• 12. jun 202612:58· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

  Kjære folkevalgte, kjære statsråd og kjære arbeidsfolk og tillitsvalgte på galleriet! Gratulerer så mye med dagen! I dag gjør Stortinget enstemmig opp for en urett som har ligget der i altfor lang tid. Jeg tror alle kan være enig i et så enkelt prinsipp som at folk skal være trygge på jobb, også når uhellet er ute. Selv om Rødt selvsagt prioriterer HMS-arbeid veldig høyt, og selv om vi må gjøre alt vi kan for at folk faktisk verken skal rammes av uhell, yrkesskader, farlige stoffer og belastning over tid, så vil det dessverre skje. Og når det skjer, må vi vite at det finnes et sikkerhetsnett der som er godt og trygt nok, som ikke krever umulige ting av oss, sånn som å bevise ting som er ubeviselige, og som tar oss på alvor og gir oss en trygghet. Det har altfor lenge ikke vært tilfellet i flere yrker. Derfor er Rødt veldig glad for at vi får vedtatt denne loven i dag. Da regjeringen la fram sin proposisjon, var det egentlig for sent for Stortinget å behandle den før sommeren, men vi i Rødt fikk veldig tydelige tilbakemeldinger fra LO, fra Fagforbundet og andre om at her må loven på plass. Hver eneste dag som går, der folk går på jobb uten at denne loven har trådt i kraft, er én dag for mye. Det kan være at det er akkurat hun, eller akkurat han, som rammes av en ulykke, som får en yrkesskade, som får en økt belastning – og som da ikke er omfattet av disse veldig, veldig viktige forbedringene. Derfor sikret Rødt flertall for en hastebehandling i Stortinget, og jeg er veldig glad for at det har gått bra. Det hadde jo vært litt flaut hvis det ikke hadde gjort det. Komiteen har jobbet veldig godt og grundig, og også alle organisasjonene har gitt veldig gode og konkrete innspill, som gjør at den teksten som Stortinget sender fra seg i dag, er et godt og solid grunnlag som forklarer tydelig intensjonen i loven. Det er egentlig ganske sjelden at det står så rett fram – at her er intensjonen at ingen skal få det verre. Så hvis noen i rettsinstansene får lyst til det, så står det svart på hvitt at det ikke er Stortingets intensjon. Så er vi jo ikke helt i mål heller, og derfor er jeg veldig glad for at Stortinget nå er enige om at man etter en stund skal evaluere og se hvordan dette går. Da ber jeg spesielt dere som er ute i førstelinja, om å si fra til oss om ting som ikke fungerer. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til alle arbeidsfolk og pårørende som har stått fram med sterke og vanskelige saker. Det er dessverre sånn i denne verden at det ofte trengs oppmerksomhet om et problem for at det skal komme høyt nok på dagsordenen til at problemet blir løst. Og da er det noen som må gjøre det som er litt vanskelig, å snakke om ganske personlige ting. Jeg vet også at reaksjonene man kan få på det i kommentarfelt og andre steder av og til kan være ganske ubehagelige, men vi er så avhengig av at folk likevel gjør det. Så tusen takk til alle dem – og send gjerne takken videre til dem som fortjener den. Jeg er veldig stolt over at dette skal vedtas, og siden jeg ikke kan vente til det, har jeg tenkt å ikke bruke opp taletiden min heller.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:08· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 444 L (2025–2026))

  M arie Sneve Martinussen (R) [09:08:53]: Den 17. mars i år ble det gjort et veldig godt og solid vedtak her i Stortinget, av alle partier – om å sette ned en granskingskommisjon for Epstein-skandalen og det som har blitt rullet opp av uregelmessigheter i norsk forvaltning. I det vedtaket sto det noe veldig viktig, og det var at Stortinget mente kommisjonen skal ha uhindret tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Det er et veldig viktig prinsipp hvis en kommisjon i det hele tatt skal kunne gjøre jobben sin ordentlig, og ikke minst for at alle i Norge skal kunne stole på at ingenting har blitt holdt tilbake. Derfor var Rødt ganske frustrert da regjeringen la fram sitt forslag til særlov, der vi følte at dette ikke var tatt hensyn til. I særloven som regjeringen la fram, lå det en formulering om at kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter. Det Rødt var bekymret for, var at denne bestemmelsen skulle presse kommisjonen til å avstå fra å søke innsyn. Det er jo det som er vanskelig med hemmelig informasjon: Når det bare er informasjonseier som sitter på informasjonen, har denne åpenbart et overtak i situasjonen. Høringsinnspillene fra forsvarsministeren bekreftet for så vidt Rødts bekymring, for forsvarsministeren foreslo et uttrykt unntak for kommisjonen – at de ikke skulle få innsyn i opplysninger som er innhentet for etterretningsformål gjennom metodebruk, etter lov om Etterretningstjenesten, kapittel 6. Forsvarsministeren mente altså at dette skulle ikke kommisjonen ha tilgang til. Det reagerte Rødt veldig sterkt på, det reagerte kontrollkomiteen på Stortinget veldig sterkt på, og jeg er veldig glad for at både presidentskapet og alle partiene nå har lagt fram et forslag som er mye bedre enn det regjeringen la fram. Rødt kommer derfor til å stemme for denne særloven, men det er noen punkter vi ikke er helt fornøyd med. Derfor har vi levert et løst forslag for å synliggjøre det. Siden vi ikke sitter i presidentskapet, er det gjennom et løst forslag vi kan gjøre det. Jeg refererer til forslaget vårt, som handler om at Stortinget skal be presidentskapet fremme forslag til lovendringer som sikrer tre forhold. Det er for det første at EOS-utvalget ikke kan bearbeide opplysningene fra de hemmelige tjenestene når de skal overlevere dem til kommisjonen, på en måte som gjør at innholdet blir mindre detaljert. Det er for det andre at de hemmelige tjenestene ikke kan nekte kommisjonen og EOS-utvalget innsyn i informasjon som vurderes som særlig sensitiv. For det tredje ligger det nå i innstillingen at dersom det er uenighet, skal presidentskapet behandle forespørsel om innsyn. Rødt mener det er problematisk, all den tid ikke alle partier sitter i presidentskapet. Vi foreslår at lederne fra partigruppene skal involveres i en eventuell ankesituasjon. Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202617:40· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

  Penger er makt, kapital er makt, av den enkle grunn at ingen selskaper i dagens økonomi kan klare seg uten. Når man velger å investere sine penger i et selskap, gir man det selskapet mulighet til å øke sin produksjon, til å øke sitt utbytte, til å utvikle ny teknolog – ja, det er grunnleggende egenskaper i det økonomiske systemet vi har i dag. Når man har valgt å plassere hele den vanvittige oljeformuen vår på de globale finansmarkedene, har man enormt mye makt. Makt er som kjent ansvar. Det er et ansvar man ikke kan komme seg bort fra, uansett hvor mange ganger man prøver det i taler og i kranglingen her på Stortinget. Den makten og det ansvaret tok oljefondet og den norske regjeringen på høyeste alvor da Russland gikk til en fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Da tok det en, to, tre, fire dager før daværende finansminister sendte et brev til oljefondet og ba om at alle investeringer i Russland skulle fryses med en plan om å selge seg ned. Det var ikke snakk om det selskapet eller det selskapet, for man anerkjente at et land med en fullskala folkerettsstridig invasjon av et annet land er en krigsøkonomi, der det nærmest er umulig å skille mellom hvilke selskaper som bidrar til den krigsøkonomien, og hvem som ikke gjør det. Det var vanskelig rent teknisk å gjøre det, fordi børsene i Moskva var stengt på det tidspunktet, men man tok likevel det riktige og modige valget om å sende et både politisk og økonomisk signal om Norges syn på Russlands invasjon av Ukraina. Den dype frustrasjonen i Norge i dag er at det ikke har tatt fire dager, fire uker eller fire måneder – det har nå tatt mange år siden Israel gikk til et enormt angrep mot Gaza, uten at det samme har skjedd der. Jeg har vært i så mange debatter om så mange konkrete selskaper – om våpendeler, motordeler, diskusjoner fram og tilbake om det er innenfor eller utenfor. Banneret som henger her utenfor Stortinget her i dag, sier det egentlig enkelt nok: Oljefondet må ut av Israel – med akkurat samme begrunnelse som da oljefondet trakk seg ut av Russland. Når et land er i en så stor og folkerettsstridig krig, er hele landet en del av en krigsøkonomi. Den såkalte våpenhvilen på Gaza er ingen våpenhvile, og vi vet at på Vestbredden, altså i resten av Palestina, har det vært en kraftig forverring den siste tiden. Vi har altså en situasjon nå i Israel der det er dødsstraff kun for palestinere – en etnisk dødsstraff kun for palestinere. Det er nesten så man ikke har ord for det, men kjære venner, vi har dessverre et ord for det. Det kalles apartheid. Det har verden sett før, og det har Norge også vært med på å bekjempe tidligere. Jeg er gjerne åpen om at de forslagene Rødt stiller til oljefondsmeldingen i år, er veldig like de forslagene vi har stilt mange andre ganger før. Det er ikke noe tegn på at Rødt ikke har kreativitet, det er et tegn på at de prinsippene vi har stått for lenge, står vi fortsatt for, selv om vi ikke har fått flertall i denne salen. Jeg mener det er fullstendig uansvarlig at man i møte med vanskelige problemstillinger og vanskelige avveiinger valgte den enkleste veien, som var å vingeklippe Etikkrådet totalt i fjor høst. Man valgte en slags enkel utvei, som egentlig er et enormt problem, for nå sitter både regjeringen og Stortinget med et enda større ansvar. Nå er det ingen andre enn oss som kan gi den tydelige beskjeden som trengs å gis. Det er også mye vanskeligere å skille på detaljer, og det er tilbake til hovedkravet: oljefondet ut av Israel. Jeg mener at dette er et spørsmål som strekker seg ut over et parti, ut over en bevegelse. Det er et spørsmål som er viktig for hele Norge, fordi oljefondet er nettopp hele Norges fond. Det er pensjonspengene til veldig, veldig mange nordmenn, og det gir seg også uttrykk i de mange signaturene, oppropene og kampanjene fra både fagbevegelsen og palestinabevegelsen, der folk sier: Ikke i mitt navn! Man ønsker ikke å tjene penger på virksomhet som er involvert i det som må kalles et folkemord på palestinere. Rødt fremmer det forslaget og mange andre forslag i dag. Det er med stort alvor og for så vidt en god del frustrasjon at jeg er klar over at de forslagene blir nedstemt, men jeg kan love at Rødt ikke kommer til å slutte å stille disse forslagene, for det er helt riktig. Jeg tar opp forslag Rødt står bak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:53· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre) (Innst. 306 L (2025–2026), jf. Prop. 62 L (2025–2026))

