Silje Hjemdal

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

09:48]: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en veileder med råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte, bl.a. lærere og ansatte i Nav, barnevernet og helsetjenestene. Formålet skal visst være å gi råd om hvordan man på en god måte kan møte transpersoner og andre som bryter med normer for eller forventninger til kjønn. Veilederen har, som det også ble påpekt her oppe, vært på høring, men er ikke endelig godkjent. Det må likevel være lov til av og til å gi en beskjed om at det er på tide å sette ned foten og stoppe noe som ikke nødvendigvis er ønskelig, eller som det ikke nødvendigvis er behov for. Veilederen inneholder bl.a. mange konkrete språklige anbefalinger, herunder å bruke kjønnsnøytrale betegnelser som barn framfor jente og gutt og forelder framfor mor og far. Det anbefales også å formulere seg slik at det framstår som at det finnes flere enn to kjønn, eksempelvis ved å skrive kvinner, menn og ikke-binære framfor kvinner og menn. Fremskrittspartiet mener at det er en form for detaljstyring av offentlig ansattes språkbruk som ikke har rot i faktiske behov, men som nettopp kan framstå som ideologisk begrunnet. Når man ser på den debatten som har gått mens denne saken har vært til behandling, er vi heller ikke alene om å stille noen problematiske spørsmål rundt dette. La meg være den første til å understreke at for meg og for Fremskrittspartiet er det helt grunnleggende at alle mennesker skal møtes og behandles med respekt og ikke minst verdighet. Det understreker vi selvsagt også i denne saken, men samtidig må det være lov å si et tydelig nei til en ideologisk styring av språk hos offentlig ansatte, og spesielt overfor barn, som rett og slett etter hvert kan oppleve dette som ganske forvirrende. Veilederen vil i praksis legge føringer for hvordan offentlig ansatte skal snakke og opptre. Selv om det formelt riktignok ikke innføres noen nye plikter, vil det oppfattes som at det blir en forventet standard. Det kan skape usikkerhet og bidra til unødvendig språklig detaljstyring i skole, Nav og helsetjenester, for å nevne noe. Alt i alt mener vi at det medfører unødvendig byråkrati. Videre ønsker jeg å vise til Fremskrittspartiets merknader i saken, og jeg vil også ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har sammen med Kristelig Folkeparti.

Møte tirsdag den 24. mars 2026 kl. 10

59:51]: Tusen takk til saksordføreren og ikke minst komiteen for konstruktivt samarbeid. Selv om jeg selvfølgelig mener at Fremskrittspartiets forslag er det beste, er det nå en enstemmig komité som står bak innstillingen, og det synes jeg er bra. Det skjer ikke for ofte i denne salen, men det er veldig kjekt når vi av og til kan stå sammen om gode tiltak, spesielt for frivilligheten. Vi kommer nok tilbake til der hvor vi er mer utålmodige eller har uenigheter. Jeg tenkte bare å nevne at det ble fremmet en rekke løse forslag i salen i dag, og det er sikkert mange gode intensjoner der. Forslag nr. 3 tar opp i seg deler av det som komiteen har innstilt på, og også det forslaget som FrP hadde, men med en litt rar ordlyd blir det vanskelig. Det er også tre andre forslag. Intensjonen her er sikkert veldig god, og jeg skjønner at det av og til kan være utfordrende for partier som ikke sitter i komiteen, å fremme sitt syn. Jeg vil minne om at alle i komiteen har mailadresse og telefon, og vi er ofte sammen på huset. Hvis man rekker ut en hånd eller sier at man har forslag man har lyst til å ha støtte til, er hvert fall Fremskrittspartiet et veldig konstruktivt parti i mange slike saker. Det har vi også tenkt å være i fortsettelsen. Jeg tenker derfor at det kan være verdt å nevne her, for en del av sånne løse forslag krever at man behandler det i sine grupper eller i fraksjoner, og det er av og til litt vanskelig å få gjort på så kort varsel. Fremskrittspartiet er gjerne konstruktivt i kommende debatter og der det skulle komme lignende forslag, men det kan som sagt være en fordel å ta kontakt i forkant, slik at man faktisk får tid til å sette seg inn i forslagene og ikke minst diskutere det med eget parti.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

46:09]: Jeg er veldig glad for at statsråden trekker fram sosial kontroll som barriere i den samme saken i Nettavisen. Dette har Fremskrittspartiet understreket i en rekke saker. Jeg er også glad for at man her retter opp inntrykket fra representanten fra SV om at Fremskrittspartiet står alene om å mene at dette er viktig i denne meldingen. Jeg håper derfor statsråden også kan redegjøre for hvordan hun mener man kan få bukt med sosial kontroll som barriere i arbeidslivet, og ikke minst hvordan hennes departement, nesten et år etterpå, har fulgt opp handlingsplanen Sjef i eget liv, som nettopp skal bekjempe negativ sosial kontroll.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

44:08]: Da man hørte innlegget til representanten fra SV, kunne man få inntrykk av at det bare var Fremskrittspartiet som mente at det er viktig å ta opp innvandring og integrering i denne særdeles viktige meldingen og ikke minst i samfunnsdebatten. Derfor er jeg veldig glad for at ministeren fra talerstolen viser til hvor viktig det nettopp er å tørre å ta de debattene. Kanskje er ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet enige om alle løsningene, men i en sak i Nettavisen 15. januar viste statsråden til at nok var nok, og at nå skulle arbeidsministeren kutte i ytelser til innvandrere og gjøre det lønnsomt å jobbe. Hvordan har statsråden tenkt å følge opp dette konkret?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

