Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:54:42] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Komiteen som helhet er enige om at frivilligheten utgjør en viktig del av grunnmuren i norsk samfunnsliv, og deler forslagsstillernes engasjement for å tilrettelegge for de tusenvis av lag og foreninger som bygger fellesskap, kultur, beredskap og tillit i lokalsamfunn rundt om i landet vårt. Som Frivillighet Norge påpeker i sitt høringsinnspill, betaler frivilligheten i Norge nesten 3 mrd. kr i moms på alt fra fotballer og redningsskøyter til vaffeljern og opplæring. Selv om staten har til hensikt å betale momsen tilbake gjennom momskompensasjonsordningen, har det til nå ikke vært noen garanti, siden midlene bevilges over statsbudsjettet år for år. Midlene er derfor politisk sårbare. Organisasjonene vet ikke helt sikkert om de får pengene tilbake, eller hvor mye de får, og det skaper uforutsigbarhet. Momskompensasjonsordningen er uten tvil den viktigste ordningen for å styrke frivilligheten, og i høringsrunden i denne saken har det nærmest vært en unison støtte til å regelstyre den. Det har også vært et gjennomgående krav at regelstyring ikke må føre til en innsnevring av ordningen. For KrF har det alltid vært viktig å understøtte frivilligheten gjennom gode, brede og ubyråkratiske finansieringsordninger og at støtte i størst mulig grad skal gis som ubundne midler. Ja, det er på høy tid at vi gjør ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning med full kompensasjon. For oss handler dette rett og slett om å fjerne moms på dugnad. Momskompensasjonen er en av få kilder til frie midler i frivillig sektor, og disse midlene er avgjørende for drift, utvikling og innovasjon. Når organisasjonene vet at momsen refunderes krone for krone, kan de planlegge langsiktig og bruke ressursene der behovene er størst. I en tid der Norge ruster opp det militære forsvaret, må vi også sikre robuste rammebetingelser for frivillig sektor som et fundament for demokratisk beredskap. Selv om dessverre ikke alle partier er med på å få på plass det viktige grepet med å regelstyre momskompensasjonsordningen, er jeg både som saksordfører og KrF-er glad for at det foreligger et flertall i komiteen og det som også ser ut til bli et flertall i Stortinget, både i tråd med det andre partier har signalisert, og i tråd med det de har nedfelt i sine partiprogrammer. Det som er oppsiktsvekkende, og også beklagelig, er at Arbeiderpartiet velger å stå utenfor det brede flertall, og at de velger å skyve på og utsette, til tross for at de i sitt eget partiprogram har som mål å innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning. Arbeiderpartiet burde virkelig ha vært med på å sikre dette nå. (Innlegg er under arbeid)

Dette forslaget løfter en krevende problemstilling, for man blir nødt til å veie hensynet til deler av frivilligheten og deres inntekter opp mot hensynet til en ansvarlig spillepolitikk. Det er ingen tvil om at innstrammingene i regelverket og fastsettelsen av nye tapsgrenser har rammet frivilligheten i bingosektoren. Omfattende skriftlige innspill til komiteen beskriver betydelig omsetningsfall, nedleggelser av bingohaller og fare for bortfall av viktige aktiviteter i lokalsamfunn over hele landet. KrF tar selvfølgelig denne utviklingen på alvor. Samtidig har man også fått innspill fra organisasjoner som Actis, Blå Kors Norge og Spillavhengighet Norge, som peker på at situasjonsbildet er sammensatt. Det vises blant annet til at databingo er blant landets mest avhengighetsskapende spilltyper, at deler av frivilligheten tidligere har støttet innstramminger som også kan redusere inntekter, og at tallgrunnlaget for sammenligning mellom bingohaller og Norsk Tipping heller ikke er helt entydig. Enkelte av forslagene bygger på delvis misvisende tall. Spilleavhengigheten i samfunnet vårt er økende. Det har blitt et folkehelseproblem og kan omfatte gjeldsproblemer og psykisk uhelse. Noen mister jobben, andre må gå fra hus og hjem, familier går i oppløsning, og noen velger også å gå så langt som å ta sitt eget liv som en konsekvens av spilling som har gått over styr. Dette er ikke bare et individuelt ansvar, det er et samfunnsansvar. KrF mener at det er derfor ikke er riktig å ukritisk støtte en full harmonisering av tapsgrenser mellom databingo og Norsk Tipping. En slik harmonisering kan svekke vernet for sårbare spillere og bidra til økt risiko for spilleproblemer. Samtidig er det nødvendig å sikre frivillighetens inntektsgrunnlag og motvirke de uforholdsmessige konsekvensene dagens reguleringer har skapt. KrF ønsker å arbeide for en lite risikobasert, balansert modell, som både ivaretar frivillighetens behov og styrker beskyttelsen av utsatte spillere – en tilnærming som bedre ivaretar hensynet til en ansvarlig spillepolitikk, samtidig som frivillige organisasjoner sikres forutsigbare og bærekraftige rammer. Med utgangspunkt i dette fremmer vi følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en måling av effekten dagens regulering av bingospill har på spilleavhengighet og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for å kompensere frivillige lag og organisasjoner for bortfall av inntekter fra bingo.» La det aldri være noe tvil: KrF vil alltid være opptatt av å styrke frivilligheten og gi den gode og forutsigbare rammer. Det viser ikke minst den andre saken vi skal ha oppe i dag, og det gjennomslaget vi er en del av, med å få på plass en regelstyrt momskompensasjonsordning. Men hensynet til sårbare mennesker må også ivaretas, og nettopp det er en intensjon og et sosialt hjerte vi opplever at også de frivillige organisasjonene deler med KrF.

Takk for muligheten til å gi en kort kommentar til slutt. Til oppklaring er det ikke slik at Krf angriper fedrekvoten. Hvis man hadde lyttet til mitt innlegg, er vi altså for en fri fordeling av foreldrepermisjonen. Vi vil også gi en rausere permisjon, slik foreldre ønsker seg. Det som er påfallende i denne debatten, er at ingen av Arbeiderpartiets representanter eller statsråden selv – nå får vi bare håpe jeg får svar på det i neste innlegg – vil svare meg på det paradoksale ved at tredelingen, som ble til i likestillingens navn, har bidratt til det stikk motsatte. Tredelingen har blitt et helt strålende eksempel på feilslått likestillingspolitikk og også egentlig et mislykket forsøk på statlig overstyring. Selv om det faktisk hadde fungert, er den første tiden med barn altfor viktig til at regjeringen skal bruke den som et likestillingspolitisk verktøy. Hensynet til barna må alltid gå foran. Ellers opplever jeg at Trond Giske gir uttrykk for en slags oppmykning i Arbeiderpartiets familiepolitikk, så jeg heier på representanten i så måte.

Jeg synes det er hyggelig at representanten Giske kobler seg på likestillingsdebatten og ikke minst familiedebatten, og også veldig hyggelig at han har lyttet til mitt innlegg. Men Giske har nok ikke helt forstått hva jeg sier i innlegget mitt. Jeg opplever også at han ikke helt har tatt innover seg det faktum at tall fra Nav viser at tre av fire mødre ønsker seg mer tid hjemme med barna sine, og at det igjen fører til at halvparten av norske kvinner, vel å merke de som har råd til det, velger å ta ut ulønnet permisjon med det det innebærer av tapte rettigheter og tapt pensjonsopptjening. Hva tenker Giske om dette paradoksale, at den rigide tredelingen som ble til i likestillingens navn, har ført til det stikk motsatte? Hva tenker han om at bare de som har god råd, skal ha muligheten til å prioritere mer tid med barnet? I den likestillingspolitiske redegjørelsen ble det sagt rett ut at hensynet bak foreldrepengeordningen er tilknytning til arbeidslivet og å fremme likestilling mellom kjønnene. Er Giske enig i dette? Burde ikke strengt tatt det primære hensynet bak foreldrepengeordningen være hensynet til familiene, til barna? Ut fra Giskes varme innlegg om tid sammen med barna, burde han jo være genuint opptatt av nettopp dette. Og mener Giske det er viktigere at foreldre er på jobb med dårlig samvittighet enn at de kan velge å være til stede for barna i en kort barndom? Ja, eller nei? Jeg synes det er så bra at Giske anerkjenner at både mødre og fedre ønsker seg mer tid med barna, at barna ønsker seg mer tid med foreldrene sine, og der er vi så utrolig enige, men hvorfor vil ikke da Giske og Arbeiderpartiet gjøre noe med det?