  Det er ikke alt man får til her i verden. Som leder i et sosialistisk parti vet jeg det altfor godt. Jeg tenker på det kanskje en gang i uken. Men venner, dette har vi fått til. Kjære AAP-aksjonen, kjære uføre i Norges land, kjære Rødt-medlemmer og de 171 000 menneskene som stemte på Rødt i årets stortingsvalg: Dette har vi fått til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:16· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Det kan være at dette er et tilfelle av at når folk sier to forskjellige ting, vet man liksom ikke helt hva man skal tro på, for det andre som FrP er veldig opptatt av, er å kommersialisere helsevesenet vårt, få sykehjem ut på anbud, få hjemmesykepleie ut på anbud, få BPA ut på anbud. Noe vi er helt sikre på at skjer da, fordi vi har sett det i både Oslo, Bergen, Stavanger og Sarpsborg, er at folk som jobber der, går ned i enten lønn eller pensjon. Så hvis FrP ønsker høyere lønn for arbeidsfolk innen helse og omsorg, kan man først som sist slutte med å ønske å sette arbeidsplassene deres ut på anbud, noe vi gang på gang har sett gjør at lønnsvilkårene går ned. Det er også grunnen til at de som organiserer de ansatte, veldig ofte er enig med Rødt både når det gjelder ikke å slippe til kommersielle krefter, og når det gjelder å ha arbeidstidsordninger som gjør at flere klarer å stå i heltid. Det er det som er poenget – ikke at man går opp i lønn ved at tidsgrensen for turnus reduseres, men at flere klarer å stå i heltid med den lønnen som er for heltid. Det Rødt mener, er at når vi ser at norske kvinner i snitt jobber seks timer om dagen, og at altfor mange ikke klarer å stå i fulltid, er det mest sannsynlig jobbene det er noe galt med, ikke damene våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202621:01· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hanne Beate Stenvaag og Seher Aydar om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere (Innst. 325 S (2025–2026), jf. Dokument 8:200 S (2025–2026))

  Da jeg vokste opp, var det to store arbeidsplasser i Kirkenes. Det var jerngruven og sykehuset. Bakeriene i Kirkenes hadde innstilt seg etter både skift- og turnusrotasjonen på sykehuset og i gruven, som egentlig var ganske lik. Det var tredelt døgnkontinuerlig skift i gruven, og tredelt døgnkontinuerlig turnus på sykehuset. Forskjellen, som jeg lærte om allerede fra moren min da jeg var liten, var at rettighetene for skiftarbeidere og turnusarbeidere var forskjellige. Det har skjedd mye siden 1990-tallet, men forskjellen i arbeidsmiljøloven, i tariffavtaler og i maktforholdene er fortsatt til stede. Fafo har evaluert bestemmelsene som finnes som gjør det mulig for turnusarbeidere å få regnet om til en lavere arbeidstid per uke. Fafo sier at bestemmelsen brukes lite, og den har i praksis ikke ført til særlig redusert arbeidstid. Så vi er fortsatt i en virkelighet der kvinnedominerte yrker der man jobber turnus, har lengre arbeidstid enn mannsdominerte yrker der man jobber skift, selv om skift og turnus ligner veldig, veldig mye på hverandre. For Rødt handler dette om å fylle hullet i bøtten, for i helse- og omsorgssektoren vår er det ikke bare rekruttering som er et problem. Det er også å holde på de ansatte vi har. Den beste reklamen for å få unge folk til å gå inn i viktige jobber i frontlinjen i velferden er at de godt voksne damene som er der – som tanten din eller søskenbarnet ditt – sier at det er en veldig fin jobb å ha, en jobb som gir energi, som gir mening, en jobb man klarer å stå i. Når svaret fra alle de damene er at de ikke klarer å stå i jobben, at det blir for tungt, er vi nødt til å gjøre noe med arbeidsforholdene. Jeg synes av og til det er litt morsomt å være i debatter om lederlønninger i offentlig sektor, i statlige selskap og sånt og om folk som tjener flerfoldige millioner. Da får jeg bestandig høre at jeg må skjønne at for å få de beste lederne, må de betale 14 mill. kr. De argumentene hører man aldri i debatter om hvorfor vi mangler helsepersonell i Norge. Selvsagt har lønn noe å si. Selvsagt har arbeidstid noe å si. Når man hører på partiene som vil stemme ned forslaget, høres det ut som at folk i Norge ikke har friheten til å velge selv hva slags jobb de har, og hvor mye de jobber. Med de arbeidsforholdene som er i helse- og omsorg i dag, er det altfor mange som såkalt frivillig velger å jobbe deltid. Jeg sier såkalt frivillig fordi for mange av dem er arbeidsbelastningen for stor. Jeg innrømmer lett at hvis Rødt hadde fått gjennomslag for sitt forslag, kunne det godt ha vært ingen som jobbet mer, men at de som jobber, hadde fått mer betalt fordi det har vært en mer reell belastning i det yrket. Det er derfor Fagforbundet og Sykepleierforbundet, som organiserer disse folkene, støtter forslaget til Rødt og også mener at man er nødt til å likestille skift og turnus. Derfor kommer Rødt til å fortsette å fremme dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:56· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Det som er litt morsomt, er at i desember sier Arbeiderpartiet at det ikke er nødvendig å øke ytelsene før trygdeoppgjøret, men at man skal vente til trygdeoppgjøret, og når trygdeoppgjøret kommer, sier Arbeiderpartiet at det passer ikke helt å gjøre det i mai. Så mitt spørsmål blir: Når skal vi diskutere de laveste ytelsene? For, ja, én krone mer til minstepensjonistene er lønnsvekst, men hva får du for en krone i dag? Det er det som er spørsmålet. Jeg er helt enig i, etter den duellen som statsministeren hadde med Listhaug i sted, at med FrPs politikk ville det vært enda verre. Det er jeg helt enig i. Likevel er det helt sant at de siste tiårene har andelen pensjonister som lever under fattigdomsgrensen, økt. Det må vi på venstresiden være bekymret for, det må vi være opptatt av, og vi må se at her trengs det noen nye grep som treffer spesielt dem med de laveste ytelsene. Mens arbeidsfolk de siste årene har fått 100 000 kr mer i kroner og øre, har inntektsøkningen for en minstepensjonist vært på ca. 30 000 kr i året. Dette er jo folk som skal kjøpe stort sett de samme tingene. Det en nedre grense for hvor lite mat man kan ha, så er Arbeiderpartiet villig til å diskutere dette også i mai og juni?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:54· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg kan jo allerede spoile at dette kommer til å være en av de tingene som Rødt kommer til å være opptatt av når vi skal forhandle fram et forlik om revidert, nettopp fordi vi ikke godtar verken skjulte eller åpne kutt i velferden vår. Et annet tema som er viktig for oss, er ytelsene. Jeg la merke til at statsministeren var fornøyd med trygdeoppgjøret i runden med Listhaug her tidligere, 4,9 pst. er jo mange prosent. Problemet er at det ikke er så mange kroner og øre når du er minstepensjonist. Hvis du har en inntekt på 300 000 kr i året, som faktisk er litt mer enn det mange minstepensjonister har, er det snakk om en tusenlapp ekstra i måneden. Effekten med prosentvis vekst i pensjonene har vi hatt lenge, og det har ført til en økt forskjell mellom pensjonister. I lønnssystemet prioriterer ofte LO kronetillegg for dem med lavest inntekt, for å sikre at de lavest lønte arbeidsfolkene faktisk ikke blir hengende etter, mens i pensjonsoppgjøret er det ingen kronetillegg, heller ikke for minstepensjonistene. Er statsministeren enig i at det trengs et kronetillegg for de laveste ytelsene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:52· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg er klar over at det er revidert budsjett, og hele poenget med å revidere er jo nettopp å endre det som har endret seg siden vi vedtok budsjettet i desember. Hvis det er sånn at regjeringen var fornøyd med sykehusbudsjettet man vedtok i desember, og syntes det var passelig trygg økonomisk styring, og passelig til at sykehusene fikk gjort sin jobb, bør man også oppjustere budsjettet med prisveksten. Hvis ikke er det et reelt kutt. Sykehusene er jo ikke som butikker, som kan øke prisen på varene sine når prisen på deres egne innsatsfaktorer går opp. Dem er det vi i Stortinget som har bestemt gjennom både innsatsstyrt finansiering, egenandeler og annet. Så mitt spørsmål er: Når bandasjer, skittentøyskurver, laken og helsefagarbeidere blir dyrere, og rammen ikke øker, hvor er det sykehusene skal kutte? Jeg tror det er mange som ikke kjenner seg igjen i fortellingen om at det er noe å kutte. På sykehuset i Stavanger har de hatt et overforbruk på 60 mill. kr bare i april, og det er før prisene er forventet å øke enda mer ut året.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:49· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:32· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Jeg vet ikke om det er latskap eller ideologisk blindhet, men det høres ut som om Høyre og FrP ikke klarer å lese Rødt sine forslag. Det Rødt har foreslått, er ikke å fjerne adgangen til gjennomsnittsberegning, men å stramme inn på hvem som kan gi denne adgangen. Det er å ta tilbake de reglene vi hadde før 2015. Når man hører på Høyre og FrP, skulle man tro at vi ikke hadde sykehus i Norge før 2015, at barnevernet ikke hadde noen ansatte, at alle jobbet åtte timer – punktum – og ikke noe mer. Sånn er det selvsagt ikke. Det er sånn i Høyre og FrP sin verden at hver gang de gjør noe, er det likesom rasjonelt, men hver gang noen prøver å endre det tilbake, da er det superradikalt og kommer til å rasere hele Norge. Sånn er det selvsagt ikke. Jeg tror ikke man er verken dum eller ideologisk blind på høyresiden, men det er åpenbart fordi man forstår at dette handler om makt. For hvorfor er FrP så livredde for at det er en tillitsvalgt som skal godkjenne denne avtalen, og ikke tømreren, elektrikeren eller restaurantarbeideren? Det er fordi Fremskrittspartiet også forstår at når arbeidsfolk står sammen, har arbeidsfolk mer makt. Det er det den norske arbeiderbevegelsen har vært bygd på i 100–150 år, at når man kommer sammen, står sammen, har man mer makt, og det er kjempeskummelt for kapitaleierne, for kapitalkreftene, som Fremskrittspartiet åpenbart er alliert med, og som gjør at man gang på gang angriper fagbevegelsen, sånn som Fremskrittspartiet også har gjort i denne debatten. Jeg tror også at Morten Sandanger har veldig rett, at det er veldig mange her som åpenbart ikke forstår hvordan gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gjorde det selv heller, før jeg var på besøk på mange arbeidsplasser og lærte mer om det. Hvis noen er usikre, er jeg helt sikker på at McDonald’s-Morten kan forklare det en senere stund. Jeg vil avslutte med å hilse til Mortens foreldre på galleriet. Det er en sønn dere kan være stolt over!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:18· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Det ønsker jeg veldig gjerne.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202621:15· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Innst. 247 L (2025–2026), jf. Dokument 8:157 LS (2025–2026))

