller erkjenner hun at mange i dag ikke har et reelt valg i det hele tatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202611:02· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Mange småbarnsforeldre opplever i dag en hverdag som er preget av tidsklemme, arbeidspress og lite valgfrihet. De beskriver lange dager der barna tilbringer kanskje åtte–ni timer i barnehagen, og at den tiden de har sammen, ofte begrenses til henting, middag, legging og ikke så mye mer enn det. For mange foreldre oppleves dette veldig krevende og rett og slett litt meningsløst, særlig med tanke på de minste barna. Flere ønsker derfor mer tid hjemme med barna i deres første leveår. Dette er også åpenbart bakgrunnen for den debatten vi har hatt den siste uken. Selv sendte jeg min elleve måneder gamle sønn i barnehagen. Jeg skulle virkelig gjerne hatt mer tid hjemme med ham, men jeg hadde ikke det økonomiske handlingsrommet til å velge. Jeg hadde ingen reell valgfrihet. Det er nettopp det: I dag opplever mange foreldre at de ønsker å være litt lenger hjemme med barnet sitt, men de må nærmest unnskylde seg eller forklare hvorfor de ikke deltar i hamsterhjulet Arbeiderpartiet forventer at alle skal løpe i. Samtidig har Arbeiderpartiet valgt å kutte kraftig i kontantstøtten og å opprettholde en rigid tredeling av foreldrepermisjonen. Det fører igjen til at halvparten av mødrene tar ut ulønnet permisjon og dermed blir lønnstapere med Arbeiderpartiets politikk. Familier er ulike, og barn er ulike, men det må også gjenspeiles i politikken. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun deler synet finansminister Stoltenberg tidligere ga uttrykk for, da han uttalte at man ikke kan belønne dem som velger feil, altså med henvisning til foreldre som valgte kontantstøtte framfor barnehageplass. Er det fortsatt sånn at Arbeiderpartiet kun ønsker å belønne foreldre som velger løsningene partiet foretrekker?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:54· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:54:42] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Komiteen som helhet er enige om at frivilligheten utgjør en viktig del av grunnmuren i norsk samfunnsliv, og deler forslagsstillernes engasjement for å tilrettelegge for de tusenvis av lag og foreninger som bygger fellesskap, kultur, beredskap og tillit i lokalsamfunn rundt om i landet vårt. Som Frivillighet Norge påpeker i sitt høringsinnspill, betaler frivilligheten i Norge nesten 3 mrd. kr i moms på alt fra fotballer og redningsskøyter til vaffeljern og opplæring. Selv om staten har til hensikt å betale momsen tilbake gjennom momskompensasjonsordningen, har det til nå ikke vært noen garanti, siden midlene bevilges over statsbudsjettet år for år. Midlene er derfor politisk sårbare. Organisasjonene vet ikke helt sikkert om de får pengene tilbake, eller hvor mye de får, og det skaper uforutsigbarhet. Momskompensasjonsordningen er uten tvil den viktigste ordningen for å styrke frivilligheten, og i høringsrunden i denne saken har det nærmest vært en unison støtte til å regelstyre den. Det har også vært et gjennomgående krav at regelstyring ikke må føre til en innsnevring av ordningen. For KrF har det alltid vært viktig å understøtte frivilligheten gjennom gode, brede og ubyråkratiske finansieringsordninger og at støtte i størst mulig grad skal gis som ubundne midler. Ja, det er på høy tid at vi gjør ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning med full kompensasjon. For oss handler dette rett og slett om å fjerne moms på dugnad. Momskompensasjonen er en av få kilder til frie midler i frivillig sektor, og disse midlene er avgjørende for drift, utvikling og innovasjon. Når organisasjonene vet at momsen refunderes krone for krone, kan de planlegge langsiktig og bruke ressursene der behovene er størst. I en tid der Norge ruster opp det militære forsvaret, må vi også sikre robuste rammebetingelser for frivillig sektor som et fundament for demokratisk beredskap. Selv om dessverre ikke alle partier er med på å få på plass det viktige grepet med å regelstyre momskompensasjonsordningen, er jeg både som saksordfører og KrF-er glad for at det foreligger et flertall i komiteen og det som også ser ut til bli et flertall i Stortinget, både i tråd med det andre partier har signalisert, og i tråd med det de har nedfelt i sine partiprogrammer. Det som er oppsiktsvekkende, og også beklagelig, er at Arbeiderpartiet velger å stå utenfor det brede flertall, og at de velger å skyve på og utsette, til tross for at de i sitt eget partiprogram har som mål å innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning. Arbeiderpartiet burde virkelig ha vært med på å sikre dette nå. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:14· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Dette forslaget løfter en krevende problemstilling, for man blir nødt til å veie hensynet til deler av frivilligheten og deres inntekter opp mot hensynet til en ansvarlig spillepolitikk. Det er ingen tvil om at innstrammingene i regelverket og fastsettelsen av nye tapsgrenser har rammet frivilligheten i bingosektoren. Omfattende skriftlige innspill til komiteen beskriver betydelig omsetningsfall, nedleggelser av bingohaller og fare for bortfall av viktige aktiviteter i lokalsamfunn over hele landet. KrF tar selvfølgelig denne utviklingen på alvor. Samtidig har man også fått innspill fra organisasjoner som Actis, Blå Kors Norge og Spillavhengighet Norge, som peker på at situasjonsbildet er sammensatt. Det vises blant annet til at databingo er blant landets mest avhengighetsskapende spilltyper, at deler av frivilligheten tidligere har støttet innstramminger som også kan redusere inntekter, og at tallgrunnlaget for sammenligning mellom bingohaller og Norsk Tipping heller ikke er helt entydig. Enkelte av forslagene bygger på delvis misvisende tall. Spilleavhengigheten i samfunnet vårt er økende. Det har blitt et folkehelseproblem og kan omfatte gjeldsproblemer og psykisk uhelse. Noen mister jobben, andre må gå fra hus og hjem, familier går i oppløsning, og noen velger også å gå så langt som å ta sitt eget liv som en konsekvens av spilling som har gått over styr. Dette er ikke bare et individuelt ansvar, det er et samfunnsansvar. KrF mener at det er derfor ikke er riktig å ukritisk støtte en full harmonisering av tapsgrenser mellom databingo og Norsk Tipping. En slik harmonisering kan svekke vernet for sårbare spillere og bidra til økt risiko for spilleproblemer. Samtidig er det nødvendig å sikre frivillighetens inntektsgrunnlag og motvirke de uforholdsmessige konsekvensene dagens reguleringer har skapt. KrF ønsker å arbeide for en lite risikobasert, balansert modell, som både ivaretar frivillighetens behov og styrker beskyttelsen av utsatte spillere – en tilnærming som bedre ivaretar hensynet til en ansvarlig spillepolitikk, samtidig som frivillige organisasjoner sikres forutsigbare og bærekraftige rammer. Med utgangspunkt i dette fremmer vi følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en måling av effekten dagens regulering av bingospill har på spilleavhengighet og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for å kompensere frivillige lag og organisasjoner for bortfall av inntekter fra bingo.» La det aldri være noe tvil: KrF vil alltid være opptatt av å styrke frivilligheten og gi den gode og forutsigbare rammer. Det viser ikke minst den andre saken vi skal ha oppe i dag, og det gjennomslaget vi er en del av, med å få på plass en regelstyrt momskompensasjonsordning. Men hensynet til sårbare mennesker må også ivaretas, og nettopp det er en intensjon og et sosialt hjerte vi opplever at også de frivillige organisasjonene deler med KrF.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:48· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Takk for muligheten til å gi en kort kommentar til slutt. Til oppklaring er det ikke slik at Krf angriper fedrekvoten. Hvis man hadde lyttet til mitt innlegg, er vi altså for en fri fordeling av foreldrepermisjonen. Vi vil også gi en rausere permisjon, slik foreldre ønsker seg. Det som er påfallende i denne debatten, er at ingen av Arbeiderpartiets representanter eller statsråden selv – nå får vi bare håpe jeg får svar på det i neste innlegg – vil svare meg på det paradoksale ved at tredelingen, som ble til i likestillingens navn, har bidratt til det stikk motsatte. Tredelingen har blitt et helt strålende eksempel på feilslått likestillingspolitikk og også egentlig et mislykket forsøk på statlig overstyring. Selv om det faktisk hadde fungert, er den første tiden med barn altfor viktig til at regjeringen skal bruke den som et likestillingspolitisk verktøy. Hensynet til barna må alltid gå foran. Ellers opplever jeg at Trond Giske gir uttrykk for en slags oppmykning i Arbeiderpartiets familiepolitikk, så jeg heier på representanten i så måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:33· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg synes det er hyggelig at representanten Giske kobler seg på likestillingsdebatten og ikke minst familiedebatten, og også veldig hyggelig at han har lyttet til mitt innlegg. Men Giske har nok ikke helt forstått hva jeg sier i innlegget mitt. Jeg opplever også at han ikke helt har tatt innover seg det faktum at tall fra Nav viser at tre av fire mødre ønsker seg mer tid hjemme med barna sine, og at det igjen fører til at halvparten av norske kvinner, vel å merke de som har råd til det, velger å ta ut ulønnet permisjon med det det innebærer av tapte rettigheter og tapt pensjonsopptjening. Hva tenker Giske om dette paradoksale, at den rigide tredelingen som ble til i likestillingens navn, har ført til det stikk motsatte? Hva tenker han om at bare de som har god råd, skal ha muligheten til å prioritere mer tid med barnet? I den likestillingspolitiske redegjørelsen ble det sagt rett ut at hensynet bak foreldrepengeordningen er tilknytning til arbeidslivet og å fremme likestilling mellom kjønnene. Er Giske enig i dette? Burde ikke strengt tatt det primære hensynet bak foreldrepengeordningen være hensynet til familiene, til barna? Ut fra Giskes varme innlegg om tid sammen med barna, burde han jo være genuint opptatt av nettopp dette. Og mener Giske det er viktigere at foreldre er på jobb med dårlig samvittighet enn at de kan velge å være til stede for barna i en kort barndom? Ja, eller nei? Jeg synes det er så bra at Giske anerkjenner at både mødre og fedre ønsker seg mer tid med barna, at barna ønsker seg mer tid med foreldrene sine, og der er vi så utrolig enige, men hvorfor vil ikke da Giske og Arbeiderpartiet gjøre noe med det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:35· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg synes statsråden trakk fram mange viktige likestillingsområder i sin redegjørelse. Jeg savner likevel at det reflekteres noe mer over hva likestilling faktisk er. Redegjørelsen legges fram som om det skulle være full enighet om hva god likestillingspolitikk er, hva som er dens mål, eller om hva vi som nasjon skal representere og målbære inn i den internasjonale likestillingsdebatten – som om Arbeiderpartiet sitter på fasiten. Men det gjør de altså ikke. Det er også noe spesielt at statsråden i løpet av sine første minutter på talerstolen langer ut mot høyreradikale krefter og kristne organisasjoner og gir dem skylden for at likestillingen er under press. At synspunkter og aktører som utfordrer Arbeiderpartiets syn, alle skjæres over én kam og påklistres ansvar og skyld i starten av regjeringens likestillingspolitiske redegjørelse, er sannelig verdt å merke seg, samt måten hun fnyser av såkalte familieverdier på – for ikke å glemme måten hun nok en gang forsøker å slå fast at det finnes mer enn to biologiske kjønn. Det undrer meg stort at likestillingsministeren ikke har vilje til å tenke igjennom hvilke konsekvenser nettopp det kan ha for kvinners og jenters rettigheter. Men i dag vil jeg først og fremst ta tak i forholdet mellom likestillingspolitikk og familiepolitikk. Statsråden sa i sin redegjørelse at Norge skal prioritere arbeid. Dessverre er jeg ikke overrasket. Arbeiderpartiet har alltid satt arbeidslinja foran familielinja, og det ble jo sagt rett ut at hensynet bak foreldrepengeordningen er tilknytning til arbeidslivet og å fremme likestilling mellom kjønnene. Burde ikke strengt tatt det primære hensynet bak foreldrepengeordningen være hensynet til familiene, hensynet til barna? I redegjørelsen kan det nærmest høres ut som om småbarnsforeldre først og fremst er arbeidstakere, ikke foreldre. Og når regjeringen samtidig tviholder på en rigid tredeling av foreldrepermisjonen, til tross for at tre av fire mødre sier at de ønsker seg lengre tid hjemme med barna, blir budskapet tydelig: Staten vet best, familiene får tilpasse seg, alle familier skal organisere sitt liv med barn likt, kun med økte skatteinntekter og en høy score på Arbeiderpartiets likestillingsparameter for øye. Her tenker KrF motsatt. Vi vil styrke familiene, ikke styre dem. Likestilling er ikke tvang. Likestilling handler om frihet, om muligheten til å velge – ikke at alle skal velge likt. Det handler om frihet til å velge det som fungerer for sin familie, frihet til å fordele permisjonen slik som foreldrene selv mener er best for barnet. Når stadig flere mødre velger å ta ut ulønnet permisjon, er ikke det et tegn på at ordningen fungerer. Nei, det er et varsku. Det betyr at familiene ikke får den tiden de trenger, og det betyr at kvinner taper på pensjon, på lønnsutvikling, på feriepenger og på trygghet i arbeidslivet. Det er ikke likestilling når kvinner må betale prisen for en politikk som ikke gir rom for virkeligheten i norske hjem. Statsråden sa også i sin redegjørelse at kjønnsfordelingen i hjemmet påvirker barnas syn på likestilling. Der er statsråden og jeg helt enige. Men barns syn på likestilling formes også av foreldre som har tid, som har trygghet, og som har overskudd. Det formes av familier som får lov til å finne sin egen balanse, ikke av en «one-size-fits-all»-modell fra Arbeiderpartiet. Likestilling handler ikke om at alle skal gjøre det samme, men om at alle skal ha muligheten til å gjøre det som er riktig for dem. Hvis en familie ønsker at mor skal ta ut mesteparten av permisjonen, er det helt topp. Om det passer best at far tar ut mesteparten – helt strålende. Det er deres valg, deres liv, deres barn. Nettopp det er reell likestilling i 2026. KrF ønsker seg en likestillingspolitikk som gir rom for ulike livsvalg, som støtter både mødre og fedre i foreldrerollen. For meg er det ekte likestilling at familiene får frihet til å velge det som er best for deres barn og deres liv, ikke at staten bestemmer det for dem. Når skal regjeringen slutte å forsøke å presse familiene inn i en mal som passer for Arbeiderpartiet? Det er på tide å begynne å lytte. For man kunne virkelig ikke fått en klarere tale enn det man nå har fått fra tre fjerdedeler av landets mødre om at de ønsker seg mer tid med barna. Er det ikke et kjempeparadoks at tredelingen, som ble til i likestillingens navn, nå har bidratt til det stikk motsatte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:56· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at statsråden henviser til fødselstallsutvalget, for de lave fødselstallene våre er jo en av de største utfordringene vi står ovenfor. Fødselstallsutvalget pekte bl.a. på at det kan være et godt grep å la foreldre jobbe redusert en periode for å få mer tid med familien mens barna er små, både for å løse tidsklemmen, og også kanskje for å gi foreldre mulighet til i det hele tatt å tenke tanken om å få flere barn. Jeg har fortsatt til gode å høre foreldrene si at de ønsker mer SFO-tid for barna sine. De sier jo at de ønsker mer tid sammen. Når regjeringen bruker så store summer på å redusere SFO-prisen, bruker milliarder på å subsidiere én løsning, mens ordninger som faktisk gir foreldrene muligheten til å være mer hjemme, ikke styrkes tilsvarende, hvor er valgfriheten da? Hvorfor prioriterer ikke regjeringen ordninger som faktisk gir foreldre økonomisk mulighet til å jobbe mindre eller mer tilpasset familielivet? Vil den se på en sånn løsning som redusert arbeidstid, slik fødselstallsutvalget peker på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:54· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Man kan jo lure på hva å legge fritidsaktiviteter inn i SFO ville ha å si for all den frivilligheten som foreldre og andre bidrar med på ettermiddagstid. Skal enda mer av barns oppvekst være statlig styrt av lønnede trenere og instruktører? For KrF ligger det som et premiss i familiepolitikken at familier er forskjellige, at barn er forskjellige, og at foreldre vet hva som er best for sine barn, og ikke minst hva som skal til for at de får en god hverdag sammen. Derfor vil vi gi dem valgfrihet og fleksibilitet. Vi vil ikke kjøre alle sammen inn i det samme hamsterhjulet, med kun ekstra skatteinntekter og en styrket arbeidslinje for øye. Så jeg lurer på hvorfor barne- og familieministeren så åpenbart kun prioriterer ordninger som ikke gir familiene valgfrihet? Når skal Arbeiderpartiet slutte å tenke «one size fits all» i familiepolitikken sin?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202612:51· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  «Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202617:49· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Marie Sneve Martinussen og Alf Erik Andersen om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen (Innst. 213 S (2025–2026), jf. Dokument 8:132 S (2025–2026))