24:08]: Jeg er glad for at man engasjerer seg i kampen mot negativ sosial kontroll. Regjeringen la nettopp fram handlingsplanen Sjef i eget liv, med en rekke initiativer mot nettopp negativ sosial kontroll og æresmotivert vold – det var vel i mai 2025. Mitt spørsmål er derfor om statsråden nå, snart ett år etterpå, kan redegjøre for hvilke konkrete tiltak hennes departement har fulgt opp, overfor dem som er svært utålmodige etter konkret handling og ikke bare planer på dette feltet.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

22:25]: En annen sak Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av, er kampen mot negativ sosial kontroll. Gjennom mange år sto Fremskrittspartiet alene i å ønske et forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Heldigvis sluttet Stortinget seg til dette i 2024. Det gjorde man også når det gjelder å få noen innstramminger i forbudet mot barneekteskap. Likevel er det unntak for begge disse forbudene, som man kan dispensere fra etter søknad. Mitt spørsmål er da: Vet statsråden hvor mange som har fått unntak fra forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger, og hvor mange som har fått dispensere fra forbudet mot barneekteskap?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

20:19]: Er det én ting Fremskrittspartiet og statsråden er enige om, er det kampen mot vold og overgrep. Det er utførlig kommentert, også i merknadene fra komiteen. Ved en inkurie var Fremskrittspartiet falt ut av slutten på den ene. Der påpeker vi hvor viktig, og rett og slett avgjørende, det er at ansatte i barnehager og skoler øker sin kompetanse og årvåkenhet knyttet til vold og omsorgssvikt. Derfor mener Fremskrittspartiet, og også et flertall i komiteen, at det er veldig bekymringsfullt at vi nå får tilbakemeldinger om at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet fra barnehager, skoler og helsestasjoner er synkende. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan følger hun opp disse bekymringene?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

37:59]: Ærlighet varer lengst. Når man viser til den merknaden som Fremskrittspartiet gikk ut av, kunne man gjerne også vist til at det var ingen forskning, informasjon eller noe grunnlag som viste at det sitatet var basert på et tallgrunnlag med fakta. Da er det oppklart. Alle barn og unge i Norge skal ha muligheten til å lykkes med å skape et godt liv, uavhengig av hvilken bakgrunn og økonomiske forutsetninger man har. Fremskrittspartiet støtter langt på vei intensjonen om å forebygge utenforskap og å legge til rette for at flest mulig barn og unge får en trygg og god oppvekst, men vi mener at regjeringens politikk preges av overordnede formuleringer, manglende målsettinger og en for svak vektlegging av ansvar og plikt. Det kunne man kanskje også sett hen til under den forrige debatten, der nesten alt handlet om en 15 års aldersgrense for sosiale medier. Tro på framtiden er ikke noe man får servert av det offentlige. Det er noe man skaper gjennom utdanning, arbeid og tilhørighet. Fremskrittspartiet ønsker å bygge et samfunn der alle barn, uansett navn eller bakgrunn, får de samme mulighetene til å lykkes. Det krever at vi stiller krav. Vi må sette grenser, og vi må prioritere – og ikke minst tørre å prioritere – det norske fellesskapet. Derfor mener Fremskrittspartiet at forebygging ikke bare handler om tilgjengelige tjenester, men også om tydelige forventninger til f.eks. foreldre og foresatte. Meldingen inneholder i liten grad en vurdering av hvordan foreldre som ikke følger opp barnas skolegang, helse og fritid, skal møtes med krav og ansvar. Det er en svakhet at regjeringen ikke i større grad kobler støtte med plikt, og at det offentlige trakker langt inn i det som bør være foreldrenes ansvar. Det er også urovekkende at barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i statistikk om både lavinntekt og registrert kriminalitet. Likevel velger regjeringen i meldingen å behandle denne gruppen nærmest på lik linje med alle andre. Fremskrittspartiet er imidlertid krystallklar på at utfordringer som er særegne for enkelte grupper, må møtes med målrettede tiltak, bl.a. i form av språkkrav, en integreringsplikt og tettere oppfølging. Å unnlate å gjøre dette svekker innsatsen mot utenforskap og reduserer muligheten for reell sosial mobilitet. Før jul stilte jeg et skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren som gikk på akkurat dette med andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn som mottar tiltak fra barnevernet. De sjokkerende tallene viste at hele 44 pst. av barna med barnevernstiltak hadde minoritetsbakgrunn. Selvsagt må noen tørre å adressere dette. Vi mener dette er svært alvorlig og bekymringsfullt, og det er ikke minst et tydelig tegn på at innvandringen har vært for høy, og at integreringen har sviktet. Jeg og Fremskrittspartiet forventer at når en så høy andel av barnevernssakene involverer barn med innvandrerbakgrunn, så tas det på alvor og følges opp med konkrete tiltak som styrker barns rettigheter og frihet. Det håper jeg at statsråden tar med seg videre. Fremskrittspartiet ønsker også å vise til et tidligere forslag vi har hatt, der vi ønsket å føre tilsyn med bl.a. koranskoler og andre religiøse fritidsaktiviteter for barn og unge, for å sikre at slike tilbud ikke bidrar til negativ sosial kontroll eller motvirker integrering. En del av skriveriene i avisene den siste tiden har kanskje vist at det var en stor feil, i hvert fall beklagelig, at veldig mange av partiene i denne sal stemte ned Fremskrittspartiets forslag om dette. Negativ sosial kontroll av barn og unge er et svært alvorlig samfunnsproblem, og noe som Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende å ta tak i på høvelig vis og med konkrete tiltak, dersom alle barn skal ha tilgang på en trygg oppvekst. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