Jeg synes statsråden trakk fram mange viktige likestillingsområder i sin redegjørelse. Jeg savner likevel at det reflekteres noe mer over hva likestilling faktisk er. Redegjørelsen legges fram som om det skulle være full enighet om hva god likestillingspolitikk er, hva som er dens mål, eller om hva vi som nasjon skal representere og målbære inn i den internasjonale likestillingsdebatten – som om Arbeiderpartiet sitter på fasiten. Men det gjør de altså ikke. Det er også noe spesielt at statsråden i løpet av sine første minutter på talerstolen langer ut mot høyreradikale krefter og kristne organisasjoner og gir dem skylden for at likestillingen er under press. At synspunkter og aktører som utfordrer Arbeiderpartiets syn, alle skjæres over én kam og påklistres ansvar og skyld i starten av regjeringens likestillingspolitiske redegjørelse, er sannelig verdt å merke seg, samt måten hun fnyser av såkalte familieverdier på – for ikke å glemme måten hun nok en gang forsøker å slå fast at det finnes mer enn to biologiske kjønn. Det undrer meg stort at likestillingsministeren ikke har vilje til å tenke igjennom hvilke konsekvenser nettopp det kan ha for kvinners og jenters rettigheter. Men i dag vil jeg først og fremst ta tak i forholdet mellom likestillingspolitikk og familiepolitikk. Statsråden sa i sin redegjørelse at Norge skal prioritere arbeid. Dessverre er jeg ikke overrasket. Arbeiderpartiet har alltid satt arbeidslinja foran familielinja, og det ble jo sagt rett ut at hensynet bak foreldrepengeordningen er tilknytning til arbeidslivet og å fremme likestilling mellom kjønnene. Burde ikke strengt tatt det primære hensynet bak foreldrepengeordningen være hensynet til familiene, hensynet til barna? I redegjørelsen kan det nærmest høres ut som om småbarnsforeldre først og fremst er arbeidstakere, ikke foreldre. Og når regjeringen samtidig tviholder på en rigid tredeling av foreldrepermisjonen, til tross for at tre av fire mødre sier at de ønsker seg lengre tid hjemme med barna, blir budskapet tydelig: Staten vet best, familiene får tilpasse seg, alle familier skal organisere sitt liv med barn likt, kun med økte skatteinntekter og en høy score på Arbeiderpartiets likestillingsparameter for øye. Her tenker KrF motsatt. Vi vil styrke familiene, ikke styre dem. Likestilling er ikke tvang. Likestilling handler om frihet, om muligheten til å velge – ikke at alle skal velge likt. Det handler om frihet til å velge det som fungerer for sin familie, frihet til å fordele permisjonen slik som foreldrene selv mener er best for barnet. Når stadig flere mødre velger å ta ut ulønnet permisjon, er ikke det et tegn på at ordningen fungerer. Nei, det er et varsku. Det betyr at familiene ikke får den tiden de trenger, og det betyr at kvinner taper på pensjon, på lønnsutvikling, på feriepenger og på trygghet i arbeidslivet. Det er ikke likestilling når kvinner må betale prisen for en politikk som ikke gir rom for virkeligheten i norske hjem. Statsråden sa også i sin redegjørelse at kjønnsfordelingen i hjemmet påvirker barnas syn på likestilling. Der er statsråden og jeg helt enige. Men barns syn på likestilling formes også av foreldre som har tid, som har trygghet, og som har overskudd. Det formes av familier som får lov til å finne sin egen balanse, ikke av en «one-size-fits-all»-modell fra Arbeiderpartiet. Likestilling handler ikke om at alle skal gjøre det samme, men om at alle skal ha muligheten til å gjøre det som er riktig for dem. Hvis en familie ønsker at mor skal ta ut mesteparten av permisjonen, er det helt topp. Om det passer best at far tar ut mesteparten – helt strålende. Det er deres valg, deres liv, deres barn. Nettopp det er reell likestilling i 2026. KrF ønsker seg en likestillingspolitikk som gir rom for ulike livsvalg, som støtter både mødre og fedre i foreldrerollen. For meg er det ekte likestilling at familiene får frihet til å velge det som er best for deres barn og deres liv, ikke at staten bestemmer det for dem. Når skal regjeringen slutte å forsøke å presse familiene inn i en mal som passer for Arbeiderpartiet? Det er på tide å begynne å lytte. For man kunne virkelig ikke fått en klarere tale enn det man nå har fått fra tre fjerdedeler av landets mødre om at de ønsker seg mer tid med barna. Er det ikke et kjempeparadoks at tredelingen, som ble til i likestillingens navn, nå har bidratt til det stikk motsatte?

Jeg er glad for at statsråden henviser til fødselstallsutvalget, for de lave fødselstallene våre er jo en av de største utfordringene vi står ovenfor. Fødselstallsutvalget pekte bl.a. på at det kan være et godt grep å la foreldre jobbe redusert en periode for å få mer tid med familien mens barna er små, både for å løse tidsklemmen, og også kanskje for å gi foreldre mulighet til i det hele tatt å tenke tanken om å få flere barn. Jeg har fortsatt til gode å høre foreldrene si at de ønsker mer SFO-tid for barna sine. De sier jo at de ønsker mer tid sammen. Når regjeringen bruker så store summer på å redusere SFO-prisen, bruker milliarder på å subsidiere én løsning, mens ordninger som faktisk gir foreldrene muligheten til å være mer hjemme, ikke styrkes tilsvarende, hvor er valgfriheten da? Hvorfor prioriterer ikke regjeringen ordninger som faktisk gir foreldre økonomisk mulighet til å jobbe mindre eller mer tilpasset familielivet? Vil den se på en sånn løsning som redusert arbeidstid, slik fødselstallsutvalget peker på?

Man kan jo lure på hva å legge fritidsaktiviteter inn i SFO ville ha å si for all den frivilligheten som foreldre og andre bidrar med på ettermiddagstid. Skal enda mer av barns oppvekst være statlig styrt av lønnede trenere og instruktører? For KrF ligger det som et premiss i familiepolitikken at familier er forskjellige, at barn er forskjellige, og at foreldre vet hva som er best for sine barn, og ikke minst hva som skal til for at de får en god hverdag sammen. Derfor vil vi gi dem valgfrihet og fleksibilitet. Vi vil ikke kjøre alle sammen inn i det samme hamsterhjulet, med kun ekstra skatteinntekter og en styrket arbeidslinje for øye. Så jeg lurer på hvorfor barne- og familieministeren så åpenbart kun prioriterer ordninger som ikke gir familiene valgfrihet? Når skal Arbeiderpartiet slutte å tenke «one size fits all» i familiepolitikken sin?

«Mange familier ønsker først og fremst mer tid sammen, ikke mer tid der barna er i statlige ordninger. Likevel hevder regjeringen at løsningen på tidsklemma er at barn tilbringer flere timer i SFO. Dette bygger på én bestemt familienorm, der alle skal passe inn i samme boks, i stedet for å gi reell valgfrihet. Tror statsråden virkelig at tidsklemma blir mindre av at barn tilbringer enda mer tid i SFO, i stedet for at regjeringen styrker ordninger som faktisk kan gi familiene økonomisk anledning til å tilbringe mer tid sammen?»

Denne saken er av stor betydning for alle dem som ble rammet av Nav-skandalen, og for folks tillit til rettssystemet, til Nav og til politikere. Arbeiderpartiet og Høyre har selvsagt rett i at det som hovedregel ikke skal utleveres interne arbeidsdokumenter fra regjeringen. Det er en fast og langvarig praksis i norsk statsforvaltning at denne typen interne dokumenter ikke skal deles mellom regjeringer, og det er viktig for å sikre at embetsverket kan gi åpne, faglige og uavhengige råd til den til enhver tid sittende regjering. Men dette er ikke en vanlig sak. Dette er en av de største politiske skandalene i Norge i nyere tid. Ja, det hviler et stort alvor over denne saken, og særlig for de menneskene som ble berørt. Jeg og KrF er sjokkert over at klagenemnden for EØS-saker ikke har fått innsyn i rapporten fra 2014, og at nemnden dermed blir satt sjakk matt i sitt viktige arbeid. Innholdsfortegnelsen til 2014-rapporten viser dessuten at den inneholder vurderinger av EØS-avtalens betydning for en rekke av folketrygdens ytelser, og derfor er det viktig at også Stortinget får innsyn i rapporten. Bare åpenhet og et oppgjør med svikten kan gjenopprette folks tillit til systemet og til politikerne. Derfor vil KrF stemme for alle de tre forslagene som er fremmet – om å åpne rapporten for nemnden og Stortinget samt å sikre at nemnden får arbeide så lenge det er nødvendig.

