Kirsti Bergstø

Kirsti Bergstø

Sosialistisk Venstreparti·Akershus·Utenriks- og forsvarskomiteen
RSS

Rangering

#132

av 157

22.4

Mer aktiv enn 16 % av de faste representantene.

Totalscore

22.4

Oppmøte

12%

Spørsmål

18

Taler

54

Forslag

10

Slik leser du tallene

Kirsti Bergstø er nummer 132 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 16 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 12 % av voteringene, stilte 18 skriftlige spørsmål, holdt 54 innlegg i salen og fremmet 10 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

15. jun 2026· Innlegg

Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

SV står bak oppbyggingen av egen forsvarsevne. Derfor er vi en del av forsvarsforliket og også den rebalanserte planen for langtidsplanen for Forsvaret. Det er nødvendig for å stå på egne ben, gjøre oss mindre avhengig av stormaktene, mindre avhengig av USA. Det forplikter også. Det forplikter når vi bruker mer på Forsvaret, at vi også bruker pengene trygt. En historisk økonomisk satsing krever også historisk streng kontroll. SV har i lang tid advart om det og vært bekymret for at kontrollen ikke har vært god nok. Det handler ikke bare om disse avsløringene vi har sett den siste tiden, men også at Forsvaret over tid har blitt mer rigget som et marked i stedet for som en samfunnsinstitusjon, der vi har sett en utvikling med outsourcing av kjerneoppgaver, som gjør oss mer avhengig av eksterne aktører, svekker intern kompetanse og kontroll, og der det er lettere å miste oversikt over økonomibruk og -styring. I den sammenheng vil jeg også henlede oppmerksomheten på de voldsomme avsløringene rundt konsulentbruken i Forsvaret, som jeg tror mange reagerer på. At man av og til trenger råd og innleide krefter i visse prosjekter, tror jeg alle kan forstå, men det å se at det mangler folk i både helsevesen, skoler og barnehager mens det brukes milliarder på eksterne konsulenter i Forsvaret, tror jeg ikke er med på å bygge opp forståelsen for pengebruk eller vissheten om at man kun bruker konsulenter når det er nødvendig. Jeg vil også peke på den svingdørskulturen vi kan se, for folk med veldig verdifull nettverkskompetanse, som har gått over i private stillinger der det finnes rom for og mulighet til å melke systemer gjennom voksende rammeavtaler. Dette er smutthull vi er nødt til å tette, og som vi er nødt til å tette både for å ha et effektivt forsvar med kontroll, men også for å ha den styringen og legitimiteten som Forsvaret trenger. Det er slik at mens millioner har blitt brukt i den ene enden, har vi stått i kampen for rettferdige pensjoner i den andre. Vi har sett at det har manglet helt nødvendig utstyr til soldater. Og vi vet at skal vi klare å bygge en god beredskap i bred forstand, må det være trygge folk, trygg styring og Forsvarets egne ansatte som gjør kjerneoppgavene med de kontrollmekanismene som trengs. For nå er det flere avsløringer og rapporter som tegner et bilde av sviktende intern kontroll. Det vises til gjentatte og faktisk bevisste brudd på anskaffelsesregelverket. Det er dypt alvorlig. Det er positivt at Stortinget og alle partiene står sammen om å ha bedre styring framover, få tunge rapporter, få budsjetter som lar seg lese og trenge igjennom, men likevel må vi kunne se litt tilbake og stille oss det grunnleggende spørsmålet om hvorfor det er slik at ikke departementets egne kontrollmekanismer har fanget opp disse gjentatte overskridelsene på rammeavtalene før uavhengige medier og eksterne granskere klarer å avsløre dem. Jeg ønsker en litt dypere gjennomgang av det. Jeg er glad for at både statsråden og Stortinget tar situasjonen på alvor. For er det noe vi virkelig ikke har råd til å sløse med, er det tilliten i samfunnet. Denne typen avsløringer går på tilliten løs. Skal vi klare å bygge trygge, robuste samfunn er tillit en kjerne i det, men også at alle vet at når Forsvarets penger øker, skal hver krone brukes på rett plass.

12. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

I dag er en gledens dag. Det er en historisk dag for arbeidsfolk i Norge, og de som lytter til debatten i dag, er blant annet folk som har brukt et helt liv i kamp for å bedre regelverket vi diskuterer. Det vil gi en større trygghet for alle dem som går på jobb for å trygge oss andre, dem som løper inn når andre løper ut, og dem som løfter når andre ligger. SV hadde mistet tålmodigheten på vegne av arbeidsfolk og ville få på plass et skikkelig regelverk for yrkesskade og sykdom. Det var grunnen til at vi tok initiativ og løftet det opp i Stortinget, og heldigvis ble det flertall for det i fjor. Bare for å spole tiden litt tilbake, det tror jeg trengs i dagens debatt: Det var like før avstemning at Arbeiderpartiet faktisk snudde og stemte med, sånn at vi fikk et enstemmig storting. Og det er ingen skam å snu så lenge man snur i riktig retning. Jeg er veldig glad for at vi tok det initiativet, og at vi jobbet med forslaget sammen med fagbevegelsen, sånn at det traff, og sånn at det var så godt at det ga grunnlaget for den historiske behandlingen vi gjør på Stortinget i dag. For dette er lagarbeid. Her får vi på plass historiske endringer som vil ha veldig stor betydning. Vi har det som gjelder omvendt bevisbyrde. Nå skal man ikke sitte alene med forsikringsselskapet og Nav. Vi får oppdaterte sykdomslister som gjelder nattarbeid, som sykepleier Ida, som har fått brystkreft, har fortalt om til NRK og i møter med oss. Og at øvelse skal sidestilles med å være på arbeid, vil trygge beredskapen, og det vil trygge mennesker som sikrer beredskapen. Jeg har lyst til å takke særlig Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Brannmenn Mot Kreft –alle dem som har stått fram med sterke historier og vært pådriver for det lovarbeidet som har vært helt nødvendig, og som endelig skal gi arbeidsfolk den tryggheten som trengs, enten de er sosialarbeidere med trusler og vold, helsepersonell som løfter skjevt, eller brannfolk med stor risiko for kreft. Min pappa var brannmann, og han tapte sitt liv til kreften da jeg var 15. Han ble bare 53 år. Og de historiene treffer brannfolk som står i kampen mot kreften, men som har satt kampen for et yrkesskaderegelverk enda høyere enn den kampen de selv tar. Det har gjort sterkt inntrykk, og i dag vil jeg takke dem og alle som har stått på helt fram til seier. Dette er lagarbeid.

12. jun 2026· Replikk

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

Det er veldig bra at det blir klar framdrift her, og at saken skal løses innen sommeren. Jeg håper statsråden kjenner at alle andre departement man måtte stange imot, jobber sammen, sånn at vi kan få løst det viktige pensjonsspørsmålet for militært ansatte. Det er også viktig at vi klarer å bruke alle de midlene vi enes om, på en klok måte. Vi har sett at det har vært særlig stort overforbruk, vil jeg kalle det, av eksterne konsulenter i Forsvaret. Det tror jeg kan bidra til å bygge ned tilliten til at store penger brukes på en klok nok måte. Vil statsråden ta særlig grep og følge ekstra med på det vedtaket vi ligger an til å gjøre, om å få kontroll over konsulentbruken også, som en del av det viktige økonomiarbeidet?

12. jun 2026· Replikk

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

Jeg vil takke for godt samarbeid, og jeg er veldig glad for at vi står sammen i dag. Forsvarsministeren la i sitt innlegg vekt på viktigheten av at vi har en kraftig og kraftfull styrking av Forsvaret. Vi vet at det å styrke forsvarsevnen ikke bare handler om å kjøpe inn nødvendig materiell, men også å sikre at vi beholder erfarent personell. I dag står Stortinget sammen om å drive fram – med en frist – det viktige arbeidet med å gjøre mer av øvelse og trening pensjonsgivende, som vi vet er en kjerne i å beholde erfarent personell. Da lurer jeg på: Hvordan vil forsvarsministeren følge opp det i tiden som kommer?

Innlegg i salen

138 innlegg · 31 møter

Vis →
  • 10. okt 2025· Innlegg

    Valg av presidenter og sekretærer

    Det er en ære å foreslå Ingrid Fiskaa.