30:08]: Igjen noen oppklaringer: Fremskrittspartiet er ikke for en 15-årsgrense på sosiale medier. Vi mener det gir en falsk trygghet. Videre er det også viktig for oss å understreke at vi er imot et generelt forbud mot f.eks. lootbokser, selv om vi fra denne talerstolen skal være helt ærlige på at vi var åpne for å diskutere det når det gjelder barn. Men i ytterste konsekvens å forby voksne folk å spille FIFA på egen fritid, er Fremskrittspartiet imot, og det er det en sånn forbudspolitikk fører med seg. Når det gjelder konkrete tiltak, kan man bare se gjennom x antall representantforslag gjennom de siste årene på bl.a. ungdomskrim og styrking av politiet. Det forebyggende arbeidet i politiet er nesten ikke eksisterende lenger – etter de ikke-prioriterte oppgavene fra denne regjeringen.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

51:14]: Jeg gikk tom for tid i sted, så vi får prøve å oppklare noen av de påstandene som har kommet fra talerstolen i dag. La det ikke være noen tvil: Om det er ett parti som er opptatt av barns personvern, er det nettopp Fremskrittspartiet. Den store forskjellen mellom oss og de andre partiene er at vi også er det partiet som er for ytringsfrihet. I en tid der ytringsfriheten er under press i stadig flere land, også demokratier, er Fremskrittspartiet en sterk forsvarer av den. Barn har også rett til ytringsfrihet. Derfor er dette et særdeles viktig moment for Fremskrittspartiet, også når vi skal komme tilbake til den store diskusjonen om aldersgrenser på sosiale medier. Fremskrittspartiet er også et parti som er imot sensur. Når jeg følger debatten her i salen i dag, må jeg si at jeg blir skremt. Det er nevnt ganske mange eksempler på barn som er på alle mulige andre plattformer enn bare sosiale medier. Hva er begynnelsen på dette? Hvis man har fulgt debatten, skulle man tro at det første steget til Arbeiderpartiet og til og med Høyre er å innføre en 15 års aldersgrense på sosiale medier. Hva er det neste? En 15 års aldersgrense for kommentarfelt på nettaviser, for tilgang til spill, for ulike andre digitale plattformer? Det synes jeg er sterkt bekymringsverdig. Jeg var uroet før denne debatten startet, og nå er jeg faktisk enda mer redd. Det er slik sånne diskusjoner starter, det er sånn man får et sensursamfunn. Det begynner med gode intensjoner brolagt med all verdens gode forslag som viser seg å ikke nytte, og da skal man utvide det til alle mulige andre steder hvor barn og unge ferdes. Det er litt flåsete, men likevel klarer jeg ikke å unnlate å si det. Det som kanskje hadde vært viktigst, var å diskutere en øvre aldersgrense for sosiale medier. Da er det også sagt. Barn og unge nå har en mye sterkere digital tilknytning til sin hverdag enn det mange av oss som sitter i denne salen, hadde. Det synes jeg vi også skal anerkjenne og respektere. Når man hører debatten i denne salen, skulle man tro at alt handlet om kriminalitet og grove ting som barn blir utsatt for. Digitale hjelpemidler er også fantastisk ressurser – for oss som sitter i denne salen, men selvfølgelig også for barn og unge. Da handler det om å gjøre dem rustet til å bruke verktøyene i framtiden, ikke om å gi falske tryggheter.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

39:41]: Man skal jo være forsiktig med å bruke ordet «løgn» fra talerstolen, så jeg sier at Arbeiderpartiets representanter i beste fall er uetterrettelige når de kommer med påstander om hva som er Fremskrittspartiets politikk. Da vil jeg minne representantene om at det går an å lese Fremskrittspartiets partiprogram, uttalelser og ikke minst merknader i saken og i tidligere saker som har gått på akkurat dette med aldersgrense i sosiale medier. Da får man en mer opplyst og saklig debatt, som ikke minst barna tjener på. Trygghet krever handling, ikke bare ord. Nettopp derfor er det å sende signaler om en falsk trygghet noe Fremskrittspartiet advarer imot. Vi mener at regjeringens stortingsmelding om en trygg digital oppvekst peker på mange reelle utfordringer, men for Fremskrittspartiet er det én ting som er viktigere enn alt annet, og det er å verne barn mot kriminalitet på nettet. Mens regjeringen diskuterer kjernetid og aldersgrenser, krever vi at det først og fremst sikres at barna våre ikke blir ofre for en sånn type kriminalitet. Trygghet handler om å ta kampen mot sånne trusler på alvor, og det handler først og fremst om å gi politiet de rette verktøyene, ressursene og sørge for at overgripere ikke får mulighet til å skade barn på den måten som det gjøres. Som jeg også understreket i mitt spørsmål til statsråden, ser vi med en stadig økende bekymring at flere barn rekrutteres til kriminalitet via digitale plattformer i dag. Da er ikke løsningen på dette å innføre en aldersgrense på sosiale medier. Når man hører innlegget til siste taler, en representant fra Arbeiderpartiet, skulle en tro at det ikke fantes noen aldersgrense for sosiale medier. Jo, det gjør det. Forslaget til Arbeiderpartiet – og til og med Høyre, overraskende nok – er å øke aldersgrensen til 15 år, uten at man egentlig har noen som helst god argumentasjon eller forskning på hvorfor akkurat 15 år er riktig. Hvorfor ikke 16, 17, 14 eller 14,5? Videre har jeg lyst til å understreke det som Barnas Havarikommisjon påpeker fra 2025. Det er noe Fremskrittspartiet kommer til å følge opp. Og når det gjelder de usaklige angrepene fra representanten Hashim, vil jeg komme tilbake til opprydning av de påstandene i et nytt innlegg.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

