OverStortinget

Hvert fjerde år har alle like mye makt når vi gir stemmen vår til et parti og til folkevalgte som skal forvalte den. Årets stortingsvalg ga velgerne noen klare valg, og partiene som gikk til valg på å få ned forskjellene økonomisk og geografisk, fikk flertall. På noen områder var alternativene særlig tydelige: Både Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på ikke å innføre en tannhelsereform og behandle tennene som en del av kroppen. Hos fastlegen har vi frikort, men hos tannlegen er det bare bankkortet som gjelder, og sånn kan vi ikke ha det. Derfor går Rødt i spissen for en ordentlig tannhelsereform for alle og har fått med oss stortingsflertallet på at regjeringen nå skal legge fram en stortingsmelding om en universell tannhelse for å få ned de økonomiske og geografiske forskjellene. I arbeidslivet gikk Høyre og Fremskrittspartiet til valg på å gjøre flere midlertidige, innleide og utrygge – framfor flere faste jobber. Høyresiden ville reversere de forbedringene i arbeidsmiljøloven vi har fått med innstrammingene for bemanningsbransjen og forbud på byggeplassene på Østlandet, som var løftet av fagforeningene og på Stortinget av Rødt. Vi vant den kampen, men det er fortsatt mye skitt i krokene i det norske arbeidslivet. Derfor trengs det at vi fullfører storrengjøringen. Det er fortsatt rester igjen av høyreregjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Vi må sikre at arbeidsfolk og fagbevegelsen får mer makt, bl.a. over arbeidstiden, og svekke arbeidsgivernes mulighet til å presse fram veldig lange arbeidsdager med gjennomsnittsberegning. Vi må forsvare og styrke arbeidsmiljøloven, innleieforbudet og sykelønnen og sikre faste jobber både i industrien, i helsevesenet og i hele arbeidslivet. Høyre gikk også til valg på at Norge skal engasjere seg mindre i Midtøsten, og der var laget i oppstillingen veldig tydelig, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Til tross for sult, bombing av sivile, okkupasjon, folkerettsbrudd og folkemord gikk de imot større innsats for Palestina. Rødt har jobbet for at Norge skal gjøre mye, mye mer. Heldigvis tapte høyresiden valget. Folk flest ville heller ha en solidarisk politikk bygd på arbeidsfolks interesser i by og land. Valgresultatet gir grunnlag for selvtillit til å gjennomføre. For Rødts del har vi gått framover i hele landet, i by og bygd, i Tromsø og Stavanger, i Karasjok, Kåfjord og Sauda. Vi hadde tre mål i dette valget: for det første å bli sterkere, for det andre at verken Sylvi Listhaug eller Erna Solberg – ingen av dem – skulle få nøkkelkortet til statsministerboligen, og for det tredje at Rødt skulle bli så stort og sterkt at vi ble uunnværlige for flertallet. For oss var det full pott, og vi har gjort et historisk godt valg som gjør at den gruppen av stortingsrepresentanter som er i salen her, er den største folkevalgte gruppen vår noensinne noe sted. Vi skal bruke den styrken vi har fått av velgerne i dette valget, til å gi konkrete resultater til beste for arbeidsfolk og fagbevegelsen, alle som går på jobb og skaper verdier i samfunnet, uføre som har slitt seg ut før pensjonsalder, og pensjonister som har lagt et langt liv i arbeidslivet bak seg. Det er en måned siden stortingsvalget nå, og endelig kan vi ta fullt fatt på den store jobben som ligger foran oss. Det har noe å si hvem som styrer. Derfor må vi bruke det flertallet velgerne har stemt fram. Det er fem røde og grønne partier som skal finne sammen, og Rødts mål er at vi skal levere forbedringer i folks hverdag, for det er resultatene som teller. Det er avgjørende å sørge for at flertallet til venstre for midten leverer en politikk som får ned forskjellene, og som gir folk framtidstroen tilbake. Jeg vil at flertallet skal ha selvtillit til å levere den forbedringen folk faktisk stemte fram i valget, og fram mot neste stortingsvalg må det være målet at folk flest skal sitte igjen med mer av penger, makt og framtidstro. Jeg vil advare dem som tenker at vi allerede i første sving skal nøytralisere de politiske konfliktsakene som er mellom høyre- og venstresiden, for det er interessemotsetninger i samfunnet vårt som også speiles i motsetninger langs høyre-venstre-aksen. Dette må vi møte ved å være tydelige på at vi jobber for interessene til det brede lag av befolkningen – arbeidsfolk, minstepensjonister og uføre – ikke med å file ned de mest vesentlige politiske uenighetene mellom partiene. Særlig er dette viktig i den økonomiske politikken og i velferden. Derfor er jeg en smule bekymret for at regjeringen kan bli for opptatt av å stilne kritikken fra Høyre ved å komme dem i møte i skattepolitikken og i helsepolitikken. Brede forlik kan ha noe for seg når det er nasjonale interesser vi kan og bør stå sammen om, men på områder der det er klare interessemotsetninger: «not so much». Vi kan ikke risikere at de store partiene gjør opp mellom seg på bakrommet mens folk flest sitter igjen som tapere. Det var det som skjedde med pensjonsreformen i sin tid, og det er også en oppskrift på å flytte makt vekk fra det valget folk tross alt har gjort. Det er også veldig, veldig kortsiktig, for hva får vi hvis interessekonfliktene og sakene som betyr noe i folks hverdag, tas i et forlik ved det politiske bordet? Da er det symbolpolitikk og kulturkrig som står igjen. Det såkalte Fremskrittspartiet har også gjort et veldig godt valg i år. Heldigvis har vi nå fire år på oss til å levere resultater til det beste for folk, sånn at vi ikke gir neste stortingsvalg til høyresiden på walkover. Da trengs det en selvtillit på vegne av en solidarisk politikk bygd på arbeidsfolks interesser i by og land, og det trengs at vi gjennomfører. Da må vi bruke det flertallet vi har, og Rødt er veldig klar for å være med på det. Vi skal være konstruktive, vi skal forhandle knallhardt, og vi skal få til resultater. Kampen mot Forskjells-Norge er fortsatt det aller viktigste for Rødt. Vi må stoppe de økende forskjellene. Det siste året har prisene på strøm, mat og bolig økt helt katastrofalt, og folk flest sitter igjen med mindre å rutte med og mindre de skulle ha sagt. Også folk med helt vanlige jobber sliter med å få endene til møtes, mens bankene og dagligvarekjedene sitter igjen med milliarder. Det vokser fram et Forskjells-Norge. Målet for politikken må jo være at folk skal sitte igjen med mer å rutte med og mer å si. Folk som får livet sitt forandret av politikken, skal selv kunne forandre politikken. Det trengs en selvtillit i møtet med sterke kapitalkrefter som de få, store dagligvarekjedene. Rødt vil flytte makt fra det oligopolet og over til alle som er med på å få maten fra jord til bord, fra samlebåndet på fabrikken til samlebåndet i butikken, og få ned prisene for folk. Vi vil forby skjulte prisøkninger, og i dag har vi et forslag om å hindre såkalt krympflasjon, altså at ting blir mindre, men at prisen ikke blir lavere. I valget skal det være stemmeseddelen og ikke pengeseddelen som avgjør. Vi har sett stadig større pengestrømmer til partiene og anonym markedsføring for å påvirke valgresultatet – både i postkassen og på sosiale medier. Det mener jeg ikke hører hjemme noe sted. Vi har i dag levert et forslag om å få slutt på sånn anonym markedsføring. I forrige stortingsvalg fikk Rødt flertall for å stanse anonym partistøtte og deretter at både bakenforliggende givere og størrelsen på bidrag skal offentliggjøres. Dette har vært veldig viktig. Nå fortsetter arbeidet med å svekke pengenes makt over politikken. Apropos folkestyre: I morgen kommer det til å bli gjort et veldig viktig vedtak der et klart stortingsflertall setter en stopper for det Høyre og Arbeiderpartiet har ønsket seg for å endre måten statsbudsjettet behandles på, noe som potensielt kunne flyttet makt til de største partigruppene og mindretallsregjeringer og vekk fra et parlamentarisk grunnlag og stortingsflertallet. Siden forslaget fra Høyres Jan Tore Sanner først ble løftet i reglementskomiteen på Stortinget, har Rødt kjempet for å få dette stoppet. I et folkestyre og på Stortinget skal det være flertallet, og ikke det største partiet, som bestemmer. Derfor er vi veldig glad for at det kommer til å bli lagt i en skuff og låst igjen når Stortinget i morgen stemmer over et vedtak som vil oppheve det forrige vedtaket. Vi har fire viktige år foran oss. Rødt er klar til å bidra med ny giv. Vi vil styrke velferden, vi vil forsvare, forsterke og fornye folkestyret, og vi fortsetter kampen mot Forskjells-Norge. Rødt skal bruke den styrken vi har fått fra velgerne, til å skape faktisk forandring, og med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.