  Denne saken er av stor betydning for alle dem som ble rammet av Nav-skandalen, og for folks tillit til rettssystemet, til Nav og til politikere. Arbeiderpartiet og Høyre har selvsagt rett i at det som hovedregel ikke skal utleveres interne arbeidsdokumenter fra regjeringen. Det er en fast og langvarig praksis i norsk statsforvaltning at denne typen interne dokumenter ikke skal deles mellom regjeringer, og det er viktig for å sikre at embetsverket kan gi åpne, faglige og uavhengige råd til den til enhver tid sittende regjering. Men dette er ikke en vanlig sak. Dette er en av de største politiske skandalene i Norge i nyere tid. Ja, det hviler et stort alvor over denne saken, og særlig for de menneskene som ble berørt. Jeg og KrF er sjokkert over at klagenemnden for EØS-saker ikke har fått innsyn i rapporten fra 2014, og at nemnden dermed blir satt sjakk matt i sitt viktige arbeid. Innholdsfortegnelsen til 2014-rapporten viser dessuten at den inneholder vurderinger av EØS-avtalens betydning for en rekke av folketrygdens ytelser, og derfor er det viktig at også Stortinget får innsyn i rapporten. Bare åpenhet og et oppgjør med svikten kan gjenopprette folks tillit til systemet og til politikerne. Derfor vil KrF stemme for alle de tre forslagene som er fremmet – om å åpne rapporten for nemnden og Stortinget samt å sikre at nemnden får arbeide så lenge det er nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202610:55· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Kulturen er en grunnpilar i demokratiet vårt, og forvaltningen av offentlige kulturmidler må ha høy legitimitet og bred tillit. Ja, legitimiteten til slike ordninger avgjøres av åpenhet og transparente prosesser. Det har over tid vært debatt om Kulturrådets tildelinger, og jeg mener at det er god grunn til at flere har vært kritiske. Kristelig Folkeparti er også kritiske til det som er kommet fram i debatten. Kulturrådet forvalter betydelige ressurser på vegne av fellesskapet, og da er det helt avgjørende at deres habilitet og prosesser ivaretas på en god måte. Det har ikke vært gjort i tilstrekkelig grad fra rådets side. De sakene vi har sett høsten 2025, har svekket tilliten til Kulturrådet og til dets tildelinger. I Kulturrådet har det vært mulig både å sitte i fagutvalg og å selv søke og motta midler. Dette er uheldig og sterkt beklagelig. KrF deler forslagsstillerne fra Høyres ønske om økt åpenhet og styrket tillit. Det er nødvendig, og det er positivt at Kulturrådet nå selv har tatt initiativ til ny praksis. Dette innebærer at man ikke kan sitte i fagutvalg i samme periode som man selv er mottaker. Samtidig som KrF deler Høyres intensjon med forslaget, mener vi at det ikke er behov for ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Det er iverksatt tiltak, og en ekstern utredning er bestilt. Dette får vi ha tillit til at gir nødvendige oppklaringer og opprydning. Derfor er det klokt å avvente den eksterne utredningen som nå pågår, før eventuelle nye og mer inngripende grep vurderes, og derfor vil KrF i dag stemme imot Høyres forslag. Kunst- og kulturpolitikken skal gi både amatører og profesjonelle muligheten til å utvikle sine skapende evner, og gi flest mulig av alle oss andre varierte kulturopplevelser. Å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap, og i KrFs kulturpolitikk står kvalitet, bredde og frivillighet helt sentralt. Kulturen skal bygges nedenfra. Vi ønsker skapende kunstnere, frivillighet som vokser, og sterke lokalsamfunn. Vi mennesker trenger noe å leve av, men også noe å leve for, og kulturen gir oss nettopp dette. Derfor må midlene fellesskapet bevilger til dette formålet, forvaltes med integritet og ansvar, og nettopp det forventer jeg og KrF at skjer framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:49· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Vi behandler i dag et lovverk som skal bidra til å avdekke systemsvikt, styrke barns beskyttelse og sikre at de mest alvorlige sakene faktisk gir læring. Intensjonen bak lovforslaget er god og viktig, og Kristelig Folkeparti støtter det prinsipielle målet. Samtidig har vi i behandlingen av denne proposisjonen påpekt flere forhold i regjeringens forslag som etter vårt syn var helt nødvendig å forbedre for at loven skulle fungere etter formålet. For det første var vi bekymret for at undersøkelser først skulle starte når straffesaken var rettskraftig avgjort. En lang straffesaksprosess kan bety flere år før læring faktisk finner sted. Både Barneombudet og en rekke fagmiljøer har vært tydelige på at dette ville komme for sent, og barns beste tilsier at læringsarbeidet må kunne starte tidligere. Vi er glade for at komiteens arbeid har styrket dette i vedtaket Stortinget nå skal fatte. For det andre løftet vi behovet for en bredere forståelse av alvorlig omsorgssvikt. Som flere høringsinstanser påpekte, var det en risiko for at svikt i offentlige tjenester – i barnevernet, helse, skole og fosterhjem – kunne falle utenfor lovens virkeområde, men nettopp der systemsvikt skjer, må vi ha verktøyene til å undersøke. Komiteens enighet om en evaluering av dette punktet er avgjørende for å sikre at loven ikke blir for snever. Vi har også vært kritiske til at regjeringen ville fjerne muligheten for at undersøkelsesenheten, NUBA, kan ta opp saker på eget initiativ. Flere av de mest alvorlige sakene fanges ikke opp i meldekjedene. Derfor er vi svært tilfredse med at komiteen nå foreslår å gjeninnføre en initiativrett innenfor klare rammer. Det styrker barns rettssikkerhet. Videre har vi vært opptatt av en riktig og faglig forsvarlig meldeplikt. Statsforvalteren har selv sagt at de ikke har kompetanse til å vurdere straffbare forhold. Det er derfor riktig at politiet bærer ansvaret for meldinger i straffesaker. KrF er kritisk til at dette ble en problemstilling. Til sist vil jeg framheve barns uttalerett. Det er positivt at denne nå lovfestes, men vi må fortsatt sikre barnevennlige metoder og strukturer som gjør at barns erfaringer faktisk påvirker systemnivået. Vi i KrF er glade for at komiteen står samlet bak en bedre og mer treffsikker lov enn den som opprinnelig ble fremmet. Jeg er glad for at vi har lyktes med dette arbeidet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:02· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