  Tillitsvalgte advarer nå om at normalarbeidsdagen sakte, men sikkert blir utfaset i hele bygg- og anleggsbransjen. Det er veldig alvorlig, og det er derfor Rødt har fremmet dette forslaget. Forslaget handler om noe helt konkret: hvem som bærer risikoen i arbeidslivet, og hvem som har den reelle kontrollen over arbeidstiden. Det forslaget som får flertall her i dag, vil ikke endre loven direkte, men det ber om en grundig kartlegging av hvordan gjennomsnittsberegning brukes i praksis, og om eventuelt å komme tilbake til Stortinget med nødvendige innstramminger. Dessverre føler vi i Rødt oss ganske sikre på at en sånn kartlegging vil avdekke misbruk og en skjev praksis til fordel for arbeidsgiver, og dermed gi et tydelig grunnlag for at vi her i Stortinget kan gjøre nødvendige innstramminger og lovendringer. Vi vet allerede en del om hvordan systemet med gjennomsnittsberegning slår ut. Dagens regler, som ble kraftig utvidet under Solberg-regjeringen, har åpnet for lengre beregningsperioder og mer bruk av individuelle avtaler. Jeg besøkte byggeplassen til nye Aker sykehus for ikke så lenge siden, og da møtte jeg tillitsvalgte i HENT, Nora Høyning, og hun forklarte tydelig hvordan folk der i tunge fysiske jobber jobbet ni, ti, elleve og tolv timer om dagen, nesten i et helt år. På slutten av året fant man ut at de hadde jobbet litt mer enn hva de hadde lov til, og hadde ikke tatt nok fri, og da fikk de beskjed om at de ikke fikk lov til å jobbe mer, og måtte stå uten inntekt i kanskje tre måneder for å få dette til å gå opp – i etterkant. Den kostnaden var det de som tok selv. Dette er ikke noe teoretisk problem. Det er en praksis som rammer folk direkte, og det ligner egentlig mistenkelig på noe vi kjenner godt. Det ligner på det løsarbeidsystemet som vi nettopp har ryddet opp i, da vi gjorde det forbudt med såkalte kontrakter uten lønn mellom oppdrag. I den nye varianten er presset nå flyttet fra arbeidsavtalen til arbeidstiden, men det har akkurat samme konsekvens for arbeidsfolk. Høyresiden kaller dette for fleksibilitet, men fleksibilitet for hvem? For arbeidsgiver kan det bety fleksibilitet til maksimal utnyttelse av arbeidsfolk i perioder, mens for arbeidstaker betyr det ofte uforutsigbarhet, press og tap av inntekt. Regelverket man har i dag, gir rom for altfor lange beregningsperioder og altfor mange individuelle avtaler. Det gjør det veldig vanskelig for tillitsvalgte å ha reell kontroll, og det er også mye enklere å skyve ansvaret og risikoen over på den enkelte arbeidstakeren i sektorer der arbeidstakere ofte har lite makt. Derfor er det veldig viktig at vi får det flertallet vi får nå. Jeg er veldig glad for samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV i denne saken, og at vi nå får fakta på bordet. Det er ikke hele løsningen, men det er iallfall med på å flytte makt og kontroll over arbeidstiden tilbake til både arbeidsfolk og de tillitsvalgte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er ganske oppsiktsvekkende, for privatisering i jernbanesektoren er jo det motsatte av det Arbeiderpartiet gikk til valg på. Jeg hadde gleden av å sitte i mange debatter med bl.a. Sverre Myrli der jernbanepolitikk var viktig, og der det var helt tydelig at Arbeiderpartiet egentlig ville det motsatte av høyresiden, slik Rødt også vil, og det har jeg vært veldig, veldig glad for. Det er også veldig rart at senest i går skrev Arbeiderpartiets representanter i en innstilling her på Stortinget at jernbanen trenger mer styring og ikke mer oppsplitting, og de advarte tydelig mot flere selskaper. Samme dag legger så Arbeiderparti-regjeringen fram et forslag i revidert nasjonalbudsjett som ingen har bedt om – jeg har ikke sett noe folkekrav eller noen som egentlig har etterlyst det – der de foreslår å selge eller splitte opp Mantena. Er finansministeren rett og slett ikke i takt med stortingsgruppen sin her på Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:33· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er ikke bare sykehusene som skaper bekymring i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Finansministeren er jo faktisk husket for i sin tid å ha gjort store endringer av sykehusene, men også i forvaltningen av norsk eierskap. I statsrådens første regjeringsperiode ble Statoil delprivatisert, og nå har finansministeren tydeligvis bestemt seg for å gå på gjengrodde stier, for i RNB er det et forslag om å privatisere eller splitte opp selskapet Mantena, som altså er et heleid statlig selskap som vedlikeholder togene våre. Det betyr mer oppsplitting, og at Arbeiderpartiet rett og slett fullfører det som har vært FrPs og Høyres jernbanereform. Spørsmålet mitt er egentlig et ganske godt spørsmål, for hvorfor har mer privatisering plutselig blitt Arbeiderpartiets svar i jernbanepolitikken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:32· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  De fleste minstepensjonister i dag er kvinner fra en generasjon der kvinner ikke jobbet fullt fordi vi ikke hadde full barnehagedekning, så den argumentasjonen synes jeg rett og slett ikke funker. Det er ikke første gang prisveksten har økt mye i revidert. I 2023 var det også et kraftig økt anslag for prisveksten – da hadde vi for så vidt en annen finansminister i Norge – og da la regjeringen på bordet 27 mrd. kr i revidert for å kompensere for økt prisvekst. Nå skryter regjeringen derimot av å ha spart inn 5 mrd. kr, i en situasjon der kostnadene også for velferden øker veldig mye. Det er jo sånn at når prisveksten settes opp fra 2,2 pst. til 3,5 pst. og man ikke gir mer penger til f.eks. sykehusene, er det et reelt kutt. Det kan virke som at finansministeren er mer opptatt av å imponere finansfraksjonen i Høyres stortingsgruppe enn av å sikre velferden til folk. Hvorfor var ikke finansministeren villig til å gjøre det samme som den tidligere finansministeren gjorde i 2023, nemlig å kompensere for de økte prisene også i velferden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:29· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Jeg er fullstendig klar over disse tallene. Konsekvensen er altså at flere minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen fordi man handler i kroner og øre, og ikke i prosenter. Det hjelper lite at det er noen prosenter økning, når inntekten er så lav at man ikke får betalt for osten eller posen med kaffe med de kronene man får. Vi som vil styrke velferden eller øke ytelsene, får ofte som svar at det kan vi ikke gjøre på grunn av renten, men blant økonomer er det diskusjon om det. Økonomen Martin Blomhoff Holm ved Universitetet i Oslo mener at det økonomiske handlingsrommet er mye større. Han mener at hvis man bruker 30 mrd. kr – som er veldig mye penger – vil det bare føre til 0,1 pst. effekt i økte priser på kort sikt. Som sagt er 30 mrd. kr veldig mye. Hvis man øker minstepensjonene med f.eks. 15 000 kr, er det snakk om 1,3 mrd. kr. Er finansministeren enig i at finanspolitikkens rolle er å veie opp for de ulempene som økt rente noen ganger kan ha på ulikhet, og dermed at det å øke minstepensjonene kan være en målrettet måte å gjøre det på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:27· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Statsråden har allerede understreket at selv om makrotallene for norsk økonomi er bedre, betyr det ikke at alle i Norge har god råd. Noen har til og med ganske dårlig råd. Det viktigste tallet som kommer i revidert budsjett er en oppjustering av prisveksten med ganske mye – unormalt mye. Vi vet at når prisene øker, er det de som har minst, som rammes hardest, og noen av dem er alderspensjonister med lav inntekt. Tall viser at andelen pensjonister som rett og slett lever under fattigdomsgrensen i Norge, har økt de siste årene. Blant menn som er mellom 67 år og 70 år, har andelen doblet seg. I tillegg har ulikheten blant eldre vokst etter pensjonsreformen, fordi ansvaret ble lagt mer på den enkelte. Det er altså 85 000 alderspensjonister som lever under fattigdomsgrensen i dag. Og ikke kommer arbeidslinjen, for dette er folk som er for gamle til å jobbe, som har jobbet, og som fortjener å både leve og overleve. Mener statsråden at økt minstepensjon kan være et godt tiltak for å trygge eldres inntekt i en situasjon der prisene både vokser mer enn vi tror, og kanskje kan forventes å vokse mer framover?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er godt å høre. La meg avslutte med noe som er nesten like viktig som å kutte avgifter og å sørge for det vi kan gjøre i finanspolitikken, for å få ned prisene, og det er å ha en viss kontroll over prisene. For et år siden utfordret statsministeren om matvareprisene. Da sa han at han ikke kunne være helt sikker på at prisen på maten i butikken var rett. Det var etter en diskusjon om hvorvidt det er mye kjedeintegrasjon og markedsmakt. Dette gjelder kanskje også i drivstoffmarkedet, for bensinstasjonene. Spørsmålet er om statsministeren nå er sikrere på at prisene i matbutikken er rett. Hvis ikke – har regjeringen noen nye tiltak for å få kontroll på matprisene, sånn at den prisspiralen som går gjennom verdensøkonomien akkurat nå, ikke gir seg uttrykk i enda flere sånne små kroner på toppen, som folk møter i butikken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:32· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er sant at det har vært en forbedring i trygdeoppgjørene, men det er fortsatt sånn at man baserer seg på gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det betyr at så lenge prisveksten er høyere, vil man miste kjøpekraft. Men man kan også gjøre et enkelt poeng av at 4,4 pst. vekst i en inntekt på 200 000 kr er mange færre kroner, og når man skal handle i butikken, er det kroner og ikke prosenter man bruker. Jeg ser også fram til å fortsette denne diskusjonen med Arbeiderpartiet i forhandlinger. Et annet tiltak som Rødt kommer til å legge på bordet, handler om skatt. Nå har det vært mye snakk om avgifter. Det er viktig, og det er bra, men for vanlige folk som er i arbeid, er det å få beholde mer av pengene sine kanskje den enkleste og mest helhetlige måten å gjøre det på. Der er egentlig alle de fem partiene enige: Det å kutte i skatten for lave og vanlige inntekter er god politikk. Spørsmålet blir: Er det noe som Arbeiderpartiet er villig til å diskutere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller neste år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:30· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg kan understreke og bekrefte – selv om Klassekampens forside kan få det til å virke annerledes – at jeg er veldig glad for at det ikke er FrP som styrer Norge. Vi har sett i praksis hva som prioriteres hvis FrP har makt. Det er skattelette til de aller rikeste. Jeg er fortsatt opptatt av disse minsteytelsene. Det er sant at det er mange ting som skal være universelle, men er man minstepensjonist, ikke lenger er i arbeid og har hatt en lav arbeidsinntekt – i dag gjelder dette oftest kvinner, ofte kvinner som på 1970- og 1980-tallet var mye hjemme med barn, det er heldigvis ikke så vanlig lenger, men det gjør at mange av dem som går ut som pensjonister nå, er minstepensjonister – fungerer trygdeoppgjøret på den måten at så lenge prisveksten er høyere enn det man får i trygdeoppgjøret, vil man som minstepensjonist miste kjøpekraft. Det har skjedd gang på gang de siste tre årene. Jeg er redd for at vi nå har en ny prisvekst foran oss – vi står egentlig midt i en ny prisvekst – og da er det veldig viktig at vi klarer å gjøre litt det samme som LO gjør: ser at her trengs det et løft på bunnen, nettopp for dem som går på de laveste ytelsene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:28· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  «Høres kjedelig ut» – det er for så vidt ikke kjedelig. Sentralbanksjefen er også veldig tydelig på at det er en tydelig rolledeling her: Sentralbanken setter renten og pengepolitikken, og vi har ansvaret for finanspolitikken. Jeg mener at sentralbanksjefen i mange omganger de siste årene har vært tydelig på at sentralbanken har bare ett våpen, en rente, som gjelder likt for alle i hele Norge, mens vi politikere har ansvaret for fordelingsprofilen, for å rette opp i de eventuelle kostnadene ved en høy rente. Nå kan det godt være – jeg er helt enig med statsråden i at vi har lov til å diskutere rentesettingen – at renten blir for høy, det kan være at arbeidsledigheten blir for høy, det kan være at det påvirker leieprisene, og at de blir for høye. Vi kan ikke instruere sentralbanken, det skal vi ikke gjøre, men vår rollefordeling er å gjøre noe i finanspolitikken med de uheldige effektene. Økte forskjeller er en sånn uheldig effekt. LO – gang på gang de siste årene – har prioritert lavlønnstillegg, for man vet at de lavest lønte blir hardere rammet, men et sånt lavlønnstillegg har vi ennå ikke fått noe gehør for når det gjelder ytelsessystemet. Der er det likt for alle. Ser Arbeiderpartiet det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:26· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Å tegne seg til oppfølgingsspørsmål i muntlig spørretime er litt som å tegne seg til å hoppe på et tog i fart, fordi temaet utvikler seg jo en del, så jeg får gå for den beste broen jeg kommer på fra forrige spørsmål, og det handler om priser. Det er ikke bare ved bensinpumpen at prisene har økt. Både mat, strøm – som vi har vært inne på – bolig og andre levekostnader har økt i tre år, og hver eneste gang er det de som har lavest inntekt, som rammes hardest. Det er rett og slett fordi de bruker en større del av inntekten sin på disse livsnødvendige godene: mat, strøm, drivstoff, bolig. Men selv om det har vært sånn i tre år, har Arbeiderpartiet vært uvillige til å øke de laveste ytelsene i velferden, altså for minstepensjonister, uføre og folk på AAP, og de var heller ikke villige til det da vi forhandlet budsjett før jul. Så spørsmålet er nå: Med nye prisvekster, som både har kommet, men som vi også kan forvente at ruller gjennom verdensøkonomien og treffer oss gang på gang det neste halve året, selv om Hormuzstredet åpnes i morgen: Er Arbeiderpartiet nå villige til å øke de laveste ytelsene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202613:25· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  En pumpepris på opp mot 30 kr er ikke god sosialpolitikk, og det er ikke god klimapolitikk. Rødt er egentlig hver eneste dag her i Stortinget åpen for å gjøre mer for folk som sliter med å få hjulene til å gå rundt, for å bedre hverdagsøkonomien for folk. Det er heldigvis ikke Høyre som lager statsbudsjettet i Norge. Det er det de fem partiene til venstre for midten som gjør. Derfor kommer Rødt til å stemme mot hastebehandling av dette forslaget og samtidig være veldig tydelig på at vi gjerne snakker med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG om tiltak for å få ned pumpeprisen, men også for å få opp minsteytelsene. Det er mange folk der ute som reiser kollektivt, som ikke har råd til bil, men som sliter med høye matvarepriser. Det må vi også komme i møte, men da må vi faktisk se regnestykket i en helhet. Vi må også kunne finansiere det, og det er Rødt veldig klar for. Derfor stemmer vi nå i dag for presidentens forslag, med håp om å få samlet de fem partiene til faktiske samtaler.