  • 15. jun 202614:31· Innlegg

    Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

    SV står bak oppbyggingen av egen forsvarsevne. Derfor er vi en del av forsvarsforliket og også den rebalanserte planen for langtidsplanen for Forsvaret. Det er nødvendig for å stå på egne ben, gjøre oss mindre avhengig av stormaktene, mindre avhengig av USA. Det forplikter også. Det forplikter når vi bruker mer på Forsvaret, at vi også bruker pengene trygt. En historisk økonomisk satsing krever også historisk streng kontroll. SV har i lang tid advart om det og vært bekymret for at kontrollen ikke har vært god nok. Det handler ikke bare om disse avsløringene vi har sett den siste tiden, men også at Forsvaret over tid har blitt mer rigget som et marked i stedet for som en samfunnsinstitusjon, der vi har sett en utvikling med outsourcing av kjerneoppgaver, som gjør oss mer avhengig av eksterne aktører, svekker intern kompetanse og kontroll, og der det er lettere å miste oversikt over økonomibruk og -styring. I den sammenheng vil jeg også henlede oppmerksomheten på de voldsomme avsløringene rundt konsulentbruken i Forsvaret, som jeg tror mange reagerer på. At man av og til trenger råd og innleide krefter i visse prosjekter, tror jeg alle kan forstå, men det å se at det mangler folk i både helsevesen, skoler og barnehager mens det brukes milliarder på eksterne konsulenter i Forsvaret, tror jeg ikke er med på å bygge opp forståelsen for pengebruk eller vissheten om at man kun bruker konsulenter når det er nødvendig. Jeg vil også peke på den svingdørskulturen vi kan se, for folk med veldig verdifull nettverkskompetanse, som har gått over i private stillinger der det finnes rom for og mulighet til å melke systemer gjennom voksende rammeavtaler. Dette er smutthull vi er nødt til å tette, og som vi er nødt til å tette både for å ha et effektivt forsvar med kontroll, men også for å ha den styringen og legitimiteten som Forsvaret trenger. Det er slik at mens millioner har blitt brukt i den ene enden, har vi stått i kampen for rettferdige pensjoner i den andre. Vi har sett at det har manglet helt nødvendig utstyr til soldater. Og vi vet at skal vi klare å bygge en god beredskap i bred forstand, må det være trygge folk, trygg styring og Forsvarets egne ansatte som gjør kjerneoppgavene med de kontrollmekanismene som trengs. For nå er det flere avsløringer og rapporter som tegner et bilde av sviktende intern kontroll. Det vises til gjentatte og faktisk bevisste brudd på anskaffelsesregelverket. Det er dypt alvorlig. Det er positivt at Stortinget og alle partiene står sammen om å ha bedre styring framover, få tunge rapporter, få budsjetter som lar seg lese og trenge igjennom, men likevel må vi kunne se litt tilbake og stille oss det grunnleggende spørsmålet om hvorfor det er slik at ikke departementets egne kontrollmekanismer har fanget opp disse gjentatte overskridelsene på rammeavtalene før uavhengige medier og eksterne granskere klarer å avsløre dem. Jeg ønsker en litt dypere gjennomgang av det. Jeg er glad for at både statsråden og Stortinget tar situasjonen på alvor. For er det noe vi virkelig ikke har råd til å sløse med, er det tilliten i samfunnet. Denne typen avsløringer går på tilliten løs. Skal vi klare å bygge trygge, robuste samfunn er tillit en kjerne i det, men også at alle vet at når Forsvarets penger øker, skal hver krone brukes på rett plass.

  • 12. jun 202613:38· Innlegg

    Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

    I dag er en gledens dag. Det er en historisk dag for arbeidsfolk i Norge, og de som lytter til debatten i dag, er blant annet folk som har brukt et helt liv i kamp for å bedre regelverket vi diskuterer. Det vil gi en større trygghet for alle dem som går på jobb for å trygge oss andre, dem som løper inn når andre løper ut, og dem som løfter når andre ligger. SV hadde mistet tålmodigheten på vegne av arbeidsfolk og ville få på plass et skikkelig regelverk for yrkesskade og sykdom. Det var grunnen til at vi tok initiativ og løftet det opp i Stortinget, og heldigvis ble det flertall for det i fjor. Bare for å spole tiden litt tilbake, det tror jeg trengs i dagens debatt: Det var like før avstemning at Arbeiderpartiet faktisk snudde og stemte med, sånn at vi fikk et enstemmig storting. Og det er ingen skam å snu så lenge man snur i riktig retning. Jeg er veldig glad for at vi tok det initiativet, og at vi jobbet med forslaget sammen med fagbevegelsen, sånn at det traff, og sånn at det var så godt at det ga grunnlaget for den historiske behandlingen vi gjør på Stortinget i dag. For dette er lagarbeid. Her får vi på plass historiske endringer som vil ha veldig stor betydning. Vi har det som gjelder omvendt bevisbyrde. Nå skal man ikke sitte alene med forsikringsselskapet og Nav. Vi får oppdaterte sykdomslister som gjelder nattarbeid, som sykepleier Ida, som har fått brystkreft, har fortalt om til NRK og i møter med oss. Og at øvelse skal sidestilles med å være på arbeid, vil trygge beredskapen, og det vil trygge mennesker som sikrer beredskapen. Jeg har lyst til å takke særlig Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Brannmenn Mot Kreft –alle dem som har stått fram med sterke historier og vært pådriver for det lovarbeidet som har vært helt nødvendig, og som endelig skal gi arbeidsfolk den tryggheten som trengs, enten de er sosialarbeidere med trusler og vold, helsepersonell som løfter skjevt, eller brannfolk med stor risiko for kreft. Min pappa var brannmann, og han tapte sitt liv til kreften da jeg var 15. Han ble bare 53 år. Og de historiene treffer brannfolk som står i kampen mot kreften, men som har satt kampen for et yrkesskaderegelverk enda høyere enn den kampen de selv tar. Det har gjort sterkt inntrykk, og i dag vil jeg takke dem og alle som har stått på helt fram til seier. Dette er lagarbeid.

  • 12. jun 202610:35· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    Det er veldig bra at det blir klar framdrift her, og at saken skal løses innen sommeren. Jeg håper statsråden kjenner at alle andre departement man måtte stange imot, jobber sammen, sånn at vi kan få løst det viktige pensjonsspørsmålet for militært ansatte. Det er også viktig at vi klarer å bruke alle de midlene vi enes om, på en klok måte. Vi har sett at det har vært særlig stort overforbruk, vil jeg kalle det, av eksterne konsulenter i Forsvaret. Det tror jeg kan bidra til å bygge ned tilliten til at store penger brukes på en klok nok måte. Vil statsråden ta særlig grep og følge ekstra med på det vedtaket vi ligger an til å gjøre, om å få kontroll over konsulentbruken også, som en del av det viktige økonomiarbeidet?

  • 12. jun 202610:33· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    Jeg vil takke for godt samarbeid, og jeg er veldig glad for at vi står sammen i dag. Forsvarsministeren la i sitt innlegg vekt på viktigheten av at vi har en kraftig og kraftfull styrking av Forsvaret. Vi vet at det å styrke forsvarsevnen ikke bare handler om å kjøpe inn nødvendig materiell, men også å sikre at vi beholder erfarent personell. I dag står Stortinget sammen om å drive fram – med en frist – det viktige arbeidet med å gjøre mer av øvelse og trening pensjonsgivende, som vi vet er en kjerne i å beholde erfarent personell. Da lurer jeg på: Hvordan vil forsvarsministeren følge opp det i tiden som kommer?

  • 12. jun 202609:51· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

    SV har i lang tid advart mot å gjøre oss avhengig av USA – i veldig lang tid. Alternativet til å lene seg på USA er jo ikke å ha et svakere forsvar eller å bygge det ned, det er å ha et sterkere samarbeid med Norden, med land vi deler felles interesser med, og bygge opp vårt eget nasjonale forsvar. Stadig flere kommer til erkjennelsen av at det ikke er trygghet i et stadig mer ustabilt USA. Det er jo ikke rart når vi ser både brudd på folkeretten, folkerettsstridige angrep, trusler om å ta alliertes land og en total forakt for internasjonale regler. Det er hevet over enhver tvil at Trump ikke er noen trygg havn – rundt ham finnes det ikke spor av stille sjø. Da er jeg glad for at Stortinget står sammen om å styrke den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil også advare regjeringen mot de grep som er tatt for å krype inn under fransk atomvåpenparaply, i erkjennelsen av at man ikke kan stole på den amerikanske. Masseødeleggelsesvåpen er ikke veien til trygghet. Derimot bør Norge jobbe for gjensidig nedrustning, samtidig som vi styrker vårt konvensjonelle forsvar, og det er flere grunner til at SV ønsker å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Det ene er at man ikke kan stole på at USA kommer oss til unnsetning om det virkelig skulle gjelde. Det andre er at amerikansk tilstedeværelse i nord vil kunne øke spenningene. Der må vi være selv. Norge er ikke tjent med en spenning i nord, vi må være til stede med våre egne kapasiteter, som både vil avskrekke og berolige. Forsvar er mer enn kuler og krutt. Det handler om livskraftige samfunn, om beredskap i bred forstand, om matproduksjon og om investeringer som kommer hele landet til gode. Vi må styrke vår egen industri og sørge for at de investeringene som nå gjøres, fører til lokale kontrakter for næringsliv og industri. Det handler om å bygge samfunn, robuste samfunn. Det er det man vil stå opp for, det er det man vil bevare, og det er det man også vil forsvare. Det handler også om å styrke forsvarsevnen og om å sørge for at erfarne folk forblir i Forsvaret. Det er folk som er kjernen i alt. For SV var det grunnleggende å tette personellflukten da vi inngikk i forliket for to år siden, og derfor fikk vi med oss et enstemmig storting på at hoveddelen av inntekten til militært ansatte skal bli pensjonsgivende. Det er et vedtak som ikke akkurat har blitt fulgt veldig godt opp av regjeringen, til tross for at det også har vært en høyesterettsdom som pekte i samme retning. Det har vært en forutsetning for oss å få på plass pensjonsspørsmålet nå. Vi kan ikke lenger vente på det som er noe av grunnårsaken til at folk slutter i Forsvaret, og vi er glade for at et samlet storting nå har gitt regjeringen en tidsfrist for å løse dette innen sommeren. Skal vi styrke forsvarsevnen, må vi også få det vi har, til å fungere, og da er grunnmuren viktig. Den må være på plass, den må være stødig, og en del av det handler også om IKT. Vi har sett Riksrevisjonen, som har kommet med sterk kritikk og slående rapporter om Forsvarets IKT-systemer. Det å sørge for at vi tar viktige skritt rundt bedre nasjonal kontroll, har vært avgjørende for SV. Mer data skal nå lagres i Forsvarets egne servere, IKT-systemer skal driftes av Forsvarets egne ansatte, og Norge skal samarbeide med nordiske og europeiske land for å bytte ut amerikanske selskaper med plattformer som svarer til norsk og europeisk lov. Jeg er glad for at vi klart å løfte i lag og både styrke heimevern, investere i droner, framskynde langtrekkende luftvern og Finnmarksbrigaden og understreke viktigheten av god kontroll og styring, også i forsvarssektoren. Jeg vil takke for veldig godt samarbeid, som viser noen av de største verdiene vi har: Det er tillit og at vi står i lag når det gjelder.

