OverStortinget

Jeg og Fremskrittspartiet er veldig bekymret over stadige rapporter og utredninger om at sårbare barn i Norge sviktes ved at de utsettes for alvorlig omsorgssvikt og ikke får den hjelpen eller den bistanden de skulle hatt for å ha en trygg oppvekst. Barn og unge i Norge står i dag i unødig lang helsekø i psykiatrien, de blir kasteballer mellom systemene. Andre lever under sterk negativ sosial kontroll, og vi vet at mange ikke har et tilstrekkelig og godt nok vern mot vold og overgrep. Disse barna har ofte ikke en egen stemme, og derfor er det vårt ansvar å tale deres sak i denne salen. Fremskrittspartiet er derfor skuffet over at nettopp denne gruppen fikk forsvinnende lite omtale i årets trontale. Jeg kan forsikre om at Fremskrittspartiet også i fortsettelsen vil fokusere på å gi barn og unge en god og ikke minst trygg oppvekst der omsorg er i fokus. Til tross for mange anbefalinger, NOU-er og rapporter om et barnevern i krise har regjeringens evne til å handle vært liten. Vi har derfor et særlig ansvar som stortingsrepresentanter for å gjøre det vi kan for å ta vare på de barna der det offentlige har overtatt omsorgen. Gjennom mange år har vi sett eksempler på svikt og svik av barn som ikke har fått den omsorgen eller det tilbudet de skulle hatt. Det er alvorlig at regjeringen har vært handlingslammet når barn og unge mister livet mens det offentlige har hatt ansvaret for dem. Hva hjelper det å utrede og å få rapporter om hvilke tiltak som bør settes inn, hvis det ikke følges opp av regjeringen i praksis? Jeg synes det er rart at regjeringen somler sånn når det er barn som blir alvorlig syke eller i verste fall dør i mellomtiden. Det offentlige og det private er avgjørende for at vi skal kunne ha gode barnevernstjenester. Både kommersielle og ideelle bidrar til nødvendig kvalitet og det mangfoldet som det er behov for i barnevernstjenestene våre. Det gir hvert enkelt barn muligheter for gode tilbud. Deler av skylden for den ekstreme kostnadsveksten i barnevernet de siste fire årene må regjeringen ta, ved at de har forsøkt å fase ut kommersielle leverandører. Dette var noe jeg og Fremskrittspartiet advarte sterkt mot. Det er uansvarlig å føre en politikk med ideologiske skylapper mot private aktører, som har gitt dyrere og ikke minst dårligere tilbud til de barna det gjelder. En av konsekvensene er at regjeringens ideologi gjorde at mange barn igjen ble utsatt for svikt. Det er noe også en rapport fra Oslo Economics, og ikke minst Riksrevisjonen, har konkludert med. Heldigvis har regjeringen trolig innsett at de offentlige og ideelle aktørene ikke har kunnet levere det som har vært nødvendig for å gi omsorg til trengende barn og unge med omfattende behov, og jeg håper at det har vært en tankevekker for hele venstresiden. Derfor blir det veldig interessant å lese statsbudsjettet kommende onsdag. Vil det være barna eller systemene som står i fokus? Ikke minst: Vil Arbeiderpartiet nok en gang gi etter for press fra SV og eventuelt Rødt i forhandlinger der man kanskje da igjen skal diskutere ideologi foran barns reelle hjelpebehov? Jeg håper at Arbeiderpartiet står sterkt i den saken. Avslutningsvis må jeg få understreke at det er grenseløst naivt at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har lukkede institusjoner i barnevernet. Dette har Fremskrittspartiet foreslått tidligere. Vi må beskytte samfunnet mot farlige personer, også de som er unge. Skal vi stoppe utviklingen med at stadig flere veldig unge utnyttes og brukes av farlige kriminelle nettverk, må vi bruke tvang, men vi må også skjerme kriminelle ungdommer. Vi er positive til innstramminger, men jeg må si fra denne talerstol at jeg er lite grann bekymret for at forslag nr. 26, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er såpass åpent at det ikke går langt nok. Jeg skal likevel være konstruktiv, og så vil jeg selvfølgelig melde tilbake i morgen når jeg har konferert med min gruppe, om dette er noe vi vil kunne støtte.