OverStortinget

Det er stort å stå her som en del av folkestyret. Det gir en sterk følelse av tilhørighet til og ansvar for fellesskapet og det norske demokratiet. Behovet for tilhørighet er grunnleggende for alle mennesker. I løpet av livet vil vi alle kjenne på å være utenfor. Noen ganger har andre et vi, mens en selv står alene uten en gjeng. For majoriteten av oss er dette en livserfaring, men noen er utenfor hele tiden. I denne debatten har mange uttrykt bekymring for kriminalitet begått av ungdom, og noen har påpekt sammenhengen mellom fattigdom, utenforskap og kriminalitet. Unge som vokser opp uten nok mat på bordet, som sviktes av systemet, eller som utsettes for vold, vil være mer sårbare for å bli utnyttet av kyniske kriminelle nettverk. Det er også andre skjelett i utenforskapet vi må snakke om og ta et politisk ansvar for å gjøre noe med: angrep mot skeives rettigheter, transpersoners frykt for egen sikkerhet, «funkiser» som stenges ute fra å delta, og alle som ikke får sin stemme hørt. For MDG er det å innse dette å være årvåken, kall det gjerne «woke», og å evne å se komplekse sammenhenger der andre vil ha enkle løsninger. Både kriminalitet, selvskading, skolevegring og ekstremisme er uttrykk for utenforskap, og utenforskap går ofte i arv og skaper ringvirkninger. I trontalen ble det sagt at unge som begår alvorlige lovbrudd, skal møtes med tydelige og raske reaksjoner. Ja, vi skal reagere raskt når det trengs, men det må også bety raskt å ta grep for å bekjempe systematisk utenforskap, gjennom å ta til motmæle mot polariserende høyrepopulisme og å ta på alvor fascistiske strømninger som setter grupper opp mot hverandre. Vi må også bruke samfunnets ressurser på en effektiv måte mot den alvorlige og samfunnsskadelige kriminaliteten, som vi nok alle er urolige for at skal få fotfeste. Politiet skal gå etter kyniske kriminelle nettverk som beveger seg inn i den hvite økonomien, som utnytter sårbar ungdom, og som sprer utrygghet og vold. Å bekjempe utenforskap er både en oppgave for demokratiet og en hverdagsaktivitet. Det er trygge nabolag og foreningsliv, en skole med plass til alle, en skjerm- og algoritmefri barndom og mer tid til det som betyr noe. Meningsfulle og inkluderende fellesskap er den viktigste beredskapen vi har i en urolig verden. Det er ikke naivt å snakke om barns beste. Det naive standpunktet i kriminalitetsdebatten er å tro at straff løser alle problemene. Løsningen er kanskje mer komplisert, men også mer inspirerende. Vi må lage et varmere, smartere og rausere samfunn med plass til alle, og det ser jeg fram til å samarbeide med Stortinget og regjeringen om.