  • 11. jun 202611:11· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

    I nyhetene advares vi mot å reise til Syden i sommer fordi det er varslet ekstrem varme. Klimaendringene er ikke lenger noe langt der fremme en eller annen gang, ekstremværet er her og nå, og det skyldes global oppvarming. Å stoppe klimagassutslippene er en av de største oppgavene i vår tid. For fem år siden samlet vi oss om opprettingen av et eget fond, som skal bidra til utbygging av fornybar energi i utviklingsland og mellominntektsland, slik at fossile brensler som kull på sikt kan fases ut. I 2022 ble Klimainvesteringsfondet opprettet, og gjennom fondet har Norge bistått med utbygging av solcelleanlegg i Indonesia og i Sør-Afrika og biogassanlegg i India, for å nevne noe. Fondet er ment å bidra med kapital inn i anlegg som vurderes som risikable investeringsprosjekter. Grunnet risiko for tap har det siden opprettelsen vært en tapsavsetning på 25 pst. til fondet. Så langt har de fleste prosjektene gått veldig bra, og i praksis har risikoen vist seg å være liten. SV er helt enig med forslagstillerne i at det er unødvendig å sette av så mye tapsavsetting hvert år. Det er penger som kunne ha kommet godt med i bistand, utvikling heller enn å stå urørt på bok i Norge. Fondet har virket noen år nå, og det er naturlig å evaluere behovet for tapsavsetting. Derfor mener vi MDGs forslag om å redusere tapsavsettingen er en moderat, klok og tidsriktig endring. Store mengder fornybar energi bygges ut i det globale sør, men det gjenstår mye før vi faktisk kan fase ut fossile energikilder. Utbyggingen av fornybar energi skjer der behovene også for strøm øker, og det er fortsatt mange mennesker som ikke har tilgang på energi og som trenger å bli koblet på nett og få strøm. At flertallet har samlet seg bak en gradvis opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet er positivt. Men for SV er det helt avgjørende at man tar ut Klimainvesteringsfondet fra bistandsbudsjettet før man driver og trapper voldsomt opp. Det trengs definitivt en opptrapping, men nå ser vi at det som er et globalt fellesgode i vår interesse, kutter utslipp. Det går på bekostning av utvikling og bistand til andre. – Med dette tar jeg opp forslagene SV har sammen med andre.

  • 11. jun 202610:35· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

    De humanitære behovene er historisk store. Mer enn 300 millioner mennesker har behov for nødhjelp. De største driverne bak humanitære kriser er krig og klima. Når vi snart går inn i sommerdager her i Norge, herjer krig 56 ulike steder i verden. Flere av disse krigene har vart i årevis, og de sivile tapene er høye. Mange flykter fra hjemmet sitt til tryggere steder. Ekstremvær som kommer som resultat av klimaendringene, ødelegger avlinger og gjør det ulevelig mange steder. Krig og klima driver historisk mange mennesker på flukt nå. I dag er det 120 millioner. Skal vi redusere de humanitære katastrofene, er det også helt avgjørende å stoppe og forebygge kriger og klimaendringer. Vi må stoppe våpenleveranser til krigførende parter, bidra med fredsforhandlinger og mekling, straffeforfølgelse av krigsforbrytere og ikke minst støtte opp om de kreftene som søker endring med fredelige midler. Vi må ta vår del av ansvaret for å stoppe globale klimaendringer. Vi må kutte og omstille også her hjemme. Pandemien snudde den positive utviklingen med fattigdomsreduksjon. Det å stenge ned samfunnet hadde store konsekvenser her hjemme og fatale konsekvenser i sør. Så startet Russland den brutale krigen mot Ukraina, og verdens mange donorer rettet sitt søkelys vekk fra det globale sør. Etter to tiår med en positiv utvikling ser vi en økning i antallet som lever i ekstrem fattigdom og nød. Dugnad er en sentral del av den norske folkesjelen. Nansen, Lie og Egeland, nordmenn vi alle kjenner som humanitært orienterte med blikket rettet ut i verden, har ikke utviklet seg i et vakuum, men sprunget ut fra en kultur om å hjelpe folk i nød og stå opp mot urett. Jeg vil bestride utsagn og feite overskrifter om at vi sløser vekk folks skattepenger på bistandsindustri og rikmannsklubber i Sveits. Vi kan gjerne diskutere enkeltbevilgninger og effektivitet, men bistand og utvikling er dypest sett en del av solidariteten i den norske folkesjelen. Derfor mener vi fra SVs side at vi trenger å ha 1 pst. av BNI til reduksjon av fattigdom og ulikhet, og det reflekteres selvfølgelig i våre budsjetter. Men i en tid der flere partier, også i regjering, vil kutte i bistanden i sine forslag til budsjetter, frykter vi at det å skulle ha en langsiktig plan betyr å ha en plan med mindre ambisjoner. Jeg takker for at KrF reiser viktige spørsmål i forslaget sitt. Vi trenger mer og ikke mindre engasjement om disse spørsmålene i dette stortinget.

  • 11. jun 202610:10· Innlegg

    Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina (Innst. 361 S (2025–2026), jf. Prop. 89 S (2025–2026))

    Vi lever i en tid der folkeretten er under sterkt press. Stormakter i øst og vest viser total forakt for de spillereglene vi ble enige om etter andre verdenskrig, regler vi som et lite land er helt avhengig av at følges. Russlands fullskalaangrep på Ukraina i februar 2022 var et tydelig brudd på FN-pakten. I årene som har fulgt, har vi sett gjentatte og målbevisste angrep på ukrainsk infrastruktur for å ramme sivile. Det er hevet over enhver tvil at Russland med sin brutale krig i Ukraina bryter krigens folkerett. Den internasjonale straffedomstolen startet tidlig med en effektiv og systematisk etterforskning av Russlands mange krigsforbrytelser, men siden Russland ikke har ratifisert Kampala-tillegget, har ikke domstolen jurisdiksjon til å straffeforfølge selve angrepskrigen. Derfor er det så viktig, nødvendig og riktig at denne forbrytelsen håndteres av et eget organ. Enhver forbrytelse mot FN-pakten og folkeretten må straffeforfølges. Det er den eneste måten å gjenopprette respekten globalt for internasjonale spilleregler, og det er det eneste rette overfor det ukrainske folk som gang på gang opplever urett. For SV er det åpenbart at et land som starter en ulovlig krig, som bryter krigens folkerett, også skal betale krigsskadeerstatning. Oppretting av en kravkommisjon er et viktig skritt på veien dit. Like viktig er det for å sikre oppreisning for det ukrainske folk – for familier som har mistet hjemmene sine, bedrifter som har gått konkurs, kommuner som har fått broer, veier, kraftanlegg og sykehus ødelagt. Ofrene må få sin erstatning. Det har en praktisk betydning fordi alt må bygges opp igjen, men rapportering av tap og erstatning handler om mer enn det. Det handler om rettferdighet og oppreisning for hele det ukrainske samfunnet. Jeg vil rette en stor takk til regjeringen og til utenriksministeren for å ha vært en av initiativtakerne til både kravkommisjonen og spesialtribunalet. Norge skal stå opp for folkeretten. I denne saken har regjeringen virkelig gjort nettopp det. SV støtter fullt ut ratifisering av konvensjonen om oppretting av en internasjonal kravkommisjon for Ukraina og norsk deltakelse i styringskomiteen for spesialtribunalet. Det mener vi er viktig og en god modell, som også kan brukes flere steder.

  • 20. mai 202611:07· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Det var et spørsmål med mange sider, og det var det også i svaret, men vi har mange dager og netter å løse dette på, og mange måter å få ned forskjellene i samfunnet på. Vi så nettopp at Trump dro til Beijing med tre B-er – Boeing, biff og bønner. Jeg kan si nå at SV går inn i forhandlingene med våre tre B-er: bemanning, buss og bolig. Statsministeren vet veldig godt hvorfor. Det er fordi vi vil ta vare på det landet vi er så glade i, for å få ned forskjellene og trygge hverdagen til folk. Det vet jeg også er visjoner statsministeren deler. Arbeiderpartiet legger vekt på små forskjeller i planen for Norge, som nå er styringsgrunnlaget for regjeringen. Derfor spør jeg: Tror statsministeren de økonomiske forskjellene i landet vårt vil øke eller minske i denne stortingsperioden?

  • 20. mai 202611:04· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Her har vi en ja-mann etter mitt hjerte! Jeg gleder meg til gode forhandlinger. Vi vet at barnehagen har blitt billigere, og at bussen har blitt litt billigere, men bolig blir stadig dyrere. For mange er det ganske umulig å kjøpe nå. Folk har inntekt, fast jobb og betaler leie hver måned, men mangler egenkapital. Leiemarkedet kan gjøre husleien høy, kontrakten kort og tryggheten lav. Flere unger vokser nå opp uten et fast sted å bo, uten et sted å kalle hjem. Det er 500 bostedsløse barn. Det burde få flere til å reagere i denne salen. Derfor trenger vi etter SVs syn flere ikke-kommersielle alternativ i boligpolitikken, boliger der husleien er til å leve med, og kontrakten gir trygghet. Er statsministeren enig i at unger ikke skal vokse opp i Norge uten et sted å kalle hjem, og at revidert også kan gi en mulighet for å sikre flere ikke-kommersielle boliger for folk som i dag stenges ute av markedet?

  • 20. mai 202611:02· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Jeg er glad for at statsministeren anerkjenner hvor viktig dette er for familiene og for samfunnet. Det er egentlig det samme spørsmålet som går igjen i de flestes liv: Hvordan får man kabalen livet til å gå opp rent praktisk, faktisk og økonomisk? I fjor varslet KS rutekutt og prisøkninger på kollektivtrafikken. I budsjettforhandlingene fikk vi på plass 620 mill. kr til 100 kr billigere månedskort. Interessen var enorm. Absolutt alle fylkeskommunene søkte. Det viser at folk vil reise kollektivt når politikken legger til rette for det, men det hjelper ikke at bussen er billigere hvis den ikke går. Skal bilen stå, må bussen faktisk gå. Er statsministeren enig i at billigere og bedre kollektivtrafikk er et godt grep for å sikre folks økonomi, klima og friheten i hverdagen, men også for å få ned prisveksten i samfunnet?