  Roseslottet viser de tause heltene våre – læreren som sa nei, ungdommen som bar meldinger i skjul, de som skjulte jødiske barn, kongen som sa nei, og folket som nektet å bøye seg for en totalitær makt. Roseslottet har på få år blitt et sted som gjør noe med oss. Brødrene Sand løfter på en stillferdig og vakker måte fram historien om mennesker som valgte å stå opp for friheten vår da det virkelig gjaldt. Jeg har selv hatt gleden av å få en gripende omvisning på Roseslottet av Vebjørn Sand. Mange av oss som har besøkt Roseslottet, har kjent på nettopp dette, at de med kunstens språk har klart å formidle noe av det mest grunnleggende i den norske erfaringen: verdien av demokrati, menneskeverd og integritet. På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Det skal vi ikke kimse av, for motstandskraft i en befolkning kommer ikke ved kuler eller krutt. Det krever at noen opplever at de faktisk har noe å forsvare. Det krever en motstandskraft i folket og et vern om våre felles verdier. Beredskap handler også om trygghet og frihet i hverdagen, at det skal være trygt å gå i gatene våre. Det skal være trygt for barn og unge, trygt for våre jødiske medborgere og for andre minoriteter, trygt for familier, for økonomien, for livet i nærmiljøet, at vi i fellesskap opplever at rettsstaten, felles verdier og frihet er verdt å verne om. I dette større bildet spiller Roseslottet en viktig rolle. Det styrker ikke bare vår bevissthet om vår felles historie, som jo er helt nødvendig for at vi ikke skal gjøre samme feil som generasjoner før, jeg tror Roseslottet også bidrar til å styrke den mentale og verdimessige beredskapen. Roseslottet er innlemmet i naturen på en god måte, øverst oppe over Oslo, på Frognerseteren. Derfor omgår vi markaloven, uten at dette setter presedens for senere saker. Det er et fantastisk sted, og i en tid hvor mange ser mørke skyer over Europa og verden, trenger vi slike steder, som styrker den felles bevisstheten. Norge trenger å motvirke økende polarisering. Vi trenger steder som minner oss om hvem vi er, og hvilke verdier vi bærer videre, som nordmenn i ytterste tilfelle har forsvart med livet. Hver generasjon som kommer til, er et ledd lenger vekk fra krigen og bevisstheten rundt de autoritære kreftene som en gang myrdet våre medmennesker og okkuperte vårt land. Roseslottet står allerede der, og i en tid der mye endrer seg raskt, er det viktig at vi klarer å bevare noen faste punkter. For oss i Kristelig Folkeparti er Roseslottet et slikt punkt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:04· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier. På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Jørgen H. Kristiansen, Harry Valderhaug og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å innføre 13 års aldersgrense på kjøp av smarttelefon.

