• 19. jun 202609:02· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og meg selv ønsker jeg å sette fram et forslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag.

  Les innlegget →
• 11. jun 202613:28· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  En av de viktige forutsetningene for at vi klarte å samle oss om kvalitetsløftet i barnevernet, var nettopp fokuset på at alle barn, uansett hvilken institusjon man bodde i, skulle få et bedre helsetilbud. Tilbakemeldingene jeg får fra ulike kommuner, ulike institusjoner og ikke minst ulike regioner, er at arbeidet er i gang, men at det fremdeles er svært ulikt hvem, hvor og hvordan man får helsehjelp i dag. Det var helt avgjørende for at Stortinget i stor grad klarte å samles om en ny barnevernslov og de viktige endringene som ble gjort der, men nå er folk utålmodige. Har statsråden noen oppdatering på hvor man er i landskapet når det gjelder å knytte helsetilbud til barnevernsinstitusjonene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Ja, Fremskrittspartiet er tydelig på at man trenger alle. Man trenger de kommersielle, de ideelle og de offentlige. Det er nettopp et mangfold av aktører som gjør at vi sikrer gode, ulike og unike tilbud, for ingen barn er like – heller ikke disse sårbare barna, som har svært sammensatte og omfattende hjelpebehov. Det har vært mye snakk om de ideelles rolle, og vi skal også snakke om det senere i dag. Statsråden var også inne på det i sin svarreplikk. Jeg lurer på hvilken langsiktig plan som ligger for dialog med de private, kommersielle aktørene. Det er viktig at også de har god forutsigbarhet for nettopp å kunne tilby den beste, riktige og ikke minst viktige hjelpen for de barna som trenger omsorg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202613:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Som det er blitt sagt av flere, også meg selv i dagens innlegg, ble det alvorlige konsekvenser av det eksperimentet som ble forsøkt gjort på å avvikle anbudssystemet og fase ut private aktører innen barnevernet for et par år siden. Det resulterte i at barn måtte sove på fengselsceller, på kontorer, ikke fikk noe tilbud, og det var som sagt en rekordøkning i antall brudd på bistandsplikten. Nå viser statsråden riktignok til at man – heldigvis – har gjort en helomvending her. Det ser man både i budsjettet Arbeiderpartiet la fram, der de erkjente at man måtte bruke penger på private plasser, og også i innrømmelsene her i salen. Jeg vil likevel gi statsråden anledning til å svare på hvor dramatisk det vil kunne være dersom disse forslagene her skulle fått flertall i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

  Silje Hjemdal (FrP) [12:55:24] (ordfører for saken): Representantforslaget omhandler å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet, gjennom en forpliktende plan for utfasing av kommersielle aktører og en organisering der eierskap og drift skjer i offentlig regi eller gjennom langsiktig samarbeid med ideelle aktører. I den forbindelse viser jeg til dokumentet og innstillingen for en nærmere redegjørelse av representantenes forslag. Komiteen inviterte til en skriftlig høring, der vi mottok to høringsuttalelser innen fristen. Representantforslaget er også forelagt Barne- og familiedepartementet for uttalelse, og det ligger ved et svarbrev fra statsråd Lene Vågslid i saken. Komiteens flertall, alle unntatt SV, er tydelig på at spørsmål om kapasitet, kvalitet, kompetanse og riktig sammensetning av aktører i barnevernet selvfølgelig er sentrale temaer i den løpende utviklingen av tjenestene. Det avgjørende er imidlertid at barn og unge som har behov for institusjonsplass, får et trygt, stabilt og faglig forsvarlig tilbud, tilpasset den enkeltes behov. Derfor viser også flertallet til at det tidligere har vært behandlet et svært likt forslag av Stortinget, som heller ikke den gangen fikk tilslutning i komiteen eller i plenum. Videre viser også flertallet til at man legger til grunn at arbeidet med å videreutvikle institusjonsbarnevernet fortsatt må bygge på hensynet til kvalitet i tilbudet, god ressursbruk og ikke minst – det kanskje aller, aller viktigste – barnets beste og barnets behov. Fremskrittspartiet ønsker å understreke igjen og spesielt at vi mener at barn i barnevernet har ulike og sammensatte behov, og derfor må tilbudet tilpasses barnet, ikke systemet. FrP og et flertall i komiteen understreker derfor også i saken at det er kvaliteten og hjelpen i tilbudet som er avgjørende, ikke hvem som tilbyr dette tilbudet. Vi har sett resultatet av en avvikling av anbudssystemet tidligere. Det medførte en rekke brudd på bistandsplikten i norsk barnevern. Det ble en katastrofe landet rundt. Jeg håper ingen snur og støtter et forslag som igjen vil bety en krise for norsk barnevern.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:19· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Som jeg understreket i mitt tidligere innlegg, har Fremskrittspartiet også vært veldig opptatt av at det er viktig at man kommer tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud innen barnevernet for barn som begår, eller står i fare for å begå, gjentatt alvorlig kriminalitet. Der har regjeringen foreløpig svart at de «tar sikte på» å sende ut et høringsnotat våren 2027. Jeg hadde jo håpet at man kunne gjøre det før, men det er nå det man varsler her. Spørsmålet til statsråden blir da: Når tar statsråden sikte på at det kan sendes en sak til Stortinget, sånn at man faktisk får gjort noe med dette? Én ting er et høringsnotat, men hvis vi skal vente helt til våren 2027, vente eventuelt et år før det følges opp med en sak til Stortinget, ville det jo gå veldig, veldig lang tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202612:18· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Som statsråden redegjør for i sitt svar til komiteen, understreker man at disse lovforslagene i denne proposisjonen er første del av den varslede helhetlige gjennomgangen av regelverket, som Stortinget tidligere har besluttet at man skal gjøre. Jeg lurer da konkret på: Når kan vi forvente at statsråden kommer med oppfølging av andre deler av det som Stortinget vedtok i Prop. 83 L for 2024–2025?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:48· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