  • 20. mai 202610:58· Innlegg

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.

  • 15. apr 202611:10· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Jeg ser fram til et godt samarbeid også der. Vi vet at veldig mange land har mer regulering enn Norge har, og hvor mye makt markedet har, avgjør jo hvor stor makt den enkelte har over sin økonomi og sine livsvalg. Vi vet at det er mange krefter som bidrar til å drive fram mer markedsmakt, som vil øke forskjellene i landet vårt. Ulikheten er stor. Vi ser at noen arver milliarder; andre arver fattigdom. Mens DNB-sjefen fikk økt lønnen sin med 1,8 mill. kr i fjor, er arbeidsfolk avhengige av en sterk fagbevegelse som sikrer deres inntekt, og et SV som klarer å få på plass økte ytelser. I en situasjon der også boliger er en forskjellsmaskin, er det viktig å få snudd den. Det er det bare venstresiden som kan gjøre, så derfor lurer jeg på om statsministeren tror vi skal klare å få ned forskjellene, eller om han tror at politikken til Arbeiderpartiet vil kunne gjøre det i tiden som kommer.

  • 15. apr 202611:09· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Jeg kan nevne at SV nå har inne til behandling et forslag om nettopp regulering av korttidsutleie, for vi ser at det presser folk ut fra muligheten til å leie et sted over tid der presset er stort. Vi ser også at det går hotellene i næringen. Jeg vil oppfordre veldig sterkt til å kunne stå sammen og få til noe som trengs der. Vi kjenner veldig godt til arbeidet med husleielov. Et nytt utvalg ble satt ned fordi vi krevde det i forhandlingene, og vi så et viktig lovarbeid komme på plass. Men da forslaget til ny husleielov ble sendt på høring, kom det mange høringssvar som pekte på at leietakere ikke har god nok trygghet i dag. Vi i SV har fått mange historier fra leietakere over hele landet om deres utrygge situasjon. Jeg lurer på når det kommer en oppdatert husleielov som kan sikre tryggheten for leietakerne?

  • 15. apr 202611:07· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Jeg er glad vi deler ambisjonen om at alle skal ha et trygt sted å bo. Mange eier i Norge, men det er også stadig flere – faktisk flere enn noen gang – som leier her i landet. Det er over en million mennesker som leier sitt hjem i dag. Dette tallet er forventet å øke, og vi ser at det er alle slags folk. Det er både studenter, eldre, barnefamilier og enslige. Det er en sammensatt gruppe, og veldig mange flere er nå leietakere over tid. Det er i en situasjon der alt blir dyrere, også leieprisene – E24 meldte her om dagen at de har økt med mer enn 30 pst., og det er bare siden pandemien. Det er bokstavelig talt leietakerne som betaler prisen. Da er mitt spørsmål igjen: Hvordan mener statsministeren at vi skal møte situasjonen som veldig mange leietakere nå befinner seg i med økt pris og dyrere sted å bo?

  • 15. apr 202611:03· Innlegg

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?

  • 5. mar 202611:19· Replikk

    Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

    Jeg vil berømme utenriksministeren for å være så konsekvent i synet på folkeretten, så tydelig på at det er noe vi må stå opp for – i Norges interesse og for en verden med forutsigbarhet – og også for å være så tydelig på at krigen som nå utspiller seg, som vi verken vet omfanget eller utfallet av, er noe Norge ikke skal delta i. I dag er det norske soldater i regionen, under amerikansk ledelse. SV frykter at amerikanskledede styrker skal være mål i en svært urolig situasjon, der vi ser stadig nye angrep. Derfor vil jeg utfordre utenriksministeren og regjeringen på å hente de norske soldatene hjem.

  • 5. mar 202610:36· Innlegg

    Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

    Vi lever i en brytningstid, der vi ser at autoritære krefter vinner fram og starter kriger. Krigen herjer fremdeles i Ukraina. Vi ser også at de mange har stolt på, ikke lenger er noen vi kan lene oss på. USA, som mange har sett på som en sikkerhetsgaranti, er nå en sikkerhetstrussel. Det ser vi ikke bare i en mer ustabil situasjon i USA, med nedbygging av institusjoner, undergraving av ytringsfrihet, forfølgelse av egne innbyggere og press på demokratiet, vi ser det i stadig nye brudd på folkeretten. En verden der Trump tar seg friheten til å bestemme hvem som skal leve og dø, hvilke land som skal utsettes for angrep, og hvilke mennesker som skal drives inn i krigens terror, er en mer farlig verden, også for oss. Å stå konsekvent opp for folkeretten og ikke en verden der makt gir rett, er også å stå opp for oss selv og for norske interesser. Når Trump truer med å ta Grønland med makt, må vi stå på det grønlandske folks side, også når tolltrusler rettet mot oss selv, tas vekk. Når USA angriper et land og kidnapper statslederen, må vi si tydelig ifra, også når det er ledere vi ikke liker. Når USA og Israel går til angrep på Iran, med fare for en langvarig og blodig storkrig i et utmattet Midtøsten, må vi også våge å holde fast på en regelstyrt verden. Det er veldig lett å forstå at folk i Iran er lettet over at Khamenei og en rekke av de øverste politiske militære og religiøse lederne er borte. Vi vet ikke hva som kommer, men vi vet at det iranske prestestyret er blant det mest brutale og autoritære i verden. Derfor har SV og alle – jeg understreker: alle – partier i Stortinget lenge kritisert regimet og støttet de mange som har tatt til gatene i protest, som har ønsket seg en framtid. Det iranske folk trenger demokrati, de trenger frihet. Det store spørsmålet er om man kan bombe fram et demokrati. I det forrige innlegget hørte vi tanker om hvor lang tid det tok før visse ord kom i utenriksministerens redegjørelse. Jeg registrerte ikke ordet fred eller ordet folkerett i representanten Listhaugs innlegg. Det jeg registrerer, er det historien har vist oss, nemlig at det ikke er frihet som kommer i kjølvannet av omfattende luftangrep, men heller kaos. Det ser vi nettopp etter krigen mot Irak, der det fremdeles er langt unna stabilitet, langt unna demokrati, langt unna det som den gang ble sagt at var målet med angrepet. Denne gangen har man ikke engang prøvd å lage en aura av folkerettslig argumentasjon for angrepet. Derfor er jeg glad for at utenriksministeren så tydelig slo fast at vi må stå opp for folkeretten, det er i vår egeninteresse, og at dette er en krig vi ikke skal delta i. Jeg mener at det også er på tide å hente de norske soldatene i regionen – som nå er under amerikansk kommando – hjem. Vi lever i en brytningstid, med krig i Europa, med fare for storkrig i Midtøsten, med økende forskjeller, med klimakrisen – som også NATO peker på at utgjør en sikkerhetstrussel – med tekoligarker med stadig mer makt, med trusler om stormaktsrivalisering og med toll og uro i verdenshandelen. Det er også i en brytningstid at modige stemmer trengs. Vi vet ikke hvem som vil bære lengst og bære gjennom på sikt. Derfor må vi søke tettere samarbeid med land vi har et interessefellesskap med, styrke og forsvare institusjoner og spilleregler. Vi må se på de mulighetene vi har til å skape en framtid der vi bygger samfunn uten ødeleggende utslipp, uten store forskjeller, tar tilbake den digitale suvereniteten og kontrollen og blir mindre avhengig. Det er ikke gitt hvilke krefter som vinner fram, men det er ingen tvil om hvilken side vi må stå på. Det er freden, folkeretten og demokratibevegelsens side.

  • 4. mar 202611:11· Replikk

    Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

    Jeg forsikrer om at SV ikke svever på noen sky. Vi har fingeren i jorda og ser tekgigantenes makt i hverdagen vår. Vi har også bitt oss merke i at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, sin siste risikorapport har et spesielt syn på nettopp risikoen med at et fåtall utenlandske skytjenester er dominerende. De peker spesifikt på Amazon, Google og Microsoft og introduserer begrepet konsentrasjonsrisiko, nettopp fordi dominans blant noen få aktører gir oss mindre kontroll, det svekker norsk kontroll over kritisk infrastruktur. De peker på at dette er noe som kan brukes og misbrukes i geopolitiske konflikter, og at vi i ytterste konsekvens kan oppleve at våre tjenester og informasjon gjøres utilgjengelig. Hva tenker statsministeren om det?

  • 4. mar 202611:09· Replikk

    Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

    Jeg håper SVs visjon om en nasjonal sky kommer på plass, og at vi har det i offentlig regi. Vi vet at utenlandsk lovgiving nå truer norsk kontroll, at amerikanske skytjenesteleverandører har en plikt under CLOUD Act til å utlevere opplysninger i noen tilfeller. Det vil også gjelde data som er lagret i Europa eller i Norge. Det peker også statens egen innkjøpsveileder på risikoen ved. Vi ser også at varsellampene har gått etter at den amerikanske presidenten sparket medlemmene i det uavhengige tilsynsorganet, som er den juridiske forutsetningen for at rammeverket for data og personvern mellom EU og USA skal fungere.

  • 4. mar 202611:06· Replikk

    Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

    Jeg registrerer at statsministeren slår fast at Norge er avhengig av tekgigantene. Mitt grunnspørsmål er egentlig: Hvordan skal vi bli mindre avhengig av dem, for har vi egentlig tilstrekkelig kontroll over hvem som sitter med nøkkelen til våre digitale data i dag? Det er et spørsmål vi må stille når vi vet at de store helseforetakene våre sender pasientinformasjon, sensitiv informasjon om diagnoser og betalingsløsninger, over til Microsofts skyplattform. Det er millioner av nordmenns helsedata som sendes over. Vi ser også at det i grunnskolen brukes systemer for lagring og behandling av elevdata uten at man har verktøyene på plass for personkontroll eller vurdering av digitale verktøy, som risiko med det og hvordan kommersielle interesser kan utnytte ungene våre. Da er spørsmålet: Er USA ansett som et trygt land å sende personopplysninger til?