Kulturen er en grunnpilar i demokratiet vårt, og forvaltningen av offentlige kulturmidler må ha høy legitimitet og bred tillit. Ja, legitimiteten til slike ordninger avgjøres av åpenhet og transparente prosesser. Det har over tid vært debatt om Kulturrådets tildelinger, og jeg mener at det er god grunn til at flere har vært kritiske. Kristelig Folkeparti er også kritiske til det som er kommet fram i debatten. Kulturrådet forvalter betydelige ressurser på vegne av fellesskapet, og da er det helt avgjørende at deres habilitet og prosesser ivaretas på en god måte. Det har ikke vært gjort i tilstrekkelig grad fra rådets side. De sakene vi har sett høsten 2025, har svekket tilliten til Kulturrådet og til dets tildelinger. I Kulturrådet har det vært mulig både å sitte i fagutvalg og å selv søke og motta midler. Dette er uheldig og sterkt beklagelig. KrF deler forslagsstillerne fra Høyres ønske om økt åpenhet og styrket tillit. Det er nødvendig, og det er positivt at Kulturrådet nå selv har tatt initiativ til ny praksis. Dette innebærer at man ikke kan sitte i fagutvalg i samme periode som man selv er mottaker. Samtidig som KrF deler Høyres intensjon med forslaget, mener vi at det ikke er behov for ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Det er iverksatt tiltak, og en ekstern utredning er bestilt. Dette får vi ha tillit til at gir nødvendige oppklaringer og opprydning. Derfor er det klokt å avvente den eksterne utredningen som nå pågår, før eventuelle nye og mer inngripende grep vurderes, og derfor vil KrF i dag stemme imot Høyres forslag. Kunst- og kulturpolitikken skal gi både amatører og profesjonelle muligheten til å utvikle sine skapende evner, og gi flest mulig av alle oss andre varierte kulturopplevelser. Å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap, og i KrFs kulturpolitikk står kvalitet, bredde og frivillighet helt sentralt. Kulturen skal bygges nedenfra. Vi ønsker skapende kunstnere, frivillighet som vokser, og sterke lokalsamfunn. Vi mennesker trenger noe å leve av, men også noe å leve for, og kulturen gir oss nettopp dette. Derfor må midlene fellesskapet bevilger til dette formålet, forvaltes med integritet og ansvar, og nettopp det forventer jeg og KrF at skjer framover.

Vi behandler i dag et lovverk som skal bidra til å avdekke systemsvikt, styrke barns beskyttelse og sikre at de mest alvorlige sakene faktisk gir læring. Intensjonen bak lovforslaget er god og viktig, og Kristelig Folkeparti støtter det prinsipielle målet. Samtidig har vi i behandlingen av denne proposisjonen påpekt flere forhold i regjeringens forslag som etter vårt syn var helt nødvendig å forbedre for at loven skulle fungere etter formålet. For det første var vi bekymret for at undersøkelser først skulle starte når straffesaken var rettskraftig avgjort. En lang straffesaksprosess kan bety flere år før læring faktisk finner sted. Både Barneombudet og en rekke fagmiljøer har vært tydelige på at dette ville komme for sent, og barns beste tilsier at læringsarbeidet må kunne starte tidligere. Vi er glade for at komiteens arbeid har styrket dette i vedtaket Stortinget nå skal fatte. For det andre løftet vi behovet for en bredere forståelse av alvorlig omsorgssvikt. Som flere høringsinstanser påpekte, var det en risiko for at svikt i offentlige tjenester – i barnevernet, helse, skole og fosterhjem – kunne falle utenfor lovens virkeområde, men nettopp der systemsvikt skjer, må vi ha verktøyene til å undersøke. Komiteens enighet om en evaluering av dette punktet er avgjørende for å sikre at loven ikke blir for snever. Vi har også vært kritiske til at regjeringen ville fjerne muligheten for at undersøkelsesenheten, NUBA, kan ta opp saker på eget initiativ. Flere av de mest alvorlige sakene fanges ikke opp i meldekjedene. Derfor er vi svært tilfredse med at komiteen nå foreslår å gjeninnføre en initiativrett innenfor klare rammer. Det styrker barns rettssikkerhet. Videre har vi vært opptatt av en riktig og faglig forsvarlig meldeplikt. Statsforvalteren har selv sagt at de ikke har kompetanse til å vurdere straffbare forhold. Det er derfor riktig at politiet bærer ansvaret for meldinger i straffesaker. KrF er kritisk til at dette ble en problemstilling. Til sist vil jeg framheve barns uttalerett. Det er positivt at denne nå lovfestes, men vi må fortsatt sikre barnevennlige metoder og strukturer som gjør at barns erfaringer faktisk påvirker systemnivået. Vi i KrF er glade for at komiteen står samlet bak en bedre og mer treffsikker lov enn den som opprinnelig ble fremmet. Jeg er glad for at vi har lyktes med dette arbeidet.

Roseslottet viser de tause heltene våre – læreren som sa nei, ungdommen som bar meldinger i skjul, de som skjulte jødiske barn, kongen som sa nei, og folket som nektet å bøye seg for en totalitær makt. Roseslottet har på få år blitt et sted som gjør noe med oss. Brødrene Sand løfter på en stillferdig og vakker måte fram historien om mennesker som valgte å stå opp for friheten vår da det virkelig gjaldt. Jeg har selv hatt gleden av å få en gripende omvisning på Roseslottet av Vebjørn Sand. Mange av oss som har besøkt Roseslottet, har kjent på nettopp dette, at de med kunstens språk har klart å formidle noe av det mest grunnleggende i den norske erfaringen: verdien av demokrati, menneskeverd og integritet. På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Det skal vi ikke kimse av, for motstandskraft i en befolkning kommer ikke ved kuler eller krutt. Det krever at noen opplever at de faktisk har noe å forsvare. Det krever en motstandskraft i folket og et vern om våre felles verdier. Beredskap handler også om trygghet og frihet i hverdagen, at det skal være trygt å gå i gatene våre. Det skal være trygt for barn og unge, trygt for våre jødiske medborgere og for andre minoriteter, trygt for familier, for økonomien, for livet i nærmiljøet, at vi i fellesskap opplever at rettsstaten, felles verdier og frihet er verdt å verne om. I dette større bildet spiller Roseslottet en viktig rolle. Det styrker ikke bare vår bevissthet om vår felles historie, som jo er helt nødvendig for at vi ikke skal gjøre samme feil som generasjoner før, jeg tror Roseslottet også bidrar til å styrke den mentale og verdimessige beredskapen. Roseslottet er innlemmet i naturen på en god måte, øverst oppe over Oslo, på Frognerseteren. Derfor omgår vi markaloven, uten at dette setter presedens for senere saker. Det er et fantastisk sted, og i en tid hvor mange ser mørke skyer over Europa og verden, trenger vi slike steder, som styrker den felles bevisstheten. Norge trenger å motvirke økende polarisering. Vi trenger steder som minner oss om hvem vi er, og hvilke verdier vi bærer videre, som nordmenn i ytterste tilfelle har forsvart med livet. Hver generasjon som kommer til, er et ledd lenger vekk fra krigen og bevisstheten rundt de autoritære kreftene som en gang myrdet våre medmennesker og okkuperte vårt land. Roseslottet står allerede der, og i en tid der mye endrer seg raskt, er det viktig at vi klarer å bevare noen faste punkter. For oss i Kristelig Folkeparti er Roseslottet et slikt punkt.

På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier. På vegne av representantene Ida Lindtveit Røse, Jørgen H. Kristiansen, Harry Valderhaug og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å innføre 13 års aldersgrense på kjøp av smarttelefon.

Jeg merker meg at enkelte representanter, i likhet med statsråden, forsøker å sette karakteristikker på KrF i denne saken, men det mener jeg de bør holde seg for god til. Vi er alle opptatt av å ivareta mennesker som av ulike grunner kjenner seg annerledes, og det må ligge som et premiss for denne debatten. Det har vært svært interessant å følge behandlingen av denne saken og ikke minst bevitne de kvalene dette framkaller i de partiene som velger å la denne veilederen passere, til tross for at mange av rådene strider med grunnleggende fornuft – kvaler som også kommer tydelig til uttrykk i merknadsform. Ja, for det er litt bemerkelsesverdig når selv Arbeiderpartiets representanter på Stortinget, slik Vårt Land nylig skrev, har behov for å gi regjeringen klar beskjed om å tone ned kjønnsnøytralt språk i Bufdirs veileder – og sånn sett også gi refs til egen statsråd – når de påpeker at det er viktig at regjeringen lytter til høringen og tar på alvor de innspill som har kommet, før de endelige rådene ferdigstilles. Da mener de vel at statsråden må ta seg sammen og ikke bare lytte til de høringsinnspillene hun selv er enig i. Det partiet KrF likevel er mest skuffet over i behandlingen av dette forslaget, er Høyre. Høyre sa innledningsvis at de ikke ville støtte forslaget av den prinsipielle grunn å ikke legge seg opp i Bufdirs arbeid, men har nå likevel valgt å blande seg inn litt og komme med noen påpekninger i merknadsform. Høyre, som gang på gang presiserer at de mener det bare finnes to kjønn, synes likevel det er greit å sende ut en veileder til alle våre offentlig ansatte der det står at kjønn bare er noe man får tildelt ved fødsel. Ja, bare det faktum alene at Høyre i verdispørsmål nå finner sammen med venstresiden i merknader, er vel grunn nok til å spørre seg om Høyre er i ferd med å abdisere som et konservativt parti. Det påhviler Høyre et stort ansvar når de aktivt velger å la denne veilederen passere – en veileder som omdefinerer samfunnets syn på kjønn, som oppfordrer alle våre offentlig ansatte til å droppe ord som «mor» og «far», «jente» og «gutt», og som lar det være opp til den enkelte å velge garderobe ut fra egen følelse av kjønn, noe som helt klart vil være en trussel mot kvinner og jenters rettigheter. Ja, en veileder som fullstendig undergraver tilliten mellom skole og foreldre, og som også utfordrer offentlig ansattes samvittighetsfrihet, skal nå bli sendt ut med Høyres velsignelse. KrF er sterkt kritisk til det Høyre gjør her, og for Høyres medlemmer og velgere er dette virkelig verdt å merke seg.