  Les innlegget →
• 12. mar 202610:00· Innlegg

  Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

  På vegne av Rødt-representanten Seher Aydar og meg selv vil jeg fremme representantforslag om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet.

  Les innlegget →
• 3. mar 202610:03· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representanten Hege Bae Nyholt og meg selv vil jeg fremme forslag om en ny makt- og demokratiutredning.

  Les innlegget →
• 25. feb 202610:31· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Rødt ser veldig fram til å få en muntlig høring i Stortinget, der også tidligere ministre kan svare for sine perioder. Det siste spørsmålet er mer «datidsorientert» og handler om Henry Dunant-senteret, som har mottatt nesten 1 mrd. kr fra Norge. Deres arbeid handler hovedsakelig om konfliktløsning og -forebygging, ut fra det jeg har forstått. Samtidig har norske politikere sittet i denne organisasjonens styre. Det gjelder bl.a. Espen Barth Eide, Ine Eriksen Søreide og Vidar Helgesen. Den siste tiden har det vært vanskelig å forstå hva som egentlig har vært disse personenes rolle. Har de sittet der privat, eller har de sittet der på vegne av Norge? Kan statsråden svar på det nå? Har de norske styremedlemmene i en slik stiftelse en formell oppgave med å passe på organisasjonens pengebruk på vegne av Norge, eller er det en slags privatpraktiserende oppgave de har?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:29· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Jeg kan love at Rødt kommer til å ta med seg et veldig kritisk blikk inn i budsjettforhandlingene når det gjelder disse postene, for man har en naiv holdning hvis man ikke tenker over hvorfor personer ønsker å opprette stiftelser og tenketanker i sitt eget navn, som ofte ender opp med å bli en slags «godgjøringsmerkevare» for dem. Et godt eksempel er Bill Clinton, som landet her i Norge i 2003 med privatfly, sammen med Jeffrey Epstein, for å reklamere for den nye Clinton-stiftelsen. De endte opp med å motta store pengesummer fra Norge under FrPs finansminister, fram til 2021. New York Times avdekket allerede i 2016 hvordan de brukte den organisasjonen til å markedsføre eierne sine og knytte personlige kontakter for eiere og ansatte i stiftelsen. Dette er noe som dagens regjering ikke har bevilget penger til, men Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjorde det i mange år. Spørsmålet blir: Synes statsråden at dette virker som en god bruk av penger, og har regjeringen satt i gang noe for å ettergå disse bevilgningene i etterkant?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:27· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Kanskje denne statsråden da kan videreformidle til den andre statsråden et slags tips om at penger til regnskog er bra, men at det ikke trenger å gå via en privat stiftelse og dermed bidra til deres merkevare, noe som i hvert fall Rødt mener at denne støtten gjør. Et annet eksempel er den amerikanske tenketanken Brookings Institution, som siden 1999 har mottatt over 100 mill. kr fra Norge. Dette er en tenketank som bl.a. var knyttet til George W. Bush sin ganske katastrofale utenrikspolitikk, med kriger i Irak og i Afghanistan. Under dagens regjering har denne tenketanken fortsatt å motta millionbeløp fra Norge. Spørsmålet mitt blir ganske likt: Synes statsråden at Brookings Institution er og har vært en god mottaker av norske bistandskroner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:26· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Det er bra å gå langt tilbake i tid, men også på årets budsjett er det stiftelser og tenketanker som får støtte, og som i hvert fall Rødt setter spørsmålstegn ved om kan kalles bistand. For eksempel ser vi på Norads liste at World Economic Forum, altså en privat og lukket eliteklubb i Davos, har fått 124 mill. kr i norske bistandspenger, og over 25 mill. kr av dem er gitt av dagens regjering. Lederen i WEF er tidligere utenriksminister for Høyre, Børge Brende, som bl.a. snakket med Jeffrey Epstein om hvordan denne klubben kunne overta og egentlig erstatte FN. Spørsmålet til statsråden er om statsråden synes at World Economic Forum har vært en god mottaker av norske bistandskroner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202610:24· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  I motsetning til FrP er Rødt for bistand, men nettopp derfor er vi veldig opptatt av hvordan pengene brukes. Det har skjedd en endring de siste 30 årene, der man har fått store private stiftelser og mange av dem er drevet av eller til og med oppkalt etter kjente personer som har kommet inn i det man kanskje kan kalle bistandsbransjen. Dette har fått kritikk fordi bistand har blitt et ledd i det som man kan se på som privat merkevare- og nettverksbygging. Tenketanker har også kommet på banen og mottatt bistandspenger. Terje Rød-Larsens stiftelse er en del av det, men i det hele tatt ikke den eneste. Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden har en oversikt over hvor mye som er bevilget til nettopp private stiftelser og tenketanker over bistandsbudsjettet under denne regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202610:56· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Året 2026 er knapt halvannen måned gammel, og på den korte tiden har både Norge og verden vært gjennom en virvelvind av sikkerhetspolitiske utfordringer. Det har ærlig talt vært mange rystende nyheter. Men å ha en krevende sikkerhetssituasjon er i seg selv ikke noe nytt. Vi har hatt flere år med stor usikkerhet, også nær oss i Norge. Likevel er det som har skjedd hittil i år, en øyeåpner for mange. Katten er ute av sekken, og det er tydelig at den amerikanske presidenten er tilbake med et dypere, farligere og mer alvorlig politisk prosjekt i sin andre periode, både innenriks og utenriks. Krigen i Ukraina raser fremdeles og er på vei inn i sitt femte år. Det ukrainske folket er i en desperat situasjon, med stadig nye russiske angrep på sivile mål og energiforsyninger. Vi støtter ukrainernes kamp for frihet og selvstendighet mot den russiske statens angrep på og okkupasjon av landet. Til tross for stadige møter mellom USA, Russland og Ukraina er det få utsikter til en ekte, rettferdig fred. USA ser ut til å presse Ukraina til å gi store innrømmelser. Trump har flere ganger koblet en fredsavtale til amerikanske rettigheter til ukrainske naturressurser, og til gunstige vilkår for amerikanske selskap. Dette er helt uholdbart. Norge må stå tydelig opp mot Trumps hersing med Ukraina. Hans trusler om stans i all våpenstøtte og forsøk på økonomisk utpressing må møtes med reaksjoner. Vår nærmeste allierte over dammen oppfører seg stadig mer som en bølle, som i skolegården kan gjøre stort sett hva han vil, med liten protest fra verdenssamfunnet. Trump er mer brutal nå enn i sin første periode, og det må snart begynne å synke inn. Det USA vi ser nå, utfordrer folkeretten og menneskerettighetene og bidrar også kraftig til å gjøre hele verden til et mer usikkert sted for alle. Norge er og skal være en forkjemper for folkeretten og en regelstyrt verden. Vi kan ikke være naive i vår tro på at USA under dagens regime ønsker seg det samme som oss. Vi må snart begynne å forstå hva «America first» faktisk betyr. Vi har det siste året sett at strategien med å gå stille i dørene ikke har fungert. Trump har deltatt aktivt i folkemordet i Gaza, og han har invadert Venezuela for å tilrane seg olje. Dette bruker han nå også til true fire andre latinamerikanske land og våre naboer Danmark og Grønland med at de også kan bli utsatt for USAs militærmakt. Selv om trusselen om militær maktbruk mot Grønland er trukket tilbake, har det vist oss at USA under Trump utgjør en sikkerhetspolitisk trussel mot både Danmark, Norden og Europa. Trump viser ingen respekt for folkeretten eller internasjonal lov, og jeg mener vi må innse at han nok heller ikke viser særlig stor respekt for norske rettigheter. Rødt har i alle år sagt at stormakter som USA kan ha interesser som er i motstrid med Norges, og at det var uklokt å legge ned invasjonsforsvaret og gjøre oss enda mer avhengig av USA, både direkte og gjennom NATO. Det er på høy tid at Norge tar mer ansvar for sin egen sikkerhet, og vi må også gjøre oss mindre avhengig av USA. Rødt mener at det samsvarer veldig dårlig med å gi USA økt tilgang til våre militære områder, og mener at baseavtalen med USA må sies opp. Det er stadig mer uforståelig at stortingsflertallet sa ja til denne avtalen etter at Trump var fire år ved makten der han kom med tydelig uttrykte ambisjoner, som er dem vi ser konsekvensen av i dag, bl.a. med truslene mot Grønland. Vi kan ikke fortsette med USA-lojalitet på autopilot. Det kan bli en lojalitet som ender med å undergrave Norges egen sikkerhet og selvstendighet. Rødt vil ha økt samarbeid med land i vår geografiske nærhet, særlig de nordiske. Dette er det ikke naturlig at vi gjør gjennom EU, siden verken Storbritannia, Island eller Grønland er en del av EU. En ting vi skal merke oss fra den siste måneden, er at da de amerikanske truslene var på sitt skarpeste, så vi faktisk hvordan et økt europeisk samarbeid utenom EU og NATO kunne fungere for å forsvare oss mot både USA og Russland. Det mener Rødt at vi burde bygge videre på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202611:54· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))

