10. okt 2025· Innlegg
Valg av presidenter og sekretærer
Det er en ære å foreslå Ingrid Fiskaa.
15. jun 202614:31· Innlegg
Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10
SV står bak oppbyggingen
av egen forsvarsevne. Derfor er vi en del av forsvarsforliket og
også den rebalanserte planen for langtidsplanen for Forsvaret. Det
er nødvendig for å stå på egne ben, gjøre oss mindre avhengig av
stormaktene, mindre avhengig av USA.
Det forplikter også. Det forplikter når vi
bruker mer på Forsvaret, at vi også bruker pengene trygt. En historisk
økonomisk satsing krever også historisk streng kontroll. SV har
i lang tid advart om det og vært bekymret for at kontrollen ikke har
vært god nok. Det handler ikke bare om disse avsløringene vi har
sett den siste tiden, men også at Forsvaret over tid har blitt mer
rigget som et marked i stedet for som en samfunnsinstitusjon, der
vi har sett en utvikling med outsourcing av kjerneoppgaver, som
gjør oss mer avhengig av eksterne aktører, svekker intern kompetanse
og kontroll, og der det er lettere å miste oversikt over økonomibruk
og -styring. I den sammenheng vil jeg også henlede oppmerksomheten
på de voldsomme avsløringene rundt konsulentbruken i Forsvaret, som
jeg tror mange reagerer på. At man av og til trenger råd og innleide
krefter i visse prosjekter, tror jeg alle kan forstå, men det å
se at det mangler folk i både helsevesen, skoler og barnehager mens
det brukes milliarder på eksterne konsulenter i Forsvaret, tror
jeg ikke er med på å bygge opp forståelsen for pengebruk eller vissheten
om at man kun bruker konsulenter når det er nødvendig.
Jeg vil også peke på den svingdørskulturen
vi kan se, for folk med veldig verdifull nettverkskompetanse, som
har gått over i private stillinger der det finnes rom for og mulighet
til å melke systemer gjennom voksende rammeavtaler. Dette er smutthull
vi er nødt til å tette, og som vi er nødt til å tette både for å
ha et effektivt forsvar med kontroll, men også for å ha den styringen
og legitimiteten som Forsvaret trenger.
Det er slik at mens millioner har blitt brukt
i den ene enden, har vi stått i kampen for rettferdige pensjoner
i den andre. Vi har sett at det har manglet helt nødvendig utstyr
til soldater. Og vi vet at skal vi klare å bygge en god beredskap
i bred forstand, må det være trygge folk, trygg styring og Forsvarets egne
ansatte som gjør kjerneoppgavene med de kontrollmekanismene som
trengs. For nå er det flere avsløringer og rapporter som tegner
et bilde av sviktende intern kontroll. Det vises til gjentatte og
faktisk bevisste brudd på anskaffelsesregelverket. Det er dypt alvorlig.
Det er positivt at Stortinget og alle partiene står sammen om å
ha bedre styring framover, få tunge rapporter, få budsjetter som
lar seg lese og trenge igjennom, men likevel må vi kunne se litt
tilbake og stille oss det grunnleggende spørsmålet om hvorfor det
er slik at ikke departementets egne kontrollmekanismer har fanget
opp disse gjentatte overskridelsene på rammeavtalene før uavhengige medier
og eksterne granskere klarer å avsløre dem. Jeg ønsker en litt dypere
gjennomgang av det.
Jeg er glad for at både statsråden og Stortinget
tar situasjonen på alvor. For er det noe vi virkelig ikke har råd
til å sløse med, er det tilliten i samfunnet. Denne typen avsløringer går
på tilliten løs. Skal vi klare å bygge trygge, robuste samfunn er
tillit en kjerne i det, men også at alle vet at når Forsvarets penger
øker, skal hver krone brukes på rett plass.
12. jun 202613:38· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))
I dag er en gledens dag.
Det er en historisk dag for arbeidsfolk i Norge, og de som lytter
til debatten i dag, er blant annet folk som har brukt et helt liv
i kamp for å bedre regelverket vi diskuterer. Det vil gi en større
trygghet for alle dem som går på jobb for å trygge oss andre, dem
som løper inn når andre løper ut, og dem som løfter når andre ligger.
SV hadde mistet tålmodigheten på vegne av arbeidsfolk og
ville få på plass et skikkelig regelverk for yrkesskade og sykdom.
Det var grunnen til at vi tok initiativ og løftet det opp i Stortinget,
og heldigvis ble det flertall for det i fjor. Bare for å spole tiden
litt tilbake, det tror jeg trengs i dagens debatt: Det var like
før avstemning at Arbeiderpartiet faktisk snudde og stemte med,
sånn at vi fikk et enstemmig storting. Og det er ingen skam å snu
så lenge man snur i riktig retning. Jeg er veldig glad for at vi
tok det initiativet, og at vi jobbet med forslaget sammen med fagbevegelsen,
sånn at det traff, og sånn at det var så godt at det ga grunnlaget
for den historiske behandlingen vi gjør på Stortinget i dag. For
dette er lagarbeid.
Her får vi på plass historiske endringer som
vil ha veldig stor betydning. Vi har det som gjelder omvendt bevisbyrde. Nå
skal man ikke sitte alene med forsikringsselskapet og Nav. Vi får
oppdaterte sykdomslister som gjelder nattarbeid, som sykepleier
Ida, som har fått brystkreft, har fortalt om til NRK og i møter
med oss. Og at øvelse skal sidestilles med å være på arbeid, vil
trygge beredskapen, og det vil trygge mennesker som sikrer beredskapen.
Jeg har lyst til å takke særlig Sykepleierforbundet,
Fagforbundet og Brannmenn Mot Kreft –alle dem som har stått fram
med sterke historier og vært pådriver for det lovarbeidet som har
vært helt nødvendig, og som endelig skal gi arbeidsfolk den tryggheten
som trengs, enten de er sosialarbeidere med trusler og vold, helsepersonell
som løfter skjevt, eller brannfolk med stor risiko for kreft. Min
pappa var brannmann, og han tapte sitt liv til kreften da jeg var
15. Han ble bare 53 år. Og de historiene treffer brannfolk som står
i kampen mot kreften, men som har satt kampen for et yrkesskaderegelverk
enda høyere enn den kampen de selv tar. Det har gjort sterkt inntrykk,
og i dag vil jeg takke dem og alle som har stått på helt fram til
seier. Dette er lagarbeid.
12. jun 202610:35· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Det er veldig bra at det
blir klar framdrift her, og at saken skal løses innen sommeren.
Jeg håper statsråden kjenner at alle andre departement man måtte
stange imot, jobber sammen, sånn at vi kan få løst det viktige pensjonsspørsmålet
for militært ansatte.
Det er også viktig at vi klarer å bruke alle
de midlene vi enes om, på en klok måte. Vi har sett at det har vært særlig
stort overforbruk, vil jeg kalle det, av eksterne konsulenter i
Forsvaret. Det tror jeg kan bidra til å bygge ned tilliten til at
store penger brukes på en klok nok måte.
Vil statsråden ta særlig grep og følge ekstra
med på det vedtaket vi ligger an til å gjøre, om å få kontroll over konsulentbruken
også, som en del av det viktige økonomiarbeidet?
12. jun 202610:33· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Jeg vil takke for godt samarbeid,
og jeg er veldig glad for at vi står sammen i dag. Forsvarsministeren
la i sitt innlegg vekt på viktigheten av at vi har en kraftig og
kraftfull styrking av Forsvaret. Vi vet at det å styrke forsvarsevnen
ikke bare handler om å kjøpe inn nødvendig materiell, men også å
sikre at vi beholder erfarent personell. I dag står Stortinget sammen
om å drive fram – med en frist – det viktige arbeidet med å gjøre
mer av øvelse og trening pensjonsgivende, som vi vet er en kjerne
i å beholde erfarent personell.
Da lurer jeg på: Hvordan vil forsvarsministeren
følge opp det i tiden som kommer?
12. jun 202609:51· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
SV har i lang tid advart
mot å gjøre oss avhengig av USA – i veldig lang tid. Alternativet
til å lene seg på USA er jo ikke å ha et svakere forsvar eller å
bygge det ned, det er å ha et sterkere samarbeid med Norden, med
land vi deler felles interesser med, og bygge opp vårt eget nasjonale
forsvar.
Stadig flere kommer til erkjennelsen av at
det ikke er trygghet i et stadig mer ustabilt USA. Det er jo ikke
rart når vi ser både brudd på folkeretten, folkerettsstridige angrep,
trusler om å ta alliertes land og en total forakt for internasjonale
regler. Det er hevet over enhver tvil at Trump ikke er noen trygg
havn – rundt ham finnes det ikke spor av stille sjø. Da er jeg glad
for at Stortinget står sammen om å styrke den nasjonale forsvarsevnen,
men jeg vil også advare regjeringen mot de grep som er tatt for
å krype inn under fransk atomvåpenparaply, i erkjennelsen av at
man ikke kan stole på den amerikanske.