Jeg bare etterlyser et klart svar fra statsråden: Stemmer det ikke at hun har sagt at høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, ikke vil kunne vektlegges? Statsråden svarer ikke ordentlig på dette spørsmålet, om dette er nye takter fra regjeringen. Når statsråden har uttalt dette, er det veldig urovekkende, noe også hennes egne partifeller her i Stortinget har gitt uttrykk for i merknadsform. Slike holdninger fra en statsråd er med på å undergrave hele høringsinstituttet. Men hva tenker statsråden, som likestillingsminister, at det vil bety for jenters og kvinners trygghet om man åpner opp for å la den enkelte benytte garderober etter eget ønske, ut fra hva de identifiserer seg som?

Disse rådene i veilederen instruerer lærere til å bruke ulike navn og pronomen avhengig av om foreldrene er til stede eller ikke. Jeg lurer på hva statsråden tenker om det og hvordan det undergraver tilliten mellom skole og hjem. De åpner også opp for at biologiske menn skal bruke jenter og kvinners garderober og toaletter basert på selvdefinert identitet, noe som for mange jenter og kvinner skaper reell utrygghet. Dette burde faktisk likestillingsministeren være bekymret for. Videre ber de ansatte om å unngå ord som jente og gutt, endre språket sitt og endret praksisen sin på måter som aldri har vært vedtatt av Stortinget. Statsråden selv avviser høringsinnspill, ikke fordi de er faglig svake, men fordi de utfordrer hennes eget premiss. Mener statsråden virkelig at høringsinstituttet i Norge kun skal gjelde for dem som allerede mener det samme som statsråden?

Statsråden viser hele tiden til høringen. Statsråden har sagt at denne høringen skal være bred og faglig, men samtidig slår hun fast at høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, ikke vil kunne vektlegges – altså at innspill som bygger på at det finnes to biologiske kjønn, et syn som har vært grunnlag for medisinsk praksis og juridiske kategorier gjennom alle tider, ikke skal telle i det hele tatt. I tillegg ser man at Bufdir allerede 18. september 2025 inngikk en millionavtale for å utvikle opplæringsmateriell basert på disse rådene, flere måneder før høringen var avsluttet. Staten låser innretning, finansiering og faglig ramme før man har lest høringssvarene, samtidig som statsråden nå offentlig avskilter hele kategorier av innspill. Jeg bare lurer: Gjelder dette nå som prinsipp for regjeringen? Er det sånn at høringsuttalelser som ikke bekrefter statsrådens egen forståelse, rett og slett ikke interesserer henne? Si meg, hvordan kan en høring være reell, når hun på forhånd avviser alle innspill som ikke deler hennes syn?

Den mest fundamentale verdien av alle er menneskeverdet – at hver og en av oss har en unik og ukrenkelig verdi, og at vi er likeverdige. Alle mennesker skal møtes med forståelse, respekt og nestekjærlighet for den de er, og også med romslige rammer for kjønnsrollene. Det er heldigvis en utbredt holdning i Norge i dag, og det må også ligge som et premiss for denne debatten. Alle i denne sal ønsker å legge til rette for mennesker som av ulike grunner føler seg annerledes – mennesker som kan anses som ekstra sårbare. KrF har ikke fremmet dette forslaget fordi vi er imot en veileder i seg selv, men fordi Bufdirs høringsutkast til «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte» går svært langt i å omdefinere hele vår forståelse av kjønn. Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to. Det står rett fram at kjønn er bare noe man blir tildelt ved fødselen, og at ens kjønn primært handler om identitet framfor biologi. Dette reagerer KrF kraftig på. En av de mest grunnleggende kategoriene vi mennesker har, er nettopp kjønnskategoriene. Opp igjennom hele historien og på tvers av kulturer har de vært sentrale, og medisin og biologi bygger på det. Alt lovverk, og ikke minst kvinners og jenters rettigheter, bygger ufravikelig på dem. Derfor er det sterkt bekymringsverdig at det nå skal gå ut et råd til alle våre offentlige ansatte – fra barnehagelærere og lærere til Nav-ansatte – om at man skal unngå å bruke ord som «gutt», «jente», «mor», «far», «datter» og «sønn», at man helst skal bruke etternavn ved opprop, at det er helt opp til den enkelte å vurdere hva slags garderobe man vil benytte, ut fra hva slags kjønn man identifiserer seg som, og at lærere skal kunne benytte ett navn og ett pronomen på en elev når foreldrene er til stede, og et annet når foreldrene ikke er til stede, ja, at Lisa faktisk kan være Markus på skolen, uten at mamma og pappa vet om det. Dette er råd som går langt utover faglig konsensus. De åpner for sosial overgang for barn uten foreldrenes samtykke og en språknormering som ikke har noen som helst demokratisk forankring. Flere av tiltakene i denne veilederen har vært behandlet og blitt avvist av Stortinget, som f.eks. forslag om innføring av en tredje kjønnskategori. Derfor er det dypt urovekkende at et flertall i Stortinget nå lar dette passere i frykt for å oppfattes som lite progressive. KrF mener, i likhet med FrP og Senterpartiet, at det eneste forsvarlige er at disse aktivistiske rådene fra Bufdir legges i skuffen. Vi kan så visst jobbe for en større aksept og forståelse for annerledeshet, romsligere kjønnsroller og tilrettelegging for dem som trenger det, uten å tilsidesette biologi, vitenskap og helt grunnleggende samfunnsstrukturer.

Organisasjonseide kulturbygg, grendehus, samfunnshus, bedehus og andre lokale møteplasser er bærebjelker i frivilligheten og i hele den lokale kulturinfrastrukturen. Det finnes i dag rundt 5 500 organisasjonseide kulturhus rundt om i hele Norge, hvor det arrangeres både store og små møteplasser og aktiviteter for barn og unge. I disse byggene rundt omkring i by og bygd skjer det viktige ting i menneskers liv, alt fra øving for kor, korps og band til møtevirksomhet og sosiale samlinger. Ja, i mange lokalsamfunn er kulturhusene ofte en av få tilgjengelige kulturarenaer. Jeg vil påstå at særlig i tider med mye usikkerhet er det ekstra viktig å ha steder rundt i lokalsamfunnene der innbyggerne kan treffes og ha arrangementer som binder dem sammen. Men mange av disse byggene er gamle. Om lag 60 pst. av dem er reist før 1960, og det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på flere milliarder kroner. Det er frivillige lag og foreninger som bærer denne byrden, ofte på dugnad og med svært begrensede midler. Når disse byggene trenger oppgraderinger for å møte krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering, møter de full merverdiavgift. KrF mener det er urimelig at frivillige skal bære denne kostnaden alene når de nettopp gjør en innsats som gagner fellesskapet. KrF mener Stortinget bør merke seg tilbakemeldingen om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Vi mener det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også på oppgraderinger og tiltak som f.eks. ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming. Derfor støtter Kristelig Folkeparti at organisasjonseide kulturbygg og også bygg eid av ideelle organisasjoner må gis full mulighet til merverdikompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging, i tillegg til vanlig vedlikehold. Etter vårt syn skal ikke de ideelle stå utenfor, og det var en svakhet med det opprinnelige forslaget. Mange av dem ivaretar viktige møteplasser og samfunnsfunksjoner, på samme måte som frivilligheten. Når Arbeiderpartiet også utgjør flertallet for det ene vedtaket, forventer jeg at regjeringen snarlig følger opp dagens vedtak. Vi ser behovet for mer forutsigbare og treffsikre rammevilkår for eierskap i kulturbygg, og i en tid preget av uro, usikkerhet og økende polarisering er lokale møtesteder enda viktigere enn før.

På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø og meg selv vil jeg framlegge et representantforslag om å innføre en verifiserbar 18-årsgrense for porno på nettet.

Men det er jo interessant at den tredelingen som ble til i likestillingens navn, har ført til det stikk motsatte. Jeg har lyst å gå over til noe annet. En av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, er de lave fødselstallene. Det er likevel håp, for folk ønsker seg flere barn enn de faktisk får, men de peker på økonomiske og strukturelle hindringer. Rett til foreldrepenger er én av ordningene som er viktig for dem som ønsker seg barn. I dag er det sånn at hvis man er godt etablert i arbeidslivet, kan man ha rett på inntil 700 000 kr i foreldrepenger, mens hvis man er ung, student eller ikke har fast jobb, får man kun et engangsbeløp på 90 000 kr. 700 000 kr sammenliknet med 90 000 kr – dette er jo dypt urettferdig. Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli lettere å få flere barn og å få barn mens man er ung?

Jeg vil gå rett på sak: Jeg lurer på hva statsråden tenker om at dagens foreldrepermisjonsordning, altså den rigide tredelingen som ble til i likestillingens navn, paradoksalt nok har ført til det stikk motsatte. Tall fra Nav viser jo at tre av fire mødre ønsker seg mer tid hjemme med barna, og at dette igjen har ført til at halvparten av norske mødre – vel å merke de som har råd til det – velger å ta ulønnet permisjon, med alt det innebærer av tapt pensjonspoengopptjening og tapte rettigheter. Hva tenker statsråden om det? Er ikke dette veldig klar tale fra mødrene om at ordningen må endres?