  Jeg vet at jeg snakker fort noen ganger og også har dialekt, så jeg skal si det én gang til, så representanten fra FrP får det med seg: Det er ikke bemanningsbyråene som skaper arbeidsplassene. Det å knytte arbeidsledighet inn i debatten om hvorvidt folk skal være direkte ansatt eller ikke, er litt som unger som tror at melken dukker opp på butikken. Bemanningsbransjen formidler arbeidskraft. Det er mye politikk vi må ha for å skape flere jobber, og for å få ned arbeidsledigheten, men det kan vi ta i en annen debatt. Det har ikke noe med denne saken å gjøre. Jeg er null prosent overrasket over at representanten Molberg tar sterk avstand fra begrep som løsarbeid. Det er jo også fordi Høyre velger å tro at disse tingene ikke skjer. Regelverket er det samme, ja, men som jeg sa i mitt første innlegg: Maktforholdene har noe å si. Er det sånn at arbeidstakere føler seg trygge på å si ifra om det som ikke funker, eller er man redd for at man da ikke får telefon om den ekstravakten neste gang? Det er det som er grunnen til at Rødt er så sterk forkjemper for faste ansettelser og mener at bemanningsbransjen egentlig ikke spiller en rolle i norsk samfunns- og arbeidsliv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202611:36· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))

  Jeg synes bestandig det er fascinerende når representanter fra høyresiden snakker om ideologi som at det er det styggeste ordet i ordboken. Det å ha prinsipper er bra og viktig, og det er spesielt påfallende når Høyresiden åpenbart er fullstendig blindet av sin egen ideologi i denne debatten. Hvis man hører på Høyre og FrP, høres det ut som bemanningsbransjen er noen som lager jobber. Det høres ut som bemanningsbransjen lager jobber. Det er jo ikke tilfellet. Det er butikken på hjørnet og entreprenøren som lager jobben; bemanningsbransjen bare formidler arbeidskraft. Det høres ut som bemanningsbransjen utdanner fagfolkene, og at det er de som tryller fram elektrikere og rørleggere. Sånn er det jo ikke. Vi i fellesskap utdanner fagfolkene; bemanningsbransjen bare formidler dem. Det høres ut som bemanningsbransjen er et veldedig tiltak for unge mennesker. Tro meg: Bemanningsbransjen tjener penger på å formidle arbeidskraft, og det gjelder også i byggebransjen her på østlandsområdet. Det er ikke sånn at det var 18-åringer som ble leid inn for å bygge boliger her. Det var godt voksne – ofte menn, ofte fra Øst-Europa – som var innleid år etter år etter år. Det var fagutdannede folk som ofte var betalt mye lavere enn de burde, fordi de var ansatt via et bemanningsbyrå, der bemanningsbyrået tok fortjenesten på veien. Dette er en business, og for Rødt er det gode tall når ansettelsen i bemanningsbransjen går ned. Det er hele poenget med denne innstrammingen og denne politikken. Jeg synes også det er veldig spesielt at representant Ytrevik klarer å knytte sammen innleiereglene og konkurser i byggebransjen. Det har vært 1 500 konkurser i byggebransjen de siste årene. Det som også har skjedd de siste årene, er at vi har hatt en stor priskrise og renter som har økt. Det skal ikke mye tankekraft til for å skjønne at byggeaktiviteten går ned når renten øker. Det er Norges mest konjunkturutsatte næring, og derfor har Rødt jobbet for tiltak, som å øke Husbankens rammer og andre ting som får opp byggeaktiviteten, men det er en helt annen debatt. Det Rødt er bekymret for nå, er jo de delene av Norge der vi ikke har like stramme regler, og at oppsvingen i byggebransjen nå kommer til å tas nettopp gjennom bemanningsbyråer og ved den samme sosiale dumpingen som vi så før. Vi mener det er et godt tidspunkt nå, mens aktiviteten og innleien er lav, for å utvide forbudet, sånn at vi kan få de samme positive effektene også i andre deler av landet. Dette handler jo om at Norge trenger fagarbeidere. Vi vet at vi har vært veldig sårbare når veldig mange av fagarbeiderne har kommet fra andre land. Nå er kronekursen dårlig, og det er mer lukrativt for dem å jobbe i det landet de kommer fra. Hvis vi ikke får ytterligere kontroll på innleien i resten av landet, er jeg litt redd for at vi kommer til å slite med å få de fagfolkene vi trenger til å bygge boligene som vi alle er helt avhengige av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202611:13· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))

  Kampen mot sosial dumping, altså en slags tøying av gråsonene i arbeidslivet, har lenge vært viktig for både Arbeiderpartiet og Rødt. Forbudet mot innleie på byggeplasser i Østlands-området var et tiltak for å få bukt med nettopp dette, og Rødt og regjeringen er enige om at det har fungert veldig godt. Det er jo ikke bare høyresiden her hjemme som vil dette forbudet til livs. ESA-domstolen har gått til sak mot Norge. Der skal regjeringen ha honnør for å ha svart tydelig ut til ESA. Mitt spørsmål handler om resten av landet. Nå ser vi at fagforeningsledere i store Fellesforbund-avdelinger i både Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes og Telemark krever at innleieforbudet også kommer til deres regioner, slik at man får nyte godt av den samme opprydningen. Konjunktursituasjonen nå, altså at det er lav aktivitet og dermed lite innleie, mener Rødt vil være et godt tidspunkt for å utvide innleieforbudet. Er det noe regjeringen vurderer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202610:57· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Henrik Asheim, Henrik Gottfries Kierulf og Mahmoud Farahmand om regler for innleie av arbeidskraft (Innst. 97 S (2025–2026), jf. Dokument 8:43 S (2025–2026))