24:41]: Det er mye man kan diskutere om en trygg digital oppvekst. Noe er vi enige om, noe er vi veldig uenige om, bl.a. aldersgrenser. Det er én ting som bekymrer meg og Fremskrittspartiet stort hva gjelder barns tilstedeværelse på digitale plattformer, og det er nettopp alle de nye rapportene som påpeker at rekruttering av barn til kriminalitet faktisk er blitt et alvorlig samfunnsproblem på ulike digitale plattformer. Dette gjelder på ingen som helst måte bare sosiale medier, som regjeringen vil sette aldersgrense på, men også spillplattformer, og jeg kan ramse opp en rekke andre aktører. Dette omtales nesten ikke i denne meldingen. Kan statsråden utdype hvordan hun tenker å stoppe rekruttering av barn til kriminalitet?

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

12:28]: Fremskrittspartiet anerkjenner behovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstvilkår, men vi mener at flere av forslagene som tas opp her, ikke er så veldig målrettet. Det er tidligere fremmet et lignende forslag, også den gangen fra Venstre, som ble nedstemt. FrP mener i utgangspunktet at flere av de sakene som tas opp her, egentlig hører inn under en budsjettdebatt. Etter FrPs syn vil mange av disse forslagene først og fremst føre til en betydelig økning i offentlig pengebruk, og kanskje til og med svekke arbeidslinjen. Arbeid, ansvar og individuell frihet er sentrale punkter for FrPs politikk, og veien ut av fattigdom er vi krystallklare på at i hovedsak går gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av offentlige overføringer og ytelser. Vi mener det er behov for tiltak som styrker familienes økonomiske handlefrihet, og å redusere skatte- og avgiftsnivået for folk flest. Derfor prioriterte Fremskrittspartiet nettopp det i sitt alternative statsbudsjett for 2026, der vi foreslo betydelige skatte- og avgiftslettelser for å gi mer økonomisk handlefrihet til den enkelte, sånn at man kan legge til rette for at man i størst mulig grad kan forsørge seg selv og egen familie. Vi støtter derfor ingen av forslagene som fremmes her. Likevel har jeg lyst til å minne om at tilgang til barnehage er viktig for barns utvikling og foreldrenes mulighet til å delta nettopp i arbeidslivet. Jeg og Fremskrittspartiet mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å sikre like rettigheter til barnehageplass for barn født i desember, på lik linje med barn som er født tidligere på høsten. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har kommet med flere tiltak hva gjelder behovet for mer prinsipiell rettferdig boligpolitikk som kan legge til rette for at folk, uavhengig av livssituasjon, får mulighet til å eie egen bolig. Det har vi fremmet i flere saker, og også tatt opp i våre alternative budsjett. Jeg viser derfor til det. Til slutt vil jeg understreke at velferdsordninger må være bærekraftige over tid og utformes slik at de støtter opp under arbeid og ansvar, ikke passivitet og økt offentlig avhengighet.

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

09:55]: Ja, de siste års feil viser nettopp at enerettsmodellen på ingen som helst måte er ufeilbarlig, men det er en annen diskusjon. Igjen vil jeg over til frivilligheten. I november fikk jeg overlevert en underskriftskampanje fra ledere og generalsekretærer i 85 organisasjoner. I løpet av tre år har de mistet gaveinntekter for 7,5 mrd. kr. En av årsakene er regjeringens halvering av skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner i 2022. Vil regjeringen eller kulturministeren nå lytte til frivilligheten og ta grep for å øke skattefradraget på gaver, slik disse organisasjonene ber om i dette oppropet?

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

07:53]: Jeg diskuterer gjerne spillpolitikk, men i dag er det først og fremst frivilligheten og de lokale lagene jeg er opptatt av å løfte fram, som nå taper på regjeringens politikk. Idretten, lokale frivillige, ideelle organisasjoner og stiftelser som nyter godt av tildelingene, har ingen innflytelse over Norsk Tippings tekniske løsninger eller deres eventuelle brudd på regelverk. Likevel er det de som risikerer fullt ut å bli økonomisk skadelidende som følge av disse bøtene. Vil statsråden vurdere å kompensere mottakere av spilloverskuddet for bortfall som følge av bøtene, slik at sanksjoneringen av Norsk Tipping overholdes samtidig som uskyldige frivillige organisasjoner og lag ikke påføres et betydelig inntektstap?