Masseødeleggelsesvåpen er ikke veien til trygghet. Derimot
bør Norge jobbe for gjensidig nedrustning, samtidig som vi styrker
vårt konvensjonelle forsvar, og det er flere grunner til at SV ønsker
å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Det ene er at man ikke kan
stole på at USA kommer oss til unnsetning om det virkelig skulle gjelde.
Det andre er at amerikansk tilstedeværelse i nord vil kunne øke
spenningene. Der må vi være selv. Norge er ikke tjent med en spenning
i nord, vi må være til stede med våre egne kapasiteter, som både
vil avskrekke og berolige.
Forsvar er mer enn kuler og krutt. Det handler
om livskraftige samfunn, om beredskap i bred forstand, om matproduksjon
og om investeringer som kommer hele landet til gode. Vi må styrke
vår egen industri og sørge for at de investeringene som nå gjøres,
fører til lokale kontrakter for næringsliv og industri. Det handler
om å bygge samfunn, robuste samfunn. Det er det man vil stå opp
for, det er det man vil bevare, og det er det man også vil forsvare.
Det handler også om å styrke forsvarsevnen
og om å sørge for at erfarne folk forblir i Forsvaret. Det er folk som
er kjernen i alt. For SV var det grunnleggende å tette personellflukten
da vi inngikk i forliket for to år siden, og derfor fikk vi med
oss et enstemmig storting på at hoveddelen av inntekten til militært
ansatte skal bli pensjonsgivende. Det er et vedtak som ikke akkurat
har blitt fulgt veldig godt opp av regjeringen, til tross for at
det også har vært en høyesterettsdom som pekte i samme retning.
Det har vært en forutsetning for oss å få på plass pensjonsspørsmålet
nå. Vi kan ikke lenger vente på det som er noe av grunnårsaken til
at folk slutter i Forsvaret, og vi er glade for at et samlet storting
nå har gitt regjeringen en tidsfrist for å løse dette innen sommeren.
Skal vi styrke forsvarsevnen, må vi også få
det vi har, til å fungere, og da er grunnmuren viktig. Den må være på
plass, den må være stødig, og en del av det handler også om IKT.
Vi har sett Riksrevisjonen, som har kommet med sterk kritikk og
slående rapporter om Forsvarets IKT-systemer. Det å sørge for at
vi tar viktige skritt rundt bedre nasjonal kontroll, har vært avgjørende
for SV. Mer data skal nå lagres i Forsvarets egne servere, IKT-systemer
skal driftes av Forsvarets egne ansatte, og Norge skal samarbeide
med nordiske og europeiske land for å bytte ut amerikanske selskaper
med plattformer som svarer til norsk og europeisk lov.
Jeg er glad for at vi klart å løfte i lag og
både styrke heimevern, investere i droner, framskynde langtrekkende
luftvern og Finnmarksbrigaden og understreke viktigheten av god
kontroll og styring, også i forsvarssektoren. Jeg vil takke for
veldig godt samarbeid, som viser noen av de største verdiene vi
har: Det er tillit og at vi står i lag når det gjelder.
11. jun 202611:11· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))
I nyhetene advares vi mot
å reise til Syden i sommer fordi det er varslet ekstrem varme. Klimaendringene
er ikke lenger noe langt der fremme en eller annen gang, ekstremværet
er her og nå, og det skyldes global oppvarming. Å stoppe klimagassutslippene
er en av de største oppgavene i vår tid.
For fem år siden samlet vi oss om opprettingen
av et eget fond, som skal bidra til utbygging av fornybar energi
i utviklingsland og mellominntektsland, slik at fossile brensler
som kull på sikt kan fases ut. I 2022 ble Klimainvesteringsfondet
opprettet, og gjennom fondet har Norge bistått med utbygging av
solcelleanlegg i Indonesia og i Sør-Afrika og biogassanlegg i India,
for å nevne noe. Fondet er ment å bidra med kapital inn i anlegg
som vurderes som risikable investeringsprosjekter.
Grunnet risiko for tap har det siden opprettelsen vært
en tapsavsetning på 25 pst. til fondet. Så langt har de fleste prosjektene
gått veldig bra, og i praksis har risikoen vist seg å være liten.
SV er helt enig med forslagstillerne i at det er unødvendig å sette
av så mye tapsavsetting hvert år. Det er penger som kunne ha kommet
godt med i bistand, utvikling heller enn å stå urørt på bok i Norge.
Fondet har virket noen år nå, og det er naturlig
å evaluere behovet for tapsavsetting. Derfor mener vi MDGs forslag
om å redusere tapsavsettingen er en moderat, klok og tidsriktig
endring. Store mengder fornybar energi bygges ut i det globale sør,
men det gjenstår mye før vi faktisk kan fase ut fossile energikilder.
Utbyggingen av fornybar energi skjer der behovene også for strøm
øker, og det er fortsatt mange mennesker som ikke har tilgang på
energi og som trenger å bli koblet på nett og få strøm.
At flertallet har samlet seg bak en gradvis
opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet er positivt. Men for
SV er det helt avgjørende at man tar ut Klimainvesteringsfondet
fra bistandsbudsjettet før man driver og trapper voldsomt opp. Det
trengs definitivt en opptrapping, men nå ser vi at det som er et
globalt fellesgode i vår interesse, kutter utslipp. Det går på bekostning
av utvikling og bistand til andre.
– Med dette tar jeg opp forslagene SV har sammen med
andre.
11. jun 202610:35· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))
De humanitære behovene er
historisk store. Mer enn 300 millioner mennesker har behov for nødhjelp.
De største driverne bak humanitære kriser er krig og klima. Når
vi snart går inn i sommerdager her i Norge, herjer krig 56 ulike
steder i verden. Flere av disse krigene har vart i årevis, og de
sivile tapene er høye. Mange flykter fra hjemmet sitt til tryggere
steder. Ekstremvær som kommer som resultat av klimaendringene, ødelegger
avlinger og gjør det ulevelig mange steder. Krig og klima driver
historisk mange mennesker på flukt nå. I dag er det 120 millioner.
Skal vi redusere de humanitære katastrofene,
er det også helt avgjørende å stoppe og forebygge kriger og klimaendringer.
Vi må stoppe våpenleveranser til krigførende parter, bidra med fredsforhandlinger
og mekling, straffeforfølgelse av krigsforbrytere og ikke minst
støtte opp om de kreftene som søker endring med fredelige midler.
Vi må ta vår del av ansvaret for å stoppe globale klimaendringer.
Vi må kutte og omstille også her hjemme.
Pandemien snudde den positive utviklingen med fattigdomsreduksjon.
Det å stenge ned samfunnet hadde store konsekvenser her hjemme og
fatale konsekvenser i sør. Så startet Russland den brutale krigen
mot Ukraina, og verdens mange donorer rettet sitt søkelys vekk fra
det globale sør. Etter to tiår med en positiv utvikling ser vi en
økning i antallet som lever i ekstrem fattigdom og nød.
Dugnad er en sentral del av den norske folkesjelen. Nansen,
Lie og Egeland, nordmenn vi alle kjenner som humanitært orienterte
med blikket rettet ut i verden, har ikke utviklet seg i et vakuum,
men sprunget ut fra en kultur om å hjelpe folk i nød og stå opp
mot urett. Jeg vil bestride utsagn og feite overskrifter om at vi
sløser vekk folks skattepenger på bistandsindustri og rikmannsklubber
i Sveits. Vi kan gjerne diskutere enkeltbevilgninger og effektivitet,
men bistand og utvikling er dypest sett en del av solidariteten
i den norske folkesjelen.
Derfor mener vi fra SVs side at vi trenger
å ha 1 pst. av BNI til reduksjon av fattigdom og ulikhet, og det
reflekteres selvfølgelig i våre budsjetter. Men i en tid der flere
partier, også i regjering, vil kutte i bistanden i sine forslag
til budsjetter, frykter vi at det å skulle ha en langsiktig plan
betyr å ha en plan med mindre ambisjoner.
Jeg takker for at KrF reiser viktige spørsmål
i forslaget sitt. Vi trenger mer og ikke mindre engasjement om disse
spørsmålene i dette stortinget.
11. jun 202610:10· Innlegg
Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina (Innst. 361 S (2025–2026), jf. Prop. 89 S (2025–2026))
Vi lever i en tid der folkeretten
er under sterkt press. Stormakter i øst og vest viser total forakt
for de spillereglene vi ble enige om etter andre verdenskrig, regler
vi som et lite land er helt avhengig av at følges.