  Les innlegget →
• 24. mar 202614:51· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at enkelte representanter, i likhet med statsråden, forsøker å sette karakteristikker på KrF i denne saken, men det mener jeg de bør holde seg for god til. Vi er alle opptatt av å ivareta mennesker som av ulike grunner kjenner seg annerledes, og det må ligge som et premiss for denne debatten. Det har vært svært interessant å følge behandlingen av denne saken og ikke minst bevitne de kvalene dette framkaller i de partiene som velger å la denne veilederen passere, til tross for at mange av rådene strider med grunnleggende fornuft – kvaler som også kommer tydelig til uttrykk i merknadsform. Ja, for det er litt bemerkelsesverdig når selv Arbeiderpartiets representanter på Stortinget, slik Vårt Land nylig skrev, har behov for å gi regjeringen klar beskjed om å tone ned kjønnsnøytralt språk i Bufdirs veileder – og sånn sett også gi refs til egen statsråd – når de påpeker at det er viktig at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspill som har kommet, før de endelige rådene ferdigstilles. Da mener de vel at statsråden må ta seg sammen og ikke bare lytte til de høringsinnspillene hun selv er enig i. Det partiet KrF likevel er mest skuffet over i behandlingen av dette forslaget, er Høyre. Høyre sa innledningsvis at de ikke ville støtte forslaget av den prinsipielle grunn å ikke legge seg opp i Bufdirs arbeid, men har nå likevel valgt å blande seg inn litt og komme med noen påpekninger i merknadsform. Høyre, som gang på gang presiserer at de mener det bare finnes to kjønn, synes likevel det er greit å sende ut en veileder til alle våre offentlig ansatte der det står at kjønn bare er noe man får tildelt ved fødsel. Ja, bare det faktum alene at Høyre i verdispørsmål nå finner sammen med venstresiden i merknader, er vel grunn nok til å spørre seg om Høyre er i ferd med å abdisere som et konservativt parti. Det påhviler Høyre et stort ansvar når de aktivt velger å la denne veilederen passere – en veileder som omdefinerer samfunnets syn på kjønn, som oppfordrer alle våre offentlig ansatte til å droppe ord som «mor» og «far», «jente» og «gutt», og som lar det være opp til den enkelte å velge garderobe ut fra egen følelse av kjønn, noe som helt klart vil være en trussel mot kvinner og jenters rettigheter. Ja, en veileder som fullstendig undergraver tilliten mellom skole og foreldre, og som også utfordrer offentlig ansattes samvittighetsfrihet, skal nå bli sendt ut med Høyres velsignelse. KrF er sterkt kritisk til det Høyre gjør her, og for Høyres medlemmer og velgere er dette virkelig verdt å merke seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:40· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Jeg bare etterlyser et klart svar fra statsråden: Stemmer det ikke at hun har sagt at høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, ikke vil kunne vektlegges? Statsråden svarer ikke ordentlig på dette spørsmålet, om dette er nye takter fra regjeringen. Når statsråden har uttalt dette, er det veldig urovekkende, noe også hennes egne partifeller her i Stortinget har gitt uttrykk for i merknadsform. Slike holdninger fra en statsråd er med på å undergrave hele høringsinstituttet. Men hva tenker statsråden, som likestillingsminister, at det vil bety for jenters og kvinners trygghet om man åpner opp for å la den enkelte benytte garderober etter eget ønske, ut fra hva de identifiserer seg som?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:38· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Disse rådene i veilederen instruerer lærere til å bruke ulike navn og pronomen avhengig av om foreldrene er til stede eller ikke. Jeg lurer på hva statsråden tenker om det og hvordan det undergraver tilliten mellom skole og hjem. De åpner også opp for at biologiske menn skal bruke jenter og kvinners garderober og toaletter basert på selvdefinert identitet, noe som for mange jenter og kvinner skaper reell utrygghet. Dette burde faktisk likestillingsministeren være bekymret for. Videre ber de ansatte om å unngå ord som jente og gutt, endre språket sitt og endret praksisen sin på måter som aldri har vært vedtatt av Stortinget. Statsråden selv avviser høringsinnspill, ikke fordi de er faglig svake, men fordi de utfordrer hennes eget premiss. Mener statsråden virkelig at høringsinstituttet i Norge kun skal gjelde for dem som allerede mener det samme som statsråden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:36· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Statsråden viser hele tiden til høringen. Statsråden har sagt at denne høringen skal være bred og faglig, men samtidig slår hun fast at høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, ikke vil kunne vektlegges – altså at innspill som bygger på at det finnes to biologiske kjønn, et syn som har vært grunnlag for medisinsk praksis og juridiske kategorier gjennom alle tider, ikke skal telle i det hele tatt. I tillegg ser man at Bufdir allerede 18. september 2025 inngikk en millionavtale for å utvikle opplæringsmateriell basert på disse rådene, flere måneder før høringen var avsluttet. Staten låser innretning, finansiering og faglig ramme før man har lest høringssvarene, samtidig som statsråden nå offentlig avskilter hele kategorier av innspill. Jeg bare lurer: Gjelder dette nå som prinsipp for regjeringen? Er det sånn at høringsuttalelser som ikke bekrefter statsrådens egen forståelse, rett og slett ikke interesserer henne? Si meg, hvordan kan en høring være reell, når hun på forhånd avviser alle innspill som ikke deler hennes syn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:25· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Den mest fundamentale verdien av alle er menneskeverdet – at hver og en av oss har en unik og ukrenkelig verdi, og at vi er likeverdige. Alle mennesker skal møtes med forståelse, respekt og nestekjærlighet for den de er, og også med romslige rammer for kjønnsrollene. Det er heldigvis en utbredt holdning i Norge i dag, og det må også ligge som et premiss for denne debatten. Alle i denne sal ønsker å legge til rette for mennesker som av ulike grunner føler seg annerledes – mennesker som kan anses som ekstra sårbare. KrF har ikke fremmet dette forslaget fordi vi er imot en veileder i seg selv, men fordi Bufdirs høringsutkast til «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte» går svært langt i å omdefinere hele vår forståelse av kjønn. Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to. Det står rett fram at kjønn er bare noe man blir tildelt ved fødselen, og at ens kjønn primært handler om identitet framfor biologi. Dette reagerer KrF kraftig på. En av de mest grunnleggende kategoriene vi mennesker har, er nettopp kjønnskategoriene. Opp igjennom hele historien og på tvers av kulturer har de vært sentrale, og medisin og biologi bygger på det. Alt lovverk, og ikke minst kvinners og jenters rettigheter, bygger ufravikelig på dem. Derfor er det sterkt bekymringsverdig at det nå skal gå ut et råd til alle våre offentlige ansatte – fra barnehagelærere og lærere til Nav-ansatte – om at man skal unngå å bruke ord som «gutt», «jente», «mor», «far», «datter» og «sønn», at man helst skal bruke etternavn ved opprop, at det er helt opp til den enkelte å vurdere hva slags garderobe man vil benytte, ut fra hva slags kjønn man identifiserer seg som, og at lærere skal kunne benytte ett navn og ett pronomen på en elev når foreldrene er til stede, og et annet når foreldrene ikke er til stede, ja, at Lisa faktisk kan være Markus på skolen, uten at mamma og pappa vet om det. Dette er råd som går langt utover faglig konsensus. De åpner for sosial overgang for barn uten foreldrenes samtykke og en språknormering som ikke har noen som helst demokratisk forankring. Flere av tiltakene i denne veilederen har vært behandlet og blitt avvist av Stortinget, som f.eks. forslag om innføring av en tredje kjønnskategori. Derfor er det dypt urovekkende at et flertall i Stortinget nå lar dette passere i frykt for å oppfattes som lite progressive. KrF mener, i likhet med FrP og Senterpartiet, at det eneste forsvarlige er at disse aktivistiske rådene fra Bufdir legges i skuffen. Vi kan så visst jobbe for en større aksept og forståelse for annerledeshet, romsligere kjønnsroller og tilrettelegging for dem som trenger det, uten å tilsidesette biologi, vitenskap og helt grunnleggende samfunnsstrukturer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202613:47· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg (Innst. 168 S (2025–2026), jf. Dokument 8:73 S (2025–2026))