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

06:04]: Problemstillingen har vært kjent over flere år, så det viser at regjeringen ikke har villet ta tak for å gjøre noe med dette taket. En annen utfordring for frivilligheten er imidlertid at Lotteritilsynet har ilagt Norsk Tipping bøter på nærmere 120 mill. kr i 2025. Monopolisten Norsk Tipping har fått seg en solid trøkk, og tilliten er vesentlig svekket. Jeg og Fremskrittspartiet frykter at det er frivilligheten og breddeidretten, med barn og unge i spissen, som må betale prisen for rotet i Norsk Tipping. Synes kulturministeren det er rettferdig overfor formålsmottakerne?

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

04:03]: Postkodelotteriet støtter 23 store organisasjoner, som f.eks. Redd Barna, Amnesty og Norsk Folkehjelp, gjennom samme lisensordning som pantelotteriet, som vi innledningsvis diskuterte. Det er veldig flott at kulturministeren har møtt Røde Kors, men når disse andre aktørene har spurt om et møte med statsråden, er de blitt avvist. Det kan jo framstå som litt arrogant. Det virker i hvert fall litt tilfeldig hvem som blir hørt, og hvem som blir møtt. Det mener jeg er med på å svekke tilliten til den modellen som er. Vil statsråden nå gå i reell dialog med alle organisasjoner som omfattes av denne lotterilisensordningen, og ikke bare dem som får medieomtale?

Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

00:42]: Mitt spørsmål går til kulturministeren. Regjeringen snakker varmt om frivilligheten, men i praksis har de pekt ut nettopp frivilligheten som en av sine fremste kuttposter. De har halvert skattefradraget på gaver, noe som alene har ført til et inntektstap for organisasjonene på svimlende 7,5 mrd. kr på tre år. De fjernet gaveforsterkningsordningen, og nå senest måtte Pantelotteriet, som er en svært viktig inntektskilde for Røde Kors, slik at de kan drive beredskap, redningstjenester og besøkstjenester, stanse innsamlingen før året var omme fordi regjeringen ikke ville justere beløpsgrensen. Det stopper ikke der. Nå i julen måtte også flere kjøpmenn begrense sin gavmildhet til frivilligheten, da de ikke lenger kunne donere pepperkaker og tilsvarende julegodt som organisasjonene hadde som mål å gi til barn – alt på grunn av regjeringens forbud. Man kan jo spørre seg om regjeringen har prioriteringene sine på plass. Disse endringene og kuttene er bare noen eksempler, men de er usosiale eksempler på hvor konkret og korttenkt det går an å være. Frivilligheten er selve ryggraden i beredskapen og omsorgen mange steder i landet. Når staten svikter, stiller frivilligheten opp. Da burde selvfølgelig staten stille opp tilbake. Vil statsråden nå ta ansvar og revurdere sitt tidligere standpunkt vedrørende beløpsgrensen, slik at Pantelotteriet slipper å stanse innsamlingsarbeid også i 2026?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

06:42]: Spørsmålet var hvordan statsråden vil sikre barn som bor på hemmelig adresse, bedre rettssikkerhet, og eventuelt hvilke andre tiltak hun vil vurdere for å beskytte dem. Antallet med omvendt voldsalarm har riktignok gått opp, men når man ser på bakgrunnen for tallene, som jeg nettopp har fått svar på fra justisministeren, kan man også diskutere i hvilket omfang dette brukes mot vold i nære relasjoner. Men det kan vi komme tilbake til. Bergen kommune har nylig vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som bl.a. omfatter en utredning av pakkeforløp og styrking av koordinerende tjenester. Kommunen er tydelig på at behovet for et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom kommunene, politiet, påtalemyndigheten, barnevernet og helsevesenet, er viktig. Et nasjonalt pakkeforløp vil kunne bidra til mer sammenhengende og effektiv hjelp til personer utsatt for overgrep. Dette forslaget fremmet FrP denne uken, men det ble nedstemt i komiteen. Vil barneministeren likevel vurdere et slikt pakkeforløp?

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

04:33]: Det er bra at barneministeren skal følge opp dette videre, selv om det tar tid. Jeg er helt enig i at alle barn har rett til trygghet i hverdagen, på skolen og ikke minst i eget hjem. Et annet verktøy vi har for å gi dem denne tryggheten, er å la dem bo på hemmelig adresse. I dag gjør hundrevis av barn det rundt om i Norge, for å bli beskyttet mot alvorlige trusler. Mange av dem er også under barnevernets omsorg. Noen av disse barna har f.eks. opplevd å miste mamma eller pappa i partnerdrap. Man trues kanskje med å bli tvangsgiftet i utlandet, eller står i fare for å bli utsatt for skade og alvorlig overgrep fra familie og foreldre. Denne gruppen barn må man erkjenne at nødvendigvis ikke ivaretas på en god nok måte i dag, bl.a. ved at man risikerer å avsløre hemmeligheter fordi man fremdeles blir tvunget til samvær.