Russlands fullskalaangrep på Ukraina i februar
2022 var et tydelig brudd på FN-pakten. I årene som har fulgt, har
vi sett gjentatte og målbevisste angrep på ukrainsk infrastruktur
for å ramme sivile. Det er hevet over enhver tvil at Russland med
sin brutale krig i Ukraina bryter krigens folkerett.
Den internasjonale straffedomstolen startet
tidlig med en effektiv og systematisk etterforskning av Russlands
mange krigsforbrytelser, men siden Russland ikke har ratifisert
Kampala-tillegget, har ikke domstolen jurisdiksjon til å straffeforfølge
selve angrepskrigen. Derfor er det så viktig, nødvendig og riktig
at denne forbrytelsen håndteres av et eget organ. Enhver forbrytelse mot
FN-pakten og folkeretten må straffeforfølges. Det er den eneste
måten å gjenopprette respekten globalt for internasjonale spilleregler,
og det er det eneste rette overfor det ukrainske folk som gang på
gang opplever urett.
For SV er det åpenbart at et land som starter
en ulovlig krig, som bryter krigens folkerett, også skal betale krigsskadeerstatning.
Oppretting av en kravkommisjon er et viktig skritt på veien dit.
Like viktig er det for å sikre oppreisning for det ukrainske folk
– for familier som har mistet hjemmene sine, bedrifter som har gått
konkurs, kommuner som har fått broer, veier, kraftanlegg og sykehus
ødelagt. Ofrene må få sin erstatning. Det har en praktisk betydning
fordi alt må bygges opp igjen, men rapportering av tap og erstatning
handler om mer enn det. Det handler om rettferdighet og oppreisning
for hele det ukrainske samfunnet.
Jeg vil rette en stor takk til regjeringen
og til utenriksministeren for å ha vært en av initiativtakerne til både
kravkommisjonen og spesialtribunalet. Norge skal stå opp for folkeretten.
I denne saken har regjeringen virkelig gjort nettopp det.
SV støtter fullt ut ratifisering av konvensjonen
om oppretting av en internasjonal kravkommisjon for Ukraina og norsk
deltakelse i styringskomiteen for spesialtribunalet. Det mener vi
er viktig og en god modell, som også kan brukes flere steder.
20. mai 202611:07· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det var et spørsmål med mange
sider, og det var det også i svaret, men vi har mange dager og netter
å løse dette på, og mange måter å få ned forskjellene i samfunnet
på. Vi så nettopp at Trump dro til Beijing med tre B-er – Boeing,
biff og bønner. Jeg kan si nå at SV går inn i forhandlingene med
våre tre B-er: bemanning, buss og bolig.
Statsministeren vet veldig godt hvorfor. Det
er fordi vi vil ta vare på det landet vi er så glade i, for å få
ned forskjellene og trygge hverdagen til folk. Det vet jeg også
er visjoner statsministeren deler. Arbeiderpartiet legger vekt på
små forskjeller i planen for Norge, som nå er styringsgrunnlaget
for regjeringen. Derfor spør jeg: Tror statsministeren de økonomiske forskjellene
i landet vårt vil øke eller minske i denne stortingsperioden?
20. mai 202611:04· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Her har vi en ja-mann etter
mitt hjerte! Jeg gleder meg til gode forhandlinger.
Vi vet at barnehagen har blitt billigere, og
at bussen har blitt litt billigere, men bolig blir stadig dyrere.
For mange er det ganske umulig å kjøpe nå. Folk har inntekt, fast
jobb og betaler leie hver måned, men mangler egenkapital. Leiemarkedet
kan gjøre husleien høy, kontrakten kort og tryggheten lav. Flere
unger vokser nå opp uten et fast sted å bo, uten et sted å kalle
hjem. Det er 500 bostedsløse barn. Det burde få flere til å reagere
i denne salen.
Derfor trenger vi etter SVs syn flere ikke-kommersielle alternativ
i boligpolitikken, boliger der husleien er til å leve med, og kontrakten
gir trygghet. Er statsministeren enig i at unger ikke skal vokse
opp i Norge uten et sted å kalle hjem, og at revidert også kan gi
en mulighet for å sikre flere ikke-kommersielle boliger for folk
som i dag stenges ute av markedet?
20. mai 202611:02· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Jeg er glad for at statsministeren
anerkjenner hvor viktig dette er for familiene og for samfunnet.
Det er egentlig det samme spørsmålet som går igjen i de flestes
liv: Hvordan får man kabalen livet til å gå opp rent praktisk, faktisk
og økonomisk?
I fjor varslet KS rutekutt og prisøkninger
på kollektivtrafikken. I budsjettforhandlingene fikk vi på plass
620 mill. kr til 100 kr billigere månedskort. Interessen var enorm.
Absolutt alle fylkeskommunene søkte. Det viser at folk vil reise kollektivt
når politikken legger til rette for det, men det hjelper ikke at
bussen er billigere hvis den ikke går. Skal bilen stå, må bussen
faktisk gå.
Er statsministeren enig i at billigere og bedre
kollektivtrafikk er et godt grep for å sikre folks økonomi, klima
og friheten i hverdagen, men også for å få ned prisveksten i samfunnet?
20. mai 202610:58· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Nye SIFO-tall viser at hverdagen
fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport
– det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene
har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen
merkes på kontoen.
Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun
aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en
syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange
foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet
er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at
ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering
i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring
og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var
det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange
køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet
rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk
lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor.
Neste steg burde være åpenbart: personell.
Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og
SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer,
mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren
enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris,
må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert
kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på,
med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
15. apr 202611:10· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg ser fram til et godt samarbeid
også der.
Vi vet at veldig mange land har mer regulering
enn Norge har, og hvor mye makt markedet har, avgjør jo hvor stor
makt den enkelte har over sin økonomi og sine livsvalg. Vi vet at det
er mange krefter som bidrar til å drive fram mer markedsmakt, som
vil øke forskjellene i landet vårt. Ulikheten er stor. Vi ser at
noen arver milliarder; andre arver fattigdom. Mens DNB-sjefen fikk
økt lønnen sin med 1,8 mill. kr i fjor, er arbeidsfolk avhengige
av en sterk fagbevegelse som sikrer deres inntekt, og et SV som
klarer å få på plass økte ytelser. I en situasjon der også boliger
er en forskjellsmaskin, er det viktig å få snudd den. Det er det
bare venstresiden som kan gjøre, så derfor lurer jeg på om statsministeren
tror vi skal klare å få ned forskjellene, eller om han tror at politikken
til Arbeiderpartiet vil kunne gjøre det i tiden som kommer.
15. apr 202611:09· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg kan nevne at SV nå har
inne til behandling et forslag om nettopp regulering av korttidsutleie,
for vi ser at det presser folk ut fra muligheten til å leie et sted
over tid der presset er stort. Vi ser også at det går hotellene
i næringen. Jeg vil oppfordre veldig sterkt til å kunne stå sammen
og få til noe som trengs der.
Vi kjenner veldig godt til arbeidet med husleielov.
Et nytt utvalg ble satt ned fordi vi krevde det i forhandlingene,
og vi så et viktig lovarbeid komme på plass. Men da forslaget til
ny husleielov ble sendt på høring, kom det mange høringssvar som
pekte på at leietakere ikke har god nok trygghet i dag. Vi i SV
har fått mange historier fra leietakere over hele landet om deres
utrygge situasjon. Jeg lurer på når det kommer en oppdatert husleielov
som kan sikre tryggheten for leietakerne?
15. apr 202611:07· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Jeg er glad vi deler ambisjonen
om at alle skal ha et trygt sted å bo. Mange eier i Norge, men det
er også stadig flere – faktisk flere enn noen gang – som leier her
i landet. Det er over en million mennesker som leier sitt hjem i
dag. Dette tallet er forventet å øke, og vi ser at det er alle slags
folk. Det er både studenter, eldre, barnefamilier og enslige. Det
er en sammensatt gruppe, og veldig mange flere er nå leietakere
over tid. Det er i en situasjon der alt blir dyrere, også leieprisene
– E24 meldte her om dagen at de har økt med mer enn 30 pst., og
det er bare siden pandemien. Det er bokstavelig talt leietakerne
som betaler prisen.
Da er mitt spørsmål igjen: Hvordan mener statsministeren
at vi skal møte situasjonen som veldig mange leietakere nå befinner
seg i med økt pris og dyrere sted å bo?
15. apr 202611:03· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Det har vært et politisk mål
for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter
det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de
store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde
priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger
for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle
Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle
trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få,
på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen
og folketrygd.
