Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Vi står midt i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina viser at trygghet aldri kan tas for gitt i våre nærområder. Krig, uro og usikkerhet preger også andre deler av verden, noe krigene i Gaza og Sudan er grusomme eksempler på. I en slik tid må Norge møte uroen med styrke, solidaritet og samarbeid. Arbeiderpartiets mål er tydelig: Vi skal bygge trygghet for folk i hverdagen, i landet vårt og i verden rundt oss. Regjeringen har tatt historiske grep for å styrke Forsvaret. Forsvarsbudsjettet for 2025 er på over 171 mrd. kr, mer enn en dobling siden 2021. Vi har nådd NATOs 2-prosentmål med god margin og øker ytterligere i årene framover. Gjennom den nye langtidsplanen skal Forsvaret og alle forsvarsgrener styrkes. I dette arbeidet har regjeringen satset på bedre boforhold, utdanning og rekruttering i Forsvaret. Det er folkene som er Forsvarets viktigste ressurs. Hele Stortinget sluttet seg til langtidsplanen for Forsvaret. Jeg håper at vi i arbeidet videre kan holde på det fellesskapet her i denne salen. Siden planen ble vedtatt har Norge sluttet seg til NATOs nye forsvarsforpliktelser, vi høster lærdom fra krigen i Ukraina, og vi ser en rask teknologisk utvikling. Dette gjør at det vil være nødvendig å ta grep for å tilpasse langtidsplanen. NATO er vårt sikkerhetspolitiske ankerfeste. Gjennom medlemskapet står vi ikke alene. Norge bidrar aktivt til alliansens arbeid for å styrke forsvar og avskrekking, også mot hybride trusler. På dette feltet spiller også EU en viktig rolle. Som EØS-medlem står Norge i en unik posisjon til å bidra til Europas samlede innsats for sikkerhet og stabilitet. EØS-avtalen forblir vår viktigste avtale med Europa. Den sikrer arbeidsplasser, næringsliv og økonomisk trygghet for Norge og er viktig for det europeiske samarbeidet om sikkerhet, klima og teknologi. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina truer ikke bare et naboland, men hele det europeiske sikkerhetssystemet. Vår støtte til Ukraina er derfor både solidarisk og av egeninteresse. Gjennom Nansen-programmet bidrar Norge i år med 85 mrd. kr i støtte. Jeg vil takke et samlet storting for denne enigheten, og jeg håper vi kan videreføre den for 2026. Norge står fast: Russland må stanse sin ulovlige krig. Vi støtter arbeidet for våpenhvile og fred, men det må være en rettferdig fred, der Ukrainas suverenitet respekteres. Krig føres ikke bare med våpen. I dag ser vi forsøk på å påvirke, lamme og forvirre vårt samfunn. Desinformasjon, cyberangrep og hybride operasjoner krever at vi ikke bare forsvarer grenser, men også demokratiet vårt. Regjeringen har lagt fram en ny nasjonal sikkerhetsstrategi for å styrke vår motstandskraft. Vi skal forebygge, avdekke og håndtere trusler, i tett samarbeid mellom Forsvaret, politi, næringsliv og sivilsamfunn. I en verden preget av usikkerhet må Norge stå fast ved våre verdier: internasjonalt samarbeid framfor isolasjon, rettferdighet og menneskerettigheter framfor den sterkestes rett og å hjelpe dem som rammes hardest. Derfor vil regjeringen opprettholde et høyt bistandsnivå. Vi ser at mange land reduserer bistandspotten, og at enkelte parti ønsker det samme her i Norge. Det synet vil jeg advare sterkt mot. Mens noen ser bistand som en utgift som bør kuttes, mener vi i Arbeiderpartiet det er en investering i en tryggere og mer rettferdig verden. Norge skal være et land som står trygt i møte med urolige tider, et land som bygger beredskap, forsvar og allianser, et land som viser solidaritet – ikke bare med egne innbyggere, men med dem som kjemper for frihet og demokrati i Europa og i verden. Det er når verden er på sitt vanskeligste at fellesskapet må stå på sitt sterkeste.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