Møte onsdag den 10. desember 2025 kl. 10

01:03]: Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren. I dag avsluttes den internasjonale 16-dagerskampanjen mot vold og overgrep. Det er en viktig påminnelse om et samfunnsansvar vi aldri må tillate oss å glemme, nemlig ansvaret for å beskytte barn mot dem som begår vold og overgrep. Og stadig bes politikerne om å ta grep, også mot vold og omsorgssvikt. 20 organisasjoner og fagfolk har signert et felles opprop og krever handling fra oss politikere for å forhindre vold i nære relasjoner, og da spesielt mot barn. «Politikerne fortsetter å svikte barna som utsettes for vold og overgrep, selv om de vet.» Det sa daglig leder i Stine Sofies Stiftelse til NRK tidligere i høst. Da vil jeg minne statsråden på at i mars fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for viktige endringer som skal gi barn mer trygghet og frihet fra vold, overgrep og mishandling. Dette var bl.a. vedtak 515, der vi ber om at personer som blir dømt for overgrep mot barn, normalt ikke skal få ha samvær med egne barn. Det var et gjennombrudd Fremskrittspartiet hadde kjempet for i mange år, og endelig sto en samlet komité bak prinsippet om at barns trygghet skal veie tyngst. Dessverre drar dette arbeidet ute i tid, og man fikk ikke levert på dette innen ny barnelov skulle avgis. Mens tiden går, risikerer barn fortsatt samvær med overgripere. Det holder rett og slett ikke. Stortinget har vært tydelig, og barna kan ikke vente. Når vil regjeringen legge fram konkrete forslag som sørger for å følge opp Stortingets vedtak, og sikre at personer dømt for overgrep mot barn ikke skal ha samværsrett med barna sine?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

08:14]: Takk for det. Statsråden har tidligere sagt at habilitetsreglene var fulgt, og det bekreftet vel også statssekretæren til Subjekt i går kveld, i det intervjuet som var gitt der. Jeg mener likevel det er et problem at regelverket tillater at man er både søker og leder for et fagutvalg. Spørsmålet er jo om man etter hvert skal gjøre noe med den praksisen. Mitt spørsmål til kulturministeren er likevel: Hvilke etiske standarder mener hun skal gjelde i kulturforvaltningen, når maktpersoner tilsynelatende kan misbruke midler og bli sittende i utvalg?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

06:36]: Jeg takker statsråden for at hun vil følge dette videre opp. Imidlertid synes jeg er det viktig å understreke det som skrives videre i Riksrevisjonens rapport fra 2013: «Norsk kulturråd kan holde tilbake midler og eventuelt kreve tilbakebetaling hvis tilskuddsmottaker ikke leverer rapport og regnskap for bruken av tilskuddet. Krav om tilbakebetaling blir i slike tilfeller sjelden iverksatt. Dette er uheldig både med hensyn til forsvarlig bruk av tilskuddsmidlene og at forvaltningens praksis på området skal være enhetlig.» Likevel ser vi nå eksempler på at denne praksisen lever i beste velgående. Kan kulturministeren redegjøre for hvor mange sånne tilfeller som finnes, og eventuelt hvor mange ganger Kulturrådet de siste tolv årene har holdt tilbake eller krevd tilbakebetaling av tilskudd som ikke har vært berettiget?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

03:13]: Mitt spørsmål går til kulturministeren. Den siste tiden har det stormet rundt det som mildt sagt kan omtales som en ukultur i Kulturrådet. Fremskrittspartiet har gjennom mange år stilt en rekke kritiske spørsmål rundt praksis i Kulturrådet, dets tildelinger og ikke minst hvilken transparens som er i dette rådet. Man vet at tilliten har fått seg en solid trøkk når også andre partier begynner å stille spørsmål om hva som egentlig foregår i Kulturrådet og blant de ulike utvalgenes medlemmer. Flere skandaler med dobbeltroller, mulige lovbrudd og millionutbetalinger til en selv har rett og slett gjort skattebetalerne rasende. Medlemmer har tildelt seg selv millionbeløp – i ett tilfelle 16,5 mill. kr, samtidig som man er leder, og i et annet tilfelle 3 mill. kr til et teater der utvalgslederen selv er styreleder. Det svekker tilliten til forvaltningen av over 1 mrd. skattekroner. Det gjør at man bør stille spørsmål ved om dagens habilitetsregler og praksis er gode nok når man ser sånne eksempler. Det som gjør saken ekstra graverende, er at Riksrevisjonen allerede i 2013 påpekte følgende i sin rapport: «Norsk kulturråd har ikke god nok oppfølging og informasjon om bruken av tilskuddene.» Videre påpekte de: «Kulturdepartementets styring har ikke i tilstrekkelig grad sikret tilfredsstillende tilskuddsforvaltning.» Mitt spørsmål er da: Det er selvsagt opp til Riksrevisjonen selv om de vil foreta en ny gjennomgang av Kulturrådet etter tolv år, men vil statsråden uavhengig av dette ta initiativ til en ekstern gransking av Kulturrådet, etter den siste tids skandaler?