I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge
som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken
og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene
av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste
ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og
vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid
støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på
et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier
ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør
det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen
bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir
til dem som har mye.
Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet
og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt
i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle
bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?
5. mar 202611:19· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Jeg vil berømme utenriksministeren
for å være så konsekvent i synet på folkeretten, så tydelig på at
det er noe vi må stå opp for – i Norges interesse og for en verden
med forutsigbarhet – og også for å være så tydelig på at krigen
som nå utspiller seg, som vi verken vet omfanget eller utfallet
av, er noe Norge ikke skal delta i.
I dag er det norske soldater i regionen, under
amerikansk ledelse. SV frykter at amerikanskledede styrker skal
være mål i en svært urolig situasjon, der vi ser stadig nye angrep.
Derfor vil jeg utfordre utenriksministeren og regjeringen på å hente de
norske soldatene hjem.
5. mar 202610:36· Innlegg
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Vi lever i en brytningstid,
der vi ser at autoritære krefter vinner fram og starter kriger.
Krigen herjer fremdeles i Ukraina. Vi ser også at de mange har stolt
på, ikke lenger er noen vi kan lene oss på. USA, som mange har sett
på som en sikkerhetsgaranti, er nå en sikkerhetstrussel. Det ser
vi ikke bare i en mer ustabil situasjon i USA, med nedbygging av
institusjoner, undergraving av ytringsfrihet, forfølgelse av egne
innbyggere og press på demokratiet, vi ser det i stadig nye brudd
på folkeretten. En verden der Trump tar seg friheten til å bestemme hvem
som skal leve og dø, hvilke land som skal utsettes for angrep, og
hvilke mennesker som skal drives inn i krigens terror, er en mer
farlig verden, også for oss.
Å stå konsekvent opp for folkeretten og ikke
en verden der makt gir rett, er også å stå opp for oss selv og for
norske interesser. Når Trump truer med å ta Grønland med makt, må vi
stå på det grønlandske folks side, også når tolltrusler rettet mot
oss selv, tas vekk. Når USA angriper et land og kidnapper statslederen,
må vi si tydelig ifra, også når det er ledere vi ikke liker. Når
USA og Israel går til angrep på Iran, med fare for en langvarig
og blodig storkrig i et utmattet Midtøsten, må vi også våge å holde
fast på en regelstyrt verden.
Det er veldig lett å forstå at folk i Iran
er lettet over at Khamenei og en rekke av de øverste politiske militære
og religiøse lederne er borte. Vi vet ikke hva som kommer, men vi vet
at det iranske prestestyret er blant det mest brutale og autoritære
i verden. Derfor har SV og alle – jeg understreker: alle – partier
i Stortinget lenge kritisert regimet og støttet de mange som har
tatt til gatene i protest, som har ønsket seg en framtid. Det iranske
folk trenger demokrati, de trenger frihet.
Det store spørsmålet er om man kan bombe fram
et demokrati. I det forrige innlegget hørte vi tanker om hvor lang tid
det tok før visse ord kom i utenriksministerens redegjørelse. Jeg
registrerte ikke ordet fred eller ordet folkerett i representanten
Listhaugs innlegg.
Det jeg registrerer, er det historien har vist
oss, nemlig at det ikke er frihet som kommer i kjølvannet av omfattende
luftangrep, men heller kaos. Det ser vi nettopp etter krigen mot Irak,
der det fremdeles er langt unna stabilitet, langt unna demokrati,
langt unna det som den gang ble sagt at var målet med angrepet.
Denne gangen har man ikke engang prøvd å lage en aura av folkerettslig
argumentasjon for angrepet.
Derfor er jeg glad for at utenriksministeren
så tydelig slo fast at vi må stå opp for folkeretten, det er i vår
egeninteresse, og at dette er en krig vi ikke skal delta i. Jeg
mener at det også er på tide å hente de norske soldatene i regionen
– som nå er under amerikansk kommando – hjem.
Vi lever i en brytningstid, med krig i Europa,
med fare for storkrig i Midtøsten, med økende forskjeller, med klimakrisen
– som også NATO peker på at utgjør en sikkerhetstrussel – med tekoligarker
med stadig mer makt, med trusler om stormaktsrivalisering og med
toll og uro i verdenshandelen.
Det er også i en brytningstid at modige stemmer
trengs. Vi vet ikke hvem som vil bære lengst og bære gjennom på sikt.
Derfor må vi søke tettere samarbeid med land vi har et interessefellesskap
med, styrke og forsvare institusjoner og spilleregler. Vi må se
på de mulighetene vi har til å skape en framtid der vi bygger samfunn
uten ødeleggende utslipp, uten store forskjeller, tar tilbake den
digitale suvereniteten og kontrollen og blir mindre avhengig. Det
er ikke gitt hvilke krefter som vinner fram, men det er ingen tvil
om hvilken side vi må stå på. Det er freden, folkeretten og demokratibevegelsens
side.
4. mar 202611:11· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Jeg forsikrer om at SV ikke
svever på noen sky. Vi har fingeren i jorda og ser tekgigantenes
makt i hverdagen vår. Vi har også bitt oss merke i at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
NSM, sin siste risikorapport har et spesielt syn på nettopp risikoen
med at et fåtall utenlandske skytjenester er dominerende. De peker
spesifikt på Amazon, Google og Microsoft og introduserer begrepet konsentrasjonsrisiko,
nettopp fordi dominans blant noen få aktører gir oss mindre kontroll,
det svekker norsk kontroll over kritisk infrastruktur. De peker
på at dette er noe som kan brukes og misbrukes i geopolitiske konflikter,
og at vi i ytterste konsekvens kan oppleve at våre tjenester og
informasjon gjøres utilgjengelig. Hva tenker statsministeren om
det?
4. mar 202611:09· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Jeg håper SVs visjon om en
nasjonal sky kommer på plass, og at vi har det i offentlig regi.
Vi vet at utenlandsk lovgiving nå truer norsk kontroll, at amerikanske
skytjenesteleverandører har en plikt under CLOUD Act til å utlevere
opplysninger i noen tilfeller. Det vil også gjelde data som er lagret
i Europa eller i Norge. Det peker også statens egen innkjøpsveileder
på risikoen ved. Vi ser også at varsellampene har gått etter at
den amerikanske presidenten sparket medlemmene i det uavhengige tilsynsorganet,
som er den juridiske forutsetningen for at rammeverket for data
og personvern mellom EU og USA skal fungere.
4. mar 202611:06· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Jeg registrerer at statsministeren
slår fast at Norge er avhengig av tekgigantene. Mitt grunnspørsmål
er egentlig: Hvordan skal vi bli mindre avhengig av dem, for har
vi egentlig tilstrekkelig kontroll over hvem som sitter med nøkkelen
til våre digitale data i dag? Det er et spørsmål vi må stille når
vi vet at de store helseforetakene våre sender pasientinformasjon,
sensitiv informasjon om diagnoser og betalingsløsninger, over til
Microsofts skyplattform. Det er millioner av nordmenns helsedata som
sendes over.
Vi ser også at det i grunnskolen brukes systemer
for lagring og behandling av elevdata uten at man har verktøyene
på plass for personkontroll eller vurdering av digitale verktøy, som
risiko med det og hvordan kommersielle interesser kan utnytte ungene
våre. Da er spørsmålet: Er USA ansett som et trygt land å sende
personopplysninger til?
4. mar 202611:02· Innlegg
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Vi lever i en tid preget av
krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet.
Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll
over vår egen digitale infrastruktur?
Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig
av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater,
sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer
som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder
pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og
digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen
rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig
pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal
sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden.
Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang
til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel
har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører
utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og
interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen
vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale
suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal
kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres,
og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor
lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre
oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.
28. jan 202610:54· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Forskjellene går ikke ned
selv om mennesker slipper å leve under fattigdomsgrensen, slik SV
jobber for når vi ønsker å øke ytelsene, men vi må gjøre mer. Vi
ser at de på toppen drar voldsomt ifra, at det er de superrike som
øker konsentrasjonen av formue, makt og rikdom. Da trengs det en
omfordeling av skattesystemene og økonomien. Det trengs regulering
av markedet, og vi må ta bort store regninger fra folk, slik vi
har gjort når vi har kuttet i regningene for barnehage og SFO. Samtidig
må vi også sikre en finansiering av velferden vår, som kan være
det som hindrer galopperende forskjeller i Norge og være en del
av tryggheten i hverdagen vår. Der har SV prøvd å få nettopp finansiering
av velferden inn i skattekommisjonen. Jeg lurer på hvorfor statsministeren
og Arbeiderpartiet ikke ønsker å ha med det inn i arbeidet, for
å trygge oss også i framtiden.