I regjeringens oppvekstmelding er tros- og livssynsaspektet helt utelatt. For KrF er det fullstendig uforståelig. Tro representerer enorme verdier, både for enkeltindividet og som en samfunnsbyggende kraft, og særlig for barn og unge, med alt det de tilbyr av aktivitet innen kultur, idrett, helse og skole, og det de tilbyr av fellesskap og møter med trygge voksenpersoner. Tros- og livssynssamfunnenes virksomhet inngår i den forebyggende innsatsen og er en veldig sentral del av barns identitet, relasjoner og forståelse av seg selv og samfunnet rundt dem. Derfor tenker jeg at tro og livssyn er veldig relevant for en helhetlig oppvekstpolitikk og et livssynsåpent samfunn, ikke minst. I statsrådens skriftlige svar om dette sier hun at tros- og livssynssamfunn ikke er utelatt, men faktum er jo at de ikke er omtalt med et eneste ord i hele oppvekstmeldingen. Hva er begrunnelsen for at regjeringen ved statsråden – ja, ved tros- og livssynsministeren – valgte å omtale andre viktige oppvekstarenaer, som idretts- og fritidsklubber, men valgte ikke å nevne tros- og livssynssamfunn overhodet?

Kristelig Folkeparti brenner for at alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen framtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne delta i sosiale fellesskap, etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle. Men dessverre er det for mange som holdes utenfor på grunn av økonomi, fordommer, mangelfull tilrettelegging og språklige barrierer. En god barndom varer hele livet, og KrF er overbevist om at bygger vi sterke familier, så bygger vi også trygge, robuste barn, som stort sett vil klare seg veldig godt her i livet, og som også er en del av et naturlig sikkerhetsnett de gangene livet butter imot. Nettopp derfor er familiepolitikk viktigere nå enn noen gang, og særlig i møte med de lave fødselstallene. Kristelig Folkepartis familiepolitikk handler om å gi foreldre tillit og valgfrihet til å organisere sin hverdag med barn slik de selv ønsker. Derfor vil vi styrke familiene med gode og fleksible ordninger, og derfor er vi også bekymret for konsekvensen av politikken som føres under Støre-regjeringen, der man forsøker å styre familienes valg og svekke foreldrenes naturlige ansvar – enten det gjelder den rigide tredelingen, som paradoksalt nok ble til i likestillingens navn, men har ført til at halvparten av norske mødre tar ut ulønnet permisjon, eller reduksjon i kontantstøtten, med det formål at alle barn skal tidligst mulig inn i barnehage sånn at mor kjappest mulig kommer seg tilbake på jobb. Den første tiden med små barn er altfor viktig til at vi skal sette hensynet til arbeidslinjen foran hensynet til familiene. Det som likevel gir håp, er at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får. Da må det være vår jobb som politikere å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere familiedrømmene sine. KrF er overbevist om at ved å gi skattelette, øke barnetrygden, sikre rett på foreldrepenger til alle, inkludert studenter, kan vi fjerne noen av de hindrene som i dag begrenser antall barn, og gjøre det slik at det lønner seg å få barn tidligere. Å styrke familienes økonomi er avgjørende, og en økning av barnetrygden til eksempelvis 2 250 kr per måned, som KrF foreslo i sitt alternative budsjett, vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt. Vi ønsker også å lovfeste at barnetrygden skal prisjusteres hvert år, samt å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven. De tusen første dagene i barns liv er helt avgjørende for videre helse og utvikling. Derfor er styrking av familiene, også gjennom gratis foreldreforberedende kurs, et viktig og effektivt forebyggende tiltak som må inngå i tjenestene som helsestasjonene tilbyr i kommunene. KrF kan heller ikke få understreket nok betydningen av en tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep. Organisasjoner som jobber med denne tematikken, kan fortelle om svekket fokus og innsats de siste årene, og det er svært alvorlig. KrF deler bl.a. Stine Sofies Stiftelsens bekymring i deres høringssvar for at oppvekstmeldingen ikke reflekterer den kunnskapen vi allerede har om hvordan grunnleggende barndomsbelastninger som vold og overgrep er for barns helse, utvikling og også framtidige levekår. Vold og overgrep er et folkehelseproblem som rammer alle sektorer, og er en ledende årsak til ulikhet i helse, og vi savner en tydeligere forståelse av disse sammenhengene i meldingen. Vi har også merket oss den tydelige kritikken fra Uloba, som mener at meldingen totalt svikter funksjonshemmede barn og unge på et grunnleggende nivå når den omtaler utsatte barn i generelle vendinger uten å nevne funksjonshemmede barn som en egen rettighetsgruppe. Meldingen vektlegger også i for liten grad konsekvensen av hva samlivsbrudd vil ha å si for barns oppvekst. I 2024 opplevde ca. 15 000 barn at foreldrenes forhold gikk i oppløsning. Jeg vil understreke at samlivsbrudd er en av de mest belastende hendelser et barn kan møte, med stor betydning for trygghet, psykisk helse, relasjoner og fungering i hverdagen. Når så mange barn årlig berøres, er det en klar svakhet ved meldingen at den ikke i større grad omtaler behovet for å satse på bedre støtte til barn i bruddprosesser, eller omtaler tiltak som kan bidra til lavere konfliktnivå og mer stabilitet for barna. Avslutningsvis vil jeg si at KrF også er kritiske til regjeringens forslag om å ta stadig mer av barn og unges fritidsaktiviteter inn i skolefritidsordningen. Ja, det er grunn til å advare heftig mot denne retningen, som i realiteten innebærer en gradvis statliggjøring av barns fritid og frivilligheten. Jeg tar til slutt opp Kristelig Folkepartis forslag til saken.

Den generasjonen som vokser opp i dag, vil bære konsekvensene av beslutninger som tas eller ikke tas de neste årene. Å avvente er også et valg, og den risikoen er det barna som bærer. Jeg synes det er vel og bra at regjeringen stadfester målet om trygg digital oppvekst, men samtidig hjelper det pent lite om man ikke følger opp med konkrete, forpliktende krav til plattformene. Særlig gjelder det manglende innføring av verifiserbar aldersgrense, som eksempelvis er helt avgjørende for at aldersgrense på sosiale medier skal fungere i praksis. KrF fremmet på tampen av forrige periode et forslag om en reell, verifiserbar aldersgrense på sosiale medier og også om tiltak generelt for å beskytte barn mot skadelig digital påvirkning. Selv om det ikke fikk flertall, er vi glad for å se at det har satt regjeringen på riktig spor. Kan statsråden si når regjeringen faktisk har tenkt å levere et reelt alternativ til verifiserbar aldersgrense og ikke bare vise til EUs pågående arbeid? Når vil regjeringen selv ta initiativ til nasjonale løsninger eller sette helt klare krav til plattformene?