  Jeg vil takke saksordføreren for et godt innlegg som Fremskrittspartiet kan stille seg 100 prosent bak, for det er ikke noe nytt at Fremskrittspartiet over lang tid har etterlyst sterkere og mer målrettede tiltak overfor barn og unge som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Dagens utfordringsbilde viser behovet for et institusjonstilbud som har mulighet for tydeligere rammer. De trenger høy faglig kompetanse og evne til å skjerme barn mot farlige, destruktive og kriminelle miljøer. I den forbindelse ønsker jeg også å vise til Fremskrittspartiets forslag om forsterkede institusjonstilbud og bedre virkemidler overfor unge gjengangere og barn i risikosonen for alvorlig kriminalitet, som ble behandlet tidligere i år, nemlig Dokument 8: 28 S, og vi forventer jo selvfølgelig også at deler av det forslaget senere vil bli fulgt opp. Vi mener at det er veldig viktig å erkjenne at enkelte barn har så omfattende utfordringer og så høy risiko for videre kriminalitet eller alvorlig skade på samfunnet, andre mennesker eller faktisk også seg selv, at man må kunne ha større muligheter til å gripe tydeligere inn enn det man har i dag. Vi i Fremskrittspartiet er selvfølgelig også tydelige på at sånne tilfeller må ha noen rammer, og at barns rettssikkerhet og omgivelsene samtidig skal ivaretas på en god måte. Derfor har Fremskrittspartiet, både fra denne talerstolen og på vårt landsmøte vært veldig tydelige på at det er viktig at dette kombineres i samarbeid med ulike andre hjelpeinstanser, for at behandling, rehabilitering, skolegang og målrettet oppfølging på sikt skal kunne gi utvikling og forhåpentligvis tilbakeføring til et normalt liv der det er mulig. Som sagt støtter Fremskrittspartiet i hovedsak den proposisjonen som vi behandler i dag, men vi understreker at det er viktig, og at vi venter utålmodig på at de x-antall rapportene som er levert fra ulike utvalg, blant annet Stene-utvalget, blir fulgt opp. Derfor fremmer vi også sammen med Høyre et forslag om dette i dag, og jeg ønsker med det å ta opp Fremskrittspartiets forslag, som vi er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:37· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Det som ellers har vært en konstruktiv debatt, får nå heller bare tilspisse seg litt, men jeg synes det er veldig ironisk at en kulturminister som kritiserer Fremskrittspartiet for å kutte i Filmfondet, selv representerer et parti som i sine egne budsjetter har kuttet i filminsentivordningen over mange år. Realiteten, hvis man spør bransjen, er en svekking av ordningen gjennom mange år, fordi veldig mange av disse pengene er bundet opp, bl.a. med forhåndstilsagn. Det betyr at tilgangen på friske penger i denne ordningen har blitt særdeles dårlig med Arbeiderpartiet. Man må gjerne kritisere andre partier for hvor de kutter, men vi er i hvert fall 100 pst. åpne og ærlige om hvor vi kutter, og hva vi prioriterer, og jeg forventer det samme fra kulturministeren og Arbeiderpartiet. Hva er grunnen til at kulturministeren unnlater å nevne egne kutt overfor filmbransjen, men fokuserer på Fremskrittspartiets prioriteringer og kutt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:35· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Det er veldig betryggende at kulturministeren også lytter til bransjen og ikke bare deltar på rød løper, skal vi klare å få til noe her. Kulturministeren har gjerne forsøkt, men hun har i hvert fall ikke fått støtte av sin egen finansminister, Jens Stoltenberg, når det gjelder å styrke denne ordningen. Man må gjerne kritisere Fremskrittspartiet for at vi har prioritert. Vi har sagt at dette er den viktigste oningen å få på plass. Derfor har vi kuttet i andre tiltak, men prioritert dette som det viktigste. Jeg synes imidlertid at statsråden i sitt innlegg fra talerstolen ikke klarte å svare ut det flere av oss nå egentlig lurer på. Det er hvordan hun vil følge opp det konkrete forslaget som i dag vedtas av samtlige partier på Stortinget, og når vi kan forvente at hun kommer tilbake til Stortinget med dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:33· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Ja, film er både kultur og en næring, og derfor er det god verdiskaping. En konkurransedyktig insentivordning gjør det mulig å fortelle flere historier, fra flere deler av Norge. Det har vi sett fantastiske eksempler på, fra location for film og serier, men også reklameplakater. Det er fantastiske historier som er formidlet. Dessverre er det som blir kommunisert og gang på gang framhevet til oss i komiteen – også da vi var på studiereise sist periode for å lære mer om dette, bl.a. til Los Angeles – at Norge har en av de dårligste filminsentivordningene. Hva er det første statsråden vil gjøre for å styrke den insentivordningen som allerede finnes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:11· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Først og fremst ønsker jeg å takke MDG – det er det ikke hver dag jeg gjør – for at de løftet fram denne saken. Selv om vi ikke er enig i alle forslagene som MDG har i sitt representantforslag, gjorde de det mulig for komiteen og partiene på Stortinget å drøfte filmpolitikk og prøve å enes om noe som samtlige partier har i sine partiprogram, men også har sagt i gjentatte valgdebatter at man er enige om å klare å få til noe på. Den veien har vært lang. Fremskrittspartiet har engasjert seg i dette arbeidet over lang tid, spesielt når det gjelder filminsentivordningen. Vi har ved flere anledninger foreslått å gjøre ordningen regelstyrt, slik vi også primært foreslår i dag. Imidlertid har vi under behandlingen, som det ble vist til, tatt initiativ til et seminar på Stortinget der alle var invitert. Ikke minst ga bransjen selv oss politikere veldig viktig og nyttig informasjon om hvorfor denne ordningen gir Norge et fantastisk potensial og er så ettertraktet som den faktisk er. Jeg har ingen tradisjon for nødvendigvis å trekke fram enkeltmennesker, men jeg tenker at det som er vel så viktig som å rose politikere som evner å snakke sammen, det er å snakke med dem som har gjort den andre tunge jobben. Det er bl.a. Meghan Beaton fra Den nasjonale filmkommisjonen, som holder til i Bergen. Jeg vet ikke hvor mange møter hun har vært i, hvor mange lokasjoner hun har invitert til, men det har i hvert fall vært en dannelsesreise for samtlige politikere fra ulike parti for hvordan man kan gjøre det. Det gjelder også Åse Kringstad i Virke, som alltid har satt press på oss i komiteen, men også næringspolitikerne og ikke minst finanspolitikerne. Det er også en rekke andre jeg gjerne skulle nevnt. Det har etter hvert gjort at det i dag kan se ut som, selv om Fremskrittspartiets fire primære forslag ikke får flertall, at det er et samlet storting som sender et krystallklart signal til regjeringen, med en tydelig bestilling på at man ønsker en styrking av denne ordningen. Den må gjøres konkurransedyktig, og ikke minst bør man også vurdere om ordningen skal regelstyres, slik vi primært ønsker. Så tusen takk til alle som har bidratt både politisk og fra bransjen. Uten det hadde vi aldri klart det. Da fremmer jeg forslagene nr. 4 og 5.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:46· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

  Bare en liten oppklaring om noe som jeg prøvde å få avklart her mens vi sitter i salen: Til min store forskrekkelse er hele den lange merknaden til Fremskrittspartiet tatt ut av innstillingen. Dette er til tross for at det ble påpekt to ganger, også under komitébehandlingen og av komitésekretæren, så det er vedtatt av komiteen at den skal inn. For å slippe å trykke opp en ny «lefse», som vi kaller det, ble merknaden lagt med løst i innstillingen, men jeg finner den ikke noe som helst sted. For meg er det bare viktig å presisere her at det må en rett og slett prøve å rette eller legge ved protokollen på en eller annen type måte, uten at jeg har klart å få fatt i vedkommende som kan svare på hvordan vi gjør det. Istedenfor at jeg tegner meg flere ganger og bruker masse tid på å lese opp alt vi skrev, tenker jeg at jeg bare påpeker det. Likevel velger jeg å trekke fram én ting som var viktig for oss i de merknadene, utenom det som jeg og en del andre representanter har sagt fra talerstolen her i dag. Det er at vi ønsker å advare mot et forbud som rammer samtykkebaserte økonomiverktøy som folk frivillig bruker får å få bedre oversikt og kontroll over egen økonomi. Fremskrittspartiet mener at et slikt forbud kan svekke konkurransen i bankmarkedet, gjøre det vanskeligere å finne løsninger og føre til at flere blir stående med dyrere og mer uoversiktlig gjeld. Regulering bør innrettes sånn at forbrukerne beskyttes mot misbruk, aggressiv markedsføring og uheldige koblinger, samtidig som man bevarer tjenester som hjelper folk med å ta kontroll over egen økonomi.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202616:18· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl om å beskytte folk mot gjeldsfeller (Innst. 332 S (2025–2026), jf. Dokument 8:254 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet forstår veldig godt intensjonen til forslagsstillerne i denne saken og ser at det kan være gode grunner for hvorfor det kan være behov for å beskytte forbrukere mot uansvarlig kredittgivning og gjeldsfeller. Derfor vil jeg også minne om at da Fremskrittspartiet var en del av Solberg-regjeringen, innførte vi det første stadiet av gjeldsregisteret. Imidlertid mener jeg og Fremskrittspartiet at dette registeret på sikt bør utvides og gjelde flere gjeldstyper, selvfølgelig forutsatt at personvernet ivaretas. Jeg synes det har vært en god behandling i komiteen. Selv om de ulike partiene har litt ulik tilnærming og argumentasjon, opplever jeg det egentlig slik at komiteen stort sett er enige om at det er et potensial for å gjøre ting her. Imidlertid er mye av arbeidet allerede igangsatt og er et pågående arbeid i ulike deler av regjeringen, og andre ting må rett og slett utredes bedre før man kan vedta de omfattende forslagene som ligger her. Fremskrittspartiet mener at sånne tiltak som foreslås her, og eventuelt andre – for vi har også fått mange innspill fra andre deler av bransjen om hva som eventuelt kan gjøres – må man rett og slett utrede nærmere og ha bedre tid på seg til å behandle, enn slik det ble med dette Dokument 8-forslaget. Da har vi en helt klar forventning ut fra de signalene regjeringen her har sendt, at de også vil komme tilbake til Stortinget med en konkret sak på hvordan f.eks. en eventuell utvidelse av gjeldsregisteret og kredittregelverket kan gjøres. Det er ikke å underslå at gjeldsproblemer er et alvorlig samfunnsproblem, der enkeltpersoner dessverre har havnet i veldig sterke og vonde livssituasjoner, som ikke blir noe bedre av å komme inn i denne vonde spiralen. Det tenker jeg, selvfølgelig, at alle politikere skal ta inn over seg og også behandle med den største respekt. Men da må vi nesten gjøre det, å behandle dette forsvarlig, og det vil selvfølgelig Fremskrittspartiet være konstruktiv til – i en senere og større sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202616:00· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole (Innst. 237 S (2025–2026), jf. Dokument 8:197 S (2025–2026))