28. jan 202610:52· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
SV venter på ingen måte på
en kommisjon. Det er derfor vi har tatt kampen for å øke ytelsene
til pensjonister, til uføre, til syke – til veldig mange som lever
med altfor lite i dag. Samtidig ser vi at det også er viktig å ta
vekk regninger, sånn som vi har klart i flere budsjettforhandlinger
med regjeringen. Men jeg er glad for at statsministeren er åpen
for mer kunnskap, for jeg tror vi trenger det for at det skal bli
lettere å dra i lag, i samme retning, om målet er reduserte forskjeller.
Regjeringen har jo sans for kommisjoner. Den
har satt ned en skattekommisjon. SV bidrar inn i arbeidet der, og
vi har også prøvd å få til et oppdrag som skal sikre omfordeling som
en del av det arbeidet. Jeg lurer på om statsministeren kan garantere
for at det arbeidet som skjer i skattekommisjonen, ikke ender med
et skattesystem som bidrar til å øke forskjellene i Norge.
28. jan 202610:50· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Jeg deler fullt ut statsministerens
bekymring for økende forskjeller, og det som er så fint, er at det
ikke er noen naturlov. Det er faktisk noe vi kan gjøre noe med politisk,
med en offensiv, omfordelende politikk. Det krever også politisk
vilje til å erkjenne at forskjellene i Norge ikke har vært større
på 100 år. Derfor nytter det ikke bare å vise til internasjonale
trender, man må også ta fatt i politikken her hjemme.
Selv om vi i budsjettforhandlinger har klart
å drive fram flere rettferdige reformer og økte ytelser til folk
som har lite, ser vi at det er behov for et større arbeid. Agenda
peker på behovet for en forskjellskommisjon. Det er et initiativ
SV vil ta med seg for å se på helheten både i økonomien, i ytelser
og i mangelen på regulering av markeder. Vil statsministeren og Arbeiderpartiet
ta imot SVs initiativ til å ha en forskjellskommisjon for å se helhetlig
på bekjempelsen av forskjeller?
28. jan 202610:46· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
«Hvor store økonomiske forskjeller
tåler folkestyret før det forvitrer?» Det spør Agendas Axel Fjeldavli
i Klassekampen i går. Bakteppet er en rapport fra organisasjonen
Oxfam som viser brå vekst i formuen til verdens rikeste. Særlig
det siste året har konsentrasjonen av makt og rikdom eskalert. Det
skjer også i vårt eget Norge. Norges tre rikeste har en formue på
421 mrd. kr. Det er mer enn flere norske forsvarsbudsjetter. Men
som Fjeldavli skriver:
«Det nye er imidlertid ikke at de rikeste
får stadig mer av det vi skaper. Det nye er hva vi ser det kan gjøre med
demokratiet. (…) Land med store økonomiske forskjeller har sju ganger
så stor risiko for å oppleve demokratisk tilbakegang.»
Dette er ikke SVs funn, det er ikke Agendas
funn – det er Oxfam som peker på dette. Jeg regner med at statsministeren
er enig i at dette er noe vi må ta på alvor, særlig når vi ser utviklingen
i flere land i retning av mer autoritære styrer og en politikk som
brukes til å flytte makt over til dem som har mest allerede. Vi
liker gjerne å si at vi er stolte over små forskjeller i Norge,
men vi ser en utvikling der ulikhetene er større enn på over 100
år. Jeg regner med at statsministeren er enig i at denne utviklingen
er bekymringsfull også her hjemme. Hva slags farer ser statsministeren
om dette får fortsette – om forskjellene får lov til å fortsette
å øke?
8. jan 202613:35· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Da kan jeg glede statsministeren
med at vi kommer med et initiativ om en rettferdig boligpolitikk
for hele landet, en nasjonal boligplan, som også omfatter å bygge
boliger som ikke er ment for kommersiell leie – slik vi er samlet
om at studentboliger skal være, og som SV også har drevet fram byggingen
av – sammen med styrking av Husbanken og også mer trygghet for dem som
er leietakere i Norge i dag. Bolig er et forskjells-spørsmål. Vi
ser at det er et klasseskille innen boligpolitikken. Det gir meg
lyst til også å spørre om statsministerens syn på de økende forskjellene
i landet vårt, i og med at planen for Norge legger opp til at Norge
har små økonomiske forskjeller, mens vi ser at de er stadig økende.
Hva er egentlig planen for å få dem ned?
8. jan 202611:48· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
SV vil fortsatt jobbe for
å fase ut kommersielle fra velferden.
Da SV var et regjeringsparti, var vi i gang
med et viktig arbeid i barnevernet, som ble nevnt i sted, med å
erstatte kommersielle med langsiktige kontrakter, forutsigbarhet
og det å bygge opp et offentlig barnevern. Vi mener at noe så avgjørende
som å ta vare på sårbare barn ikke er egnet for markedstenkning,
men langsiktighet, og der det er faglighet som skal ligge til grunn.
Så registrerer vi at Høyre og høyresiden vil
et helt annet sted – gjennom massiv privatisering og konkurranseutsetting. Det
vet vi at setter et helt annet press på tjenestene, på pensjonen,
på lønningene og på muligheten for kommunene til å utvikle tjenestene.
Jeg vil heller ta i bruk de ansatte som er i tjenestene, og utvikle
dem, i stedet for å konkurranseutsette og sette dem under press.
8. jan 202611:46· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg tror ikke det er noen
grunn til å frykte et offentlig monopol, for i SV skiller vi mellom
de ideelle og de kommersielle. Vi ønsker de ideelle velkommen. De
er viktige bidragsytere til velferden og supplerer den på en nødvendig
måte. Men vi mener det er grunnleggende feil at velferdstjenestene,
som er skattefinansiert, skal være innrettet etter å sikre profitt,
for det gjør noe med måten de er organisert på. Nettopp den NOU-en
som representanten viser til, peker på det, at målet med velferden skal
være å dekke grunnleggende behov. Hvis inntjening er målet, vil
det også kunne påvirke tjenestene. Derfor er det nødvendig å gjøre
noe med det og også å sikre at de pengene som er satt av til velferd,
faktisk i sin helhet går til velferd for å trygge de nødvendige
oppgavene.
8. jan 202611:44· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg registrerer Fremskrittspartiets
trang til å sette grupper opp mot hverandre til stadighet. SV har
som mål å ta kampen for at alle skal kunne leve et godt liv, og
det er derfor vi i budsjettforhandlinger har kjempet fram 10 000
kr mer å leve av til enslige minstepensjonister, fordi vi ikke mener
at eldre skal måtte leve i fattigdom. Vi mener også at mennesker
som bor på mottak, skal kunne jobbe fra første dag. Det er et paradoks
at man får beskjed om å sitte inne og stirre i veggen istedenfor
å bidra når man kommer til Norge. Kan man få jobbe fra første stund, får
man også større mulighet til å klare seg selv økonomisk. Målet må
jo være at vi ikke har ytelser i dette landet – litt uavhengig av
hvem ytelsene er for – som gjør det umulig å leve av dem, og de
aller fleste som kommer, er friske mennesker som kan bidra, og som
også ønsker å gjøre det.
8. jan 202611:42· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg trodde at Fremskrittspartiet
var et parti som var opptatt av familien. Jeg trodde Fremskrittspartiet
var et parti som var opptatt av at familien skulle kunne være sammen,
at mammaer og pappaer skal kunne være sammen med sine barn, og at
man skal kunne ta vare på sine eldre når de ikke lenger kan klare
seg selv. Jeg registrerer ut fra innlegget til representanten Wiborg
at det nok ikke er sånn, at det å verne om familien eller sette
familien først visstnok ikke er det viktigste for FrP. SV ønsker at
man skal ha en flyktning- og asylpolitikk og en innvandringspolitikk
som er forutsigbar, og som gjør at mennesker kan være trygge – og
trygge på at rettigheter blir ivaretatt. Jeg synes det er ganske
oppsiktsvekkende når barn skal kastes ut av landet vårt på grunn
av feil foreldrene har gjort. Det er en arvesynd jeg vil ta avstand
fra.
8. jan 202611:39· Replikk
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
SV er klar for å gi planen
en tydelig retning og bidra til det for å gjøre noe med de store
utfordringene i samfunnet, både forskjeller, miljø og også for å
sikre at vi har et næringsliv og et arbeidsliv som står seg for
framtiden. I en urolig tid innebærer det å sikre markedsadgang og
sørge for at industrien vår har rammebetingelser som står seg, og
som kan møte det vi ser er en ny beskyttelse fra EU. Grunnen til
at SV har sagt at vi ikke ser at det er tid for å reforhandle EØS-avtalen
nå, er at vi trenger trygghet og forutsigbarhet. Men vi må også
våge å bruke det handlingsrommet som vi har, og som er ganske umøblert
i dag, for å kunne sikre at vi ikke gir opp egen suverenitet og faktisk
kan styre politikken selv.