For mange barn skjer store deler av barndommen nå på en skjerm, og det er på godt og vondt. De chatter, lærer, skaper, spiller, deler og utforsker, men de møter også ufiltrert innhold, manipulerende algoritmer, press de ikke er modne for, og noen kommer også i kontakt med voksne som har alt annet enn gode intensjoner. Dette er risikoer ingen generasjoner tidligere har håndtert, og det stiller enorme krav til oss som samfunn. Barn fortjener en trygg barndom også digitalt, men det må vi dessverre slå fast at norske barn ikke har i dag. Teknologien har løpt foran oss i et forrykende tempo. Digital frihet uten digitale rammer er ikke frihet, det er faktisk utrygghet og risiko. Barn skal få leke, lære og utforske, men de skal så visst ikke møte porno i barneskolen, få hatefulle kommentarer som tolvåringer, eller navigere sosiale medier som er designet for å holde dem våkne hele natten. Barns digitale trygghet kan ikke overlates til tilfeldigheter. KrF mener selvfølgelig det er fint at vi nå vedtar en stortingsmelding for en tryggere digital hverdag for barn og unge, men samtidig er det ikke nok å håpe på at barna lærer seg å håndtere dette. Vi som politikere må få på plass verktøy som faktisk virker. KrF har stått på for å plassere barns digitale liv på den politiske agendaen lenge før det ble bred enighet om at dette er nødvendig. Da ingen snakket om det, tok KrF kampen for nettfilter i skolen for å beskytte barna mot skadelig innhold. Vi var pådriver for merking av retusjert reklame i møte med det økende kroppspresset barn og unge møter i sosiale medier, og vi tok også initiativet til Rett på nett, som er Norges første strategi for trygg digital oppvekst. Ikke minst har vi bidratt til å styrke kampen mot nettovergrep. Det er et felt der innsatsen vår aldri kan bli god nok. Likevel: Vi kan gjøre noe, og noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å få på plass en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier. KrF har lenge vært tydelig på at aldersgrenser ingen kan kontrollere, i praksis ikke er aldersgrenser. Vi er sterkt bekymret for at regjeringen fortsatt ikke har levert et reelt alternativ til en verifiserbar aldersgrense. Her brukes det uakseptabelt lang tid i en sak som angår barns helse, utvikling og trygghet. Det holder ikke å stadfeste et mål om trygg digital oppvekst uten å følge opp med konkrete og forpliktende krav til plattformene. KrF er også bekymret for de brede konsekvensene av en oppvekst hvor skjermbruk opptar en stadig større del av hverdagen. Barn og unge går glipp av søvn, fysisk aktivitet, lek, lesing og sosialt samvær, samtidig som forskning viser en negativ utvikling i leseferdigheter og økte konsentrasjonsvansker, og stadig flere rapporterer om rekruttering til kriminalitet via digitale plattformer. Når barn i dag får smarttelefon i svært ung alder, åpner det i praksis døren til både sosiale medier, nettmobbing, avhengighetsskapende teknologi og også uegnet innhold. Derfor mener KrF det bør innføres en nedre aldersgrense på 13 år for å få en egen smarttelefon. Det er et viktig og forebyggende tiltak for å redusere presset på barn og ikke minst støtte foreldre i deres rolle. KrF deler også Likestillings- og diskrimineringsombudets kritikk av regjeringens holdning til de store teknologiselskapene, at regjeringen må innta en langt tydeligere posisjon og etablere klare rammer som faktisk beskytter barn og unge i det digitale landskapet. Det bør innføres tydelige, lovfestede bestemmelser for rask nedtaking av skadelig innhold barn eksponeres for, og kravene må ledsages av tidsfrister og sanksjoner ved manglende etterlevelse. KrF er også sterkt bekymret for konsekvensene av pornografi, særlig blant de unge. Store deler av pornografien som er tilgjengelig på nettet, viser grov og voldelig sex. Når barn helt ned i barneskolealder eksponeres for slikt innhold, stjeler det ikke bare deres barndom, men det bidrar også til å forme holdninger og forventninger til hva seksualitet er. Ja, det påvirker unge gutters syn på kvinner og kan bidra til å fremme seksualisert vold og trakassering. Det finnes ikke ett tiltak alene som kan sikre barns digitale trygghet, men summen av tiltak kan utgjøre en forskjell. Barns digitale hverdag er ikke et privat ansvar, det er et samfunnsansvar og i aller høyeste grad er det regjeringens ansvar. Det fortjener politisk handlekraft, ikke politisk venting.

KrF deler naturligvis Venstres syn på viktigheten av å bekjempe sosiale forskjeller, og særlig av hensyn til barn og unges oppvekstvilkår. Noen av forslagene vil vi støtte, andre deler vi intensjonen bak, og noen av forslagene er vi nokså opplagt imot. En av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, er de kritisk lave fødselstallene. Det er så visst ikke vår oppgave som politikere å nøde folk til å få flere barn, det får de sannelig få lov til å finne ut av selv. Samtidig viser undersøkelser at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, men de opplever at samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for det. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn. Å styrke familienes økonomi er helt avgjørende. Derfor har KrF i sitt alternative budsjett prioritert en betydelig økning av barnetrygden, til 2 250 kr per måned. En sånn økning vil løfte om lag 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre ønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kr per måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Vi mener at å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte, sender et signal til småbarnsforeldre om at barnehage er det eneste rette alternativet. Denne typen politikk fratar alle familier valgfrihet. Den gjør også tid med barna til noe kun de rikeste blant oss kan prioritere. For KrF er det ikke et mål at flest mulig skal benytte seg av kontantstøtten. Målet er at foreldre skal ha mulighet til å velge. Ja, vi har faktisk tillit til at foreldre vet best hva som er godt for sine barn, og hvordan deres hverdag bør organiseres. Staten skal legge til rette for at enkle og gode alternativer er lett tilgjengelige, men ikke tvinge alle sammen gjennom det samme systemet. KrF mener at denne regjeringens politikk i altfor stor grad har prioritert hensynet til arbeidslinja foran familienes behov. Vi merker oss også at flere av Venstres forslag sammenfaller med en sånn type rigid overstyring av familiene. KrF vil gå motsatt vei, med å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet. Vi vil styrke familiene, løfte foreldrerollen, vise familiene tillit, gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. På bakgrunn av dette fremmer KrF følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide retten til kontantstøtte til å gjelde til barnet fyller to år, og øke satsen for kontantstøtte til 10 000 kroner per måned, i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Barnevernet spiller en helt avgjørende rolle i å sikre at barn som lever under utrygge forhold, får nødvendig beskyttelse og støtte. Tjenesten er et viktig sikkerhetsnett som sørger for at barnets rettigheter og barnets beste alltid står i sentrum. Oslo har 13 pst. av landets barn. Byen har store geografiske og sosiale forskjeller, og vi vet at barn og unge som vokser opp i områder med levekårsutfordringer, som eksempelvis trang økonomi, ustabile boforhold og utrygge nabolag, har økt risiko for å trenge hjelp fra barnevernet. Derfor kan det på ingen måte forsvares at Oslos barn ikke skal få det samme tilbudet som resten av landet. I denne saken løftes det en skjevhet som har utviklet seg over lang tid. Oslo har siden 2004 hatt ansvaret for barnevernet, en oppgave som ellers ligger hos staten. Samtidig har ikke finansieringen holdt tritt med behovene. I mange år ble tilskuddet i praksis bare prisjustert, og selv etter 2015 har kompensasjonen i hovedsak vært demografisk, ikke en reell opptrapping som speiler de faktiske kostnadene og utfordringene som byen står i. Resultatet er at barn i Oslo i praksis får lavere statlig finansiering enn barn i resten av landet, og det er en situasjon som overhodet ikke er bærekraftig. Oslo har særskilte utfordringer. Flere barn og unge har store og sammensatte behov, ungdomskriminaliteten øker, og politiet har dokumentert en tydelig sammenheng mellom gjentatt kriminalitet og vold i hjemmet. Dette er barn som trenger tidlig innsats, tett oppfølging og et barnevern med kapasitet og kompetanse til å gripe inn. Da må finansieringen være på et nivå som faktisk gjør dette mulig. Det er derfor viktig at staten nå sørger for økonomisk likebehandling i framtidige budsjetter. Dette handler ikke bare om kroner og øre, det handler om barns rett til trygghet og omsorg, uavhengig av hvor de bor. Samtidig er det avgjørende at tiltakene som velges, faktisk adresserer den konkrete skjevheten og ikke skaper nye uklarheter eller unødvendig binding av strukturer. Målet må være et barnevern som er rettferdig finansiert, tydelig organisert og i stand til å gi barn og familier den hjelpen de trenger. Barnas trygghet må alltid være styrende. Vi har et ansvar for å sikre et barnevern som er robust, rettferdig og bærekraftig, og som gir alle barn, også i hovedstaden, den omsorgen de har krav på. Derfor er vi i KrF glade for det flertallet som nå foreligger.

Først og fremst vil jeg takke forslagsstillerne for at de fremmer en sak i Stortinget om en kulturkanon, fordi det i og for seg kan være et godt og viktig tiltak for å beskytte og ta vare på sentrale verk som har definert våre verdier og vår kultur. En kulturkanon kan gi oss et sett av felles referanser, verk og kunstnere som de fleste kjenner til. Når vi eksempelvis nevner Magnus Lagabøtes landslov av 1274, Hans Nielsen Hauge og Kristin Lavransdatter, forstår vi hverandre umiddelbart, og det skaper en kulturell sammenhengskraft. I et mer fragmentert samfunn med algoritmestyrt kultur og globale impulser blir felles referanser viktigere enn på lenge. En kulturkanon er viktig, for det skal ikke være tilfeldig for kommende generasjoner hva som er betydningsfullt å ta vare på. Vi må erkjenne at det er noen verk og institusjoner som har vært ekstra viktige for oss som nasjon, men en kulturkanon må likevel være forankret i noe. Hvis ikke mister den hele sin kraft og betydning. Derfor ble jeg skuffet da jeg leste Høyres forslag til kulturkanon, hvor kristen kulturarv eller kristen forankring ikke er nevnt med et eneste ord. For KrF blir det et hult skall, blottet for substans, innhold og retning. Høyre omtaler seg selv som et konservativt parti, men her blir de så nøytrale at det er nesten umulig å få tak på hvilket innhold eller hva som skal være definerende for en norsk kulturkanon. Og la oss være ærlige: Det er jo ikke gul solo på påsketur og Kvikk Lunsj som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Nei, det er verdiene våre – verdiene som har gått i arv i generasjoner, og som er tuftet på den kristne tro, og som har vært definerende for vår kultur og Norge som land. En kulturkanon kan ikke reduseres til en tilfeldig oppramsing der Wig Wam får større plass enn Landsloven eller Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset – verk og skikkelser som faktisk har vært med på å forme det Norge vi kjenner i dag Vi må våge å si hvor verdiene vi ønsker å bygge landet på, faktisk kommer fra. For meg er det helt opplagt at kristen kulturarv er en bærebjelke i norsk historie og må være en naturlig del av en kulturkanon. Vi kan like gjerne si det rett ut istedenfor å gjemme det bort i formuleringer om mandat og prosess. Derfor velger KrF i dag å fremme et eget forslag til kulturkanon med en forankring i Grunnloven § 2 og vår kristne og humanistiske arv.