  For veldig kort tid siden hadde vi debatt om likestillingensministeren redegjørelse i denne sal. Den inneholdt svært lite om negativ sosial kontroll, og den inneholdt så å si ingen ting om at jenter som utsettes for dette i barnehage, skal tas på alvor. Denne statsråden hadde tidligere i dag et innlegg i replikkordskiftet der hun snakket om at man skal ha dialog med foreldre. Koselig det. Samtidig går tallene i taket på henvendelsene til Kompetanseteamet. Vi får stadig vekk bekymringsmeldinger fra de som jobber opp mot disse miljøene. På toppen av det hele har også Arbeiderpartiet kuttet i organisasjonen LIM, Likestilling, integrering, mangfold, en av de aller viktigste og tøffeste organisasjonene som jobber mot negativ sosial kontroll i disse miljøene. For kort tid siden var det også en markering av det man kaller verdens hijabdag. Det vises gjerne til markeringen i kompaniskap med venstresiden. Bakstreverske religiøse krefter forsøker å framstille denne tildekkingen av små barn og kvinner som en protest mot rasisme og en markering av selvstendighet og kulturell tilhørighet. I så fall synes jeg det er veldig merkelig at praksisen står sterkest i autoritære regimer – i regimer som kjennetegnes av at kvinner på ingen som helst måte er likestilt eller selvstendige. Man kan nevne miljøer i Midtøsten, men også i vestlige land, der tildekking blir brukt som et verktøy for å kontrollere kvinners seksualitet og oppførsel. Jeg hadde håpet at vi i dag kunne sende et tydelig signal om at små jentebarn ikke er seksualobjekt. Jeg mener at disse unge og små jentene fortjener å bli tatt på like stort alvor som etnisk norske jenter i barnehagen. Når de møter opp i barnehagen skal ingen bli møtt av det norske samfunnet med at allerede der er det forskjell på deg og gutter. Jeg synes ikke vi kan være bekjent av det stort lenger. Her er det fremdeles mye å gjøre. Dessverre står Fremskrittspartiet alene også denne gangen. Jeg kan i hvert fall love at vi ikke avslutter den kampen med denne debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202615:59· Replikk

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole (Innst. 237 S (2025–2026), jf. Dokument 8:197 S (2025–2026))

  Kan statsråden da presisere hva man mener? Mener man oppriktig at det er et problem at barn utsettes for negativ sosial kontroll – og langt unna alderen fem, seks eller syv år, som representanten fra Høyre dro fram – for å få delta i barnehagen, ved at man allerede i barnehagealder blir fortalt at det er forskjell på deg og din bror, din fetter eller kameratene dine i barnehagen? Eller er det sånn, som statsråden også sier, at det faktisk er et problem som man er nødt til å håndtere, men som man ikke tør å gjøre noe med fordi man frykter en annen type sosial kontroll?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202615:58· Replikk

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Simen Velle, Silje Hjemdal og Lill Harriet Sandaune om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole (Innst. 237 S (2025–2026), jf. Dokument 8:197 S (2025–2026))

  Jeg måtte tegne meg likevel. Ettersom likestillingsministeren har vært totalt fraværende ved denne typen spørsmål, kom jeg i dag til debatten og håpet på bedre svar. Skuffelsen er derfor stor, og jeg må rett og slett spørre også denne statsråden: Er det virkelig sånn at vi skal akseptere litt sosial kontroll for noen typer barn, fordi man skal bekjempe sosial kontroll senere? I den første setningen sier statsråden at dette ikke er noe utbredt problem. Samtidig sier man i neste setning at det man frykter ved å innføre et forbud, er nettopp at barn skal utsettes for større sosial kontroll, fordi man ikke sendes i barnehagen. Det hadde vært fint med en klargjøring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:01· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

  Rundt jul må jeg innrømme at jeg var litt skuffet. Fremskrittspartiet hadde nok en gang lagt fram forslag om at man burde arbeide for en regelstyrt momskompensasjon. Til tross for alle debatter jeg var med på i valgkamp og i forbindelse med partiprogram, var det dessverre bare ett annet parti som støttet oss. Nå, noen måneder senere, er det heldigvis en del partier som har tenkt seg om, og det gjør at vi i dag kan sikre en historisk seier for frivilligheten. Etter mange år med hardt arbeid fra de frivillige organisasjonene og ikke minst mange av de frivillige selv ser det ut til at vi endelig kan få et flertall i denne sal som ber regjeringen legge fram forslag om å regelstyre momskompensasjonsordningen, for det er dette som gir forutsigbarhet. En regelstyrt momskompensasjonsordning betyr at frivillige og ideelle organisasjoner skal være garantert full refusjon av merverdiavgiften de selv har betalt for varer og tjenester. Som det har vært sagt fra talerstolen og i mange av festtalene før, er det ikke rimelig at det skal være moms på dugnad. Det handler rett og slett om noe så enkelt som at frivilligheten skal få tilbake momsen de betaler. Når de kjøper fotballer, ski, instrumenter og nødvendig utstyr til aktiviteter, er det urimelig at de må legge ut penger som kunne gått til å skape aktivitet. Fremskrittspartiet har jobbet med dette over mange år, stilt skriftlige spørsmål, utfordret i debatter og fremmet forslag i salen og i komiteen, men det er likevel veldig viktig for meg å presisere at dette aldri hadde skjedd uten frivilligheten selv. Det er de som har gjort jobben, det er de som har jobbet opp mot partiene, det er de som med tydelighet har vist hvorfor denne ordningen er viktig for dem, og som har vist hva det betyr for Norge, både nasjonalt og ute i lokalsamfunnene der folk bor. Etter mye om og men og mange forsøk på å få avklaringer fra en del partier ser det i hvert fall i dag ut som at det blir et flertall. Det tenker jeg sender en klar marsjordre til regjeringen, og at tiden for festtaler er forbi. Det er Fremskrittspartiet veldig stolt av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:45· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg har bare en liten stemmeforklaring – først til forslag nr. 8, som er kommet fra Senterpartiet: Det er ingen ting i veien for at man gjør som Norsk Tipping, eller strammer inn også ut fra det som Fremskrittspartiet og Høyre har foreslått, men dersom man skulle være sterk i troen på at kanskje et av de andre partiene da vil sørge for flertall for det alternative forslaget til Senterpartiet, kan jeg nå varsle at vi kommer til å støtte det subsidiært, selv om vi mener det også egentlig ligger muligheter innenfor det vi selv har foreslått. Etter en diskusjon, som egentlig også har gått i mange andre saker, spesielt kanskje etter alle skandalene i Norsk Tipping, har vi også vurdert oss fram til at vi ønsker å støtte MDG og SVs forslag nr. 4, der det heter: «Stortinget ber regjeringen pålegge Norsk Tipping å betale ilagte bøter fra Lotteritilsynet over eget driftsbudsjett samt gjennomgå selskapets bruk av konsulenter.» – Da gjenstår det bare å oppfordre andre partier til å støtte det samme, og så kan det bli flertall også i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Men det er statens oppgave å regulere rammevilkårene. Når det innføres strengere vilkår for noen aktører enn andre, er det en forskjellsbehandling som staten faktisk er nødt til å forsvare. Jeg vil minne om historien i saken om full momskompensasjon. Der må man, med all tydelighet, også vise tilbake til Solberg-regjeringen, som også Fremskrittspartiet var en del av en stund, der man var ganske tydelige på at dette var en opptrappingsplan. Det er veldig fint at Arbeiderpartiet viser til full momskompensasjon, som de etter hvert har vært flinke til å fullfinansiere med bl.a. revidering av budsjettene, men det er faktisk Arbeiderpartiet som har gått tilbake på sitt løfte om regelfesting – hvorfor det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:22· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Jeg har også forstått på debatten at det er viktig å styrke frivillighetens vilkår, men ikke nødvendigvis med å gi dette løftet. Man har ikke vært villig til å øke skattefradraget for gaver til frivillighet. Man har ikke vært villig til å diskutere gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen. Senere i dag har vi også all grunn til å tro at Arbeiderpartiets representanter kommer til å stemme ned et forslag om regelfestet momskompensasjon, noe som er noe helt annet enn full momskompensasjon. Hvordan vil ministeren betrygge bingobransjen, og ikke minst alle de frivillige aktørene som har nytt godt av inntekter fra deres formål, når man viser så liten vilje til generelt å styrke frivilligheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:20· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Slik jeg har forstått det, har kulturministeren vært tydelig på at hun ikke ønsker å komme bingonæringen til livs. Likevel har man i dag en diskusjon hvor man argumenterer sterkt for hvorfor bingohallene skal ha helt andre regler å forholde seg til enn enerettsaktøren Norsk Tipping. Kan statsråden klargjøre hvorfor hun mener at disse skal behandles ulikt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:00· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Den 1. september 2025 innførte regjeringen nye regler i pengespillforskriften, noe som i realiteten har medført at det er store forskjeller på tapsgrenser og rammevilkår for bingospill i bingohaller og hos Norsk Tipping. Fremskrittspartiet advarte mot disse endringene og har i etterkant også mottatt en rekke henvendelser om konsekvensene av denne politikken. Det var faktisk sånn at regelendringene fikk umiddelbare konsekvenser for omsetningen i bingobransjen, noe som igjen har rammet en stor bredde av frivillige lag og foreninger som har hatt gleden av å motta bingoinntekter. Bingoinntekter er frie midler som organisasjonene selv kan disponere, uten statlig øremerking. Tapet gjør at frivilligheten blir mer avhengig av offentlige tilskudd, og dessverre kan det også være med og bidra til lavere aktivitet. Vi har derfor vært veldig tydelig på at i en tid der det oppleves som at Arbeiderparti-regjeringen gjennom flere grep har svekket frivillighetens vilkår, blir dette ekstra uheldig. De fjernet gaveforsterkningsordningen med et pennestrøk, og de halverte skattefradragsordningen for gaver til frivilligheten, bare for å nevne noe. Det er også viktig å huske på at bingohallene spiller en viktig rolle for en del mennesker. I en tid hvor mange mennesker kjenner på ensomhet og behov for sosiale møteplasser, er samfunnet faktisk der at man også har et ansvar for dem. Bingohallene fungerer slik for mange mennesker. Frivilligheten har, som sagt, fått tøffere kår. Vi skal behandle en sak senere i dag som forhåpentligvis letter noe på kårene for frivilligheten, men det er viktig å påpeke at det ikke på noen som helst måte vil bedre forholdene for bingobransjen. Det er veldig merkelig at man skal ha ulike regler for ulike aktører. Det mener Fremskrittspartiet man ikke kommer noen vei med. Fremskrittspartiet har ved en rekke anledninger tatt initiativ for å gjøre noe med denne forskjellsbehandlingen. Vi har også hatt forslag i denne salen. Det er veldig gledelig at andre partier har kommet etter. Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202611:30· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Det er veldig kjekt å ha min tidligere kollega i komiteen, Trond Giske, tilbake i salen. Vi har hatt mange gøye debatter før. Det er lov å være rykende uenig, men man prøver i hvert fall å være saklig – så det var kjekt. Det som var mindre kjekt, var å høre hans kollega, Konstanse Marie Alvær, dra debatten ned til det som man kanskje kan kalle et bunnpunkt. Man snakker om å være historieløs. Jeg har lyst til å minne om at en av ministrene som i sin tid lyktes veldig godt med likestillingspolitikk, var FrPs egen Solveig Horne. Fremskrittspartiet har vært krystallklar på at det nytter ikke bare å vedta flotte strategier og handlingsplaner, man må også følge opp. Det har vi bl.a. gjort ved gjentatte ganger å styrke politiet og også med forslag om å gjøre det. Vi har også ved en rekke anledninger foreslått å styrke ulike organisasjoner og også hjelpetiltak der man jobber systematisk med barn, kvinner og menn som er utsatt for vold og overgrep. Representanten Liv Gustavsen nevnte Sarah Gaulin. Det minnet meg på representanten Merkesdals innlegg om nestekjærlighet, så istedenfor her å kritisere enkeltrepresentanter fra Arbeiderpartiet, har jeg heller valgt å trekke fram to. Sarah Gaulin er en tidligere Ap-politiker som rett og slett følte seg tvunget ut av politikken fordi hun ikke var trygg i sitt eget lokalsamfunn. Hvorfor? Fordi hun er en av de kanskje mest fryktløse stemmene i den norske debatten hva gjelder negativ sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet. En annen er stortingspresident Masud Gharahkhani. Vi kan være uenige om mye, men er det én fra Arbeiderpartiet som har klart å være tydelig overfor regimet i Iran, er det han. For to uker siden var jeg i Tyrkia og deltok i store debatter om nettopp kvinneundertrykkelse i Iran. Det kan etterlyses hva vår egen utenriksminister egentlig har ment om dette, men at man har en representant i presidentskapet som faktisk har vært så tydelig, er blitt lagt merke til utover våre egne landegrenser, og det synes jeg er noe å være stolt av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202610:06· Innlegg

  Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

  Jeg vil takke ministeren for redegjørelsen. Jeg synes det var spesielt fint at hun denne gang også trakk fram bl.a. kvinnehelse og ikke minst vold i nære relasjoner. Det har vi utfordret på tidligere når det gjelder disse redegjørelsene. Det er nemlig sånn at vold i nære relasjoner kanskje fremdeles er en av våre livstids største likestillingsutfordringer. Det å være kvinne i eget hjem er for mange rett og slett veldig farlig. Det anslås at dette koster samfunnet rundt 93 mrd. kr hvert eneste år, og da har man egentlig ikke begynt å ta innover seg de menneskelige kostnadene. Det skal selvfølgelig tas på største alvor, og vi skal heller ikke underkjenne at også menn blir utsatt for vold, men det er særskilt viktig å nevne det også i denne debatten. En annen problemstilling er en særs utfordrende stilling for spesielt minoritetskvinner, som er utsatt for sterk, negativ sosial kontroll. Den nye rapporten som kom forleden dag, viser knusende tall og en sterk økning også i henvendelser og saker til kompetanseteamet som jobber med dette. To konkrete eksempler på at man har forsøkt å gjøre noe, men at lite skjer, er at jeg i to spørsmål om saker som angår dette, har fått påvist at få faktisk domfelles for det. Ingen er dømt for kjønnslemlestelse i Norge, til tross for at vi vet at unge jentebarn fremdeles utsettes for det. Det er også svært få som er dømt for å medvirke til barneekteskap. Det var en stor sak i flere runder i Stortinget de siste årene på at det var noe man virkelig skulle ta på alvor. Det viser at vi har en lang vei igjen å gå. En ting er lovgivningen, men det handler også om implementeringen ute. Det handler om oppfølging. Det handler om ressurser til politiet, ikke minst til påtalemyndighet. Men det handler også om at dersom man skal ta negativ sosial kontroll på alvor, så er man faktisk nødt til å stramme inn og gi politi og påtalemyndighet de virkemidlene som de trenger for å bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet. Videre er det mye man kan si om denne redegjørelsen. Det ble kort nevnt litt om gutter og menns utfordringer. Dessverre, når Fremskrittspartiet i etterkant har fremmet forslag om en kjønnsnøytral likestillingslov for å få bukt med dette og for at gutter og jenter skal behandles likt, har vi fått signaler fra ministeren på at det vil være uaktuelt å støtte. Det synes jeg er synd, for det er nå over to år siden mannsutvalget la fram sin rapport, som viste at gutter og menns utfordringer i dagens Norge ikke tas tilstrekkelig på alvor. Vi har nå fremmet et konkret forslag som mannsutvalget også har tatt opp, men som Fremskrittspartiet ved flere anledninger tidligere har tatt til orde for. Det er litt dumt at man ikke er villig til å gjøre noe med lovverket, som også ville vært et særdeles sterkt og viktig signal til unge menn og gutter som i dag føler at deres utfordringer ikke tas på tilstrekkelig alvor. Det kommer vi nok tilbake til også i senere innlegg og debatter. Jeg vil også, når representanten Benjamin Jakobsen fra Arbeiderpartiet viser til at det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, peke på x antall rapporter som viser hvorfor det er slike forskjeller, og hvordan man kan regne på dette. Konsekvent å si at kvinner tjener 88 pst. av menns lønn, er rett og slett villedende, og vi har en lovgiving som slår klart fast at lønnsdiskriminering på bakgrunn av kjønn ikke er lov. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202610:01· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittspartiets representanter Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:03· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Jeg tror det er mange tiltak som må til dersom man skal klare å gjenopprette tilliten. Et annet problem som Fremskrittspartiet har vært særdeles opptatt av når det gjelder kultursektoren, er problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og åpenhet i sektoren. Det ble påpekt av ytringsfrihetskommisjonen i NOU 2022: 9, En åpen og opplyst offentlig samtale, der det pekes på store utfordringer også i kultursektoren. Derfor har vi valgt å understreke dette i saken, der vi stiller oss undrende til om anbefalingene i den utredningen, med mål om å legge til rette for økt åpenhet og bredere offentlig debatt, egentlig følges opp. Da er spørsmålet: Mener kulturministeren at Kulturrådets praksis er i tråd med de anbefalingene som ble gitt der?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:01· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Jeg er glad for at statsråden har tatt denne saken på alvor og igangsatt en rekke prosesser på feltet. Imidlertid kom Riksrevisjonen allerede i 2013 med en rekke påpekninger om hva som var problematisk i og rundt prosessene med Kulturrådet. Få eller ingen av de anbefalingene ble den gangen fulgt opp. Så mitt spørsmål er derfor denne gangen: Det er én ting å sette i gang prosesser og utredninger, men hvilken garanti har vi for at statsråden faktisk kommer til å følge opp med konkrete tiltak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202610:42· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Silje Hjemdal (FrP) [10:42:54] (ordfører for saken): I dag skal vi behandle et representantforslag fra Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren. Komiteen har hatt et konstruktivt samarbeid i saken. Vi viser også til uttalelsen som ble gitt fra bl.a. Kultur- og likestillingsdepartementet, men også de fire høringsinnspillene som ble levert. Jeg har lyst til å understreke at dette forslaget tar opp i seg en rekke problemstillinger som har vært debattert det siste året. Her har partiene har ulike tilnærminger, som jeg tenker det er naturlig at partiene selv redegjør for. Når det er sagt, har jeg lyst til å understreke noen særdeles viktige punkter for Fremskrittspartiet. Det er at legitimiteten til ordninger nettopp på kulturfeltet er helt avhengig av at man har en mulighet til å kunne ettergå de avgjørelsene som tas. Tilliten til bl.a. Kulturrådet har fått seg en kraftig ripe – om ikke flere riper – i lakken de siste årene, og det har ført til at flere har engasjert seg i debatten. Det var jo veldig gledelig, for her har Fremskrittspartiet stått ganske alene gjennom mange år i å borre i ting som man har syntes har vært uheldig. Det har vi også påpekt flere ganger, bl.a. med at vi har ønsket en ekstern gransking av Kulturrådet. Vi har også vært veldig tydelige i Fremskrittspartiet på at det etter hvert er ganske lenge siden Riksrevisjonen sist hadde en gjennomgang av praksisen her – det var faktisk i 2013 – og flere av oppfølgingsforslagene som blir gitt der, kan vi ikke se at har blitt gjennomført. Det er gledelig at debatten endelig er her, og at flere har meldt seg på. Jeg gleder meg til å høre innleggene fra de andre partiene, men først og fremst ønsker jeg å ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet er en del av, og det lyder slik: «Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, for eksempel gjennom åpne og strømmede møter.»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:59· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Jeg er veldig glad for at statsråden påpeker at her har vi ikke råd til å ha den tradisjonelle norske silotenkningen, fordi dette nettopp handler om å jobbe på tvers. Jeg vil minne om at også, selvfølgelig, politiet er nødt til å ha nok ressurser. Undervisning må kunne skje på skole, og ikke minst må vi ha et helsevesen som har kunnskap og mulighet for å følge opp, og kanskje også – et meget viktig poeng i dette – et barnevern som har ressurser til å ivareta barna, der det må til. Det får meg inn på en debatt som jeg og statsråden var i før i dag, der Fafo la fram en undersøkelse som viser at verktøyet «Jeg vet» faktisk virker. Det er brukt masse penger på å utvikle verktøyet, men mange har rett og slett ikke tilgang til eller kunnskap om det i dag. Så mitt spørsmål er da: Hvordan vil statsråden følge opp overfor andre statsråder, om å sette vold og overgrep mot barn på dagsordenen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:57· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Jeg takker for svaret. Dette er, som jeg også tidligere understreket, en viktig begynnelse på et større arbeid. Fremskrittspartiet – med andre – er selvfølgelig utålmodige, men ikke minst alle de som kom med høringsinnspill til komiteen, for det var faktisk helt avgjørende for at vi klarte å samle en komité om hvorfor det var viktig å forbedre loven. Jeg er veldig glad for at statsråden selv nevner viktigheten av at dette er ikke bare skal være en kommisjon som undersøker saker og lar det ligge med det. Det aller viktigste her er nettopp det at man skal lære, og da må det også følges opp. Spørsmålet mitt er da: Hvordan har statsråden tenkt å følge opp de undersøkelser og anbefalinger som denne kommisjonen etter hvert vil komme med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:55· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  Det er ingen hemmelighet at vold og overgrep mot barn er en av mine desiderte hjertesaker. Derfor ble det kanskje litt personlig prestisje – det er selvfølgelig også viktig for Fremskrittspartiet, men først og fremst på vegne av barna – å prøve å legge partipolitikken til side for å kunne forbedre loven, slik at flere barn kan ha en trygg oppvekst og ikke minst få bedret rettssikkerheten sin. Derfor vil jeg takke statsråden også for å ha vært særdeles konstruktiv i denne dialogen. Ikke bare klarte vi å få et flertall i salen – sånn det ser ut – men faktisk også en enstemmig komité. Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden følge opp det videre arbeidet nå, når loven blir vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:28· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven) (Innst. 164 L (2025–2026), jf. Prop. 141 L (2024–2025))