8. jan 202611:33· Innlegg
Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Jeg vil starte med å ønske
alle et riktig godt nytt år. En god start på det nye året er å diskutere
en plan for Norge. Regjeringens plan for Norge snakker varmt om
trygghet for framtiden. Det er viktig, særlig i en tid som er så
urolig som det vi lever i nå, og som gjør at mange kjenner på en
ny type utrygghet. Det gjelder både uro ute i verden og også uro
for økende forskjeller, for klimaendringer og for om man skal klare
å få økonomien i hverdagen til å gå opp. I regjeringens plan står
det at planen skal bygge på styrken i de små forskjellene, den høye
tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner Norge. Det
er veldig fine ord. Utfordringen er bare om de stemmer helt med
virkeligheten vi har rundt oss, og som mennesker opplever.
Forskjellene i Norge er mye større enn den
offentlige debatten gjerne gjenspeiler, og de er langt større enn
det vi liker å tro. Sannheten er at de ikke har vært større i Norge
på over 100 år. Når gapet i et samfunn øker, mellom dem som har mest,
og dem som har minst, gjør det noe med samfunnet, med limet, med
måten vi ser på hverandre og på oss selv. Et samfunn med små forskjeller
er et bedre samfunn for absolutt alle. Det er bedre å bo i, det
er bedre å drive bedrift i, det er bedre for folkehelsen, det er
bedre for å få ned kriminaliteten, og det er bra for tilliten.
SVs røtter er godt plantet i arbeiderbevegelsen.
Vår bevegelse har sammen klart det historiske det er å bygge samfunn
med sterke fellesskap, med velferd, med sterke fagforeninger og
med små forskjeller, men å holde forskjellene nede krever en aktiv
politikk og også å drive tilbake høyrepolitikk. Vi vet at det er
mye som går i arv. Milliarder går i arv, noen av landets aller rikeste
er arvinger, men også mangel på et trygt sted å bo, på god helse
og på økonomisk romslighet går i arv. Vi vet at det går veldig godt
i Norge, men det går ikke godt for alle. Små forskjeller krever
en aktiv og omfordelende økonomisk politikk. Jeg er glad for at
regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å være organisert, men en
god del mennesker er avhengig av politikken for å få endene til
å møtes. Det gjelder uføre, og det gjelder eldre som sliter økonomisk.
Det er derfor SV har prioritert å gjøre noe med forskjellene, i
alle budsjettene vi har forhandlet fram. Vi vet at barnetrygden
er en omfordelende støtte. Vi har økt i ytelsene til uføre, til
enslige minstepensjonister, til studenter og til mennesker som må leve
av sosialhjelp. Vi har drevet fram velferdsreformer for å bedre
økonomien til folk, gjennom gratis tid på SFO og starten på en tannhelsereform.
Vi ser at planen som i dag diskuteres, ikke er nok i seg selv. Det
trengs et rød-grønt flertall som er utålmodig, for å få ned forskjellene,
styrke fellesskapene og sikre en politikk for omfordeling.
Dette gjelder også politikken for klimaet,
for vi trenger ikke bare omfordeling, vi trenger også en grønn og
rettferdig omstilling. Derfor er det nedslående å se at det er kjøp
av klimakvoter som er løsningen for å nå klimamålene. Det er jo
å investere i andre lands omstilling, ofte i direkte konkurranse med
vår egen. Skal vi styrke industrien vår, sikre arbeidsplasser i
Norge og klare å styrke konkurransekraften, er det viktig at vi
investerer i utslippskutt i egen industri, og på den måten kan sikre
arbeidsplasser og at det fremdeles er industri i eget land. Regjeringen
har kuttet mer utslipp på fire år enn de blå gjorde på åtte. Det
er fordi vi har prioritert det i budsjettforhandlingene og fått
på plass grep som faktisk kutter utslipp, som sikrer arbeidsplasser,
og som tar vare på natur. Jeg ser at den drivkraften må vi fortsette
å holde på.
19. des 202511:25· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret og vil
gjerne gi statsråden muligheten til å utdype nettopp dette med bosituasjonen
og velferdstilbudet. En overføring av ansvar for boliger kan føre
noe bra med seg, men det er ikke gitt, og det er heller ikke gitt
at det blir bedre eller flere boliger av det. Jeg tror at de som
i dag bor på Svalbard, ønsker å høre at det foreligger en bedre
løsning for dem i tiden som kommer, når det gjelder boliger – både
antallet og standarden på dem – men også når det gjelder velferdstjenester
og gode boforhold.
Det ville også være interessant å høre noen
refleksjoner rundt den splittelsen Svalbard-samfunnet opplever,
og om det er noen grep man kan ta for at alle skal føle at de er
en del av det samme samfunnet i hverdagen, selv om man har ulik
opprinnelse.
19. des 202511:22· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Statsråden snakket varmt
om familieliv og nye grep for svalbardsamfunnet. Vi vet jo at velferdstjenester
og gode boforhold er viktig for alle, også for folk på Svalbard.
Viktig er det også å ha et godt lokalsamfunn, et miljø der man hører
til. Vi får stadig tilbakemeldinger om den mistenkeliggjøringen
mennesker som har bodd lenge i Longyearbyen, men som har utenlandsk opprinnelse,
opplever – og om at det fører til splittelser i et samfunn som ellers
ønsker å være preget av samhold.
Jeg lurer på om det med overføring av boliger
også innebærer en garanti for bedre boliger. Vi vet at de er for
få, vi vet at de er for dårlige, og jeg vil tro at vi deler det
synet at et godt liv på Svalbard også er god sikkerhetspolitikk.
19. des 202511:00· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Det er gledelig å høre. SV
vil følge nøye med, som det heter. Jeg er glad vi står sammen om
å ønske å styrke norsk forsvarsevne, både når det gjelder folk og
nødvendige investeringer. Det krever økte midler, og vi vet at det
også krever viktig kontroll på pengene og på hvor de går. I budsjettet
vi behandler i dag, er det store sekkeposter med mange milliarder,
noe som gjør både innsikt og demokratisk styring mer krevende. Også
Forsvaret er jo nødt til å styres, særlig når vi ser den voldsomme
bruken av konsulenter og utgiftene til det.
Vil statsråden ta initiativ til å sikre bedre
systemer etter at de blå la om budsjettsystemet tidligere, sånn
at vi får mer styring?
19. des 202510:58· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
SV er bekymret for at personellflukten
i Forsvaret ikke er stoppet. Det henger sammen med flere ting: Det
er selvfølgelig oppgaver, arbeidsforhold og boforhold, men også
hva som gir pensjonsgivende inntekt. Vi vet at det er viktig å styrke
forsvarsevnen. Det henger selvfølgelig sammen med materiell, men uten
at man har personell til å betjene materiellet, har man en utfordring.
Vi trenger jo også folk som er til stede for å gjøre den viktige
jobben over hele landet, å overvåke og hevde suverenitet over egne
områder, i alle grenene av Forsvaret.
Jeg vil gjerne høre statsrådens refleksjoner
rundt det, og om det er nye grep i sikte. Hvordan har man tenkt
å faktisk stoppe personellflukten helt?
19. des 202510:35· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
I en verden med ressurskamp
er krigen om gull krevende å løse, og i en verden med økt konsentrasjon
av makt og rikdom henger det sammen med kampen for fred og fredelige
løsninger. Jeg er glad for at regjeringen driver et arbeid for begge
deler, både for reduserte forskjeller og for fred. Jeg lurer på
om statsråden tenker at Norge har mulighet til å bidra mer, og om
han vil utdype det politiske og økonomiske sporet som trengs for å
hjelpe folket i Sudan. Vi vet jo at verden blir mer urolig når krig
truer, når ekstreme katastrofer får lov til å skyte fart og utvikle
seg uten at det skjer nok for å stoppe det, så jeg vil gjerne høre
mer om det arbeidet.
19. des 202510:33· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg er veldig glad for at
vi har et flertall i Stortinget for solidaritet. Vi som tilhører arbeiderbevegelsen,
vet jo hvor tett solidaritet og egeninteresse henger i hop i en
verden som også henger i hop. Derfor er jeg glad for å høre statsråden
snakke om viktigheten av kampen mot ulikhet og de globale forskjellene.
Sist uke fikk vi nye tall som viser hvor alvorlig situasjonen er,
og hvordan utviklingen skyter fart med tanke på økt konsentrasjon
av makt og rikdom i verden.