  Organisasjonseide kulturbygg, grendehus, samfunnshus, bedehus og andre lokale møteplasser er bærebjelker i frivilligheten og i hele den lokale kulturinfrastrukturen. Det finnes i dag rundt 5 500 organisasjonseide kulturhus rundt om i hele Norge, hvor det arrangeres både store og små møteplasser og aktiviteter for barn og unge. I disse byggene rundt omkring i by og bygd skjer det viktige ting i menneskers liv, alt fra øving for kor, korps og band til møtevirksomhet og sosiale samlinger. Ja, i mange lokalsamfunn er kulturhusene ofte en av få tilgjengelige kulturarenaer. Jeg vil påstå at særlig i tider med mye usikkerhet er det ekstra viktig å ha steder rundt i lokalsamfunnene der innbyggerne kan treffes og ha arrangementer som binder dem sammen. Men mange av disse byggene er gamle. Om lag 60 pst. av dem er reist før 1960, og det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på flere milliarder kroner. Det er frivillige lag og foreninger som bærer denne byrden, ofte på dugnad og med svært begrensede midler. Når disse byggene trenger oppgraderinger for å møte krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering, møter de full merverdiavgift. KrF mener det er urimelig at frivillige skal bære denne kostnaden alene når de nettopp gjør en innsats som gagner fellesskapet. KrF mener Stortinget bør merke seg tilbakemeldingen om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Vi mener det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også på oppgraderinger og tiltak som f.eks. ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming. Derfor støtter Kristelig Folkeparti at organisasjonseide kulturbygg og også bygg eid av ideelle organisasjoner må gis full mulighet til merverdikompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging, i tillegg til vanlig vedlikehold. Etter vårt syn skal ikke de ideelle stå utenfor, og det var en svakhet med det opprinnelige forslaget. Mange av dem ivaretar viktige møteplasser og samfunnsfunksjoner, på samme måte som frivilligheten. Når Arbeiderpartiet også utgjør flertallet for det ene vedtaket, forventer jeg at regjeringen snarlig følger opp dagens vedtak. Vi ser behovet for mer forutsigbare og treffsikre rammevilkår for eierskap i kulturbygg, og i en tid preget av uro, usikkerhet og økende polarisering er lokale møtesteder enda viktigere enn før.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:03· Innlegg

  Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø og meg selv vil jeg framlegge et representantforslag om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet.

