OverStortinget

Stortingsvalgkampen vi har lagt bak oss, handlet stort sett om tre ting: formuesskatten, formuesskatten og formuesskatten. Det skyldtes ikke minst en storstilt politisk og økonomisk mobilisering fra Norges aller rikeste mennesker, for å kutte i sin egen skattebyrde. Til slutt var det blitt så mye snakk om formuesskatten at selv ledende Høyre-politikere på slutten av valgkampen, helt i innspurten, beklaget seg i avisene over at det kanskje hadde blitt litt mye om akkurat den skatten. Det er som å høre en pyroman beklage seg over at det ble litt mer flammer enn han hadde tenkt seg. Resultatet av denne folkeavstemningen om formuesskatten vi har bak oss, er altså at kapitaleierne og høyresiden tapte, og en bred rød-grønn allianse – bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne – har flertall i Stortinget, står bak statsminister Jonas Gahr Støre og skal lage budsjetter sammen. De samme kreftene som de siste fire årene har advart om at norsk økonomi har vært på vei utfor stupet, er nå i ferd med å advare om et salig tuttifrutti-kaos her på Stortinget, der det nærmest skal være umulig for disse fem partiene å bli enige om noe som helst. Til alle som er bekymret for kaos de neste årene, kan jeg berolige med at vi kommer til å finne ut av dette. Stikk i strid med hva mange på høyresiden og en del politiske kommentatorer tror, har disse fem partiene en god del til felles – ikke minst når det gjelder ambisjoner om å styrke velferden og bygge ned forskjellene i landet vårt, både de økonomiske og de geografiske forskjellene. Rødt har fått 5 pst. av stemmene i Norge. Vi forstår at vi ikke kan diktere hele statsbudsjettet i landet, men det skal merkes at Rødt er med og lager budsjetter. Det skal f.eks. merkes gjennom en tannhelsereform, som endelig gjør tennene til en del av kroppen i det norske helsevesenet. Det skal merkes gjennom en styrket kommuneøkonomi, som gjør at kommunene ikke må skjære ned på alt av velferdstjenester landet rundt. Det skal merkes gjennom en håndsrekning til dem som har aller minst i Nav-systemet, enten de er uføre eller pensjonister. Det skal også merkes gjennom å hjelpe de virkelige verdiskaperne. Da snakker jeg ikke om dem som bor i Sveits, men f.eks. om dem som reiser ut i Nordsjøen og på andre offshoreinstallasjoner, for å gjøre oss alle sammen rike. Det er nettopp derfor Rødt sammen med Senterpartiet i dag fremmer et forslag om å framskynde kompensasjonsutbetalingene til ofrene etter Alexander L. Kielland-ulykken, norgeshistoriens største industriulykke. Det er nok mange som har inntrykk av Rødt som et radikalt, på grensen til rabiat, parti som det knapt er mulig å komme til enighet med om noe som helst. Vi går inn i denne perioden med en pragmatisk holdning, bygget på kirkefaderen Augustins motto, om å holde fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt. Jeg tror vi skal få fire fruktbare år for landet vårt, med det budsjettsamarbeidet vi blir en del av.