  28:13] (ordfører for saken): Det er en litt gladere tone i denne saken, for i dag markerer vi at en enstemmig komité sikrer en seier for barnas trygghet og ikke minst rettssikkerhet. Familie- og kulturkomiteen har avgitt innstilling til lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Det handler om å sikre at de mest alvorlige sakene der barn rammes, blir grundig gjennomgått. Slik kan vi lære og ikke minst forhindre at slikt skjer igjen. Jeg vil i den anledning takke alle partiene i komiteen for særdeles konstruktiv dialog og evne til å samarbeide for å finne sammen om hvordan vi bedre kan trygge barn og deres rettssikkerhet. Målet har nemlig vært å etablere et tydelig rettslig rammeverk for undersøkelsesordningen i Statens helsetilsyn som skal avdekke systemsvikt og bidra til læring og forbedring i det offentlige hjelpeapparatet. Det at komiteen enes, er – som vi så i forrige debatt – ikke nødvendigvis alltid like lett, men akkurat i denne saken har alle lagt partiprestisje til side og vært helt enige om at det viktigste her er først og fremst en forbedring av lovforslaget som kommer barna til gode. Vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem. Vi understreker at det er på høy tid å få på plass en ordning som gjør det mulig å lære av de mest alvorlige sakene. Innstillingen følger nemlig opp anbefalingene i NOU 2017:12, Svikt og svik, og ikke minst regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn i nære relasjoner. Barn skal være trygge. Derfor er det positivt at komiteen har samlet seg om forslag som gir Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn – NUBA – bredere muligheter og flere verktøy enn det som opprinnelig var foreslått. Det som har vært målet, er å gi bedre beskyttelse av barna. Derfor har vi konkret foreslått at man kan undersøke saker tidligere, og ikke minst at man kan løfte saker på eget initiativ.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:22· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

  I en høflig og dannet debatt er det fantastisk at man også klarer å hente fram drivstoffpriser. Det er selvfølgelig FrP glad for, for vi snakker så mye om vår politikk som vi kan. Statsråden har frekkhetens nådegave, siden han kommer fra et parti som fjernet gaveforsterkningsordningen, som var nettopp for kulturfeltet, med et pennestrøk. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger forsøkt å gjeninnføre den. Den var et meget godt eksempel på hvordan det kunne vært gjort når f.eks. private aktører gir gaver til Roseslottet, noe som hadde gjort at de kunne fått flere midler til å kunne gi et gratis tilbud til de barnefamiliene som statsråden er så bekymret for. Dersom man hadde lest både Fremskrittspartiets partiprogram og vårt alternative statsbudsjett, ville man sett at er det noe vi prioriterer innenfor kultur, så er det nettopp barn og unge, også når det gjelder undervisning. Jeg vil minne statsråden om at Fremskrittspartiet for ikke så lenge siden hadde et forslag som handlet om hvordan man kunne lære barn og unge om antisemittisme og ikke minst holocaust, som skjedde også i dette landet. Så her har selvfølgelig Fremskrittspartiet mye å tilføre. Sist, men ikke minst: Jeg synes det er litt rart nærmest å framstille det som om dette forslaget fra FrP og andre er noe som har blitt fremmet over natten. Denne debatten har vært ført i media av Vebjørn Sand og mange andre gjennom lang tid. Hvis det var så viktig for regjeringen å lande dette på en god og ansvarlig måte, hvorfor i alle dager har man da sittet på hendene? Regjeringen kunne ha satt i gang et arbeid selv. Dette er et resultat av at FrP og Høyre, som var veldig opptatt av dette sist, på bakgrunn av en del samtaler så ut til ikke å få med seg et flertall til å kunne gjøre noe med det. Nå var flere partier blitt leie av å vente på regjeringen, og vi tok et initiativ på bakgrunn av den kampen initiativtakerne har stått for. Og nå har vi klart å lande det. Det er helt fair å være uenige om hvor markagrensa skal gå, og hvor villige man skal være til å gi dispensasjon for helt unike og særegne prosjekter, men da må man stå i det og ikke si at på grunn av dårlig tid så anbefaler man ikke å gå inn for dette.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:17· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