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

00:19]: Jeg må si at det var meget spesielt å registrere at representanten Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet nettopp utfordret Fremskrittspartiet hva gjelder ytringsfrihet. Representanten representerer et parti som fjernet plattformnøytral moms med et pennestrøk, de innførte DNS-blokkering av internett, dvs. sensur av internett på lovlige varer og tjenester, og ikke minst representerer den representanten et parti som har en leder og en statsminister som fremdeles ikke har gitt en uforbeholden unnskyldning til redaktør Vebjørn Selbekk. Derfor vil jeg også i år understreke viktigheten av å beskytte nettopp retten til å ytre seg, og da uten frykt for vold eller sensur. I vårt demokrati skal man kunne tegne, skrive og trykke akkurat det vi vil, for ytringsfriheten er grunnlaget for vårt demokrati, for vårt land, og vi kan ikke la frykt eller press fra andre krefter svekke den grunnmuren. Angrepet på Charlie Hebdo for ti år siden var ikke bare et angrep på et magasin. Det var et angrep på vår kultur og på våre verdier. Terroristene ønsket å kneble en presse som tør å utfordre tabuer og kritisere makten. Jeg vil også minne om at det er en uke siden vi markerte de grusomme angrepene i Paris. Det gjør at vi har et ansvar i denne sal for å minne oss selv på hva ytringsfriheten egentlig innebærer, særlig på dager der man har debatter som denne i salen. Ytringsfriheten betyr at vi kan si det vi mener, også når det provoserer. Vi skal aldri la voldelige handlinger eller trusler diktere hva vi skal tegne, mene, si eller ytre oss om, i frykt for at noe skal være ubehagelig for andre. Mens andre europeiske land har opplevd en debatt om å begrense visse typer ytringer, understreker Fremskrittspartiet at Norge må gå foran og gå motsatt vei. Vi må rett og slett styrke ytringsfriheten. Det er også noe vi i kulturkomiteen har merket når vi har vært på våre studiereiser ute, for å nevne noe. I Norge skal vi ha rom for å kritisere religioner, politiske ideer og samfunnsstrukturer, og da må vi også tørre å ha takhøyde i denne sal for hvordan vi debatterer.

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

54:47]: Jeg registrerer at kulturministeren ikke har lest Fremskrittspartiets alternative budsjett, for dette har vært et verbalforslag i samtlige av de siste alternative budsjettene som Fremskrittspartiet har lagt fram, og vi har også tatt det opp i revidert budsjett gang på gang. Riktignok har vi ikke fått flertall i salen for det, men Fremskrittspartiet er selvfølgelig veldig opptatt av å kunne samle et flertall i salen nå, som det forhåpentligvis er muligheter for ved at Arbeiderpartiet i dag sitter i regjering alene. Spørsmålet er da til statsråden: Er det det at statsråden fremdeles kjemper for en sånn type innføring, om ikke nødvendigvis den modellen som ble avskaffet, eller er det det at hun har fått klar beskjed fra finansminister Jens Stoltenberg om at dette ikke er et aktuelt tema?

Møte tirsdag den 18. november 2025 kl. 10

52:49]: Som statsråden er klar over, har Fremskrittspartiet ved flere anledninger foreslått å gjeninnføre plattformnøytral moms for mediene. Under kulturkomiteens budsjetthøringer denne høsten var det et gjentakende budskap fra samtlige i mediebransjen. På ulike skriftlige spørsmål fra undertegnede har statsråden tidligere svart at dette er noe man eventuelt vil komme tilbake til og vurdere, og ikke minst få flere utredninger og rapporter om. Under valgkampen opplevde jeg imidlertid å kunne lese statsråden si i ulike medier at dette nå var lagt i en skuff. Kan statsråden utdype hva som er status for eventuelt gjeninnføring av plattformnøytral moms for mediene?

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

22:02]: Som jeg varslet i mitt innlegg i går, skal jeg komme tilbake med en liten stemmeforklaring hva gjelder Fremskrittspartiets innstilling til de løse forslagene som har vært fremmet i salen på familie- og kulturfeltet. Det gjelder spesielt tre forslag. Forslagene nr. 14 og 15 er helt like og lyder: «Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene knyttet til Oslos barnevern slik at forskjellene mellom finansieringen av Oslos barnevern og det statlige barnevernet utjevnes.» Fremskrittspartiet deler intensjonen, og det er et spørsmål Fremskrittspartiet har løftet en rekke ganger i skriftlige spørsmål, i denne salen og i ulike budsjetter. Det blir imidlertid litt unaturlig for Fremskrittspartiet å støtte dette, all den tid vi vet at budsjettet kommer i morgen, og det egentlig er der vi bør ta den diskusjonen. Det kan samtidig understrekes at et ekspertutvalg om organisering og styring av det statlige barnevernet nylig leverte rapporten Omsorg og ansvar – styring og organisering til barnets beste, hvor det kommer noen anbefalinger tilknyttet dette. Det er også levert et representantforslag som tar opp i seg mange av de samme problemstillingene. Fremskrittspartiet vil naturligvis fortsette å ta denne utfordringen på alvor, men det blir ikke i et løst forslag i salen i dag. Det tredje forslaget jeg vil nevne, forslag nr. 26, lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud innenfor barnevernet for barn som begår eller står i fare for å begå gjentatt alvorlig kriminalitet.» Jeg påpekte i mitt innlegg i går at det kanskje er en bevegelse i riktig retning. Imidlertid er forslaget ganske vagt formulert. Fremskrittspartiet kommer til å stemme for forslag nr. 26 i dag, men jeg er ganske betenkt over om dette forslaget egentlig går langt nok. Opp mot Fremskrittspartiets løsninger, der vi har varslet at vi ønsker permanent lukkede barnevernsinstitusjoner, gjør det definitivt ikke det, men det er i hvert fall en bevegelse i riktig retning. Jeg kan altså varsle at vi stemmer mot forslagene nr. 14 og 15, men vil støtte forslag nr. 26.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