  Til helgen har Høyre landsmøte, der de tydeligvis skal prøve å finne seg selv etter et skuffende valgresultat. Et gammelt triks når det går litt dårlig på hjemmebane, er å skaffe seg en felles fiende, for det er ingenting som samler laget så mye som å ha en ordentlig fiende å kjempe mot. Det virker som planen fra flere i Høyre er at den fienden skal være arbeidsfolk, og i særdeleshet organiserte arbeidsfolk i fagforeninger. Utspillene i forkant av Høyres landsmøte er å kutte i sykelønnen, det er å fjerne hele fagforeningsfradraget. Det passer også godt at denne debatten kommer i landsmøteuken til Høyre, for er det noe Høyre ønsker seg, er det å fjerne de rettighetene som arbeidsfolk i Norge har kjempet i hundre år for å få. Det var nærmest symbolsk at et av de første forslagene Høyre leverte på Stortinget etter valget, var noe av det Rødt var mest opptatt av å hindre at Høyre fikk lov til å røre ved. Retten til faste ansettelser handler om mye. Det handler om å kunne ta en utdanning, det handler om kompetanse, det handler om inntekt, men det handler først og fremst om makt. For arbeidslivet er ikke et sånt Ole Brumm-sted der arbeidsgiver og arbeidstaker bestandig har de samme interessene, og at det er ja takk, begge deler. Veldig ofte må man velge, f.eks. når man forhandler om lønn: Én krone til arbeidstakeren er én krone som arbeidsgiveren ikke får. Men også i spørsmål om hvordan arbeidshverdagen organiseres, og hvilke forhold ansatte har, handler det om makt og interesser. Skal arbeidsgivere og næringslivet ha mer fleksibilitet og kunne hente inn folk, «klikk og hent», når de trenger en betongarbeider her og en elektriker der, er det noen som mister trygghet og forutsigbarhet, og det er arbeidsfolk. Rødt mener at de innstrammingene vi fikk i 2023, var veldig riktige. Forbudet på byggeplasser her i østlandsområdet er noe av det viktigste norsk fagbevegelse har fått til, fordi det nettopp flytter makten. Jeg har besøkt flere byggeplasser der man ser konkrete utslag av det, f.eks. på Fornebu, der man hadde sju-åtte ulike bemanningsbyråer inne før forbudet. Man hadde en klubb, altså en fagforening, men der var det bare et fåtall som var med, for det var bare de som var fast ansatte i kjernebedriften. Etter forbudet inneholder klubben de organiserte, det er mange folk, det er plutselig sju nasjonaliteter og en mye større bredde, og det er arbeidsfolk som da kan stå sammen i den klubben. På en byggeplass på Sogn møtte jeg en betongarbeider som hadde gått fra bemanningsbyrå til fast jobb. Jeg spurte ham: Hva er den største forskjellen for deg? Da sa han: For det første vet jeg at jeg skal være her, jeg skal bygge dette bygget til det er ferdig. For det andre blir jeg kjent med de andre som er her. Jeg kan stå sammen med dem når vi jobber for bedre HMS-vilkår, når vi sier ifra. Og for det tredje: Jeg er ikke redd for å miste jobben min. Den makten det gir, er åpenbart en makt som både Høyre og FrP vil ta fra arbeidsfolk. Men tro meg: Rødt er veldig, veldig fornøyd med disse forbudene, og vi kjemper gjerne videre for å utvide dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:43· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Det sies at politikk er det muliges kunst, men i denne saken har vi dessverre sett det stikk motsatte. Partier som egentlig er enig med hverandre i sak, har brukt mer tid på å fokusere på det umulige i denne saken. Derfor mener jeg det er oppriktig trist at vi i dag gir fra oss muligheten til å ta en viktig kamp mot et elektrifiseringsprosjekt av Melkøya som ikke kutter, men flytter klimagassutslipp, som bruker opp den dyrebare kraften i Finnmark, som hindrer etablering av andre næringer, og som legger et enormt press på nedbygging av natur. Det har vært veldig spesielt å følge debatten om Rødts forslag de siste ukene. Noe av det mest spesielle har vært FrPs håndtering av det. I debattstudio 23. januar satt FrP og kalte Rødts forslag for useriøst, umulig og helt uholdbart. I morges satt FrP i samme studio og sa det helt motsatte. Det er for så vidt aldri for sent å snu, i hvert fall ikke hvis man blir enig med Rødt, men det som er spesielt, er jo at verken i debattstudio eller i salen her vedkjenner FrP seg den vinglingen. Med referanse til en sak som går høyt i media nå, er det faktisk ganske dumt å lyve om ting det finnes opptak av, og som verden kan vite i ettertid. Derfor mener jeg man skal være ærlig om at dette er en sak med store interesser. For Rødt er dette en viktig sak. Det er ikke en sak der vi vingler. Det er ikke en sak der vi sier én ting før valget og en annen sak etter. For oss handler dette om noe så grunnleggende som hvordan storsamfunnet Norge, Stortinget, forvalter ressursene i Finnmark. Det er noe interessant med bildet bak oss her i salen – Eidsvold 1814. Det var ingen fra Finnmark på Eidsvoll i 1814. Øst-Finnmark var formelt sett ikke engang en del av Norge i 1814. Grensen mot Russland var ikke trukket. Finnmarks befolkning har gang på gang blitt lovet gull og grønne skoger fra dette stortinget, fra storsamfunnet Norge, som det ikke har blitt levert på. Det er bare å nevne leveringsplikten som trålerne fikk, da de fikk store kvoter i havet utenfor. Lokalsamfunnet investerte i fabrikker og arbeidsplasser, men fisken kom aldri til land. Vi opplevde det med Alta-Kautokeinovassdraget. Den dyrebare kraften som vi i dag kaster bort på elektrifisering av Melkøya, har ikke kommet uten sår. Én ting er sårene i naturen, men sårene i forholdet mellom storsamfunnet Norge og vår urbefolkning er enda mer alvorlig. For Rødt er det trist at et flertall i folket, et flertall i Finnmark og et flertall her på Stortinget ikke klarer å sikre at vi tar den viktige omkampen. Kall det gjerne omkamp, for noen ganger er saker så viktige at man gjør det, når det fortsatt er mulig å hindre noen av de verste konsekvensene. Jeg har et løfte til alle som har stemt på Rødt, og det er at vi er klar for å ta den omkampen helt til siste rest, fordi for oss er dette en sak man ikke viker på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202611:04· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  For ordens skyld er det altså på Joker man får de billigste bleiene, men det er bare på mandager, så man må planlegge veldig godt. Noe annet jeg vet er på regjeringens gjøreliste, er det som handler om villedende tilbud. Januar kan noen ganger være den verste økonomiske måneden. Vi har egenandeler i helse, som man må begynne å betale, og i tillegg ser vi nå at matprisene øker. Det er på en måte litt morsomt når det er priskrig, for da blir ting billig i butikken, men vi ser jo konsekvensene. Det er prisdumping på usunne varer i desember, og nå øker prisene på den sunne maten, som mange av oss har lovet oss selv å spise mer av i januar. Forbrukerrådet mener at det er vanskelig å orientere seg når det er sånne dumpinger av priser og priskriger som rett og slett forstyrrer måten vi forholder oss til matpriser og mat på. Spørsmålet er om regjeringen har noen plan om å ta grep for å unngå villedende tilbud, noe som vil kreve en skjerping av konkurranselovverket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202611:02· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Dette er noe Norge har gjort før, i telekombransjen, der man har åpnet infrastrukturen for flere aktører, for nettopp å skape konkurranse. Å åpne grossistleddet vil være ganske tilsvarende i Norge. Jeg håper regjeringen forstår at dette er en utvikling som går feil vei, og som bør snu. For å være konkret om det regjeringen nå har lagt fram: Sist søndag la man fram en rapport om at kundeprogrammene egentlig er så forvirrende at det kan skape et klasseskille mellom dem som forstår, og dem som ikke forstår. Vi kan jo prøve å holde oversikten selv, her i Stortinget: Hvis man skal kjøpe bleier med KIWI PLUSS, får man 50 pst. Trumf-bonus på hver eneste pakke, mens med Joker GLAD får man 6 pst. på mandager. På onsdager kan man få et personlig tilbud på fire pakker for prisen for én hvis man har kjedens eget kredittkort, men det kredittkortet har 25 pst. effektiv rente. Jeg tror vi er mange som har dettet av for lenge siden når det gjelder å forstå hvor bleiene egentlig er billigst. Spørsmålet er om regjeringen er enig med SIFO, som nå har lagt fram denne rapporten, i at programmene bidrar til prisdiskriminering av sårbare kunder.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Et oppfølgingsspørsmål er: Hvor mange aktører mener regjeringen man trenger for å ha fungerende konkurranse? For 15–20 år siden hadde vi en markedsmaktanalyse der partiene på Stortinget var enige om at det var for få aktører i dagligvarebransjen. Da hadde vi fire, nå har vi tre. I tillegg til at vi har færre aktører, eier de også mer i rett linje under seg selv, noe som gjør at de i tillegg eier både distributører og produsenter. Dette er en utvikling som har gått i feil retning. Også etter at regjeringen la fram sin tipunktsplan for dagligvarebransjen, har prisene steget, og konsolideringen har blitt større. Vi ser at NorgesGruppen nå også kjøper seg opp i apotekbransjen. Vi får på en måte et døgn der man i løpet av døgnet nesten ikke kan unngå å være innom noen av de store kjedene. Spørsmålet er: Vi hadde fire. Nå har vi tre. Hvor mange er for få? For vi er i en utvikling der vi kan ende med to. Er to for få for regjeringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202610:56· Innlegg