  Veldig mye godt har vært sagt i denne saken. Jeg synes likevel det er et par poeng som kanskje ikke er kommet så godt fram som det bør. Det handler selvfølgelig om at dette er en viktig påminner om at frihet og demokrati aldri må tas for gitt. Likevel: Når man i debatten i salen hører argumentasjonen fra både statsråden og bl.a. Arbeiderpartiet om at det enkleste som oftest er å si nei, er det en påminner nettopp om hvorfor demokratiet er viktig. Det er en av de største grunnene til at jeg valgte å bli politiker: at jeg skulle være en ombudskvinne. Jeg er ikke her først og fremst for staten. Jeg er her for å representere folket, og ikke minst også enkeltmennesker. Jeg husker veldig godt da familiekomiteen sist besøkte Roseslottet. Vi var også veldig privilegerte og fikk en omvisning av Vebjørn Sand, og kort oppsummert kan det sies at det var en meget sterk dannelsesreise som jeg hadde unnet alle mine kollegaer å delta på, men ikke minst alle landets barn og unge. Dette er et demokratiprosjekt ikke bare for Oslo. Sånn jeg ser det, og sånn Fremskrittspartiet ser det, er dette et demokratiprosjekt for hele nasjonen Norge. Nettopp derfor, i den tiden vi står i nå, må man av og til tørre å ta noen tøffe debatter og avgjørelser og signalisere: Jo, dette betyr noe. Det har vært vist til at man her skal minnes frihetskampen fra 1940 til 1945 og mange av våre demokratiske friheter, men kanskje vel så viktig er det Vebjørn Sand understrekte på omvisningen, at dette også handler om håp og om enkeltmenneskers evne og ikke minst vilje og kraft til å stå imot. Det bør inspirere alle politikere og partier, for det er kanskje det man må betale den høyeste prisen for. Denne saken handler også om den lille manns kamp mot staten, og selv om mange partier nå ønsker å ta æren for å få på dette på plass, selvsagt også Fremskrittspartiet, tenker jeg at det først og fremst er de aktørene som har turt å presse oss når dette ikke har gått tidligere, som har æren for dette, og de sitter på galleriet og følger saken. Hadde ikke de stått på i denne saken, hadde heller ingen politikere kunnet ta æren for at vi nå redder Roseslottet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202614:09· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder med råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte, bl.a. lærere og ansatte i Nav, barnevernet og helsetjenestene. Formålet skal visst være å gi råd om hvordan man på en god måte kan møte transpersoner og andre som bryter med normer for eller forventninger til kjønn. Veilederen har, som det også ble påpekt her oppe, vært på høring, men er ikke endelig godkjent. Det må likevel være lov til av og til å gi en beskjed om at det er på tide å sette ned foten og stoppe noe som ikke nødvendigvis er ønskelig, eller som det ikke nødvendigvis er behov for. Veilederen inneholder bl.a. mange konkrete språklige anbefalinger, herunder å bruke kjønnsnøytrale betegnelser som barn framfor jente og gutt og forelder framfor mor og far. Det anbefales også å formulere seg slik at det framstår som at det finnes flere enn to kjønn, eksempelvis ved å skrive kvinner, menn og ikke-binære framfor kvinner og menn. Fremskrittspartiet mener at det er en form for detaljstyring av offentlig ansattes språkbruk som ikke har rot i faktiske behov, men som nettopp kan framstå som ideologisk begrunnet. Når man ser på den debatten som har gått mens denne saken har vært til behandling, er vi heller ikke alene om å stille noen problematiske spørsmål rundt dette. La meg være den første til å understreke at for meg og for Fremskrittspartiet er det helt grunnleggende at alle mennesker skal møtes og behandles med respekt og ikke minst verdighet. Det understreker vi selvsagt også i denne saken, men samtidig må det være lov å si et tydelig nei til en ideologisk styring av språk hos offentlig ansatte, og spesielt overfor barn, som rett og slett etter hvert kan oppleve dette som ganske forvirrende. Veilederen vil i praksis legge føringer for hvordan offentlig ansatte skal snakke og opptre. Selv om det formelt riktignok ikke innføres noen nye plikter, vil det oppfattes som at det blir en forventet standard. Det kan skape usikkerhet og bidra til unødvendig språklig detaljstyring i skole, Nav og helsetjenester, for å nevne noe. Alt i alt mener vi at det medfører unødvendig byråkrati. Videre ønsker jeg å vise til Fremskrittspartiets merknader i saken, og jeg vil også ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har sammen med Kristelig Folkeparti.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202613:59· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg (Innst. 168 S (2025–2026), jf. Dokument 8:73 S (2025–2026))

  Tusen takk til saksordføreren og ikke minst komiteen for konstruktivt samarbeid. Selv om jeg selvfølgelig mener at Fremskrittspartiets forslag er det beste, er det nå en enstemmig komité som står bak innstillingen, og det synes jeg er bra. Det skjer ikke for ofte i denne salen, men det er veldig kjekt når vi av og til kan stå sammen om gode tiltak, spesielt for frivilligheten. Vi kommer nok tilbake til der hvor vi er mer utålmodige eller har uenigheter. Jeg tenkte bare å nevne at det ble fremmet en rekke løse forslag i salen i dag, og det er sikkert mange gode intensjoner der. Forslag nr. 3 tar opp i seg deler av det som komiteen har innstilt på, og også det forslaget som FrP hadde, men med en litt rar ordlyd blir det vanskelig. Det er også tre andre forslag. Intensjonen her er sikkert veldig god, og jeg skjønner at det av og til kan være utfordrende for partier som ikke sitter i komiteen, å fremme sitt syn. Jeg vil minne om at alle i komiteen har mailadresse og telefon, og vi er ofte sammen på huset. Hvis man rekker ut en hånd eller sier at man har forslag man har lyst til å ha støtte til, er hvert fall Fremskrittspartiet et veldig konstruktivt parti i mange slike saker. Det har vi også tenkt å være i fortsettelsen. Jeg tenker derfor at det kan være verdt å nevne her, for en del av sånne løse forslag krever at man behandler det i sine grupper eller i fraksjoner, og det er av og til litt vanskelig å få gjort på så kort varsel. Fremskrittspartiet er gjerne konstruktivt i kommende debatter og der det skulle komme lignende forslag, men det kan som sagt være en fordel å ta kontakt i forkant, slik at man faktisk får tid til å sette seg inn i forslagene og ikke minst diskutere det med eget parti.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:46· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Jeg er veldig glad for at statsråden trekker fram sosial kontroll som barriere i den samme saken i Nettavisen. Dette har Fremskrittspartiet understreket i en rekke saker. Jeg er også glad for at man her retter opp inntrykket fra representanten fra SV om at Fremskrittspartiet står alene om å mene at dette er viktig i denne meldingen. Jeg håper derfor statsråden også kan redegjøre for hvordan hun mener man kan få bukt med sosial kontroll som barriere i arbeidslivet, og ikke minst hvordan hennes departement, nesten et år etterpå, har fulgt opp handlingsplanen Sjef i eget liv, som nettopp skal bekjempe negativ sosial kontroll.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:44· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Da man hørte innlegget til representanten fra SV, kunne man få inntrykk av at det bare var Fremskrittspartiet som mente at det er viktig å ta opp innvandring og integrering i denne særdeles viktige meldingen og ikke minst i samfunnsdebatten. Derfor er jeg veldig glad for at ministeren fra talerstolen viser til hvor viktig det nettopp er å tørre å ta de debattene. Kanskje er ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet enige om alle løsningene, men i en sak i Nettavisen 15. januar viste statsråden til at nok var nok, og at nå skulle arbeidsministeren kutte i ytelser til innvandrere og gjøre det lønnsomt å jobbe. Hvordan har statsråden tenkt å følge opp dette konkret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Jeg er glad for at man engasjerer seg i kampen mot negativ sosial kontroll. Regjeringen la nettopp fram handlingsplanen Sjef i eget liv, med en rekke initiativer mot nettopp negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – det var vel i mai 2025. Mitt spørsmål er derfor om statsråden nå, snart ett år etterpå, kan redegjøre for hvilke konkrete tiltak hennes departement har fulgt opp, overfor dem som er svært utålmodige etter konkret handling og ikke bare planer på dette feltet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:22· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  En annen sak Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av, er kampen mot negativ sosial kontroll. Gjennom mange år sto Fremskrittspartiet alene i å ønske et forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Heldigvis sluttet Stortinget seg til dette i 2024. Det gjorde man også når det gjelder å få noen innstramminger i forbudet mot barneekteskap. Likevel er det unntak for begge disse forbudene, som man kan dispensere fra etter søknad. Mitt spørsmål er da: Vet statsråden hvor mange som har fått unntak fra forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger, og hvor mange som har fått dispensere fra forbudet mot barneekteskap?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202616:20· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Er det én ting Fremskrittspartiet og statsråden er enige om, er det kampen mot vold og overgrep. Det er utførlig kommentert, også i merknadene fra komiteen. Ved en inkurie var Fremskrittspartiet falt ut av slutten på den ene. Der påpeker vi hvor viktig, og rett og slett avgjørende, det er at ansatte i barnehager og skoler øker sin kompetanse og årvåkenhet knyttet til vold og omsorgssvikt. Derfor mener Fremskrittspartiet, og også et flertall i komiteen, at det er veldig bekymringsfullt at vi nå får tilbakemeldinger om at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet fra barnehager, skoler og helsestasjoner er synkende. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan følger hun opp disse bekymringene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202615:37· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Tro på framtida – uansett bakgrunn (Innst. 136 S (2025–2026), jf. Meld. St. 28 (2024–2025))