Jeg tror likestillingsministeren må ta inn over seg at f.eks. Rosa kompetanse-kursene og Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to, og at ens kjønn primært handler om identitet framfor biologi. Lærere oppfordres til å snakke om kjønnsroller på en måte som innebærer at barn kan være et annet kjønn hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Helsesøstre har uttalt til VG at kjønnsrollene nå har blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier sier at jenter kommer med spørsmål om hvorvidt de burde bytte kjønn fordi de har kort hår, liker gutteting eller skiller seg ut fra den stereotypiske jenta på andre måter. Dette er bekymringsverdig. Jeg lurer på om likestillingsministeren er enig i at det er et tilbakeslag for likestillingen at så mange jenter nå oppfatter at det er noe galt med dem hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier.

Jeg håper virkelig at dette er noe likestillingsministeren vil legge tung vekt på i den videre saksgangen og når høringen er gjennomført. I Storbritannia avsa høyesterett den 16. april 2025 en enstemmig dom som fastslo at begrepene «kvinne» og «mann» i den britiske likestillingsloven skal referere til biologisk kjønn, ikke juridisk kjønn eller kjønnsidentitet. Domstolen der advarte mot å tolke kjønn som noe annet enn biologisk fordi det ville gjøre lovverket inkonsekvent, ja sågar ubrukelig, særlig i spørsmål om likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom, som garderober og krisesentre. Statsminister Keir Starmer kommenterte at dommen var et velkomment skritt framover som ga reell klarhet på et område der vi trenger klarhet. Er statsråden enig med britisk høyesterett og Keir Starmer i at likestillingsloven må baseres på biologisk kjønn for å kunne gi mening på områder som likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom.

At det nå er større åpenhet og aksept i samfunnet vårt for transpersoner, skeive og andre som av ulike grunner føler seg litt annerledes, er veldig positivt. For KrF er den mest fundamentale verdien nettopp menneskeverdet – alle menneskers unike verdi – og at alle mennesker skal møtes med forståelse, nestekjærlighet og respekt for den de er, og at det skal være romslige rammer for kjønnsrollene. Opp igjennom historien og på tvers av kulturer har kjønnskategoriene vært helt sentrale – slik de også er i medisinen og biologien – og kvinners rettigheter bygger ufravikelig på dem. Jeg betviler ikke regjeringens intensjon om å bedre vilkårene for transpersoner, men problemet er at regjeringen legger opp til en postmoderne dekonstruksjon av kjønnsforståelsen som ikke tjener noen, heller ikke transpersoner og særlig ikke barn. I Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte heter det f.eks. at man skal la transpersoner bruke kjønnsdelte rom i tråd med sine egne ønsker og sin egen identitet. Det samme rådet gir Rosa kompetanse-kursene, som Kultur- og likestillingsdepartementet gir støtte til. Man skal altså selv, ut fra hva man føler seg som, få velge hvilken garderobe man vil benytte. For mange jenter og kvinner kan dette skape utrygghet. Det kan føre til at man vegrer seg for å delta i gym, idrett og andre aktiviteter fordi de risikerer å møte en biologisk mann i omkledningsrommet. For jenter og kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan dette være spesielt problematisk. Mener likestillingsminister Jaffery at det er riktig at jenter og kvinner skal kunne møte biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, i garderoben?

Aller først vil jeg få takke representanten Trøen for å løfte så viktige spørsmål. Barnevernet er utvilsomt det mest ansvarstunge feltet vi som komité har. Situasjonen der er kritisk, og derfor er også denne interpellasjonen helt på sin plass. Som vi vet, er det ikke alle barn og unge som opplever familien som et trygt sted. Når barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og deres utvikling, er det nødvendig at samfunnet griper inn for å sikre familiene støtte og gi barna den riktige hjelpen og omsorgen. Barnas trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres, og barns beste må alltid legges til grunn i tilfeller der alternativ omsorg vurderes. Da KrF for noen år tilbake hadde barne- og familieministeren, satte vi i gang et arbeid for å skape viktige endringer i barnevernet. Denne regjeringen har dessverre ikke klart å følge opp eller å ta tak i utfordringene, for etter fire år har problemene bare blitt større. Regjeringen har på kort tid hatt to ulike utvalg ledet av Erik Stene. Utvalgene har påpekt både feil og mangler, men rapportene ser ut til bare å ha blitt lagt i skuffen. Det er sterkt kritikkverdig. De siste årene har det vært mange som har fokusert på institusjonsbarnevernet. Vi leste det også i Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids», hvor barna selv satte ord på hvordan det er å bo på institusjon i Norge. Det er ikke lystig lesning. Vi erfarer også en økning i ungdomskriminalitet og bruk av barnevernsinstitusjoner. Likevel ser vi i ekspertgruppens rapport og ikke minst i mediebildet de siste ukene at systemene ikke fungerer. Ungdommene påvirker hverandre i uheldig retning. Noen blir rekruttert av kriminelle gjenger og brukt som løpegutter. Ja, det haster med å få på plass tiltak for å stoppe dette. Flere av sakene om ungdomskriminalitet som det har vært oppslag om den siste tiden, gjelder nettopp ungdommer som er under barnevernets omsorg. Da er det staten som har ansvar for deres trygghet og sikkerhet. Og ja, da er det faktisk også staten som svikter dem grovt når de blir rekruttert inn i kriminelle miljøer. Barnevernstjenesten rakner, mens ungdomskriminaliteten øker. Stene-utvalget slår klarere fast enn noen gang tidligere at barnevernet i Norge svikter. KrF er også reelt bekymret for at tidlig innsats og forebygging svekkes når kommunenes økonomi ikke styrkes og gis tilstrekkelige rammer, samtidig som statlig oppfølging og koordinering er så mangelfull. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldinger og strategier som vektlegger tidlig innsats, universelle ordninger og tverrfaglig samarbeid, og Barneombudet har også løftet tidlig innsats som et hovedsatsingsområde for 2025–2027. Likevel viser evalueringer at mange kommuner strever med å omsette dette i praksis, særlig når økonomien er så stram. Om det ikke snart utvises handlekraft, vil dette få alvorlige konsekvenser både for enkeltbarn og for samfunnet som helhet. Helt til slutt vil jeg trekke fram viktigheten av at ideelle aktører må inkluderes bedre i utviklingen og driften av helsetjenester for barn og unge i barnevernet. Disse har tjenester på tvers av sektorer og nivåer og dermed færre siloutfordringer enn offentlig sektor. Jeg håper regjeringen vil være med og slå fast at ideell sektor inkluderes i utarbeidelsen av retningen for barnevernet, og jeg håper virkelig at regjeringen nå raskt vil gå i gang med å løse opp i den krisen vi erfarer i barnevernet. For det haster for de barna det gjelder. De kan ikke vente.

Det er tydelig at vi har nokså ulik forståelse av hva engangsstønaden er, og hva den betyr for dem som faktisk trenger den. Selv om engangsstønadens opprinnelige funksjon var å dekke engangsutgifter ved å få barn, er den i dag i praksis en erstatning for bortfallet av foreldrepenger. Unge som ikke har rukket å etablere seg i arbeidslivet, skal nå kun få 60 000 kr, mens etablerte foreldre kan få opptil 700 000 kr i foreldrepenger – 60 000 kr mot 700 000 kr. Det er jo dypt urettferdig og direkte usosialt å la foreldre og barn få så ulike utgangspunkt for familielivet. Så vidt jeg vet, er det lenge siden statsråden selv fikk barn, men å få en baby i dag koster mer enn 60 000 kr. Mitt spørsmål er: Hvorfor vil denne regjeringen gjøre det vanskeligere å få barn når man er ung, og hva vil egentlig regjeringen gjøre med de lave fødselstallene?

Om finansministeren kaller dette kutt eller reduksjon, eller hvilket annet ord han velger, oppleves det helt likt av dem som rammes av det, og det oppleves dramatisk for dem det gjelder. Når regjeringen foreslår et sånt kutt i engangsstønaden, får det dramatiske konsekvenser for nybakte familier, og da må det i alle fall bygge på korrekt bruk av fakta. Regjeringen viser til SIFOs referansebudsjett, som sier at familiene trenger 57 000 kr i etableringskostnader, men ifølge prosjektlederen i SIFO forutsetter dette budsjettet god helse, en etablert husholdning og at man allerede har mye utstyr fra før av. Forskerne bak tallene mener selv at regjeringen bruker beregningene feil, for én ting er utstyr til barnet – vogn, bleier osv. – men hva med bolig, strøm og felles husholdningsutgifter? De er holdt helt utenfor regnestykket som statsråden baserer kuttet på. Kan statsråden klargjøre hvorfor regjeringen foreslår et kutt i engangsstønaden på et grunnlag som SIFO selv advarer mot å bruke som fasit?