Det er også andre alvorlige situasjoner som
vi må gripe fatt i, f.eks. i Sudan. Jeg vil utfordre med tanke på
økonomiske og politiske løsninger: Er statsråden villig til å legge
press på De forente arabiske emirater, som nå gir våpen og pengestøtte
til RSF-militsen?
19. des 202510:09· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Stortinget står samlet i solidaritet
med Ukraina. Når det gjelder solidariteten med Palestina, er det
dessverre langt større skiller mellom høyresiden og rød-grønn side.
Jeg er veldig glad for at vi har klart å samle oss både om betydelige
pengesummer og om politikk for å ta et oppgjør med den straffriheten
som Israel har operert med i altfor lang tid. Vi ser grove krigsforbrytelser uten
konsekvenser, at Israel bomber jevnlig uten å bygge opp, for det
har det internasjonale samfunnet gjort, og vi ser bosettervolden
eskalere og bli stadig mer alvorlig når større deler av Vestbredden
blir okkupert. Jeg vil gjerne høre hvordan regjeringen har tenkt
å følge opp nettopp de sporene.
19. des 202509:25· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg har lyst til å starte med
å takke regjeringen og de rød-grønne partiene for godt samarbeid
rundt budsjettet. Også på området vi diskuterer i dag, har det skjedd
endringer til det bedre.
På få år har vi gått fra en situasjon der vi
hadde dyp fred, til en sikkerhetspolitisk anspent situasjon i Europa.
Etter mange år med nedbygging av det norske forsvaret er vi nå heldigvis
enige på Stortinget om å styrke den nasjonale forsvarsevnen.
Forsvarets aller viktigste ressurs er folkene,
personellet. Derfor er det personell SV prioriterer i vårt alternative
budsjett for Forsvaret og også i arbeidet med langtidsplanen, som SV
står bak. Der fikk vi på plass at vi skal ha tiltak som skal stoppe
personellflukten, som er veldig alvorlig, og som må følges systematisk
opp. Spesielt viktig er det å få på plass en pensjonsordning som
vil virke. I vårt alternative budsjett følger vi opp med penger
til å løse pensjonsfloken og få flere årsverk i Forsvaret, både
militære og sivile. Samtidig øker vi satsingen på øving, trening
og seiling i Hæren og Sjøforsvaret. I tillegg til å beholde den
verdifulle kompetansen vi har i Forsvaret, trenger vi å rekruttere
flere. SV styrker Heimevernet og ønsker å innkalle flere til førstegangstjeneste.
Vi trenger også fast ansatte og må stoppe sløsingen med pengebruk til
konsulenter.
SV ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med evne
til å hevde suverenitet både på land, i luften og på sjøen. Det
vil bidra til å dempe spenning og stormaktsrivalisering i nærområdet
vårt. Norge må bli mindre avhengig av USA og ikke delta i USAs kriger
eller økte spenninger rundt om i verden. Forsvaret skal forsvare
landet, ikke drive aktivitet først og fremst i andre land. I vårt
forslag til budsjett har vi også en innretning som er i tråd med
våre prioriteringer.
Det er en alvorlig situasjon verden står i,
med kriger som herjer og sivile lidelser. Det gjør behovene store
for internasjonal hjelp, for å støtte opp om mennesker i nød og
for å kjempe mot de kreftene som bidrar til krig, undertrykking
og urettferdighet. Vår erfaring med diplomati og vår uavhengige posisjon
utenfor EU gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett
og nedrustning. Vi vil styrke dette arbeidet for fred. Vi trenger
også en opplyst debatt om sikkerhetspolitikk og de humanitære konsekvensene
av atomvåpen, og ser behov for den typen nedrustning og kontroll
med våpensystemer. Derfor prioriterer vi også organisasjoner som
driver fram det arbeidet, og er glad for å ha klart å få på plass
penger til dem.
Det er vi også når det gjelder Den internasjonale
straffedomstolen i årets budsjett. Det er viktig. Det er viktig
at vi klarer å følge opp de reglene verden skal trygges på, og også ta
et oppgjør med den straffriheten som Israel har. Det gjør vi ved
å ta initiativ til at Israel skal betale krigsskadeerstatninger,
til at ulovlige bosettinger skal kunne forfølges ved sin voldsbruk,
og ved å si at det ikke skal være lov med import fra bosetterområder.
Jeg er også glad for 1 mrd. kr til Gaza. Det er det høyst nødvendig
å få på plass. Vi ser at også andre områder trenger mer. Vi ser
at Sudan er i en svært alvorlig situasjon og har behov for hjelp
i en helt prekær humanitær situasjon.
Det er et spesielt år vi legger bak oss, preget
av krig, uro og økt spenning. Jeg er glad for at vi får et budsjett
som bidrar litt bedre til å møte situasjonen vi står i.
11. des 202512:49· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet (Innst. 46 S (2025–2026), jf. Dokument 8:9 S (2025–2026))
Jeg vil takke partiet Venstre
for å være en utålmodig pådriver for mer støtte til Ukraina, men
også takke alle partier på Stortinget for at vi står sammen i vår
solidaritet med motstandskampen i Ukraina. En verden der autoritære
krefter tar seg til rette, er en verden med en stor risiko for oss
alle. Derfor er den ukrainske kampen også vår kamp.
Nå går Ukraina nok en hard vinter i møte. Russlands
grusomme krig har pågått i flere år, og de sivile lidelsene er enorme.
Våre tanker går til de ukrainske soldatene i skyttergravene, til
konene som flyktet, til mødrene som ble, og til ungene som lurer
på om de får se sin pappa igjen.
Norge gir vesentlig støtte til Ukrainas forsvarskamp,
og vi gir historisk mye sivil støtte. SV støtter helhjertet det
norske bidraget, og jeg er glad for at vi i 2023 tok initiativ til Nansen-programmet.
Aldri før har vi gitt så mye humanitær hjelp til et land som til
Ukraina.
Når nettene i Ukraina blir kalde, er det også
godt å vite at Norge prioriterer energiforsyning, for Putin angriper
systematisk kraftanlegg for å svekke motstanden i den ukrainske befolkningen.
Dette er klare brudd på krigens folkerett.
Den siste tiden har også nyheter om en alvorlig
og stor korrupsjonsskandale nådd oss. Vi har alle vært klar over
korrupsjonsrisikoen i Ukraina. For SV er det helt klart at vi skal støtte
Ukraina uavhengig av den risikoen som er der, men vi har også siden
oppstarten av Nansen-programmet tatt til orde for at mer penger
bør gå til frie medier, antikorrupsjonsbyrå og sivilsamfunnsorganisasjoner
som fungerer som vaktbikkjer overfor myndighetene, reduserer korrupsjonsrisikoen
og legger grunnlaget for et godt fungerende demokrati når krigen en
gang – og måtte det bli snart – tar slutt.
Jeg er glad for regjeringens jevnlige bidrag
med samtaler, med dialog og med å bære fram de ukrainske stemmene
i den norske offentligheten, men også på europeisk nivå. Det trengs at
europeiske ledere er en samlet motvekt til det amerikanske presset,
og at man konsekvent står sammen om å kreve at Ukraina skal ha sin
plass ved bordet. Jeg vil understreke viktigheten av koordinert
innsats, koordinert hjelp og at det først og fremst må være Ukrainas
behov som definerer hva slags type hjelp som gis fra Norge, og fra
det internasjonale samfunnet. Derfor tenker jeg at intensjonen i
forslaget og initiativet fra Venstre står seg i den måten norsk
Ukraina-støtte har blitt håndtert – fordi vi har sett at vi er fleksible
i vår støtte, men også i fasttømret solidaritet sammen med det ukrainske folk
og deres motstandskamp.
11. des 202512:23· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))
Kritikken kommer ikke bare
fra SV eller andre partier, men også fra tunge aktører internasjonalt,
som jeg nevnte i mitt innlegg. Å hindre at norske våpenkomponenter
kommer på avveie og kan bidra til krigsforbrytelser, er en kamp
mange av oss har holdt på med i veldig lang tid, og da kan det være
grunnlag for iallfall å utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale
på ny. Kan hende er det ny kunnskap eller nye vurderinger som burde
komme fram, både overfor de partiene som til stadighet tar opp spørsmålet,
det sivilsamfunnet som er utålmodig sammen med oss, og de tunge
internasjonale aktørene som har påpekt nettopp dette dilemmaet.
11. des 202512:21· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))
Utenriksministeren peker
på en gjennomgang som ligger tilbake i tid. Vi foreslår i dag å
utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale for å hindre
re-eksport av norsk forsvarsmateriell i strid med internasjonal
humanitærrett. Ser utenriksministeren at en sånn utredning kan ha
noe for seg for å hindre videresalg av våpen til krigsforbrytelser,
eller mener utenriksministeren at det ikke er en problemstilling
man bør berøre eller følge opp videre?