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Etter fem år med ekstraordinær prisvekst fortsetter matprisene å øke. De har økt mye mer enn konsumprisen, altså den generelle prisveksten i samfunnet, og mye, mye mer enn lønnsveksten, som praktisk talt har stått stille. Fredagstacoen har blitt 100 kr dyrere, og det merkes. Samtidig har næringsministeren gjentatte ganger hatt møter med dagligvarebransjen. Det kan virke litt som når bøllene i skolegården blir innkalt til rektors kontor, for de tre kjedene, NorgesGruppen, Reitan og Coop, kontrollerer 95 pst. av markedet. De har enorm markedsmakt, som de selvsagt bruker til å tjene penger, på bekostning av både kunder, bønder og andre produsenter og leverandører som er uavhengige. Inne på rektors kontor legger dagligvarekjedene skylden på alle andre enn seg selv. Næringsministeren har selv beskrevet det som en pekelek der de ulike aktørene peker på hverandre. Etter pekeleken får bøllene streng beskjed om å skjerpe seg, og så slippes de ut i skolegården igjen. Der fortsetter egentlig alt som før. Kjedene har like mye markedsmakt, prisene fortsetter å stige, og avkastningen på kapital er fortsatt skyhøy. Jeg tror at det norske folk etter fem år er mektig lei av denne rutinen, at kjedene slipper unna, samtidig som regjeringen sier at de tar saken på største alvor. For å si det som Elvis Presley: «A little less conversation, a little more action, please.» Spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen lytter til salige Elvis Presley og omsetter ord til handling og tar grep som sikrer både bedre konkurranse, bedre utvalg og ikke minst lavere priser i dagligvarebransjen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:44· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  La meg understreke at Rødt ønsker langsiktige avtaler med ideelle aktører, men for oss er det en veldig viktig forskjell, og det handler også om at ingen av disse aktørene kan trylle fram ressurser, penger eller utstyr. Det henger også litt sammen med replikken som kom fra Senterpartiets representant her tidligere: Man bygger ned lokalsykehus rundt i landet, og så skal man heller satse på kommersielle sykehusaktører. Jeg husker min første partilederdebatt. Da var jeg og statsministeren helt enige i spørsmålet om kommersielle sykehjem her i Oslo. Det var en lokal debatt der jeg tror vi begge to brukte eksempler på helsefagarbeidere i Oslo som hadde gått kraftig opp i lønn fordi Rødt og Arbeiderpartiet – sammen med andre partier – hadde hentet tilbake disse sykehjemmene. Spørsmålet blir: Hva er prinsipielt annerledes med de helsefagarbeiderne, de sykepleierne, de legene som potensielt jobber på et spesialisert sykehustilbud, versus dem som jobber på sykehjemmene, som jeg i hvert fall har troen på at Arbeiderpartiet fortsatt mener at ikke skal være kommersielle aktører?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:42· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg fulgte veldig nøye med da statsministeren snakket – det gjør jeg for øvrig bestandig – og da la jeg merke til et litt interessant ordvalg jeg vil spørre om. I jobben med å få ned helsekøene vil regjeringen at helseforetakene skal inngå flere langsiktige nasjonale rammeavtaler med private aktører. Det er det som står i planen, men det statsministeren sa, var ideelle og private. Det føler jeg er en ganske rar ting å si, for ideelle aktører er private aktører. De private aktørene som ikke er ideelle, er kommersielle. Dette er ikke ordkløyveri, det er et veldig viktig prinsipielt skille. De kommersielle aktørene vi har i Norge, har store internasjonale oppkjøpsfond bak seg, som henter ut profitten – penger vi i Rødt mener heller burde vært brukt på velferd – mens de ideelle representerer viktige kompetansemiljøer med mangfold, som vi i Rødt gjerne vil ha langsiktige avtaler med. Spørsmålet blir: Hva er det regjeringen mener – er det ideelle og kommersielle eller er det ideelle?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:20· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg tar verken av meg mine ideologiske, økonomiske, rasjonelle eller faktiske briller i dette spørsmålet. Bemanningsbyråene tryller ikke fram helsefagarbeidere, jordmødre eller intensivsykepleiere. De tryller heller ikke fram folk som har et helt annet behov for arbeidshverdag, som ikke trenger å sove om natten, eller som kan kjøre rovdrift på egen helse og familie. Bemanningsselskapene er et fordyrende mellomledd. Ja, slik situasjonen er i dag, er det mange både kommuner og sykehus som har gjort seg avhengig av bemanningsbyråer. Det er derfor forslaget som nå har fått flertall i Stortinget – fordi Rødt stilte det som et krav i budsjettforhandlingene – handler om å øke bemanningen, sånn at vi kan avvikle dette unntaket på en forsvarlig måte. Det er selvsagt at vi må ha folk på plass for å gjøre den jobben før vi fjerner unntaket, men forskjellen er jo at Høyres ideologiske briller, som jeg respekterer like mye som mine, tilsier at innleie- og bemanningsbransjen er et gode for Norge, og der er Rødt helt uenig. Det er også dobbelt så dyrt for det norske samfunnet. Om vi er opptatt av sløsing i offentlig sektor, bør bemanningsbransjen ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:18· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Rødt er med på forsvarsforliket, i likhet med Fremskrittspartiet, og står dermed for en styrking av det nasjonale forsvaret. Det som er interessant her, er jo at Fremskrittspartiet har baller til å stille dette spørsmålet når representantens parti er det partiet som meldte Norge inn i ACER, som bidro til at vi fikk kraftkabler til Europa og en prissmitte inn til Norge som gjør at vi er i ferd med å miste vårt viktigste komparative fortrinn for å produsere egne råvarer. Det er ikke sånn at det bare er kraft i seg selv eller olje i seg selv Norge bidrar med til verden. Vi bidrar også med metaller og ferdig foredlede produkter som i dag er truet, nettopp på grunn av den kraftpolitikken Fremskrittspartiet sto ansvarlig for da Fremskrittspartiet hadde energiministeren, gjennom at man mange ganger signerte avtaler som hele Norge nå sliter med. Vi prøver å rydde opp, men vi får si takk og farvel og takk for sist til FrP på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:16· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Rødt tar definitivt sikkerhetssituasjonen i både Norge, verden og Europa på alvor. Jeg er bekymret for at det kanskje er Fremskrittspartiet som ikke gjør det. Vi står nå i en situasjon der presidenten i USA truer med militær makt et av våre nærmeste naboland, både geografisk og politisk, for å ta et enormt areal og med utilslørte ønsker om å ta det landets olje. Jeg betrygger representanten at Rødt forstår geopolitikk, forstår makt og forstår disse stormaktenes imperialistiske intensjoner, uansett om det er Trump, Putin eller Netanyahu. Fremskrittspartiet er derimot ikke like konsekvent. Det var morsomt å høre begynnelsen på spørsmålet til representanten, for da tenkte jeg at det kom et spørsmål om NATO som blir interessant å diskutere, men det tør ikke Fremskrittspartiet helt å spørre om i disse dager. Når Fremskrittspartiet ser imperialismen til Netanyahu, stiller Fremskrittspartiet seg plutselig på en helt annen linje når det gjelder folkeretten. Det vi trenger nå, er et konsekvent forsvar av folkeretten og et konsekvent forsvar av nasjonal suverenitet. Vi trenger et sterkere norsk forsvar, og vi trenger også sikkerhet for våre egne ressurser, inkludert olje og kraft.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:14· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg håper ikke den replikken egentlig var rettet til Høyre, men jeg svarer i hvert fall gjerne på vegne av Rødt. Jeg nevnte ytelser i mitt innlegg, og jeg sa også veldig tydelig at selv om arbeid til alle er jobb nummer én, og Rødt vil at alle som kan jobbe, skal jobbe, er det likevel alltid noen i samfunnet som ikke skal jobbe. Minstepensjonsnivået i Norge er i overkant av 210 000 kr. Jeg håper ingen her i salen mener at tante Olga på 92 år skal ut og jobbe. Likevel vet vi at det er veldig tungt og vanskelig for minstepensjonister å få økonomien til å gå rundt. Det samme gjelder en del som har så store helseskader at de ikke skal jobbe. Folk med kort tid igjen å leve og en terminal kreftsykdom skal ikke jobbe, de skal bruke tiden på helsen sin og familien sin. Problemet i dag er at altfor mange av de menneskene også bruker tiden sin på å bekymre seg for økonomi og ikke å få ting til å gå rundt. For Rødt er det ingen motsetning mellom å ha et sterkt sikkerhetsnett som gjør at de som ikke kan jobbe, faktisk overlever og lever, og samtidig også inkludere flere i arbeidslivet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:12· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg er glad for at Rødt gjennom budsjettforliket fikk økt antall varig tilrettelagte arbeidsplasser, og at vi fikk økt fribeløpet for uføre, noe vi vet vil gjøre at flere uføre vil tørre å prøve seg i jobb de dagene man har helse til det. Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet og Rødt er enige om at rettigheter i arbeidslivet ikke er et hinder for å komme inn i arbeidslivet. Rettighetene må være der, men mulighetene må samtidig være der. Noe Rødt har foreslått, er å øke frikortgrensen i skattesystemet. Vi vet at spesielt for de unge slår det inn. Heldigvis er det få voksne som har så lav inntekt, og for mange av de unge kan godt det å øke frikortgrensen for de unge i skattesystemet være en vei inn. Jeg regner med at Arbeiderpartiet og Rødt er enige om at rettighetene i arbeidsmiljøloven og rettighetene til fast ansettelse ikke skal justeres på, for det handler både om å få en jobb og om hva slags jobb man har, og hvordan den arbeidshverdagen faktisk er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:06· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Regjeringen satte mange mål for Norge som Rødt er helt enig i – å få flere folk i jobb, mindre skjerm på skolen, bygge flere boliger, små forskjeller og sterke fellesskap. Det er vel og bra, men det er forskjell på en ønskeliste og en gjøreliste. Spesielt i jobben med å få ned forskjellene, trengs det handlekraft, for det er sterke økonomiske drivkrefter som drar i feil retning. Mange av krisene vi har sett de siste årene, har økt forskjellene, fordi krisen aldri rammer likt. Noen tjener til og med på det. Slik var det under koronapandemien, og slik har det vært med den høye prisveksten de siste årene. Derfor kommer man ikke så langt ved å slå fast at man ønsker seg små forskjeller og sterke fellesskap uten å si noe om hvordan det skal gjøres. Men frykt ikke, en mindretallsregjering trenger ikke å gjøre jobben helt alene, så Rødt har sett på dette som en slags fyll ut-oppgave og kommer her med seks konkrete tiltak for å få ned forskjellene i Norge. Nummer én er å øke velferdsstatens minsteytelser, for selv om arbeid til alle er jobb nummer én, er det alltid noen som verken kan, skal eller bør jobbe. For mange av dem går rett og slett ikke hverdagsøkonomien opp lenger. Det er ikke så vanskelig å forstå når de laveste ytelsene ligger på i overkant av 200 000 kr. Vi som sitter på Stortinget, kommer til å ha større inntekt fram til påske enn mange minstepensjonister og uføre skal ha i hele år. Når vi alle vet hva det koster for mat i butikken, er det ikke rart at det ikke går opp. Forskjellene har blitt mer dramatiske de siste årene, for det er nettopp prisene på mat, bolig og strøm som har økt aller mest. Da holder det ikke å si at vi regulerer ytelsene med samme prosenttall som andre ting, for 4 pst. av 200 000 kr er 8 000 kr mer i ytelser, mens for våre 1,2 mill. kr utgjør de samme 4 pst. 48 000 kr. Man får ganske mye mer mat på butikken for 48 000 kr enn for 8 000 kr. Derfor trengs det et særskilt løft for de laveste ytelsene og en forpliktende plan – en gjøreliste – for å komme i mål. Nummer to: Vi må kutte i regningsbunken for folk flest. Her gjorde vi noen gode skritt i budsjettforliket rett før jul. For første gang fryser vi egenandelstaket på helsetjenester. Det betyr et reelt kutt, og vi har blitt enige om alle puslespillbrikkene i den store reformen vi trenger, som tar tak i den kanskje største ubetalte regningen for mange, nemlig tannlegeregningen. Nå er ikke det bare Rødts prosjekt lenger, det er noe alle fem partiene er enige om, så jeg vil invitere regjeringen til å ta det med i sin plan for Norge ved neste rullering. Nummer tre: Vi må bli ferdige med storrengjøringen i arbeidslivet. For at arbeidsfolk skal sitte igjen med mer av de verdiene som de skaper, må de ha mer makt for å stå på kravene. Under Solberg-regjeringen ble arbeidsmiljøloven svekket på flere områder. Heldigvis er mye av det rettet opp igjen, men det er fortsatt smuss i krokene, både i regelverket og ikke minst i å sikre at det faktisk følges. Derfor må vi stramme inn på bruken av gjennomsnittsberegning av arbeidstid, vi må få slutt på utnytting av folk i bemanningsbransjen, vi må styrke retten til faste ansettelser og gjøre mer mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Nummer fire: Vi må styrke velferden i kommunene. Å styrke hverdagsvelferden, var en av Rødts viktigste prioriteringer i budsjettforhandlingene, og sammen med de andre partiene fikk vi til en del. Men krisen er langt fra avblåst, og er en av de største truslene mot det som statsministeren helt riktig sier er den viktige tryggheten vår. Med offentlig velferd trenger kommunene større rammer. Nummer fem: Vi må ta et oppgjør med dagligvarebransjen. I 2025 tror jeg regjeringen satte rekord i antall alvorsprater med dagligvarekjedene. Jeg håper de fikk streng beskjed om å slutte med krympflasjon, slutte med luretilbud, slutte med priskrig og slutte med lysskye prissamarbeid. Jeg betviler ikke at næringsminister Myrseth er en streng dame, men vi er nødt til å gå fra kjefting til handling i 2026. Her lover jeg at Rødt skal bidra konstruktivt med gjennomførbare tiltak som kan bryte ned den makten som jeg tror vi alle er enige om at er samlet på altfor få hender. Dagligvarebransjen øker forskjellene – folk med dårlig råd får høye priser, og det er de rikeste familiene som sitter igjen med gevinsten. Sist, men ikke minst må vi tette skattehull. I disse dager sendes skattekortet ut, og det er dessverre slik at barnehagelærere og bussjåfører betaler en større andel av inntekten sin i skatt enn de 1 pst. rikeste. Det skyldes i mange tilfeller utilsiktede skattetilpasninger. I den skattekommisjonen som skal i gang med arbeid nå, er en del av mandatet å se på nettopp slike virkninger som gjør at det faktiske skattenivået der ute, er lavere enn det vi her på Stortinget har satt. Den delen av mandatet må selvsagt tas på alvor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202516:13· Replikk

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Jeg ønsker å spørre statsråden om oppfølgingen av noe av det vi har blitt enige om i budsjettforliket. Det er selvsagt ganske tidlig å spørre om det, men det gjelder vedtaket Stortinget nå har gjort om at regjeringen skal jobbe for å redusere bruken av innleie i helse- og omsorgssektoren. Det er noe som ikke skjer bare av at Stortinget vedtar det, men som trenger en eller annen form for marsjordre eller oppfølging, spesielt ut til spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, eller ut til kommunene, som er de som drifter helse- og omsorgstjenesten. Spørsmålet er om statsråden allerede har gjort seg noen tanker om hvordan man kan gjøre det i praksis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 164 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår

  2026-03-12 13:18:36.05 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:299 S (2025–2026)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å si opp trafikkavtalen med Go-Ahead Norge på Sørlandsbanen

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Mímir Kristjánsson (R), Remi Sølvberg (R)

  Til behandling

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 8:143 S (2025-2026), Innst. 385 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Marie Sneve Martinussen (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:9 (2023-2024), Innst. 464 S (2025-2026)

  Grunnlovsforslag om endring i §§ 115 og 26 (om å avklare terskelen for suverenitetsavståelse)

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Marie Sneve Martinussen (R), Sofie Marhaug (R)

  Til behandling

  • R

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:32 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 50 og ny bokstav n i § 75 (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget)

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Til behandling

  • R

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:17 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 49 og § 76 (om rådgivende folkeavstemninger)