  • 4. mar 202611:02· Innlegg

    Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

    Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.

  • 28. jan 202610:54· Replikk

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    Forskjellene går ikke ned selv om mennesker slipper å leve under fattigdomsgrensen, slik SV jobber for når vi ønsker å øke ytelsene, men vi må gjøre mer. Vi ser at de på toppen drar voldsomt ifra, at det er de superrike som øker konsentrasjonen av formue, makt og rikdom. Da trengs det en omfordeling av skattesystemene og økonomien. Det trengs regulering av markedet, og vi må ta bort store regninger fra folk, slik vi har gjort når vi har kuttet i regningene for barnehage og SFO. Samtidig må vi også sikre en finansiering av velferden vår, som kan være det som hindrer galopperende forskjeller i Norge og være en del av tryggheten i hverdagen vår. Der har SV prøvd å få nettopp finansiering av velferden inn i skattekommisjonen. Jeg lurer på hvorfor statsministeren og Arbeiderpartiet ikke ønsker å ha med det inn i arbeidet, for å trygge oss også i framtiden.

  • 28. jan 202610:52· Replikk

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    SV venter på ingen måte på en kommisjon. Det er derfor vi har tatt kampen for å øke ytelsene til pensjonister, til uføre, til syke – til veldig mange som lever med altfor lite i dag. Samtidig ser vi at det også er viktig å ta vekk regninger, sånn som vi har klart i flere budsjettforhandlinger med regjeringen. Men jeg er glad for at statsministeren er åpen for mer kunnskap, for jeg tror vi trenger det for at det skal bli lettere å dra i lag, i samme retning, om målet er reduserte forskjeller. Regjeringen har jo sans for kommisjoner. Den har satt ned en skattekommisjon. SV bidrar inn i arbeidet der, og vi har også prøvd å få til et oppdrag som skal sikre omfordeling som en del av det arbeidet. Jeg lurer på om statsministeren kan garantere for at det arbeidet som skjer i skattekommisjonen, ikke ender med et skattesystem som bidrar til å øke forskjellene i Norge.

  • 28. jan 202610:50· Replikk

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    Jeg deler fullt ut statsministerens bekymring for økende forskjeller, og det som er så fint, er at det ikke er noen naturlov. Det er faktisk noe vi kan gjøre noe med politisk, med en offensiv, omfordelende politikk. Det krever også politisk vilje til å erkjenne at forskjellene i Norge ikke har vært større på 100 år. Derfor nytter det ikke bare å vise til internasjonale trender, man må også ta fatt i politikken her hjemme. Selv om vi i budsjettforhandlinger har klart å drive fram flere rettferdige reformer og økte ytelser til folk som har lite, ser vi at det er behov for et større arbeid. Agenda peker på behovet for en forskjellskommisjon. Det er et initiativ SV vil ta med seg for å se på helheten både i økonomien, i ytelser og i mangelen på regulering av markeder. Vil statsministeren og Arbeiderpartiet ta imot SVs initiativ til å ha en forskjellskommisjon for å se helhetlig på bekjempelsen av forskjeller?

  • 28. jan 202610:46· Innlegg

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    «Hvor store økonomiske forskjeller tåler folkestyret før det forvitrer?» Det spør Agendas Axel Fjeldavli i Klassekampen i går. Bakteppet er en rapport fra organisasjonen Oxfam som viser brå vekst i formuen til verdens rikeste. Særlig det siste året har konsentrasjonen av makt og rikdom eskalert. Det skjer også i vårt eget Norge. Norges tre rikeste har en formue på 421 mrd. kr. Det er mer enn flere norske forsvarsbudsjetter. Men som Fjeldavli skriver: «Det nye er imidlertid ikke at de rikeste får stadig mer av det vi skaper. Det nye er hva vi ser det kan gjøre med demokratiet. (…) Land med store økonomiske forskjeller har sju ganger så stor risiko for å oppleve demokratisk tilbakegang.» Dette er ikke SVs funn, det er ikke Agendas funn – det er Oxfam som peker på dette. Jeg regner med at statsministeren er enig i at dette er noe vi må ta på alvor, særlig når vi ser utviklingen i flere land i retning av mer autoritære styrer og en politikk som brukes til å flytte makt over til dem som har mest allerede. Vi liker gjerne å si at vi er stolte over små forskjeller i Norge, men vi ser en utvikling der ulikhetene er større enn på over 100 år. Jeg regner med at statsministeren er enig i at denne utviklingen er bekymringsfull også her hjemme. Hva slags farer ser statsministeren om dette får fortsette – om forskjellene får lov til å fortsette å øke?

  • 8. jan 202613:35· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Da kan jeg glede statsministeren med at vi kommer med et initiativ om en rettferdig boligpolitikk for hele landet, en nasjonal boligplan, som også omfatter å bygge boliger som ikke er ment for kommersiell leie – slik vi er samlet om at studentboliger skal være, og som SV også har drevet fram byggingen av – sammen med styrking av Husbanken og også mer trygghet for dem som er leietakere i Norge i dag. Bolig er et forskjells-spørsmål. Vi ser at det er et klasseskille innen boligpolitikken. Det gir meg lyst til også å spørre om statsministerens syn på de økende forskjellene i landet vårt, i og med at planen for Norge legger opp til at Norge har små økonomiske forskjeller, mens vi ser at de er stadig økende. Hva er egentlig planen for å få dem ned?

  • 8. jan 202611:48· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    SV vil fortsatt jobbe for å fase ut kommersielle fra velferden. Da SV var et regjeringsparti, var vi i gang med et viktig arbeid i barnevernet, som ble nevnt i sted, med å erstatte kommersielle med langsiktige kontrakter, forutsigbarhet og det å bygge opp et offentlig barnevern. Vi mener at noe så avgjørende som å ta vare på sårbare barn ikke er egnet for markedstenkning, men langsiktighet, og der det er faglighet som skal ligge til grunn. Så registrerer vi at Høyre og høyresiden vil et helt annet sted – gjennom massiv privatisering og konkurranseutsetting. Det vet vi at setter et helt annet press på tjenestene, på pensjonen, på lønningene og på muligheten for kommunene til å utvikle tjenestene. Jeg vil heller ta i bruk de ansatte som er i tjenestene, og utvikle dem, i stedet for å konkurranseutsette og sette dem under press.

  • 8. jan 202611:46· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Jeg tror ikke det er noen grunn til å frykte et offentlig monopol, for i SV skiller vi mellom de ideelle og de kommersielle. Vi ønsker de ideelle velkommen. De er viktige bidragsytere til velferden og supplerer den på en nødvendig måte. Men vi mener det er grunnleggende feil at velferdstjenestene, som er skattefinansiert, skal være innrettet etter å sikre profitt, for det gjør noe med måten de er organisert på. Nettopp den NOU-en som representanten viser til, peker på det, at målet med velferden skal være å dekke grunnleggende behov. Hvis inntjening er målet, vil det også kunne påvirke tjenestene. Derfor er det nødvendig å gjøre noe med det og også å sikre at de pengene som er satt av til velferd, faktisk i sin helhet går til velferd for å trygge de nødvendige oppgavene.

  • 8. jan 202611:44· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Jeg registrerer Fremskrittspartiets trang til å sette grupper opp mot hverandre til stadighet. SV har som mål å ta kampen for at alle skal kunne leve et godt liv, og det er derfor vi i budsjettforhandlinger har kjempet fram 10 000 kr mer å leve av til enslige minstepensjonister, fordi vi ikke mener at eldre skal måtte leve i fattigdom. Vi mener også at mennesker som bor på mottak, skal kunne jobbe fra første dag. Det er et paradoks at man får beskjed om å sitte inne og stirre i veggen istedenfor å bidra når man kommer til Norge. Kan man få jobbe fra første stund, får man også større mulighet til å klare seg selv økonomisk. Målet må jo være at vi ikke har ytelser i dette landet – litt uavhengig av hvem ytelsene er for – som gjør det umulig å leve av dem, og de aller fleste som kommer, er friske mennesker som kan bidra, og som også ønsker å gjøre det.

  • 8. jan 202611:42· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Jeg trodde at Fremskrittspartiet var et parti som var opptatt av familien. Jeg trodde Fremskrittspartiet var et parti som var opptatt av at familien skulle kunne være sammen, at mammaer og pappaer skal kunne være sammen med sine barn, og at man skal kunne ta vare på sine eldre når de ikke lenger kan klare seg selv. Jeg registrerer ut fra innlegget til representanten Wiborg at det nok ikke er sånn, at det å verne om familien eller sette familien først visstnok ikke er det viktigste for FrP. SV ønsker at man skal ha en flyktning- og asylpolitikk og en innvandringspolitikk som er forutsigbar, og som gjør at mennesker kan være trygge – og trygge på at rettigheter blir ivaretatt. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende når barn skal kastes ut av landet vårt på grunn av feil foreldrene har gjort. Det er en arvesynd jeg vil ta avstand fra.

  • 8. jan 202611:39· Replikk

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    SV er klar for å gi planen en tydelig retning og bidra til det for å gjøre noe med de store utfordringene i samfunnet, både forskjeller, miljø og også for å sikre at vi har et næringsliv og et arbeidsliv som står seg for framtiden. I en urolig tid innebærer det å sikre markedsadgang og sørge for at industrien vår har rammebetingelser som står seg, og som kan møte det vi ser er en ny beskyttelse fra EU. Grunnen til at SV har sagt at vi ikke ser at det er tid for å reforhandle EØS-avtalen nå, er at vi trenger trygghet og forutsigbarhet. Men vi må også våge å bruke det handlingsrommet som vi har, og som er ganske umøblert i dag, for å kunne sikre at vi ikke gir opp egen suverenitet og faktisk kan styre politikken selv.