  Ærlighet varer lengst. Når man viser til den merknaden som Fremskrittspartiet gikk ut av, kunne man gjerne også vist til at det var ingen forskning, informasjon eller noe grunnlag som viste at det sitatet var basert på et tallgrunnlag med fakta. Da er det oppklart. Alle barn og unge i Norge skal ha muligheten til å lykkes med å skape et godt liv, uavhengig av hvilken bakgrunn og økonomiske forutsetninger man har. Fremskrittspartiet støtter langt på vei intensjonen om å forebygge utenforskap og å legge til rette for at flest mulig barn og unge får en trygg og god oppvekst, men vi mener at regjeringens politikk preges av overordnede formuleringer, manglende målsettinger og en for svak vektlegging av ansvar og plikt. Det kunne man kanskje også sett hen til under den forrige debatten, der nesten alt handlet om en 15 års aldersgrense for sosiale medier. Tro på framtiden er ikke noe man får servert av det offentlige. Det er noe man skaper gjennom utdanning, arbeid og tilhørighet. Fremskrittspartiet ønsker å bygge et samfunn der alle barn, uansett navn eller bakgrunn, får de samme mulighetene til å lykkes. Det krever at vi stiller krav. Vi må sette grenser, og vi må prioritere – og ikke minst tørre å prioritere – det norske fellesskapet. Derfor mener Fremskrittspartiet at forebygging ikke bare handler om tilgjengelige tjenester, men også om tydelige forventninger til f.eks. foreldre og foresatte. Meldingen inneholder i liten grad en vurdering av hvordan foreldre som ikke følger opp barnas skolegang, helse og fritid, skal møtes med krav og ansvar. Det er en svakhet at regjeringen ikke i større grad kobler støtte med plikt, og at det offentlige trakker langt inn i det som bør være foreldrenes ansvar. Det er også urovekkende at barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i statistikk om både lavinntekt og registrert kriminalitet. Likevel velger regjeringen i meldingen å behandle denne gruppen nærmest på lik linje med alle andre. Fremskrittspartiet er imidlertid krystallklar på at utfordringer som er særegne for enkelte grupper, må møtes med målrettede tiltak, bl.a. i form av språkkrav, en integreringsplikt og tettere oppfølging. Å unnlate å gjøre dette svekker innsatsen mot utenforskap og reduserer muligheten for reell sosial mobilitet. Før jul stilte jeg et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren som gikk på akkurat dette med andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn som mottar tiltak fra barnevernet. De sjokkerende tallene viste at hele 44 pst. av barna med barnevernstiltak hadde minoritetsbakgrunn. Selvsagt må noen tørre å adressere dette. Vi mener dette er svært alvorlig og bekymringsfullt, og det er ikke minst et tydelig tegn på at innvandringen har vært for høy, og at integreringen har sviktet. Jeg og Fremskrittspartiet forventer at når en så høy andel av barnevernssakene involverer barn med innvandrerbakgrunn, så tas det på alvor og følges opp med konkrete tiltak som styrker barns rettigheter og frihet. Det håper jeg at statsråden tar med seg videre. Fremskrittspartiet ønsker også å vise til et tidligere forslag vi har hatt, der vi ønsket å føre tilsyn med bl.a. koranskoler og andre religiøse fritidsaktiviteter for barn og unge, for å sikre at slike tilbud ikke bidrar til negativ sosial kontroll eller motvirker integrering. En del av skriveriene i avisene den siste tiden har kanskje vist at det var en stor feil, i hvert fall beklagelig, at veldig mange av partiene i denne sal stemte ned Fremskrittspartiets forslag om dette. Negativ sosial kontroll av barn og unge er et svært alvorlig samfunnsproblem, og noe som Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende å ta tak i på høvelig vis og med konkrete tiltak, dersom alle barn skal ha tilgang på en trygg oppvekst. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202615:30· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

  Igjen noen oppklaringer: Fremskrittspartiet er ikke for en 15-årsgrense på sosiale medier. Vi mener det gir en falsk trygghet. Videre er det også viktig for oss å understreke at vi er imot et generelt forbud mot f.eks. lootbokser, selv om vi fra denne talerstolen skal være helt ærlige på at vi var åpne for å diskutere det når det gjelder barn. Men i ytterste konsekvens å forby voksne folk å spille FIFA på egen fritid, er Fremskrittspartiet imot, og det er det en sånn forbudspolitikk fører med seg. Når det gjelder konkrete tiltak, kan man bare se gjennom x antall representantforslag gjennom de siste årene på bl.a. ungdomskrim og styrking av politiet. Det forebyggende arbeidet i politiet er nesten ikke eksisterende lenger – etter de ikke-prioriterte oppgavene fra denne regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:51· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Jeg gikk tom for tid i sted, så vi får prøve å oppklare noen av de påstandene som har kommet fra talerstolen i dag. La det ikke være noen tvil: Om det er ett parti som er opptatt av barns personvern, er det nettopp Fremskrittspartiet. Den store forskjellen mellom oss og de andre partiene er at vi også er det partiet som er for ytringsfrihet. I en tid der ytringsfriheten er under press i stadig flere land, også demokratier, er Fremskrittspartiet en sterk forsvarer av den. Barn har også rett til ytringsfrihet. Derfor er dette et særdeles viktig moment for Fremskrittspartiet, også når vi skal komme tilbake til den store diskusjonen om aldersgrenser på sosiale medier. Fremskrittspartiet er også et parti som er imot sensur. Når jeg følger debatten her i salen i dag, må jeg si at jeg blir skremt. Det er nevnt ganske mange eksempler på barn som er på alle mulige andre plattformer enn bare sosiale medier. Hva er begynnelsen på dette? Hvis man har fulgt debatten, skulle man tro at det første steget til Arbeiderpartiet og til og med Høyre er å innføre en 15 års aldersgrense på sosiale medier. Hva er det neste? En 15 års aldersgrense for kommentarfelt på nettaviser, for tilgang til spill, for ulike andre digitale plattformer? Det synes jeg er sterkt bekymringsverdig. Jeg var uroet før denne debatten startet, og nå er jeg faktisk enda mer redd. Det er slik sånne diskusjoner starter, det er sånn man får et sensursamfunn. Det begynner med gode intensjoner brolagt med all verdens gode forslag som viser seg å ikke nytte, og da skal man utvide det til alle mulige andre steder hvor barn og unge ferdes. Det er litt flåsete, men likevel klarer jeg ikke å unnlate å si det. Det som kanskje hadde vært viktigst, var å diskutere en øvre aldersgrense for sosiale medier. Da er det også sagt. Barn og unge nå har en mye sterkere digital tilknytning til sin hverdag enn det mange av oss som sitter i denne salen, hadde. Det synes jeg vi også skal anerkjenne og respektere. Når man hører debatten i denne salen, skulle man tro at alt handlet om kriminalitet og grove ting som barn blir utsatt for. Digitale hjelpemidler er også fantastisk ressurser – for oss som sitter i denne salen, men selvfølgelig også for barn og unge. Da handler det om å gjøre dem rustet til å bruke verktøyene i framtiden, ikke om å gi falske tryggheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:39· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Man skal jo være forsiktig med å bruke ordet «løgn» fra talerstolen, så jeg sier at Arbeiderpartiets representanter i beste fall er uetterrettelige når de kommer med påstander om hva som er Fremskrittspartiets politikk. Da vil jeg minne representantene om at det går an å lese Fremskrittspartiets partiprogram, uttalelser og ikke minst merknader i saken og i tidligere saker som har gått på akkurat dette med aldersgrense i sosiale medier. Da får man en mer opplyst og saklig debatt, som ikke minst barna tjener på. Trygghet krever handling, ikke bare ord. Nettopp derfor er det å sende signaler om en falsk trygghet noe Fremskrittspartiet advarer imot. Vi mener at regjeringens stortingsmelding om en trygg digital oppvekst peker på mange reelle utfordringer, men for Fremskrittspartiet er det én ting som er viktigere enn alt annet, og det er å verne barn mot kriminalitet på nettet. Mens regjeringen diskuterer kjernetid og aldersgrenser, krever vi at det først og fremst sikres at barna våre ikke blir ofre for en sånn type kriminalitet. Trygghet handler om å ta kampen mot sånne trusler på alvor, og det handler først og fremst om å gi politiet de rette verktøyene, ressursene og sørge for at overgripere ikke får mulighet til å skade barn på den måten som det gjøres. Som jeg også understreket i mitt spørsmål til statsråden, ser vi med en stadig økende bekymring at flere barn rekrutteres til kriminalitet via digitale plattformer i dag. Da er ikke løsningen på dette å innføre en aldersgrense på sosiale medier. Når man hører innlegget til siste taler, en representant fra Arbeiderpartiet, skulle en tro at det ikke fantes noen aldersgrense for sosiale medier. Jo, det gjør det. Forslaget til Arbeiderpartiet – og til og med Høyre, overraskende nok – er å øke aldersgrensen til 15 år, uten at man egentlig har noen som helst god argumentasjon eller forskning på hvorfor akkurat 15 år er riktig. Hvorfor ikke 16, 17, 14 eller 14,5? Videre har jeg lyst til å understreke det som Barnas Havarikommisjon påpeker fra 2025. Det er noe Fremskrittspartiet kommer til å følge opp. Og når det gjelder de usaklige angrepene fra representanten Hashim, vil jeg komme tilbake til opprydning av de påstandene i et nytt innlegg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202614:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Det er mye man kan diskutere om en trygg digital oppvekst. Noe er vi enige om, noe er vi veldig uenige om, bl.a. aldersgrenser. Det er én ting som bekymrer meg og Fremskrittspartiet stort hva gjelder barns tilstedeværelse på digitale plattformer, og det er nettopp alle de nye rapportene som påpeker at rekruttering av barn til kriminalitet faktisk er blitt et alvorlig samfunnsproblem på ulike digitale plattformer. Dette gjelder på ingen som helst måte bare sosiale medier, som regjeringen vil sette aldersgrense på, men også spillplattformer, og jeg kan ramse opp en rekke andre aktører. Dette omtales nesten ikke i denne meldingen. Kan statsråden utdype hvordan hun tenker å stoppe rekruttering av barn til kriminalitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202613:12· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller (Innst. 126 S (2025–2026), jf. Dokument 8:11 S (2025–2026))