46:46]: Jeg og Fremskrittspartiet er veldig bekymret over stadige rapporter og utredninger om at sårbare barn i Norge sviktes ved at de utsettes for alvorlig omsorgssvikt og ikke får den hjelpen eller den bistanden de skulle hatt for å ha en trygg oppvekst. Barn og unge i Norge står i dag i unødig lang helsekø i psykiatrien, de blir kasteballer mellom systemene. Andre lever under sterk negativ sosial kontroll, og vi vet at mange ikke har et tilstrekkelig og godt nok vern mot vold og overgrep. Disse barna har ofte ikke en egen stemme, og derfor er det vårt ansvar å tale deres sak i denne salen. Fremskrittspartiet er derfor skuffet over at nettopp denne gruppen fikk forsvinnende lite omtale i årets trontale. Jeg kan forsikre om at Fremskrittspartiet også i fortsettelsen vil fokusere på å gi barn og unge en god og ikke minst trygg oppvekst der omsorg er i fokus. Til tross for mange anbefalinger, NOU-er og rapporter om et barnevern i krise har regjeringens evne til å handle vært liten. Vi har derfor et særlig ansvar som stortingsrepresentanter for å gjøre det vi kan for å ta vare på de barna der det offentlige har overtatt omsorgen. Gjennom mange år har vi sett eksempler på svikt og svik av barn som ikke har fått den omsorgen eller det tilbudet de skulle hatt. Det er alvorlig at regjeringen har vært handlingslammet når barn og unge mister livet mens det offentlige har hatt ansvaret for dem. Hva hjelper det å utrede og å få rapporter om hvilke tiltak som bør settes inn, hvis det ikke følges opp av regjeringen i praksis? Jeg synes det er rart at regjeringen somler sånn når det er barn som blir alvorlig syke eller i verste fall dør i mellomtiden. Det offentlige og det private er avgjørende for at vi skal kunne ha gode barnevernstjenester. Både kommersielle og ideelle bidrar til nødvendig kvalitet og det mangfoldet som det er behov for i barnevernstjenestene våre. Det gir hvert enkelt barn muligheter for gode tilbud. Deler av skylden for den ekstreme kostnadsveksten i barnevernet de siste fire årene må regjeringen ta, ved at de har forsøkt å fase ut kommersielle leverandører. Dette var noe jeg og Fremskrittspartiet advarte sterkt mot. Det er uansvarlig å føre en politikk med ideologiske skylapper mot private aktører, som har gitt dyrere og ikke minst dårligere tilbud til de barna det gjelder. En av konsekvensene er at regjeringens ideologi gjorde at mange barn igjen ble utsatt for svikt. Det er noe også en rapport fra Oslo Economics, og ikke minst Riksrevisjonen, har konkludert med. Heldigvis har regjeringen trolig innsett at de offentlige og ideelle aktørene ikke har kunnet levere det som har vært nødvendig for å gi omsorg til trengende barn og unge med omfattende behov, og jeg håper at det har vært en tankevekker for hele venstresiden. Derfor blir det veldig interessant å lese statsbudsjettet kommende onsdag. Vil det være barna eller systemene som står i fokus? Ikke minst: Vil Arbeiderpartiet nok en gang gi etter for press fra SV og eventuelt Rødt i forhandlinger der man kanskje da igjen skal diskutere ideologi foran barns reelle hjelpebehov? Jeg håper at Arbeiderpartiet står sterkt i den saken. Avslutningsvis må jeg få understreke at det er grenseløst naivt at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har lukkede institusjoner i barnevernet. Dette har Fremskrittspartiet foreslått tidligere. Vi må beskytte samfunnet mot farlige personer, også de som er unge. Skal vi stoppe utviklingen med at stadig flere veldig unge utnyttes og brukes av farlige kriminelle nettverk, må vi bruke tvang, men vi må også skjerme kriminelle ungdommer. Vi er positive til innstramminger, men jeg må si fra denne talerstol at jeg er lite grann bekymret for at forslag nr. 26, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er såpass åpent at det ikke går langt nok. Jeg skal likevel være konstruktiv, og så vil jeg selvfølgelig melde tilbake i morgen når jeg har konferert med min gruppe, om dette er noe vi vil kunne støtte.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

52:34]: Jeg vil begynne med å ønske representanten hjertelig velkommen tilbake til Stortinget. Vi har samarbeidet om saker tidligere, bl.a. om familiepolitikk. Vi er mer uenige når det gjelder å øke bevilgningene til trossamfunn, men jeg håper at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti også i denne perioden kan finne løsninger sammen. Én av sakene som er kritisk nå, er å ta oppstramminger med tanke på alvorlig ungdomskriminalitet. Det har rett og slett gått på tryggheten løs. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt til orde for at vi trenger lukkede institusjonstilbud, noe som kan være bra både for barn og unge, og ikke minst for samfunnet. Kristelig Folkeparti har imidlertid vært skeptisk til bruk av tvang, men jeg håper at vi nå, sammen med Kristelig Folkeparti, vil være mer samfunnsbevisste. Kan Kristelig Folkepartis representant utdype om man er for et lukket institusjonstilbud?