OverStortinget

Det var gledelig å høre trontalen. Der var det sterke spor av SVs gjennomslag den siste tiden. Der kunne vi høre om barnefamiliene, som skal få styrket økonomi gjennom økt barnetrygd, kutt i barnehageprisene og gratis SFO, at det bygges flere studentboliger, at en ny husleielov, som skal styrke leietakernes rettigheter, er på gang. Vi hørte om løft for Oslofjorden, mindre matsvinn og nullutslippsferjer, for å nevne noe. Da er det ekstra gledelig å stå her og se utover en sal med et rød-grønt flertall. Det vet vi at betyr noe. Det betyr noe for politikken, for hvem som blir sett, for hvilke interesser som blir hørt, og også for de menneskene som nå ikke bare kjenner en enorm lettelse over høyrepolitikken som ikke blir gjennomført, men også håp i det et nytt flertall kan representere for dem. Det betyr noe for familier som har fått en tryggere økonomi, med gratis tid på SFO, økt barnetrygd og billigere barnehage. Det betyr et håp for fiskerne i kystsamfunnene, som ønsker å lande ressursene der og bygge samfunn, og som trenger kvoter for å gjøre det. Det betyr noe for gründere som vet at deres virke bare hadde vært en drøm hvis virkemiddelapparatet ble satt under angrep og lagt ned, som enkelte partier her har gått til valg på. Det betyr også noe for bønder rundt omkring i landet som trenger drahjelp for klimatilpasning, men også for en inntekt å leve av. Det betyr noe for industriarbeidere som håper på grønne prosjekter, fra f.eks. flytende havvind, for å sikre viktige oppdrag til verftene, leverandørindustrien og videre arbeid til seg selv. Det betyr noe for sjøfolk, som trenger norsk lønn på norsk sokkel, og ikke minst for alle de ansatte i velferden, og for alle de tillitsvalgte som sårt har forklart hvordan deres hverdag er preget av at de trenger flere kollegaer, ikke kutt. Veldig mange har håp nå – håp om en politikk som skal merkes i deres liv og hverdag. Derfor må flertallet her på Stortinget samarbeide for nettopp å gripe fatt i de nødvendige utfordringene vi har i vårt samfunn og i vår tid. SV er klar for å være en samlende drivkraft i det arbeidet. I alle komiteer, på alle områder og i alle saker er vi klare for å gjøre det vi er kjent for å gjøre: drive politikken i rød og grønn retning, for miljø, for rettferdighet, for solidaritet. Jeg hører en viss uro her om kaos og utrygghet over at det er et bredt samarbeidsklima nå. Jeg har lyst til å si at det er mer som samler oss enn som skiller oss, og jeg har stor tro på at det nye flertallet også vil meisle ut en ny politisk kurs, til det beste for folk, for fellesskap og for landet vårt. I Norge har vi mye å ta vare på, men også mye å gripe fatt i. Vi er nødt til å gripe fatt i nedbyggingen av natur og de alvorlige klimaendringene som gjør at vi må få ned utslipp og omstille samfunnet på en rettferdig måte. Hvem har bedre forutsetninger for det enn et av verdens rikeste land, med sterke fagforeninger, tillitsvalgte i front og en god tradisjon for samarbeid? Vi har muligheten til å ha en offensiv politikk mot økonomiske forskjeller. Det må være en politikk som går i retning av omfordeling. Vi har muligheten til å stå sammen om å ruste opp velferden. Folk skal kjenne en trygghet for at grunnleggende behov blir dekket. Da må vi ha gode tjenester over hele landet og nok folk på jobb i velferden. Vi må også våge å utvide den og ha visjoner for flere deler av livet, slik som tennene, noe vi startet på i forrige periode. Vi må sørge for at penger som er satt av til velferd, går til velferd og ikke forsvinner ut i privat profitt. Vi må også samle oss om tid og tillit i tjenestene, hele og faste stillinger. Det rød-grønne flertallet er som velferden: Det er til bruk, ikke til pynt. Bare sånn kan folk