  Fremskrittspartiet anerkjenner behovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstvilkår, men vi mener at flere av forslagene som tas opp her, ikke er så veldig målrettet. Det er tidligere fremmet et lignende forslag, også den gangen fra Venstre, som ble nedstemt. FrP mener i utgangspunktet at flere av de sakene som tas opp her, egentlig hører inn under en budsjettdebatt. Etter FrPs syn vil mange av disse forslagene først og fremst føre til en betydelig økning i offentlig pengebruk, og kanskje til og med svekke arbeidslinjen. Arbeid, ansvar og individuell frihet er sentrale punkter for FrPs politikk, og veien ut av fattigdom er vi krystallklare på at i hovedsak går gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av offentlige overføringer og ytelser. Vi mener det er behov for tiltak som styrker familienes økonomiske handlefrihet, og å redusere skatte- og avgiftsnivået for folk flest. Derfor prioriterte Fremskrittspartiet nettopp det i sitt alternative statsbudsjett for 2026, der vi foreslo betydelige skatte- og avgiftslettelser for å gi mer økonomisk handlefrihet til den enkelte, sånn at man kan legge til rette for at man i størst mulig grad kan forsørge seg selv og egen familie. Vi støtter derfor ingen av forslagene som fremmes her. Likevel har jeg lyst til å minne om at tilgang til barnehage er viktig for barns utvikling og foreldrenes mulighet til å delta nettopp i arbeidslivet. Jeg og Fremskrittspartiet mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre like rettigheter til barnehageplass for barn født i desember, på lik linje med barn som er født tidligere på høsten. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har kommet med flere tiltak hva gjelder behovet for mer prinsipiell rettferdig boligpolitikk som kan legge til rette for at folk, uavhengig av livssituasjon, får mulighet til å eie egen bolig. Det har vi fremmet i flere saker, og også tatt opp i våre alternative budsjett. Jeg viser derfor til det. Til slutt vil jeg understreke at velferdsordninger må være bærekraftige over tid og utformes slik at de støtter opp under arbeid og ansvar, ikke passivitet og økt offentlig avhengighet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:09· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Ja, de siste års feil viser nettopp at enerettsmodellen på ingen som helst måte er ufeilbarlig, men det er en annen diskusjon. Igjen vil jeg over til frivilligheten. I november fikk jeg overlevert en underskriftskampanje fra ledere og generalsekretærer i 85 organisasjoner. I løpet av tre år har de mistet gaveinntekter for 7,5 mrd. kr. En av årsakene er regjeringens halvering av skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner i 2022. Vil regjeringen eller kulturministeren nå lytte til frivilligheten og ta grep for å øke skattefradraget på gaver, slik disse organisasjonene ber om i dette oppropet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:07· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg diskuterer gjerne spillpolitikk, men i dag er det først og fremst frivilligheten og de lokale lagene jeg er opptatt av å løfte fram, som nå taper på regjeringens politikk. Idretten, lokale frivillige, ideelle organisasjoner og stiftelser som nyter godt av tildelingene, har ingen innflytelse over Norsk Tippings tekniske løsninger eller deres eventuelle brudd på regelverk. Likevel er det de som risikerer fullt ut å bli økonomisk skadelidende som følge av disse bøtene. Vil statsråden vurdere å kompensere mottakere av spilloverskuddet for bortfall som følge av bøtene, slik at sanksjoneringen av Norsk Tipping overholdes samtidig som uskyldige frivillige organisasjoner og lag ikke påføres et betydelig inntektstap?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 141 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  2026-06-18 13:11:53.16 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:316 S (2025–2026)

  Representantforslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag

  Fremmet av Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP)

  Mottatt

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:280 S (2025-2026)

  Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov

  Fremmet av Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP), Simen Velle (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:165 S (2025-2026), Innst. 244 S (2025-2026)

  Representantforslag om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon

  Fremmet av Lill Harriet Sandaune (FrP), Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:69 S (2025-2026), Innst. 170 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Jonas Andersen Sayed (KrF), Morgan Langfeldt (FrP), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • KrF
  • FrP
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:96 S (2025-2026), Innst. 186 S (2025-2026)

  Representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:197 S (2025-2026), Innst. 237 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Vil barneministeren gi en offentlig unnskyldning til adoptivbarna og deres familier som er berørt, og hvordan vil hun nå konkret følge opp bl.a anbefalingene i NOU NOU 2026: 7– Forsvarlighet, risiko og tillit?

  skriftlig

  22. jun 2026

• Vil statsråden vurdere innføring av lav MVA på 12 prosent, slik Virke har anbefalt for hele kultursektoren, for å bedre situasjonen for norske håndverksfag?

  skriftlig

  18. jun 2026

• Meiner statsråden at dette er i tråd med målsetjinga om å styrkje frivilligheita, kva konkrete grep vil regjeringa ta for å gjere ordninga meir tilgjengeleg for små lag og foreiningar, og vil statsråden ta initiativ til å forenkle spelemiddelordninga og gjere henne betre tilpassa små frivillige lag og foreiningar – særleg når det gjeld krav til leigeavtalar, dokumentasjon og behandlingstid?

  skriftlig

  7. jun 2026

• Hva vil kulturministeren gjøre for å fremme en nominasjon av buekorpstradisjonen i Bergen til Unescos representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv (UNESCO's Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity)? Jeg tar det som en selvfølge at hun er positiv?

  skriftlig

  2. jun 2026

• Hva kom ut av møtet med hestesporten 27. mai, og har statsrådene gjort seg noen tanker om hvordan eller hva de vil gjøre for å følge opp det som fremkomne dokumentaren eller i selve møtet?

  skriftlig

  31. mai 2026

• Hva tenker statsråden om Skatteetatens praksis , gransking og tolkning av fritak for merverdiavgift, og vil kulturministeren ta initiativ til en ryddejobb for å klargjøre regelverket?

  skriftlig

  24. mai 2026

• Når har justisministeren tenkt å følge opp endringsforslag til i straffeloven og skadeerstatningsloven slik at bl.a. skjult personforfølgelse gjøres straffbart og at man styrker det strafferettslige vernet mot krenkende fotografering og filming som hun tidligere har svart at hun vil prioritere høyt?

  skriftlig

  24. mai 2026

• Kan finansministeren forklare hvorfor det er mer lønnsomt å kaste fullt brukbar mat fremfor å donere det bort til for eksempel Matsentralen Norge, og kan statsråden også konkret kommentere om han vil følge opp de 4 anbefalingene til forenklinger fra Matsentralen Norge, ev. begrunne hvorfor ikke?

  skriftlig

  16. mai 2026

• Hva vil statsråden konkret foreta seg som følge av avsløringene i TV 2s dokumentarserie Norge bak fasaden om seksuell utnyttelse, maktmisbruk og sviktende varsling i travmiljøet, vil statsråden ta initiativ til en ekstern og uavhengig granskning av forholdene, og hvor store midler er satt av til forebyggende arbeid mot seksuell trakassering og overgrep i travsporten?

  skriftlig

  15. mai 2026

• Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at arbeidsgivere i sektorer med særlig ansvar for barn og sårbare personer får bedre mulighet til å innhente relevante vandelsopplysninger fra andre land?

  skriftlig

  8. mai 2026