  • 8. jan 202611:33· Innlegg

    Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

    Jeg vil starte med å ønske alle et riktig godt nytt år. En god start på det nye året er å diskutere en plan for Norge. Regjeringens plan for Norge snakker varmt om trygghet for framtiden. Det er viktig, særlig i en tid som er så urolig som det vi lever i nå, og som gjør at mange kjenner på en ny type utrygghet. Det gjelder både uro ute i verden og også uro for økende forskjeller, for klimaendringer og for om man skal klare å få økonomien i hverdagen til å gå opp. I regjeringens plan står det at planen skal bygge på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner Norge. Det er veldig fine ord. Utfordringen er bare om de stemmer helt med virkeligheten vi har rundt oss, og som mennesker opplever. Forskjellene i Norge er mye større enn den offentlige debatten gjerne gjenspeiler, og de er langt større enn det vi liker å tro. Sannheten er at de ikke har vært større i Norge på over 100 år. Når gapet i et samfunn øker, mellom dem som har mest, og dem som har minst, gjør det noe med samfunnet, med limet, med måten vi ser på hverandre og på oss selv. Et samfunn med små forskjeller er et bedre samfunn for absolutt alle. Det er bedre å bo i, det er bedre å drive bedrift i, det er bedre for folkehelsen, det er bedre for å få ned kriminaliteten, og det er bra for tilliten. SVs røtter er godt plantet i arbeiderbevegelsen. Vår bevegelse har sammen klart det historiske det er å bygge samfunn med sterke fellesskap, med velferd, med sterke fagforeninger og med små forskjeller, men å holde forskjellene nede krever en aktiv politikk og også å drive tilbake høyrepolitikk. Vi vet at det er mye som går i arv. Milliarder går i arv, noen av landets aller rikeste er arvinger, men også mangel på et trygt sted å bo, på god helse og på økonomisk romslighet går i arv. Vi vet at det går veldig godt i Norge, men det går ikke godt for alle. Små forskjeller krever en aktiv og omfordelende økonomisk politikk. Jeg er glad for at regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å være organisert, men en god del mennesker er avhengig av politikken for å få endene til å møtes. Det gjelder uføre, og det gjelder eldre som sliter økonomisk. Det er derfor SV har prioritert å gjøre noe med forskjellene, i alle budsjettene vi har forhandlet fram. Vi vet at barnetrygden er en omfordelende støtte. Vi har økt i ytelsene til uføre, til enslige minstepensjonister, til studenter og til mennesker som må leve av sosialhjelp. Vi har drevet fram velferdsreformer for å bedre økonomien til folk, gjennom gratis tid på SFO og starten på en tannhelsereform. Vi ser at planen som i dag diskuteres, ikke er nok i seg selv. Det trengs et rød-grønt flertall som er utålmodig, for å få ned forskjellene, styrke fellesskapene og sikre en politikk for omfordeling. Dette gjelder også politikken for klimaet, for vi trenger ikke bare omfordeling, vi trenger også en grønn og rettferdig omstilling. Derfor er det nedslående å se at det er kjøp av klimakvoter som er løsningen for å nå klimamålene. Det er jo å investere i andre lands omstilling, ofte i direkte konkurranse med vår egen. Skal vi styrke industrien vår, sikre arbeidsplasser i Norge og klare å styrke konkurransekraften, er det viktig at vi investerer i utslippskutt i egen industri, og på den måten kan sikre arbeidsplasser og at det fremdeles er industri i eget land. Regjeringen har kuttet mer utslipp på fire år enn de blå gjorde på åtte. Det er fordi vi har prioritert det i budsjettforhandlingene og fått på plass grep som faktisk kutter utslipp, som sikrer arbeidsplasser, og som tar vare på natur. Jeg ser at den drivkraften må vi fortsette å holde på.

  • 19. des 202511:25· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret og vil gjerne gi statsråden muligheten til å utdype nettopp dette med bosituasjonen og velferdstilbudet. En overføring av ansvar for boliger kan føre noe bra med seg, men det er ikke gitt, og det er heller ikke gitt at det blir bedre eller flere boliger av det. Jeg tror at de som i dag bor på Svalbard, ønsker å høre at det foreligger en bedre løsning for dem i tiden som kommer, når det gjelder boliger – både antallet og standarden på dem – men også når det gjelder velferdstjenester og gode boforhold. Det ville også være interessant å høre noen refleksjoner rundt den splittelsen Svalbard-samfunnet opplever, og om det er noen grep man kan ta for at alle skal føle at de er en del av det samme samfunnet i hverdagen, selv om man har ulik opprinnelse.

  • 19. des 202511:22· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Statsråden snakket varmt om familieliv og nye grep for svalbardsamfunnet. Vi vet jo at velferdstjenester og gode boforhold er viktig for alle, også for folk på Svalbard. Viktig er det også å ha et godt lokalsamfunn, et miljø der man hører til. Vi får stadig tilbakemeldinger om den mistenkeliggjøringen mennesker som har bodd lenge i Longyearbyen, men som har utenlandsk opprinnelse, opplever – og om at det fører til splittelser i et samfunn som ellers ønsker å være preget av samhold. Jeg lurer på om det med overføring av boliger også innebærer en garanti for bedre boliger. Vi vet at de er for få, vi vet at de er for dårlige, og jeg vil tro at vi deler det synet at et godt liv på Svalbard også er god sikkerhetspolitikk.

  • 19. des 202511:00· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Det er gledelig å høre. SV vil følge nøye med, som det heter. Jeg er glad vi står sammen om å ønske å styrke norsk forsvarsevne, både når det gjelder folk og nødvendige investeringer. Det krever økte midler, og vi vet at det også krever viktig kontroll på pengene og på hvor de går. I budsjettet vi behandler i dag, er det store sekkeposter med mange milliarder, noe som gjør både innsikt og demokratisk styring mer krevende. Også Forsvaret er jo nødt til å styres, særlig når vi ser den voldsomme bruken av konsulenter og utgiftene til det. Vil statsråden ta initiativ til å sikre bedre systemer etter at de blå la om budsjettsystemet tidligere, sånn at vi får mer styring?

  • 19. des 202510:58· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    SV er bekymret for at personellflukten i Forsvaret ikke er stoppet. Det henger sammen med flere ting: Det er selvfølgelig oppgaver, arbeidsforhold og boforhold, men også hva som gir pensjonsgivende inntekt. Vi vet at det er viktig å styrke forsvarsevnen. Det henger selvfølgelig sammen med materiell, men uten at man har personell til å betjene materiellet, har man en utfordring. Vi trenger jo også folk som er til stede for å gjøre den viktige jobben over hele landet, å overvåke og hevde suverenitet over egne områder, i alle grenene av Forsvaret. Jeg vil gjerne høre statsrådens refleksjoner rundt det, og om det er nye grep i sikte. Hvordan har man tenkt å faktisk stoppe personellflukten helt?

  • 19. des 202510:35· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    I en verden med ressurskamp er krigen om gull krevende å løse, og i en verden med økt konsentrasjon av makt og rikdom henger det sammen med kampen for fred og fredelige løsninger. Jeg er glad for at regjeringen driver et arbeid for begge deler, både for reduserte forskjeller og for fred. Jeg lurer på om statsråden tenker at Norge har mulighet til å bidra mer, og om han vil utdype det politiske og økonomiske sporet som trengs for å hjelpe folket i Sudan. Vi vet jo at verden blir mer urolig når krig truer, når ekstreme katastrofer får lov til å skyte fart og utvikle seg uten at det skjer nok for å stoppe det, så jeg vil gjerne høre mer om det arbeidet.

  • 19. des 202510:33· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Jeg er veldig glad for at vi har et flertall i Stortinget for solidaritet. Vi som tilhører arbeiderbevegelsen, vet jo hvor tett solidaritet og egeninteresse henger i hop i en verden som også henger i hop. Derfor er jeg glad for å høre statsråden snakke om viktigheten av kampen mot ulikhet og de globale forskjellene. Sist uke fikk vi nye tall som viser hvor alvorlig situasjonen er, og hvordan utviklingen skyter fart med tanke på økt konsentrasjon av makt og rikdom i verden. Det er også andre alvorlige situasjoner som vi må gripe fatt i, f.eks. i Sudan. Jeg vil utfordre med tanke på økonomiske og politiske løsninger: Er statsråden villig til å legge press på De forente arabiske emirater, som nå gir våpen og pengestøtte til RSF-militsen?

  • 19. des 202510:09· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Stortinget står samlet i solidaritet med Ukraina. Når det gjelder solidariteten med Palestina, er det dessverre langt større skiller mellom høyresiden og rød-grønn side. Jeg er veldig glad for at vi har klart å samle oss både om betydelige pengesummer og om politikk for å ta et oppgjør med den straffriheten som Israel har operert med i altfor lang tid. Vi ser grove krigsforbrytelser uten konsekvenser, at Israel bomber jevnlig uten å bygge opp, for det har det internasjonale samfunnet gjort, og vi ser bosettervolden eskalere og bli stadig mer alvorlig når større deler av Vestbredden blir okkupert. Jeg vil gjerne høre hvordan regjeringen har tenkt å følge opp nettopp de sporene.