  Les innlegget →
• 3. mar 202616:51· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Men det er jo interessant at den tredelingen som ble til i likestillingens navn, har ført til det stikk motsatte. Jeg har lyst å gå over til noe annet. En av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, er de lave fødselstallene. Det er likevel håp, for folk ønsker seg flere barn enn de faktisk får, men de peker på økonomiske og strukturelle hindringer. Rett til foreldrepenger er én av ordningene som er viktig for dem som ønsker seg barn. I dag er det sånn at hvis man er godt etablert i arbeidslivet, kan man ha rett på inntil 700 000 kr i foreldrepenger, mens hvis man er ung, student eller ikke har fast jobb, får man kun et engangsbeløp på 90 000 kr. 700 000 kr sammenliknet med 90 000 kr – dette er jo dypt urettferdig. Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli lettere å få flere barn og å få barn mens man er ung?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:50· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Jeg vil gå rett på sak: Jeg lurer på hva statsråden tenker om at dagens foreldrepermisjonsordning, altså den rigide tredelingen som ble til i likestillingens navn, paradoksalt nok har ført til det stikk motsatte. Tall fra Nav viser jo at tre av fire mødre ønsker seg mer tid hjemme med barna, og at dette igjen har ført til at halvparten av norske mødre – vel å merke de som har råd til det – velger å ta ulønnet permisjon, med alt det innebærer av tapt pensjonspoengopptjening og tapte rettigheter. Hva tenker statsråden om det? Er ikke dette veldig klar tale fra mødrene om at ordningen må endres?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:31· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  I regjeringens oppvekstmelding er tros- og livssynsaspektet helt utelatt. For KrF er det fullstendig uforståelig. Tro representerer enorme verdier, både for enkeltindividet og som en samfunnsbyggende kraft, og særlig for barn og unge, med alt det de tilbyr av aktivitet innen kultur, idrett, helse og skole, og det de tilbyr av fellesskap og møter med trygge voksenpersoner. Tros- og livssynssamfunnenes virksomhet inngår i den forebyggende innsatsen og er en veldig sentral del av barns identitet, relasjoner og forståelse av seg selv og samfunnet rundt dem. Derfor tenker jeg at tro og livssyn er veldig relevant for en helhetlig oppvekstpolitikk og et livssynsåpent samfunn, ikke minst. I statsrådens skriftlige svar om dette sier hun at tros- og livssynssamfunn ikke er utelatt, men faktum er jo at de ikke er omtalt med et eneste ord i hele oppvekstmeldingen. Hva er begrunnelsen for at regjeringen ved statsråden – ja, ved tros- og livssynsministeren – valgte å omtale andre viktige oppvekstarenaer, som idretts- og fritidsklubber, men valgte ikke å nevne tros- og livssynssamfunn overhodet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:04· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Kristelig Folkeparti brenner for at alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen framtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne delta i sosiale fellesskap, etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle. Men dessverre er det for mange som holdes utenfor på grunn av økonomi, fordommer, mangelfull tilrettelegging og språklige barrierer. En god barndom varer hele livet, og KrF er overbevist om at bygger vi sterke familier, så bygger vi også trygge, robuste barn, som stort sett vil klare seg veldig godt her i livet, og som også er en del av et naturlig sikkerhetsnett de gangene livet butter imot. Nettopp derfor er familiepolitikk viktigere nå enn noen gang, og særlig i møte med de lave fødselstallene. Kristelig Folkepartis familiepolitikk handler om å gi foreldre tillit og valgfrihet til å organisere sin hverdag med barn slik de selv ønsker. Derfor vil vi styrke familiene med gode og fleksible ordninger, og derfor er vi også bekymret for konsekvensen av politikken som føres under Støre-regjeringen, der man forsøker å styre familienes valg og svekke foreldrenes naturlige ansvar – enten det gjelder den rigide tredelingen, som paradoksalt nok ble til i likestillingens navn, men har ført til at halvparten av norske mødre tar ut ulønnet permisjon, eller reduksjon i kontantstøtten, med det formål at alle barn skal tidligst mulig inn i barnehage sånn at mor kjappest mulig kommer seg tilbake på jobb. Den første tiden med små barn er altfor viktig til at vi skal sette hensynet til arbeidslinjen foran hensynet til familiene. Det som likevel gir håp, er at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får. Da må det være vår jobb som politikere å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere familiedrømmene sine. KrF er overbevist om at ved å gi skattelette, øke barnetrygden, sikre rett på foreldrepenger til alle, inkludert studenter, kan vi fjerne noen av de hindrene som i dag begrenser antall barn, og gjøre det slik at det lønner seg å få barn tidligere. Å styrke familienes økonomi er avgjørende, og en økning av barnetrygden til eksempelvis 2 250 kr per måned, som KrF foreslo i sitt alternative budsjett, vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt. Vi ønsker også å lovfeste at barnetrygden skal prisjusteres hvert år, samt å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven. De tusen første dagene i barns liv er helt avgjørende for videre helse og utvikling. Derfor er styrking av familiene, også gjennom gratis foreldreforberedende kurs, et viktig og effektivt forebyggende tiltak som må inngå i tjenestene som helsestasjonene tilbyr i kommunene. KrF kan heller ikke få understreket nok betydningen av en tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep. Organisasjoner som jobber med denne tematikken, kan fortelle om svekket fokus og innsats de siste årene, og det er svært alvorlig. KrF deler bl.a. Stine Sofies Stiftelsens bekymring i deres høringssvar for at oppvekstmeldingen ikke reflekterer den kunnskapen vi allerede har om hvordan grunnleggende barndomsbelastninger som vold og overgrep er for barns helse, utvikling og også framtidige levekår. Vold og overgrep er et folkehelseproblem som rammer alle sektorer, og er en ledende årsak til ulikhet i helse, og vi savner en tydeligere forståelse av disse sammenhengene i meldingen. Vi har også merket oss den tydelige kritikken fra Uloba, som mener at meldingen totalt svikter funksjonshemmede barn og unge på et grunnleggende nivå når den omtaler utsatte barn i generelle vendinger uten å nevne funksjonshemmede barn som en egen rettighetsgruppe. Meldingen vektlegger også i for liten grad konsekvensen av hva samlivsbrudd vil ha å si for barns oppvekst. I 2024 opplevde ca. 15 000 barn at foreldrenes forhold gikk i oppløsning. Jeg vil understreke at samlivsbrudd er en av de mest belastende hendelser et barn kan møte, med stor betydning for trygghet, psykisk helse, relasjoner og fungering i hverdagen. Når så mange barn årlig berøres, er det en klar svakhet ved meldingen at den ikke i større grad omtaler behovet for å satse på bedre støtte til barn i bruddprosesser, eller omtaler tiltak som kan bidra til lavere konfliktnivå og mer stabilitet for barna. Avslutningsvis vil jeg si at KrF også er kritiske til regjeringens forslag om å ta stadig mer av barn og unges fritidsaktiviteter inn i skolefritidsordningen. Ja, det er grunn til å advare heftig mot denne retningen, som i realiteten innebærer en gradvis statliggjøring av barns fritid og frivilligheten. Jeg tar til slutt opp Kristelig Folkepartis forslag til saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:34· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Den generasjonen som vokser opp i dag, vil bære konsekvensene av beslutninger som tas eller ikke tas de neste årene. Å avvente er også et valg, og den risikoen er det barna som bærer. Jeg synes det er vel og bra at regjeringen stadfester målet om trygg digital oppvekst, men samtidig hjelper det pent lite om man ikke følger opp med konkrete, forpliktende krav til plattformene. Særlig gjelder det manglende innføring av verifiserbar aldersgrense, som eksempelvis er helt avgjørende for at aldersgrense på sosiale medier skal fungere i praksis. KrF fremmet på tampen av forrige periode et forslag om en reell, verifiserbar aldersgrense på sosiale medier og også om tiltak generelt for å beskytte barn mot skadelig digital påvirkning. Selv om det ikke fikk flertall, er vi glad for å se at det har satt regjeringen på riktig spor. Kan statsråden si når regjeringen faktisk har tenkt å levere et reelt alternativ til verifiserbar aldersgrense og ikke bare vise til EUs pågående arbeid? Når vil regjeringen selv ta initiativ til nasjonale løsninger eller sette helt klare krav til plattformene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:14· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  For mange barn skjer store deler av barndommen nå på en skjerm, og det er på godt og vondt. De chatter, lærer, skaper, spiller, deler og utforsker, men de møter også ufiltrert innhold, manipulerende algoritmer, press de ikke er modne for, og noen kommer også i kontakt med voksne som har alt annet enn gode intensjoner. Dette er risikoer ingen generasjoner tidligere har håndtert, og det stiller enorme krav til oss som samfunn. Barn fortjener en trygg barndom også digitalt, men det må vi dessverre slå fast at norske barn ikke har i dag. Teknologien har løpt foran oss i et forrykende tempo. Digital frihet uten digitale rammer er ikke frihet, det er faktisk utrygghet og risiko. Barn skal få leke, lære og utforske, men de skal så visst ikke møte porno i barneskolen, få hatefulle kommentarer som tolvåringer, eller navigere sosiale medier som er designet for å holde dem våkne hele natten. Barns digitale trygghet kan ikke overlates til tilfeldigheter. KrF mener selvfølgelig det er fint at vi nå vedtar en stortingsmelding for en tryggere digital hverdag for barn og unge, men samtidig er det ikke nok å håpe på at barna lærer seg å håndtere dette. Vi som politikere må få på plass verktøy som faktisk virker. KrF har stått på for å plassere barns digitale liv på den politiske agendaen lenge før det ble bred enighet om at dette er nødvendig. Da ingen snakket om det, tok KrF kampen for nettfilter i skolen for å beskytte barna mot skadelig innhold. Vi var pådriver for merking av retusjert reklame i møte med det økende kroppspresset barn og unge møter i sosiale medier, og vi tok også initiativet til Rett på nett, som er Norges første strategi for trygg digital oppvekst. Ikke minst har vi bidratt til å styrke kampen mot nettovergrep. Det er et felt der innsatsen vår aldri kan bli god nok. Likevel: Vi kan gjøre noe, og noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å få på plass en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier. KrF har lenge vært tydelig på at aldersgrenser ingen kan kontrollere, i praksis ikke er aldersgrenser. Vi er sterkt bekymret for at regjeringen fortsatt ikke har levert et reelt alternativ til en verifiserbar aldersgrense. Her brukes det uakseptabelt lang tid i en sak som angår barns helse, utvikling og trygghet. Det holder ikke å stadfeste et mål om trygg digital oppvekst uten å følge opp med konkrete og forpliktende krav til plattformene. KrF er også bekymret for de brede konsekvensene av en oppvekst hvor skjermbruk opptar en stadig større del av hverdagen. Barn og unge går glipp av søvn, fysisk aktivitet, lek, lesing og sosialt samvær, samtidig som forskning viser en negativ utvikling i leseferdigheter og økte konsentrasjonsvansker, og stadig flere rapporterer om rekruttering til kriminalitet via digitale plattformer. Når barn i dag får smarttelefon i svært ung alder, åpner det i praksis døren til både sosiale medier, nettmobbing, avhengighetsskapende teknologi og også uegnet innhold. Derfor mener KrF det bør innføres en nedre aldersgrense på 13 år for å få en egen smarttelefon. Det er et viktig og forebyggende tiltak for å redusere presset på barn og ikke minst støtte foreldre i deres rolle. KrF deler også Likestillings- og diskrimineringsombudets kritikk av regjeringens holdning til de store teknologiselskapene, at regjeringen må innta en langt tydeligere posisjon og etablere klare rammer som faktisk beskytter barn og unge i det digitale landskapet. Det bør innføres tydelige, lovfestede bestemmelser for rask nedtaking av skadelig innhold barn eksponeres for, og kravene må ledsages av tidsfrister og sanksjoner ved manglende etterlevelse. KrF er også sterkt bekymret for konsekvensene av pornografi, særlig blant de unge. Store deler av pornografien som er tilgjengelig på nettet, viser grov og voldelig sex. Når barn helt ned i barneskolealder eksponeres for slikt innhold, stjeler det ikke bare deres barndom, men det bidrar også til å forme holdninger og forventninger til hva seksualitet er. Ja, det påvirker unge gutters syn på kvinner og kan bidra til å fremme seksualisert vold og trakassering. Det finnes ikke ett tiltak alene som kan sikre barns digitale trygghet, men summen av tiltak kan utgjøre en forskjell. Barns digitale hverdag er ikke et privat ansvar, det er et samfunnsansvar og i aller høyeste grad er det regjeringens ansvar. Det fortjener politisk handlekraft, ikke politisk venting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller (Innst. 126 S (2025–2026), jf. Dokument 8:11 S (2025–2026))

