OverStortinget

Det er med stor lettelse, men også stor sorg vi følger nyhetene fra Palestina – lettelse over at det endelig er våpenhvile i Gaza, at gisler frigis, at bombene har stilnet, om så bare midlertidig. Samtidig er sorgen dyp for det som har skjedd, og det som fortsetter å skje. Det er uutholdelig, for denne våpenhvilen kommer altfor sent. Innbyggerne våre har gang på gang marsjert i gatene utenfor dette bygget og i mange andre byer i landet og ropt seg hese med et krav som burde vært det minst kontroversielle av alle: La barna leve. Over 67 000 mennesker er drept. Flertallet av dem er kvinner og barn. Sykehus er bombet. Skoler er jevnet med jorden. Familier er utslettet. For alle drepte og deres nære kommer våpenhvilen for sent. Dette er ikke bare en humanitær katastrofe. Det er et folkemord. Det er et brudd på folkeretten. Amnesty International konkluderte i desember 2024 med at Israels handlinger i Gaza utgjør folkemord under folkemordkonvensjonen. Deres rapport dokumenterer drap og alvorlige overgrep som har som formål å tilintetgjøre palestinerne i Gaza. International Association of Genocide Scholars, Human Rights Watch, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene og en rekke andre har konkludert med det samme. Når bombingen nå opphører og gislene settes fri, er det avgjørende at nok nødhjelp slippes inn så raskt som overhodet mulig, og at grensene åpnes. Folkemordet tar først slutt når utsultingen av befolkningen i Gaza tar slutt. FNs spesialrapportør for Palestina skriver også at folkemordet bør ses i lys av Israels mål om full kolonisering av palestinsk land, med så få palestinere som mulig. Hva som skjer i tiden framover, blir avgjørende. Stans i drap og sult er uansett bra, men er Trumps avtale nå veien til fred? Så langt gir planen ingen garanti for at Israel trekker seg helt ut av Gazastripen, og den er heller ingen garanti for at ikke Israel vil angripe på nytt. Nå må Norge stå fast på at folkeretten skal ligge til grunn for enhver avtale, at palestinerne selv skal være med og bestemme sin egen skjebne og framtid, og at humanitær hjelp må få komme uhindret fram. Norge må bidra med nødhjelp og gjenoppbygging av Gaza. SV har lenge krevd at Norge må ta grep og gjøre mer for å sikre frihet for det palestinske folket. Det er fortsatt behov for å trekke oljefondet ut av den israelske okkupasjonen som fortsetter, og vi må sørge for at oljefondet aldri noensinne igjen investeres i selskaper som medvirker til folkemord. Jeg tror alle som kjenner et barn de er glad i, forstår hva jeg mener når jeg sier at de er uerstattelige. Selv har jeg to barn, og det har ikke gått én dag de siste to årene der jeg har klemt på dem uten å tenke på lidelsene og drapene i Gaza. Det å være vitne til et folkemord nærmest time for time gjennom sosiale medier og nyhetsmedier rokker ved folks forståelse av hva det vil si å være menneske. Det er sørgelig mange konflikter i verden som ikke får den oppmerksomheten de fortjener, men dobbeltmoralen til verdenssamfunnet i møte med folkerettsbruddene i Gaza sammenlignet med andre kriger er likevel både slående, nedslående og ikke til å leve med. Internasjonal solidaritet er ikke bare en hjertesak for SV, det er en plikt – en plikt til å stå opp mot urett uansett hvor den skjer, en plikt til å bruke vår stemme, vår makt og vår politikk til å gjøre en forskjell, en plikt til å stå opp for folkeretten uansett hvem som bryter den, og uansett hvor det skjer. Det palestinske folket trenger mer enn vår medfølelse. De trenger vår støtte, vår handling og vår solidaritet. Det finnes ingen fred uten rettferdighet, og det finnes ingen rettferdighet uten frihet for det palestinske folk.