  • 19. des 202509:25· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Jeg har lyst til å starte med å takke regjeringen og de rød-grønne partiene for godt samarbeid rundt budsjettet. Også på området vi diskuterer i dag, har det skjedd endringer til det bedre. På få år har vi gått fra en situasjon der vi hadde dyp fred, til en sikkerhetspolitisk anspent situasjon i Europa. Etter mange år med nedbygging av det norske forsvaret er vi nå heldigvis enige på Stortinget om å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Forsvarets aller viktigste ressurs er folkene, personellet. Derfor er det personell SV prioriterer i vårt alternative budsjett for Forsvaret og også i arbeidet med langtidsplanen, som SV står bak. Der fikk vi på plass at vi skal ha tiltak som skal stoppe personellflukten, som er veldig alvorlig, og som må følges systematisk opp. Spesielt viktig er det å få på plass en pensjonsordning som vil virke. I vårt alternative budsjett følger vi opp med penger til å løse pensjonsfloken og få flere årsverk i Forsvaret, både militære og sivile. Samtidig øker vi satsingen på øving, trening og seiling i Hæren og Sjøforsvaret. I tillegg til å beholde den verdifulle kompetansen vi har i Forsvaret, trenger vi å rekruttere flere. SV styrker Heimevernet og ønsker å innkalle flere til førstegangstjeneste. Vi trenger også fast ansatte og må stoppe sløsingen med pengebruk til konsulenter. SV ønsker et sterkt nasjonalt forsvar med evne til å hevde suverenitet både på land, i luften og på sjøen. Det vil bidra til å dempe spenning og stormaktsrivalisering i nærområdet vårt. Norge må bli mindre avhengig av USA og ikke delta i USAs kriger eller økte spenninger rundt om i verden. Forsvaret skal forsvare landet, ikke drive aktivitet først og fremst i andre land. I vårt forslag til budsjett har vi også en innretning som er i tråd med våre prioriteringer. Det er en alvorlig situasjon verden står i, med kriger som herjer og sivile lidelser. Det gjør behovene store for internasjonal hjelp, for å støtte opp om mennesker i nød og for å kjempe mot de kreftene som bidrar til krig, undertrykking og urettferdighet. Vår erfaring med diplomati og vår uavhengige posisjon utenfor EU gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett og nedrustning. Vi vil styrke dette arbeidet for fred. Vi trenger også en opplyst debatt om sikkerhetspolitikk og de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og ser behov for den typen nedrustning og kontroll med våpensystemer. Derfor prioriterer vi også organisasjoner som driver fram det arbeidet, og er glad for å ha klart å få på plass penger til dem. Det er vi også når det gjelder Den internasjonale straffedomstolen i årets budsjett. Det er viktig. Det er viktig at vi klarer å følge opp de reglene verden skal trygges på, og også ta et oppgjør med den straffriheten som Israel har. Det gjør vi ved å ta initiativ til at Israel skal betale krigsskadeerstatninger, til at ulovlige bosettinger skal kunne forfølges ved sin voldsbruk, og ved å si at det ikke skal være lov med import fra bosetterområder. Jeg er også glad for 1 mrd. kr til Gaza. Det er det høyst nødvendig å få på plass. Vi ser at også andre områder trenger mer. Vi ser at Sudan er i en svært alvorlig situasjon og har behov for hjelp i en helt prekær humanitær situasjon. Det er et spesielt år vi legger bak oss, preget av krig, uro og økt spenning. Jeg er glad for at vi får et budsjett som bidrar litt bedre til å møte situasjonen vi står i.

  • 11. des 202512:49· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet (Innst. 46 S (2025–2026), jf. Dokument 8:9 S (2025–2026))

    Jeg vil takke partiet Venstre for å være en utålmodig pådriver for mer støtte til Ukraina, men også takke alle partier på Stortinget for at vi står sammen i vår solidaritet med motstandskampen i Ukraina. En verden der autoritære krefter tar seg til rette, er en verden med en stor risiko for oss alle. Derfor er den ukrainske kampen også vår kamp. Nå går Ukraina nok en hard vinter i møte. Russlands grusomme krig har pågått i flere år, og de sivile lidelsene er enorme. Våre tanker går til de ukrainske soldatene i skyttergravene, til konene som flyktet, til mødrene som ble, og til ungene som lurer på om de får se sin pappa igjen. Norge gir vesentlig støtte til Ukrainas forsvarskamp, og vi gir historisk mye sivil støtte. SV støtter helhjertet det norske bidraget, og jeg er glad for at vi i 2023 tok initiativ til Nansen-programmet. Aldri før har vi gitt så mye humanitær hjelp til et land som til Ukraina. Når nettene i Ukraina blir kalde, er det også godt å vite at Norge prioriterer energiforsyning, for Putin angriper systematisk kraftanlegg for å svekke motstanden i den ukrainske befolkningen. Dette er klare brudd på krigens folkerett. Den siste tiden har også nyheter om en alvorlig og stor korrupsjonsskandale nådd oss. Vi har alle vært klar over korrupsjonsrisikoen i Ukraina. For SV er det helt klart at vi skal støtte Ukraina uavhengig av den risikoen som er der, men vi har også siden oppstarten av Nansen-programmet tatt til orde for at mer penger bør gå til frie medier, antikorrupsjonsbyrå og sivilsamfunnsorganisasjoner som fungerer som vaktbikkjer overfor myndighetene, reduserer korrupsjonsrisikoen og legger grunnlaget for et godt fungerende demokrati når krigen en gang – og måtte det bli snart – tar slutt. Jeg er glad for regjeringens jevnlige bidrag med samtaler, med dialog og med å bære fram de ukrainske stemmene i den norske offentligheten, men også på europeisk nivå. Det trengs at europeiske ledere er en samlet motvekt til det amerikanske presset, og at man konsekvent står sammen om å kreve at Ukraina skal ha sin plass ved bordet. Jeg vil understreke viktigheten av koordinert innsats, koordinert hjelp og at det først og fremst må være Ukrainas behov som definerer hva slags type hjelp som gis fra Norge, og fra det internasjonale samfunnet. Derfor tenker jeg at intensjonen i forslaget og initiativet fra Venstre står seg i den måten norsk Ukraina-støtte har blitt håndtert – fordi vi har sett at vi er fleksible i vår støtte, men også i fasttømret solidaritet sammen med det ukrainske folk og deres motstandskamp.

  • 11. des 202512:23· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))

    Kritikken kommer ikke bare fra SV eller andre partier, men også fra tunge aktører internasjonalt, som jeg nevnte i mitt innlegg. Å hindre at norske våpenkomponenter kommer på avveie og kan bidra til krigsforbrytelser, er en kamp mange av oss har holdt på med i veldig lang tid, og da kan det være grunnlag for iallfall å utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale på ny. Kan hende er det ny kunnskap eller nye vurderinger som burde komme fram, både overfor de partiene som til stadighet tar opp spørsmålet, det sivilsamfunnet som er utålmodig sammen med oss, og de tunge internasjonale aktørene som har påpekt nettopp dette dilemmaet.

  • 11. des 202512:21· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))

    Utenriksministeren peker på en gjennomgang som ligger tilbake i tid. Vi foreslår i dag å utrede Norges forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale for å hindre re-eksport av norsk forsvarsmateriell i strid med internasjonal humanitærrett. Ser utenriksministeren at en sånn utredning kan ha noe for seg for å hindre videresalg av våpen til krigsforbrytelser, eller mener utenriksministeren at det ikke er en problemstilling man bør berøre eller følge opp videre?

  • 11. des 202512:20· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))

    Norge har strenge forpliktelser etter FNs våpenhandelsavtale. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens refleksjoner rundt det, sett i lys av det faktum at det foregår, og vi er ansvarlige for, videresalg av våpen til krigsforbrytelser.

  • 11. des 202512:02· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid (Innst. 39 S (2025–2026), jf. Meld. St. 29 (2024–2025))

    En streng og forutsigbar kontroll med eksport av forsvarsmateriell er en forutsetning for trygghet for Norge og for verden. En norsk forsvarsindustri trengs for å sikre den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil understreke at i en tid der historisk mange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, står prinsippet om kontroll seg godt, og det er svært viktig at vi har kontroll over norsk våpeneksport. Regelverket for kontroll med eksport av forsvarsmateriell er ikke vanntett. SV har over lang tid tatt til orde for at det burde kreves sluttbrukererklæring med re-eksportklausul også til allierte. Regjeringen avgrenser Norges ansvar til direktesalg, men som både FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen har påpekt, har vi også etter den internasjonale våpenhandelsavtalen ansvar for å vurdere om det er en risiko for at forsvarsmateriell vi eksporterer til utlandet, kan bli videresolgt til land som vil kunne bruke dette til krigsforbrytelser. Vårt ansvar kan ikke stoppe idet norske våpen krysser grensen. I en verden med flere kriger og større sivile lidelser må vi ta ansvar og forsikre oss om at norske våpen og våpenkomponenter ikke brukes i krigsforbrytelser. Vi mener derfor det er behov for en utredning om Norges forpliktelser etter våpenhandelsavtalen. De siste to årene har vi fått dystre eksempler på at norske våpen og komponenter blir videresolgt fra USA til Israel og brukt i krigen, i folkemordet, mot Gaza. Re-eksporten av norske F-35-komponenter til Israel via USA viser med all tydelighet at det er nødvendig å kreve sluttbrukererklæring med re-eksportklausul også til allierte land. Den årlige stortingsmeldingen om våpeneksport gir oss verdifull informasjon sånn at vi kan føre en opplyst debatt om et veldig viktig tema. Jeg merker meg at eksporten av forsvarsmateriell til Ungarn økte sterkt i 2024, og at Ungarn nå er et av de landene vi eksporterer mest til. I lys av den autoritære utviklingen i landet undrer jeg meg over denne utviklingen, og jeg minner om at et samlet storting i 1997 slo fast at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandene skal inngå i den helhetlige vurderingen av lisenssøknader. Ut fra de samme bekymringene er jeg også glad for at den storstilte eksporten til Qatar gjennom flere år nå er redusert. Det er en rivende teknologisk utvikling innen global våpenindustri, som kan utfordre humanitærrettslige prinsipper. Humanitærretten bygger på et premiss om menneskelige vurderinger og individuelt ansvar, noe som ikke er gjeldende på samme måte for autonome våpen. Det er derfor spesielt viktig å gjøre folkerettslige vurderinger av eventuell eksport av autonome våpen.