  KrF deler naturligvis Venstres syn på viktigheten av å bekjempe sosiale forskjeller, og særlig av hensyn til barn og unges oppvekstvilkår. Noen av forslagene vil vi støtte, andre deler vi intensjonen bak, og noen av forslagene er vi nokså opplagt imot. En av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, er de kritisk lave fødselstallene. Det er så visst ikke vår oppgave som politikere å nøde folk til å få flere barn, det får de sannelig få lov til å finne ut av selv. Samtidig viser undersøkelser at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, men de opplever at samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for det. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn. Å styrke familienes økonomi er helt avgjørende. Derfor har KrF i sitt alternative budsjett prioritert en betydelig økning av barnetrygden, til 2 250 kr per måned. En sånn økning vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kr per måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Vi mener at å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte, sender et signal til småbarnsforeldre om at barnehage er det eneste rette alternativet. Denne typen politikk fratar alle familier valgfrihet. Den gjør også tid med barna til noe kun de rikeste blant oss kan prioritere. For KrF er det ikke et mål at flest mulig skal benytte seg av kontantstøtten. Målet er at foreldre skal ha mulighet til å velge. Ja, vi har faktisk tillit til at foreldre vet best hva som er godt for sine barn, og hvordan deres hverdag bør organiseres. Staten skal legge til rette for at enkle og gode alternativer er lett tilgjengelige, men ikke tvinge alle sammen gjennom det samme systemet. KrF mener at denne regjeringens politikk i altfor stor grad har prioritert hensynet til arbeidslinja foran familienes behov. Vi merker oss også at flere av Venstres forslag sammenfaller med en sånn type rigid overstyring av familiene. KrF vil gå motsatt vei, med å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet. Vi vil styrke familiene, løfte foreldrerollen, vise familiene tillit, gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. På bakgrunn av dette fremmer KrF følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide retten til kontantstøtte til å gjelde til barnet fyller to år, og øke satsen for kontantstøtte til 10 000 kroner per måned, i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo (Innst. 134 S (2025–2026), jf. Dokument 8:2 S (2025–2026))

  Barnevernet spiller en helt avgjørende rolle i å sikre at barn som lever under utrygge forhold, får nødvendig beskyttelse og støtte. Tjenesten er et viktig sikkerhetsnett som sørger for at barnets rettigheter og barnets beste alltid står i sentrum. Oslo har 13 pst. av landets barn. Byen har store geografiske og sosiale forskjeller, og vi vet at barn og unge som vokser opp i områder med levekårsutfordringer, som eksempelvis trang økonomi, ustabile boforhold og utrygge nabolag, har økt risiko for å trenge hjelp fra barnevernet. Derfor kan det på ingen måte forsvares at Oslos barn ikke skal få det samme tilbudet som resten av landet. I denne saken løftes det en skjevhet som har utviklet seg over lang tid. Oslo har siden 2004 hatt ansvaret for barnevernet, en oppgave som ellers ligger hos staten. Samtidig har ikke finansieringen holdt tritt med behovene. I mange år ble tilskuddet i praksis bare prisjustert, og selv etter 2015 har kompensasjonen i hovedsak vært demografisk, ikke en reell opptrapping som speiler de faktiske kostnadene og utfordringene som byen står i. Resultatet er at barn i Oslo i praksis får lavere statlig finansiering enn barn i resten av landet, og det er en situasjon som overhodet ikke er bærekraftig. Oslo har særskilte utfordringer. Flere barn og unge har store og sammensatte behov, ungdomskriminaliteten øker, og politiet har dokumentert en tydelig sammenheng mellom gjentatt kriminalitet og vold i hjemmet. Dette er barn som trenger tidlig innsats, tett oppfølging og et barnevern med kapasitet og kompetanse til å gripe inn. Da må finansieringen være på et nivå som faktisk gjør dette mulig. Det er derfor viktig at staten nå sørger for økonomisk likebehandling i framtidige budsjetter. Dette handler ikke bare om kroner og øre, det handler om barns rett til trygghet og omsorg, uavhengig av hvor de bor. Samtidig er det avgjørende at tiltakene som velges, faktisk adresserer den konkrete skjevheten og ikke skaper nye uklarheter eller unødvendig binding av strukturer. Målet må være et barnevern som er rettferdig finansiert, tydelig organisert og i stand til å gi barn og familier den hjelpen de trenger. Barnas trygghet må alltid være styrende. Vi har et ansvar for å sikre et barnevern som er robust, rettferdig og bærekraftig, og som gir alle barn, også i hovedstaden, den omsorgen de har krav på. Derfor er vi i KrF glade for det flertallet som nå foreligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon (Innst. 124 S (2025–2026), jf. Dokument 8:26 S (2025–2026))

  Først og fremst vil jeg takke forslagsstillerne for at de fremmer en sak i Stortinget om en kulturkanon, fordi det i og for seg kan være et godt og viktig tiltak for å beskytte og ta vare på sentrale verk som har definert våre verdier og vår kultur. En kulturkanon kan gi oss et sett av felles referanser, verk og kunstnere som de fleste kjenner til. Når vi eksempelvis nevner Magnus Lagabøtes landslov av 1274, Hans Nielsen Hauge og Kristin Lavransdatter, forstår vi hverandre umiddelbart, og det skaper en kulturell sammenhengskraft. I et mer fragmentert samfunn med algoritmestyrt kultur og globale impulser blir felles referanser viktigere enn på lenge. En kulturkanon er viktig, for det skal ikke være tilfeldig for kommende generasjoner hva som er betydningsfullt å ta vare på. Vi må erkjenne at det er noen verk og institusjoner som har vært ekstra viktige for oss som nasjon, men en kulturkanon må likevel være forankret i noe. Hvis ikke mister den hele sin kraft og betydning. Derfor ble jeg skuffet da jeg leste Høyres forslag til kulturkanon, hvor kristen kulturarv eller kristen forankring ikke er nevnt med et eneste ord. For KrF blir det et hult skall, blottet for substans, innhold og retning. Høyre omtaler seg selv som et konservativt parti, men her blir de så nøytrale at det er nesten umulig å få tak på hvilket innhold eller hva som skal være definerende for en norsk kulturkanon. Og la oss være ærlige: Det er jo ikke gul solo på påsketur og Kvikk Lunsj som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Nei, det er verdiene våre – verdiene som har gått i arv i generasjoner, og som er tuftet på den kristne tro, og som har vært definerende for vår kultur og Norge som land. En kulturkanon kan ikke reduseres til en tilfeldig oppramsing der Wig Wam får større plass enn Landsloven eller Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset – verk og skikkelser som faktisk har vært med på å forme det Norge vi kjenner i dag Vi må våge å si hvor verdiene vi ønsker å bygge landet på, faktisk kommer fra. For meg er det helt opplagt at kristen kulturarv er en bærebjelke i norsk historie og må være en naturlig del av en kulturkanon. Vi kan like gjerne si det rett ut istedenfor å gjemme det bort i formuleringer om mandat og prosess. Derfor velger KrF i dag å fremme et eget forslag til kulturkanon med en forankring i Grunnloven § 2 og vår kristne og humanistiske arv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:29· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg tror likestillingsministeren må ta inn over seg at f.eks. Rosa kompetanse-kursene og Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to, og at ens kjønn primært handler om identitet framfor biologi. Lærere oppfordres til å snakke om kjønnsroller på en måte som innebærer at barn kan være et annet kjønn hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Helsesøstre har uttalt til VG at kjønnsrollene nå har blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier sier at jenter kommer med spørsmål om hvorvidt de burde bytte kjønn fordi de har kort hår, liker gutteting eller skiller seg ut fra den stereotypiske jenta på andre måter. Dette er bekymringsverdig. Jeg lurer på om likestillingsministeren er enig i at det er et tilbakeslag for likestillingen at så mange jenter nå oppfatter at det er noe galt med dem hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:27· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg håper virkelig at dette er noe likestillingsministeren vil legge tung vekt på i den videre saksgangen og når høringen er gjennomført. I Storbritannia avsa høyesterett den 16. april 2025 en enstemmig dom som fastslo at begrepene «kvinne» og «mann» i den britiske likestillingsloven skal referere til biologisk kjønn, ikke juridisk kjønn eller kjønnsidentitet. Domstolen der advarte mot å tolke kjønn som noe annet enn biologisk fordi det ville gjøre lovverket inkonsekvent, ja sågar ubrukelig, særlig i spørsmål om likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom, som garderober og krisesentre. Statsminister Keir Starmer kommenterte at dommen var et velkomment skritt framover som ga reell klarhet på et område der vi trenger klarhet. Er statsråden enig med britisk høyesterett og Keir Starmer i at likestillingsloven må baseres på biologisk kjønn for å kunne gi mening på områder som likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:23· Innlegg

