OverStortinget

«Du er henta, mammaen din er her!» I hverdagens heseblesende tempo er det lett for oss småbarnsforeldre å glemme hvor fint det er – at vi kan hente og levere små, energiske unger til et trygt sted med omsorgsfulle fagfolk, vel vitende om at de kommer til å leke, lese, synge og utvikle seg. For Høyre er gode barnehager og skoler avgjørende for å gi alle barn mulighet til å leve det livet de ønsker. Det ruster barna med kunnskapen de trenger for å møte både motgang og medgang. Det motvirker utenforskap i et mer mangfoldig samfunn. Derfor er jeg dypt bekymret for utviklingen i skolen. Skoleresultatene faller. Elever presterer svakere i lesing, matematikk og naturfag, og stadig flere ligger på det laveste mestringsnivået. Det er mer bråk og uro i klasserommene, fraværet øker, og det tar for lang tid før elever får den hjelpen de trenger. I mellomtiden vokser kunnskapshullene, og mange elever mister den verdifulle mestringsfølelsen og troen på seg selv i fellesskapet. I stedet for å ty til ansvarsfraskrivelse, pekeleken og lettvinte forklaringer på hvorfor resultatene går feil vei, mener jeg alle partiene må erkjenne at skolepolitikken har endret seg de siste 20 årene. Jeg mener vi har gjort en del riktig, men samfunnet har endret seg mye raskere. Det er noen tunge samfunnstrender som nå slår innover skolen og utfordrer skolesystemet. Skjerm og sosiale medier har gjort sitt inntog i barnas liv og er profesjonelt rigget til å stjele oppmerksomhet og svekke konsentrasjon og leseglede. Algoritmer bidrar til polarisering. KI frister til snarveier som gjør at elevene ikke lærer det grunnleggende. Sosiale medier gjør at mobbingen og ekskluderingen ikke stopper eller starter ved skoleporten. Samtidig øker ulikheten blant elevene våre. Vi har flere unge som sliter med psykiske helseplager, og diagnoser som ADHD og autisme er vanligere. Vi har også flere elever med innvandrerbakgrunn nå enn for 20 år siden. Særlig i og rundt byene finnes levekårsutsatte områder der mange elever sliter med lesing og regning og har foreldre utenfor arbeidslivet. Med andre ord: Elevene våre er veldig mye mer forskjellig nå, og behovet for tilpasset undervisning har økt kraftig, samtidig som kampen om ressurser og kvalifiserte folk i kommunene skyter fart. Vår jobb er å skape en skole som klarer å være en motvekt mot disse trendene, der alle barn får like muligheter til å lykkes uansett hvem de er og hvor de bor. Da må vi prioritere det viktigste først: at elever lærer å lese, skrive og regne. Det må være nok kvalifiserte lærere i klasserommet, men også flere yrkesgrupper som kan avlaste læreren, for lærerne kan ikke alene utjevne sosiale forskjeller i et klasserom med 28 så ulike elever. De trenger tid, støtte og verktøy for å være sjef i klasserommet og følge opp elevene. I klasserommet må vi dyrke ferdigheter som algoritmer ikke lærer oss. Det betyr at elevene må lese mye mer på skolen – mye mer enn de 15 minuttene nesten alle leser i dag. Det betyr at elever må lære seg faktakunnskap, for det går ikke an å tenke kritisk uten grunnleggende kunnskap i bunnen. Det betyr at skolen må respektere at ulike elever lærer på ulike måter. Da må vi tenke nytt: mer nivådeling i kortere perioder, intensivundervisning til elever som sliter, mer fleksibel skolestart for dem som ikke er helt klar for første klasse, og flere alternative opplæringsarenaer for de elevene som har opplevd nederlag på nederlag i den ordinære skolen, slik at læringsgleden kan tennes på nytt. Jeg tror kunnskapsministeren og jeg hadde blitt gode allierte på et FAU-møte. Vi er enige om at barna bør få «dumtelefon», ha mindre skjerm og flere fysiske bøker. Som mamma håper jeg at barna mine sparer i BSU framfor satsebuss i russetiden. Det er likevel ikke nok for å løse de store utfordringene i skolen. Det er for smått. Nå kuttes det i laget rundt eleven i Skole-Norge på Støre-regjeringens vakt. Det er flere ukvalifiserte lærere. Regjeringens svar er å fjerne opptakskrav til lærerutdanningen, kutte i videreutdanning og fjerne kompetansekrav. De dyreste skoleløftene til Arbeiderpartiet handler ikke om læring eller kvalitet, men om skolemat, gratis SFO og heldagsskole med flere obligatoriske timer uten lærer. Det har en prislapp på 10 mrd. kr. Det er ti ganger mer enn det man nå sier man skal satse på lesing. Samtidig som forskjellene mellom elever, skoler og kommuner øker, vil regjeringen fjerne nasjonale prøver, som gjør det mulig å lære av dem som lykkes, og sette inn målrettede tiltak der utfordringene er størst. For mange elever møter i dag en skole som ikke er rigget for å gi dem mestring og muligheter. Vi må våge å ta større grep og prioritere det viktigste. Høyre vil gjenreise en kunnskapsskole som gir muligheter for alle.