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Til behandling

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:89 S (2025-2026), Innst. 208 S (2025-2026)

  Representantforslag om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Mímir Kristjánsson (R), Synne Høyforsslett Bjørbæk (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:229 S (2025-2026), Innst. 280 S (2025-2026)

  Representantforslag om en god posttjeneste for framtiden

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Remi Sølvberg (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:116 S (2025-2026), Innst. 224 S (2025-2026)

  Representantforslag om å bevare Hurummarka

  Fremmet av Bjørnar Moxnes (R), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Kirsti Bergstø (SV), Lars Haltbrekken (SV) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • R
  • MDG
  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:132 S (2025-2026), Innst. 213 S (2025-2026)

  Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen

  Fremmet av Alf Erik Andersen (FrP), Marie Sneve Martinussen (R), Marian Hussein (SV)

  Ferdigbehandlet

  • FrP
  • R
  • SV

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:145 S (2025-2026), Innst. 219 S (2025-2026)

  Representantforslag om å reservere anbud for ideelle aktører

  Fremmet av Hege Bae Nyholt (R), Marie Sneve Martinussen (R), Remi Sølvberg (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:157 LS (2025-2026), Innst. 247 L (2025-2026)

  Representantforslag om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Lov-delen)

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:157 LS (2025-2026), Innst. 246 S (2025-2026)

  Representantforslag om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:200 S (2025-2026), Innst. 325 S (2025-2026)

  Representantforslag om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere

  Fremmet av Hanne Beate Stenvaag (R), Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:199 S (2025-2026), Innst. 324 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre pauserom for sykehusansatte

  Fremmet av Marie Sneve Martinussen (R), Seher Aydar (R)

  Ferdigbehandlet

  • R

  Stortinget.no →

• Hvis jeg har samme inntekt i kroner og øre, men alt jeg skal kjøpe, blir dyrere, har jeg i praksis blitt fattigere. Det er helt logisk, og det gjelder uansett om jeg er et menneske eller om jeg er et sykehus. Men når jeg ser på sykehusbudsjettet til regjeringen, blir jeg usikker på om regjeringen har forstått denne helt enkle logikken, for i årets reviderte nasjonalbudsjett oppjusterer regjeringen den forventede prisveksten fra 2,2 til 3,5 pst. Det er mye, det er 50 pst. høyere prisvekst, eller 1,3 prosentpoeng, om du vil, og når strikken allerede er strukket veldig langt, så merkes det. I Stavanger, på det nybygde sykehuset, har de ikke råd til skittentøykurver. I stedet ligger håndklær og brukt arbeidstøy og flyter på gulvet i det som egentlig skal være en steril sone. Og det er for få folk, ansatte må springe på jobb og gå med dårlig samvittighet for det de ikke rekker å gjøre. Når prisene stiger, vil denne skrustikken skrus enda hardere til. Alt blir dyrere, samtidig som pengebevilgningen forblir den samme. I praksis er dette et skjult budsjettkutt til sykehusene, det er et reelt kutt, selv om det nominelt er samme sum. Men det er jo ingen naturlov at sykehusbudsjettene må kuttes bare fordi prisene stiger mer enn det man har forventet. Faktisk finnes det en enkel løsning, noe statsministeren har gjort tidligere når det samme skjedde: I revidert budsjett i 2013 valgte man å kompensere sykehusene for den prisveksten. Er statsministeren enig i at dette i realiteten er et kutt til sykehusene, og er statsministeren villig til å kompensere det for å sikre sykehusene en god økonomi?

  sporretime

  20. mai 2026

• Fagbrev på jobb er en ordning som har økt i popularitet de siste årene og som sikrer sammenhengende opplæring i reelt verdiskapende arbeid. Kunnskapsdepartementet bevilger gjennom fylkeskommunen midler til tilskudd til bedriftene. Kan statsråden redegjøre for hvordan utviklingen har vært de siste fem årene for størrelse på potten, på hvilket tidspunkt i løpet av året potten har blitt oppbrukt, hvordan potten beregnes, hvor mange bedrifter og kandidater som benytter seg av ordningen og innen hvilke fagområder disse fordeler seg?

  skriftlig

  26. apr 2026

• Hva er anslått effekt på klimagassutslipp for 2026 på en økt gjennomsnittlig pris på hhv. diesel og bensin med hhv. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 kr fra 2025 til 2026?

  skriftlig

  26. mar 2026

• Hvordan kan justisdepartementet konkludere med at verneombudet er omfattet av offentlighetsloven, uten en gang å ta innover seg argumentene til direktorat for arbeidstilsyn som konkluderer motsatt, og frykter ikke regjeringen for hva slags presedens dette vil sette i saker der verneombud håndterer varsler?

  skriftlig

  21. mar 2026

• Kan statsråden redegjøre for forskjellen på seriøsitetskravene hos Sykehusbygg og Statsbygg, sier for eksempel statsbygg sine seriøsitetskrav at lærlingene må være utdannet i Norge, hva er årsaken til disse forskjellene, og vil statsråden sette i gang tiltak for å samordne kravene?

  skriftlig

  3. mar 2026

• Kan regjeringa garantere at det er uaktuelt å innføre EUs forordning om helikoptertransport offshore, også i lys av den nye uttalelsen fra EFTA-domstolen?

  skriftlig

  20. feb 2026

• Hvor mye bruker NAV på å kjøpe arbeidsmarkedstiltak fra kommersielle?

  skriftlig

  16. feb 2026

• Etter fem år med ekstraordinær prisvekst fortsetter matprisene å øke. De har økt mye mer enn konsumprisen, altså den generelle prisveksten i samfunnet, og mye, mye mer enn lønnsveksten, som praktisk talt har stått stille. Fredagstacoen har blitt 100 kr dyrere, og det merkes. Samtidig har næringsministeren gjentatte ganger hatt møter med dagligvarebransjen. Det kan virke litt som når bøllene i skolegården blir innkalt til rektors kontor, for de tre kjedene, NorgesGruppen, Reitan og Coop, kontrollerer 95 pst. av markedet. De har enorm markedsmakt, som de selvsagt bruker til å tjene penger, på bekostning av både kunder, bønder og andre produsenter og leverandører som er uavhengige. Inne på rektors kontor legger dagligvarekjedene skylden på alle andre enn seg selv. Næringsministeren har selv beskrevet det som en pekelek der de ulike aktørene peker på hverandre. Etter pekeleken får bøllene streng beskjed om å skjerpe seg, og så slippes de ut i skolegården igjen. Der fortsetter egentlig alt som før. Kjedene har like mye markedsmakt, prisene fortsetter å stige, og avkastningen på kapital er fortsatt skyhøy. Jeg tror at det norske folk etter fem år er mektig lei av denne rutinen, at kjedene slipper unna, samtidig som regjeringen sier at de tar saken på største alvor. For å si det som Elvis Presley: «A little less conversation, a little more action, please.» Spørsmålet er: Når kan vi forvente at regjeringen lytter til salige Elvis Presley og omsetter ord til handling og tar grep som sikrer både bedre konkurranse, bedre utvalg og ikke minst lavere priser i dagligvarebransjen?

  sporretime

  28. jan 2026

• Jeg lover å komme sterkere tilbake med kritiske spørsmål til regjeringen. Jeg har mange på lur om mange tema, men akkurat i dag blir dette litt juksespørretime, for jeg mener det trengs å snakkes litt om de gode resultatene som ligger i budsjettforliket. De siste dagene har det vært mange journalister som har brukt mye tid på å vente på at vi går på do eller tar oss en kopp kaffe. Det er spennende, det, men det er jo politikken som er viktig, og de konsekvensene det faktisk har for folk at fem partier nå har blitt enige om et budsjett. For Rødts del vil jeg også benytte anledningen til å takke de andre parlamentariske lederne, de andre finanspolitiske talspersonene. Jeg takker så klart statsministeren, men jeg takker kanskje statsministeren mest for at han har to veldig dyktige damer i Arbeiderpartiet her på Stortinget – Tuva Moflag og Tonje Brenna – som har gjort en stor innsats for å dra dette i land. For Rødts del er det historisk at vi har vært med på å behandle et budsjett som ikke bare er et alternativt budsjett. Det har jeg kost meg med å lage i åtte år, og det er morsomt, men det er veldig mye bedre å kunne se at det man vedtar, faktisk blir virkelighet. Det er mange ting jeg kunne valgt å trekke fram og skryte av – tannhelse, at uføre får beholde mer av inntekten sin, at vi fryser egenandelstaket på helse, øker bemanningen og prisjusterer barnetrygden – men jeg har lyst til å spørre statsministeren litt om kommuneøkonomi. Her legger vi 3 mrd. kr på bordet til kommunene. Det er kjempebra, men vi har kommuner som er styrt av høyresiden, og som man kan frykte at velger å bruke de pengene på å kutte i eiendomsskatten eller annet. Dette blir et litt sånn ønskespørsmål til statsministeren: Hva håper man disse pengene brukes på, og har statsministeren vært i kontakt med noen av sine egne ordførere eller folkevalgte om hva man faktisk ser at trengs der ute i kommunene?

  sporretime

  3. des 2025

• Det er noe dypt ironisk ved å høre representanten Solberg spørre ut statsministeren om kommuneøkonomi. Representanten er jo tidligere kommunalminister under det fengende navnet Jern-Erna og var i sin tid mildt sagt streng med norske kommuner. Hvis man hører godt etter, høres det ikke ut som at Høyre foreslår mer penger eller mer ressurser til kommunene, men at det man krever av regjeringen, er at man skal være en slags statlig sjelesørger som skal stille seg moralsk og solidarisk bak Høyre-politikk. Heldigvis er det ikke representanten Solberg som stiller i spørretimen i dag. Det er det Støre som gjør. Derfor må jeg også ta opp bekymringer jeg tror mange har hatt de siste ukene, om at regjeringen har underdrevet og unnskyldt den økonomiske situasjonen i kommunene. Vi har en finansminister som har sagt at han aldri har møtt en ordfører som har vært fornøyd, eller som har fått nok penger. Vi har en parlamentarisk leder som mener at kommunene må ta sitt ansvar med å prioritere, og vi har kommunalminister Skjæran, som svarer bekreftende på Nationens spørsmål om at kommunene nå må knipe til mest mulig i budsjettene. For Rødts del er det helt tydelig at det er en krise i norske kommuner. Vi ser at det i lokalavisene er ord som kutt, nedskjæringer, nedbemanning, reduksjon, avvikling, nedleggelse og stengte dører. Da er det provoserende at de ordene man hører fra statsministeren her, er omstilling og krevende tider. Ord har makt. Vi mener at omstilling er noe helt annet enn det å måtte kutte i åpningstider og kutte i renholdet på skoler. Det er ikke omstilling, det er kutt, og det er krise. Vi har i dag lagt fram vårt budsjettforslag, der Rødt foreslår betydelige økninger til norske kommuner. Da er det relevant å vite om statsministeren er enig i at det er et problem at norske kommuner ikke har nok penger, og at ikke alt der kan løses med omstillinger eller sjelesørging, som Høyre ønsker.

  sporretime

  12. nov 2025