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  At det nå er større åpenhet og aksept i samfunnet vårt for transpersoner, skeive og andre som av ulike grunner føler seg litt annerledes, er veldig positivt. For KrF er den mest fundamentale verdien nettopp menneskeverdet – alle menneskers unike verdi – og at alle mennesker skal møtes med forståelse, nestekjærlighet og respekt for den de er, og at det skal være romslige rammer for kjønnsrollene. Opp igjennom historien og på tvers av kulturer har kjønnskategoriene vært helt sentrale – slik de også er i medisinen og biologien – og kvinners rettigheter bygger ufravikelig på dem. Jeg betviler ikke regjeringens intensjon om å bedre vilkårene for transpersoner, men problemet er at regjeringen legger opp til en postmoderne dekonstruksjon av kjønnsforståelsen som ikke tjener noen, heller ikke transpersoner og særlig ikke barn. I Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte heter det f.eks. at man skal la transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine egne ønsker og sin egen identitet. Det samme rådet gir Rosa kompetanse-kursene, som Kultur- og likestillingsdepartementet gir støtte til. Man skal altså selv, ut fra hva man føler seg som, få velge hvilken garderobe man vil benytte. For mange jenter og kvinner kan dette skape utrygghet. Det kan føre til at man vegrer seg for å delta i gym, idrett og andre aktiviteter fordi de risikerer å møte en biologisk mann i omkledningsrommet. For jenter og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan dette være spesielt problematisk. Mener likestillingsminister Jaffery at det er riktig at jenter og kvinner skal kunne møte biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, i garderoben?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 66 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga

  2026-06-15 13:06:49.333 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:315 S (2025–2026)

  Representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Mottatt

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:294 S (2025-2026)

  Representantforslag om en handlingsplan for å redusere antall aborter

  Fremmet av Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Til behandling

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:181 S (2025-2026), Innst. 321 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:236 S (2025-2026), Innst. 330 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:168 S (2025-2026), Innst. 381 S (2025-2026)

  Representantforslag om en langtidsplan for effektiv norsk bistand

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:215 S (2025-2026), Innst. 435 S (2025-2026)

  Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:205 S (2025-2026), Innst. 429 S (2025-2026)

  Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen

  Fremmet av Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:243 S (2025-2026), Innst. 425 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:137 S (2025-2026), Innst. 234 S (2025-2026)

  Representantforslag om en stortingsmelding om innvandring og integrering

  Fremmet av Hans Edvard Askjer (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:151 S (2025-2026), Innst. 257 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:220 S (2025-2026), Innst. 274 S (2025-2026)

  Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene

  Fremmet av Jorunn Gleditsch Lossius (KrF), Joel Ystebø (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:269 L (2025-2026), Innst. 433 L (2025-2026)

  Representantforslag om besøksbidrag som et fast beløp

  Fremmet av Harry Valderhaug (KrF), Ida Lindtveit Røse (KrF), Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

  Ferdigbehandlet

  • KrF

  Stortinget.no →

• Hvordan vil statsråden sikre at voldsutsatte har den økonomiske tryggheten til å ta seg og sine barn ut av et voldelig forhold?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Hvordan vil regjeringen sikre at KODA- og KODBA-barn – hørende barn av døve og døvblinde foreldre – får reell tilgang til tegnspråkopplæring og tegnspråklige språkmiljøer, og vil statsråden ta initiativ til regelverksendringer som lukker det identifiserte rettighetsgapet?

  skriftlig

  9. jun 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilfredsstillende BPA-tjenester for personer med omfattende assistanse behov i perioden frem til det foreligger en stortingsmelding og en eventuell framtidig statlig BPA-ordning?»

  skriftlig

  1. jun 2026

• Mener statsråden at dagens regelverk etter tivoliloven er forholdsmessig for ideelle organisasjoner som bruker enkle fornøyelsesinnretninger som hoppeslott noen få ganger i året under tilsyn, og vil regjeringen vurdere endringer som kan gi et enklere og rimeligere regelverk for slike aktører uten at barns sikkerhet svekkes?

  skriftlig

  26. mai 2026

• Vil statsråden ta initiativ til en uavhengig, helhetlig gjennomgang av barnevernet, inkludert undersøkelses praksis, bruk av sakkyndige, rettssikkerhet, kostnader og grunnlaget for tidligere tvangsvedtak og vurdere etableringen av en gjenopptakelseskommisjon for barnevernssaker?

  skriftlig

  22. mai 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner har nødvendig barnevernsfaglig kompetanse, slik at undersøkelser og oppfølging i større grad bygger på helhetlig kunnskap om barnas og familienes behov, situasjon og historikk?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?

  sporretime

  16. apr 2026

• Hvordan vil statsråden og Kunnskapsdepartementet konkret følge opp at institusjonene faktisk ivaretar de kostnadskrevende kunstfagene, når departementet legger til grunn at dette ansvaret nå ligger hos institusjonene selv, samtidig som erfaringene fra sektoren viser at institusjonene i liten grad foretar slike interne omprioriteringer?

  skriftlig

  7. apr 2026

• Hvordan vurderer statsråden behovet for ytterligere tiltak som sikrer reell armlengdes avstand mellom regjeringen og store mediekonsern, særlig når ledere fra slike konsern trer inn i politiske nøkkelroller, og vil statsråden ta initiativ til å vurdere om pressestøtteordningen i større grad bør ta hensyn til konserntilknytning og konsolidering i mediemarkedet, for å ivareta mediemangfoldet, når vi vet at konsolideringen bare har tiltatt siden den gangen Konkurransetilsynet fremmet bekymring i 2022?

  skriftlig

  7. apr 2026

• En ny Fafo-rapport viser at matutdeling nå er et etablert og varig innslag i velferdssamfunnet, og Fattigdomsbarometeret viser at presset på familier øker, at nivået av økonomisk sårbarhet er uendret fra i fjor, og at rundt 200 000 husholdninger ikke har nok økonomi til å dekke vanlige levekostnader. Hvorfor har ikke statsråden gjort mer for disse familiene?

  skriftlig

  24. mar 2026