  • 11. des 202511:36· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))

    Jeg deler utenriksministerens syn på det brede fredsarbeidet og viktigheten av det og også av å løfte det fram. Vi vet også at det å ha en langtidsplan er noe som forplikter på en annen måte, som vil kunne både konsentrere ressurser og få blikket enda lenger fram. Derfor vil jeg bare dele idéen her nå, for SVs erfaring er at hvis vi deler idéer lenge nok, hender det av og til at noen bare tar dem til seg, og de siger inn som deres egne. Jeg vil bare understreke at det kan være en god idé også for det videre arbeidet – se på det som en slags idéjulegave for det videre fredsarbeidet, som vi absolutt deler visjonen om at må styrkes sånn som det foregår i dag, men også med langsiktighet i tiden som kommer, for det trengs.

  • 11. des 202511:34· Replikk

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))

    SV foreslår i dag en langtidsplan for fred fordi et styrket fredsarbeid, etter vårt syn, krever planmessighet, forutsigbarhet når det gjelder ressurser, og ansvarsdeling. En bred og langsiktig plan for å øke Norges fredsinnsats over tid kan omfatte både et styrket norsk fredsdiplomati, et utviklingssamarbeid som tar opp konfliktdrivere, å støtte opp under en regelbasert verdensorden, og også en bedre integrering mellom fredsarbeid og sikkerhetspolitikken. Da lurer jeg på om også utenriksministeren ser at en sånn type langtidsplan for fred kunne hatt noe for seg og bidratt positivt inn i et styrket norsk fredsarbeid.

  • 11. des 202511:00· Innlegg

    Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden (Innst. 40 S (2025–2026), jf. Meld. St. 30 (2024–2025))

    SV ble i stor grad bygd på den norske fredsbevegelsen, og den er fremdeles sentral for oss og vårt arbeid i dag. Det var derfor med stor glede at vi fikk gjennomslag for en egen stortingsmelding om norsk fredsinnsats i forhandlingene om statsbudsjettet for 2025. Meldingen gir en verdifull beskrivelse av og innsikt i norsk fredsdiplomati, men jeg savner litt mer om ambisjonene for hvordan norsk fredsinnsats kan styrkes, for det må jo være et mål. Norge har lang erfaring med fredsarbeid. Vi har meklet og lagt til rette for en rekke fredsforhandlinger rundt om i verden. Vi har framstående fredsforskning og sivilsamfunnsorganisasjoner som på ulike vis bidrar til konfliktløsning osv. Langt fra alle forhandlinger har vært vellykket, og det trengs evaluering av hva som er suksesskriteriene, sånn at vi kan lære av feil, bli bedre og spille en sterkere rolle. For SV er det åpenbart at Norge skal fortsette å styrke innsatsen for fred. Vi står i en tid med mange kriger og konflikter – historiske sådanne – og de sivile tapene er altfor store. Det regelverket og de normene som verdens land ble enige om etter andre verdenskrig, står i dag under sterkt press. Russland, Israel og de to krigførende partene i Sudan begår omfattende og systematiske brudd på krigens folkerett. Resultatene ser vi i sivile tap – i utbombede sykehus, drepte journalister og helsepersonell, henrettelser av fanger og mer. Som et lite land strategisk plassert i nordområdene, er vi helt avhengig av en regelstyrt verden. Når stormaktene tar seg til rette og bryter folkeretten og FN-pakten, er det utfordringer også for oss. Norge bør konsekvent stå opp for folkeretten og for FN. Vi må ta våre egne forpliktelser på alvor og jobbe for at andre respekterer det viktige bolverket vi har. For SV handler fredsarbeid om langt mer enn fredsdiplomati. Det er synd at regjeringen ikke nå brukte muligheten til å utvide forståelsen av hva fredsarbeid kan og bør være, og vi mener at tiden er inne for å nedsette en fredskommisjon som kan se bredt på hvordan Norge best mulig kan bidra til fred i verden. Vi må fortsette arbeidet for å bygge ned forskjeller og ulikheter i makt og rikdom, fortsette kampen for demokrati, for likestilling og likeverd, styrke sivilsamfunn og det som er utgangspunktet for å kunne leve et godt og fritt liv. Det er et viktig arbeid å gjøre globalt i en tid som blir stadig mer urolig, og der autoritære krefter styrker seg. Fredsarbeid handler også om kontroll med våpen. Norge har en viktig rolle når det gjelder internasjonal regulering av flere våpentyper. Det har vært bred konsensus om at vi ikke skal ha atomvåpen, og norske myndigheter var sentrale i utarbeiding og oppfølging av det internasjonale forbudet mot miner, for å nevne noe. Jeg ser med bekymring på at deler av dette regelverket de siste årene har blitt svekket. Etter Russlands fullskala angrepskrig på Ukraina har mange land sett behov for å ruste opp eget forsvar. Det er klart at det er et helt annet behov for beredskap på våpen og ammunisjon i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå, men med en generell opprustning har også stigmaet rundt atomvåpen blitt svekket, og landminer har blitt tatt i bruk etter lang tid med forbud. Flere europeiske land har trukket seg fra landminekonvensjonen, og det internasjonale arbeidet med regulering av autonome våpen har bremset opp. Mer enn noen gang er det behov for et land som står opp for streng og forutsigbar kontroll med den typen våpensystemer. Det er ingen motsetning i å styrke sin egen forsvarsevne, tenke beredskap i bred forstand og samtidig være en tydelig stemme og gjøre et tydelig arbeid for en mer fredelig og forutsigbar verden. Med det vil jeg si at jeg er glad vi har et flertall i Stortinget og også en regjering som deler det målet. Jeg tar opp SVs forslag.

Viser de 50 siste av 138 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Kirsti likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

1 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

10 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Forsvar og etteretningstjenester i Tyskland, Frankrike og Sveits avslutter sitt samarbeid med Palantir av sikkerhetsmessige grunner. Nasjonal kontroll og uavhengighet av USA ligger til grunn for beslutningene. I Morgenbladet kommer det frem at det norske Forsvaret vurderer å inngå samarbeid med det samme selskapet. Mener forsvarsministeren at det er risikofritt å inngå samarbeid med Planter?

    skriftlig

    26. jun 2026
  • Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.

    sporretime

    20. mai 2026
  • Det har vært et politisk mål for arbeiderbevegelsen, fra etterkrigstiden og i mange tiår etter det, å sikre alle et hjem. Husbanken ble etablert sammen med de store boligbyggelagene. De bygde de store drabantbyene, og de hadde priskontroll og andre systemer som skulle sørge for gode boliger for alle. Det var sånn boligpolitikken så ut i det vi kan kalle Samholds-Norge. Da var bolig sett på som noe grunnleggende som alle trengte, og som fellesskapet la til rette for at man skulle få, på lik linje med at vi bygde opp fellesskolen, gratis helsevesen og folketrygd. I dag er det annerledes. Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 1980-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet, og det høster noen fruktene av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 pst. de siste ti årene, langt mer enn lønningene våre. Det blir vanskeligere og vanskeligere for alle med middels eller lave lønninger, uten solid støtte hjemmefra, å komme inn på boligmarkedet. De tvinges ut på et leiemarked og må betale i dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, og det gjør det igjen vanskeligere for dem å spare opp egenkapital til sin egen bolig. Dette er en overføringsmekanisme der de som har lite, gir til dem som har mye. Derfor lurer jeg på: Hvordan ser Arbeiderpartiet og statsministeren på bolig nå? Er det, og bør det være, et spekulasjonsobjekt i et marked, eller er det en grunnleggende nødvendighet som alle bør ha tilgang til i et anstendig samfunn?

    sporretime

    15. apr 2026
  • 30. mars vedtok Knesset en lov som gjør dødsstraff ved henging standard dom i israelske militære domstoler for palestinere på Vestbredden som ifølge israelske myndigheter har begått terrorisme med drap som følge. Folkeretten legger sterke begrensninger på okkupantens rett til å vedta lover for den okkuperte befolkningen. Det skal ikke vedtas lover som behandler det okkuperte folket inhumant. Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i bruk som reaksjon mot israelske myndigheters innføring av dødsstraff for palestinere under okkupasjon?

    skriftlig

    10. apr 2026
  • Regjeringen har uttrykt vilje til å gå i samtaler med Frankrike om atomvåpensamarbeid og uttaler i Klassekampen 16. mars at det kan dreie seg om felles øvelser. Noe så alvorlig som norsk atomvåpenpolitikk må være åpen og del av den offentlige samtalen. Hva konkret ser utenriksministeren for seg - skal norske soldater delta i øvelser med franske atomvåpen, og hvordan vil utenriksministeren involvere Stortinget i disse viktige veivalgene?

    skriftlig

    17. mar 2026
  • Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.

    sporretime

    4. mar 2026
  • Hvorfor mener statsråden at en leieboerordning som gir flere tilgang til et rimeligere og mer stabilt leiemarked, utfordrer eierlinja i norsk boligpolitikk, og hvilke vurderinger har regjeringen gjort av hvordan en slik ordning kan styrke boligtryggheten uten å svekke målet om høy eierandel?

    skriftlig

    27. feb 2026
  • SV har i lengre tid vært skeptisk til norsk støtte til amerikanske tenketanker over statsbudsjettet. I vårt alternative budsjett for 2026 kutter vi 10 millioner kroner i støtte til sikkerhetspolitiske tenketanker i USA. Norsk støtte til amerikanske tenketanker er uoversiktlig og går via ulike departement. Vil finansministeren bidra til åpenhet og gi en full oversikt over norsk støtte til amerikanske tenketanker på tvers av departement?

    skriftlig

    19. feb 2026
  • En rekke organisasjoner mister sin støtte fra Norad etter mange års arbeid med å spre informasjon og debatt om miljø- og utviklingsspørsmål. Over tid ser vi en utvikling der store, profesjonaliserte organisasjoner får økt støtte mens mindre og medlemsbaserte organisasjoner blir kuttet ut. Hvordan synes utviklingsministeren denne utviklingen harmonerer med regjeringens visjon om et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn?

    skriftlig

    13. feb 2026
  • Vil finansministeren ta grep for at Tolletaten avslutter sitt samarbeid med selskapet Palantir?

    skriftlig

    6. feb 2026