11. des 202512:20· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))
Norge har strenge forpliktelser
etter FNs våpenhandelsavtale. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens
refleksjoner rundt det, sett i lys av det faktum at det foregår,
og vi er ansvarlige for, videresalg av våpen til krigsforbrytelser.
11. des 202512:02· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))
En streng og forutsigbar
kontroll med eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for
trygghet for Norge og for verden. En norsk forsvarsindustri trengs
for å sikre den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil understreke
at i en tid der historisk mange mennesker er på flukt fra krig og
konflikt, står prinsippet om kontroll seg godt, og det er svært
viktig at vi har kontroll over norsk våpeneksport.
Regelverket for kontroll med eksport av forsvarsmateriell
er ikke vanntett. SV har over lang tid tatt til orde for at det burde
kreves sluttbrukererklæring med re-eksportklausul også til allierte.
Regjeringen avgrenser Norges ansvar til direktesalg, men som både
FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen har påpekt, har vi også
etter den internasjonale våpenhandelsavtalen ansvar for å vurdere
om det er en risiko for at forsvarsmateriell vi eksporterer til
utlandet, kan bli videresolgt til land som vil kunne bruke dette
til krigsforbrytelser.
Vårt ansvar kan ikke stoppe idet norske våpen
krysser grensen. I en verden med flere kriger og større sivile lidelser må
vi ta ansvar og forsikre oss om at norske våpen og våpenkomponenter
ikke brukes i krigsforbrytelser. Vi mener derfor det er behov for
en utredning om Norges forpliktelser etter våpenhandelsavtalen.
De siste to årene har vi fått dystre eksempler
på at norske våpen og komponenter blir videresolgt fra USA til Israel
og brukt i krigen, i folkemordet, mot Gaza. Re-eksporten av norske
F-35-komponenter til Israel via USA viser med all tydelighet at
det er nødvendig å kreve sluttbrukererklæring med re-eksportklausul
også til allierte land.
Den årlige stortingsmeldingen om våpeneksport
gir oss verdifull informasjon sånn at vi kan føre en opplyst debatt
om et veldig viktig tema. Jeg merker meg at eksporten av forsvarsmateriell
til Ungarn økte sterkt i 2024, og at Ungarn nå er et av de landene
vi eksporterer mest til. I lys av den autoritære utviklingen i landet
undrer jeg meg over denne utviklingen, og jeg minner om at et samlet
storting i 1997 slo fast at demokratiske rettigheter og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandene skal inngå
i den helhetlige vurderingen av lisenssøknader. Ut fra de samme
bekymringene er jeg også glad for at den storstilte eksporten til
Qatar gjennom flere år nå er redusert.
Det er en rivende teknologisk utvikling innen
global våpenindustri, som kan utfordre humanitærrettslige prinsipper. Humanitærretten
bygger på et premiss om menneskelige vurderinger og individuelt
ansvar, noe som ikke er gjeldende på samme måte for autonome våpen.
Det er derfor spesielt viktig å gjøre folkerettslige vurderinger
av eventuell eksport av autonome våpen.
11. des 202511:36· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))
Jeg deler utenriksministerens
syn på det brede fredsarbeidet og viktigheten av det og også av
å løfte det fram. Vi vet også at det å ha en langtidsplan er noe
som forplikter på en annen måte, som vil kunne både konsentrere
ressurser og få blikket enda lenger fram. Derfor vil jeg bare dele
idéen her nå, for SVs erfaring er at hvis vi deler idéer lenge nok,
hender det av og til at noen bare tar dem til seg, og de siger inn
som deres egne. Jeg vil bare understreke at det kan være en god
idé også for det videre arbeidet – se på det som en slags idéjulegave
for det videre fredsarbeidet, som vi absolutt deler visjonen om
at må styrkes sånn som det foregår i dag, men også med langsiktighet
i tiden som kommer, for det trengs.
11. des 202511:34· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))
SV foreslår i dag en langtidsplan
for fred fordi et styrket fredsarbeid, etter vårt syn, krever planmessighet,
forutsigbarhet når det gjelder ressurser, og ansvarsdeling. En bred
og langsiktig plan for å øke Norges fredsinnsats over tid kan omfatte
både et styrket norsk fredsdiplomati, et utviklingssamarbeid som
tar opp konfliktdrivere, å støtte opp under en regelbasert verdensorden,
og også en bedre integrering mellom fredsarbeid og sikkerhetspolitikken.
Da lurer jeg på om også utenriksministeren ser at en sånn type langtidsplan
for fred kunne hatt noe for seg og bidratt positivt inn i et styrket
norsk fredsarbeid.
11. des 202511:00· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))
SV ble i stor grad bygd på
den norske fredsbevegelsen, og den er fremdeles sentral for oss
og vårt arbeid i dag. Det var derfor med stor glede at vi fikk gjennomslag
for en egen stortingsmelding om norsk fredsinnsats i forhandlingene
om statsbudsjettet for 2025. Meldingen gir en verdifull beskrivelse
av og innsikt i norsk fredsdiplomati, men jeg savner litt mer om
ambisjonene for hvordan norsk fredsinnsats kan styrkes, for det
må jo være et mål.
Norge har lang erfaring med fredsarbeid. Vi
har meklet og lagt til rette for en rekke fredsforhandlinger rundt
om i verden. Vi har framstående fredsforskning og sivilsamfunnsorganisasjoner
som på ulike vis bidrar til konfliktløsning osv. Langt fra alle
forhandlinger har vært vellykket, og det trengs evaluering av hva
som er suksesskriteriene, sånn at vi kan lære av feil, bli bedre
og spille en sterkere rolle. For SV er det åpenbart at Norge skal
fortsette å styrke innsatsen for fred. Vi står i en tid med mange
kriger og konflikter – historiske sådanne – og de sivile tapene
er altfor store. Det regelverket og de normene som verdens land
ble enige om etter andre verdenskrig, står i dag under sterkt press.
Russland, Israel og de to krigførende partene i Sudan begår omfattende
og systematiske brudd på krigens folkerett. Resultatene ser vi i
sivile tap – i utbombede sykehus, drepte journalister og helsepersonell, henrettelser
av fanger og mer.
Som et lite land strategisk plassert i nordområdene,
er vi helt avhengig av en regelstyrt verden. Når stormaktene tar
seg til rette og bryter folkeretten og FN-pakten, er det utfordringer
også for oss. Norge bør konsekvent stå opp for folkeretten og for
FN. Vi må ta våre egne forpliktelser på alvor og jobbe for at andre
respekterer det viktige bolverket vi har.
For SV handler fredsarbeid om langt mer enn
fredsdiplomati. Det er synd at regjeringen ikke nå brukte muligheten
til å utvide forståelsen av hva fredsarbeid kan og bør være, og
vi mener at tiden er inne for å nedsette en fredskommisjon som kan
se bredt på hvordan Norge best mulig kan bidra til fred i verden.
Vi må fortsette arbeidet for å bygge ned forskjeller og ulikheter
i makt og rikdom, fortsette kampen for demokrati, for likestilling
og likeverd, styrke sivilsamfunn og det som er utgangspunktet for
å kunne leve et godt og fritt liv. Det er et viktig arbeid å gjøre
globalt i en tid som blir stadig mer urolig, og der autoritære krefter
styrker seg.
Fredsarbeid handler også om kontroll med våpen.
Norge har en viktig rolle når det gjelder internasjonal regulering
av flere våpentyper. Det har vært bred konsensus om at vi ikke skal
ha atomvåpen, og norske myndigheter var sentrale i utarbeiding og
oppfølging av det internasjonale forbudet mot miner, for å nevne
noe. Jeg ser med bekymring på at deler av dette regelverket de siste
årene har blitt svekket. Etter Russlands fullskala angrepskrig på
Ukraina har mange land sett behov for å ruste opp eget forsvar.
Det er klart at det er et helt annet behov for beredskap på våpen
og ammunisjon i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå,
men med en generell opprustning har også stigmaet rundt atomvåpen
blitt svekket, og landminer har blitt tatt i bruk etter lang tid
med forbud. Flere europeiske land har trukket seg fra landminekonvensjonen,
og det internasjonale arbeidet med regulering av autonome våpen
har bremset opp.
Mer enn noen gang er det behov for et land
som står opp for streng og forutsigbar kontroll med den typen våpensystemer.
Det er ingen motsetning i å styrke sin egen forsvarsevne, tenke
beredskap i bred forstand og samtidig være en tydelig stemme og
gjøre et tydelig arbeid for en mer fredelig og forutsigbar verden.
Med det vil jeg si at jeg er glad vi har et flertall i Stortinget
og også en regjering som deler det målet.
Jeg tar opp SVs forslag.