En av de største utfordringene vi står overfor, er nettopp de lave fødselstallene. Det skal virkelig ikke være sånn at vi som politikere skal løpe rundt og nøde folk til å få flere barn, det må de strengt tatt få finne ut av selv. Samtidig viser det seg at mange ønsker seg flere barn enn det de faktisk får, og da må det jo være vår oppgave som politikere å gjøre alt vi kan for å fjerne de økonomiske og strukturelle barrierene som hindrer folk i å realisere sine familiedrømmer. Denne regjeringen gjør jo det stikk motsatte. Da snakker vi om dypt usosiale kutt i foreldrefradraget, i sosialhjelpen og i støtten til enslige forsørgere. Regjeringens kutt i engangsstønaden på over 30 000 kr vil ramme familier, mødre – ja, unge mødre, som ofte har sårbar økonomi. Samtidig har halvparten av barnefamiliene fått dårligere råd, ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, og da hjelper det veldig lite med 320 kr ekstra i studiestøtte. Lavere priser for SFO og barnehage hjelper jo heller ikke dem med dårligst økonomi, for de har allerede krav på gratis kjernetid. Hvorfor kuttes det i økonomien for mor i barnets første leveår, når trygg økonomi er så avgjørende med tanke på å gi barnet en bedre start på livet? Det forstår jeg virkelig ikke. Vi vet også at dårlig økonomi fortsatt er en av grunnene til at mange unge kvinner velger abort. Mener finansministeren at det er riktig å kutte i støtteordninger for småbarnsfamilier, samtidig som fødselstallene faller og stadig flere unge oppgir økonomi som grunn til å utsette å få barn?

Jeg setter pris på veldig mange av representantens familiepolitiske betraktninger. Jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i det virkelighetsbildet representanten beskriver, men jeg skjønner ikke det spørsmålet representanten stilte innledningsvis, der representanten satte spørsmålstegn ved hvordan KrF ønsker at familien skal ha frihet til å velge. Igjen: Hele vår familiepolitikk handler om at foreldre kjenner sine barn og sin hverdag best, at de skal få velge hvordan de vil organisere sine liv med barn, at vi skal legge til rette for at de kan få de barna de ønsker seg, når de ønsker seg dem, og også om unge studenter – at det skal være mulig å få barn mens man biologisk sett best er i stand til det.

Jeg tenker at når hele tre av fire kvinner sier i en undersøkelse fra Nav at de ønsker seg mer tid hjemme med barnet sitt, må vi ta det på alvor. Når vi ser at halvparten av norske mødre tar ut ulønnet permisjon, er det virkelig et likestillingsproblem. Samtidig er det at vi gir fri fordeling av foreldrepermisjonen først og fremst tenkt som et gode til familiene. Jeg tror at fedrekvoten gjennom flere tiår har tjent sin hensikt. Vi har moderne, oppegående fedre som ønsker å være hjemme med sine barn, og som er trygge på hele omsorgsrollen. Samtidig handler moderne familiepolitikk om å gi familiene frihet til å velge selv. De kjenner sine barn. De kjenner sitt hverdagsliv. En gang er det kanskje pappa som tar mesteparten av foreldrepermisjonen, og neste gang er det mamma.

Økningen vi ser i ungdomskriminaliteten, må vi ta på alvor. Vi ser i lokalsamfunn rundt om at flere familier og barn nærmest er redde for å bevege seg ute. Det er klart at her må regjeringen først og fremst komme på banen med flere midler og flere tiltak. Kristelig Folkeparti tenker også at vi må gi politiet flere virkemidler. Vi må gjøre det straffbart å rekruttere mindreårige – og det er veldig mye vi kan gjøre på forebyggingssiden. Å gå inn for et lukket institusjonstilbud er drastisk, men, igjen, man kan ikke lukke øynene for at kjøp og salg av narkotika er selve driveren for mye av den ungdomskriminaliteten vi ser nå. Dette er veldig viktig, og jeg skulle ønske flere partier sto sammen med oss i å si et helt tydelig nei til narkotika.

Kristelig Folkeparti er absolutt et folkeparti på den måten at vi legger til rette for at folk faktisk er forskjellige – barn er forskjellige, og familier er forskjellige – og alle våre familiepolitiske løsninger bygger opp om nettopp dette, i motsetning til venstresidens og Arbeiderpartiets familiepolitikk, som handler om at man skal få alle inn på den samme strømlinjede måten å organisere familielivet på. Jeg kunne tenke meg å høre hva representanten Østensen mener om hvordan vi skal møte de lave fødselstallene vi erfarer i dag, for det er kritisk lave fødselstall. Hvis vi skal lykkes med å gjøre noe med det, må vi faktisk komme med konkrete løsninger. Det er derfor Kristelig Folkeparti kommer med forslag om skattelette og økt barnetrygd, og ønsker å gi foreldrepenger til alle. Arbeiderpartiet, derimot, er mer opptatt av hvordan man kan overstyre familiepolitikken.

Det er en ære å få lov til å stå her igjen i denne sal og som stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Jeg tror det norske folk raskt vil merke at Kristelig Folkeparti på nytt, med en mer enn dobbelt så stor stortingsgruppe, er sterkere representert her på Stortinget. Vi lever i en urolig verden, og uroen har også funnet grobunn her hjemme i Norge. I møte med slik uro trengs det et solid fundament, og selve grunnmuren i samfunnet vårt er familien. Familien er det viktigste og det første sosiale fellesskapet vi mennesker er en del av – et naturlig sikkerhetsnett og et sted der vi kan møte betingelsesløs kjærlighet, omsorg og aksept. Det er nettopp derfor Kristelig Folkeparti alltid vil sette familien først. Et hjem er ikke bare fire vegger; det er trygghet, det er varme, og det er et sted å høre til, men for mange nordmenn er hjemmet de siste fire årene blitt en kilde til bekymring. Klarer jeg å betjene huslånet mitt, husleien min? Klarer jeg å betale den neste strømregningen? Unge mennesker utsetter å få familie fordi de ikke har råd. Ja, vi vet at mange får færre barn enn de faktisk ønsker seg. Nettopp derfor er det behov for å sette familien først i politikken. Over lang tid har det vært ført en aktiv politikk som har svekket familiens rolle i samfunnet vårt. Vi har fått merke at venstresidens hensyn til arbeidslinjen og likestilling har vært prioritert foran familiens behov. Den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen er det beste eksempelet på dette, hvordan man trekker statlig overstyring langt inn i familiesfæren. Tall fra Nav viser at tre av fire kvinner ønsker seg lengre tid hjemme med barnet sitt, og at dette igjen fører til at nesten halvparten av alle norske kvinner – vel og merke de som har råd til det, da – velger å ta ut ulønnet permisjon med alt det innebærer av tapte rettigheter og svekket pensjonsopptjening. Venstresiden må merke seg at denne tredelingen deres paradoksalt nok heller ikke har tjent noen likestillingspolitiske mål. Vi i Kristelig Folkeparti mener det når vi sier «familien først». Det er derfor vi vil fortsette å styrke ordninger som kan gi familiene valgfrihet, fleksibilitet og mer tid sammen. Vi trenger ikke at politikere nøder folk til å få flere barn, det må de få finne ut av selv, men når det viser seg at mange får færre barn enn de faktisk ønsker seg, må det være vår oppgave å fjerne de økonomiske og strukturelle hindrene som gjør at folk ikke får realisert sine familiedrømmer. Ved å gi skattelette, øke barnetrygden og sikre rett til foreldrepenger til alle, inkludert studenter, gjør vi det mulig for folk å få barn tidligere og å få flere barn om man ønsker det. Jeg vil også si litt om tro her i dag, for tro representerer enorme verdier både i enkeltmenneskers liv og som en samfunnsbyggende kraft. «Verden er blitt så sprø at unge søker mot gudstro», skrev Aftenposten tidligere i år, men hva er så sprøtt med det, egentlig? Spør du meg, er det helt naturlig at vi i urolige tider søker mot våre røtter, at vi søker mening, at vi søker en himmel over livet. Det landet og det samfunnet vi er så heldige å få leve i i dag, er så godt å leve i nettopp fordi det er formet av en sterk kristen kulturarv. Det er også verdt å merke seg at hele tre av fire nordmenn er medlemmer av et trossamfunn, men det for høye antallskravet som kom på plass under denne regjeringen, har ført til at mange små trossamfunn og menigheter nå sliter. De opplever at staten ikke lenger ser verdien av de små fellesskapene, de som virkelig holder liv i lokalsamfunn med aktiviteter og diakonalt arbeid, de som møter mennesker med omsorg og fellesskap. Kristelig Folkeparti advarte mot denne svekkelsen av trossamfunnenes finansiering, og selv er jeg bekymret for at statstilskuddet nok en gang blir brukt som et politisk virkemiddel og ikke som en anerkjennelse av den verdien trossamfunnene gir oss. Kristelig Folkeparti vil jobbe for en god statlig tilskuddsordning som sikrer likebehandling, og også for å styrke skattefradrag og ordninger som gjør det attraktivt å gi til tros- og frivillighetslivet. Disse aktørene representerer enorme verdier for oss som samfunn, og særlig i urolige tider.