merke endringer i hverdagen, og at det betyr noe hvem som styrer, at man stemmer og hvilket parti man stemmer på. Politikken er til for å løse folks problemer, og det flertallet vi har nå, tror jeg vil ta den oppgaven på det største alvor. Vi har hørt litt om svenske tilstander også i denne debatten. Det er bare å slå fast at Sverige har blitt et farligere land og et fattigere land, og jeg vil si at det i stor grad er høyrepolitikken som har ført til det. I Sverige har man ført en politikk for økonomiske forskjeller – med å kutte i arveskatten, i formuesskatten og i tryggheten til vanlige folk, som taper arbeid og taper helse. Vi ser at det er kuttet i sosialpolitikken, og særlig i de områdene som hadde trengt det mest. Det er ført en aggressiv privatiseringspolitikk som nå gjør at de ikke bare har et todelt skoleløp, men også barnevernstjenester der kriminelle drifter dem og samtidig rekrutterer sårbare barn inn i kriminell virksomhet, fordi det er lønnsomt å drive med skattefinansiert velferd. Dette er en utvikling svensk politi hadde advart mot i lengre tid, og som vi har all mulighet til å stoppe før den kommer hit. Det skjer med rød-grønn politikk. Vi har absolutt våre utfordringer å ta fatt i – med å ha forebygging, sikre gode liv, hindre rekruttering til kriminelle miljø, men også med å sørge for raske reaksjoner når lovbrudd begås, og at vi gjør mer av det som virker – men da må vi ha godt samarbeid, både med fagfolk, med politi og med hverandre, for å få til det. Vi i SV vet – og det tror jeg vi deler med flertallet i denne salen, og kanskje med enda flere – at det i stor grad handler om hva slags samfunn vi skal bygge. Samfunn med små forskjeller og med sterke fellesskap har mindre kriminalitet og større tillit, bedre liv for folk og bedre vilkår for bedriftene. Nettopp den visjonen er viktigere enn på lenge. Når ytre høyre mange steder styrker seg, når demokrati settes under press i deler av verden, må vi huske på at vårt bolverk er et samfunn med sterke fellesskap, der folk får dekket behov og ikke skyves ut eller settes opp mot hverandre, et samfunn med sterke fagforeninger og kollektiv kampkraft for arbeidsfolk og et politisk flertall for folk flest, på lag med fagbevegelsen. Visjoner blir bare virkelighet hvis man velger dem hver eneste dag og også søker fellesskap med dem som vil i samme retning. Da er det helt avgjørende at politikken gjøres opp med det rød-grønne fellesskapet som nå er valgt inn, og som har fått tilliten fra det norske folk. Sammen kan vi meisle ut en retning, sammen kan vi bygge et samfunn som folk trenger. Det er urolige tider, med krig i Europa, humanitær krise og et Gaza i grus. Nå kan det se ut som om det er håp for en prosess mot fred. Det er iallfall en våpenhvile vi alle ønsker velkommen. Det er en krig som har definert vår tid, og som fremdeles gjør det, og der vi alle må velge hvilken side av historien vi skal stå på. SV har vært en utålmodig kraft, sammen med den brede solidaritetsbevegelsen og andre parti, for å drive fram at Norge både kan og må gjøre mer og være den stemmen som trengs i verden. Jeg er glad for at vår statsminister er til stede for å gjøre den jobben nå. Vi fremmer noen forslag i dag, fordi vi synes det er viktig å forsikre oss om at Norge tar ansvaret knyttet til folkemordkonvensjonen på tilstrekkelig alvor og har et tydelig svar på hva det forplikter oss til, men også at vi gjør det vi kan for å hindre folkerettsbrudd, for å hindre at vi kan delta i eller støtte opp under okkupasjon på noen som helst måte, for å forsikre oss om at vi gjør det vi kan for å søke den rettslige prosessen knyttet til folkemord, men også at vi har gjort alt vi kan for å hindre at det finner sted. Jeg tar opp SVs forslag.