OverStortinget

Valget er over. Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet fortsetter i regjering med Senterpartiet, Rødt, SV og MDG som støttehjul. I fire år har svaret fra regjeringen vært at man følger situasjonen nøye. Trontalen er fri for visjoner, fri for løsninger som gir folk mer frihet og økt trygghet i hverdagen. I tillegg til pompøst selvskryt det ikke er dekning for, inneholder trontalen ingenting nytt annet enn mer byråkrati. Det skal settes ned nye kommisjoner og lages nye utredninger, og man skal fortsette den storstilte sløsingen innenfor klimaområdet. Til tross for at de fleste seriøse aktører fraråder Arbeiderpartiets havvindsatsing, fortsetter man sløsingen videre. Milliarder av kroner svis av på dette mens det kuttes i sykehustjenester i hele landet, og omsorgstilbud og skoler legges ned. Ja, kommuneøkonomien har mange steder ikke vært dårligere på nesten 40 år. Før sommeren inngikk Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre et klimaforlik ingen av dem kan fortelle hva vil koste. Prislappen for det norske folk og bedrifter kan komme opp i mange hundre milliarder kroner i økte utgifter og avgifter. På toppen av det hele kan vi ende opp med et enda høyere klimamål enn EU, som kan bli direkte konkurransevridende for norsk næringsliv. Elektrifiseringen av sokkelen, som er rådyr symbolpolitikk som flytter heller enn å kutte utslipp og øker strømprisene, ser ut til å komme til en ende. Nå roper det ene oljeselskapet etter det andre varsku om at kostnadene blir for store, og det til tross for at de får det aller meste av investeringskostnadene dekket av staten. Fremskrittspartiet fremmer i dag forslag om å stanse elektrifiseringen av flere felt i Midt-Norge, og jeg håper på et flertall for å stanse navngitte elektrifiseringsprosjekt med kraft fra land. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet, har politikken deres ført til det motsatte de siste fire årene. Kriminaliteten har gått i helt gal retning mange steder. Svenske kriminelle nettverk, annen organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet har fått fotfeste i Norge. Bare de siste ukene har det gått helt av skaftet. Flere håndgranater har gått av i Oslo-området, og det har vært en skyteepisode i Sarpsborg, for å nevne noe. Fellesnevneren er at personene er svært unge. Det er bestillingsoppdrag. Som vi har sett i Sverige, bruker de kriminelle nettverkene svært unge personer til å begå vold og kriminalitet. Barnevernet ser ut til å svikte fullstendig. Flere av de unge som er involvert i alvorlig kriminalitet, har vært under barnevernets omsorg. Dette kan ikke fortsette. Mange foreldre opplever at barna deres blir sykere av å være plassert i barnevernet. Vi må få på plass lukkede institusjoner for dem som er under den kriminelle lavalderen. Det må få konsekvenser å begå kriminalitet, selv om man er ung. Vi må kunne beskytte samfunnet mot dem som er farlige, uansett alder. Heller ikke i denne trontalen kommer det nye forslag om tiltak, ingenting, annet enn et nytt utvalg. Det er verdt å minne statsministeren om at han senest tre dager før valget mente at svenske tilstander var et overskriftstema, og at kriminelle nettverk i Norge er veldig ulike de vi ser i Sverige. Vel, folkens: Nå står vi her. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet, opplever folk over hele landet at det nå kuttes i helsetjenestene. Helsekøene har økt og blir forsøkt pyntet på. Amerikaniseringen av helsevesenet pågår for fullt. Stadig flere kjøper private tjenester og privat helseforsikring fordi de ikke stoler på at de får helsehjelp fra det offentlige når de trenger det. Mens over 200 000 venter i kø, kuttes det og legges ned tilbud over hele landet. Det er flere direktører med millionlønn enn det er intensivplasser i landet. Vær så snill: Slutt å si at helsevesenet går tomt for folk før det går tomt for penger, for det er rett og slett ikke sant. Det kuttes nå stillinger over hele landet fordi det mangler penger. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet, opplever mange at pengene ikke strekker til. Statsministeren skryter av at folk har fått bedre råd, men mange opplever det ikke slik. Mange opplever at pengene ikke strekker til, at de må bruke kredittkort eller gå på matutdeling for å sette mat på bordet. Renten i Norge er fortsatt høy, kronen er fortsatt svak, og inflasjonen har ennå ikke kommet ned. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å redusere drivstoffavgiftene og halvere matmomsen. Vi ser at Sverige gjør dette uten en eneste oljekrone, men det rikeste landet i Norden har ikke råd til å la innbyggerne beholde mer av egne penger. Norge bruker mest penger. Norge har et av de høyeste skatte- og avgiftsnivåene blant sammenlignbare land. Da skulle man tro at vi får langt bedre velferdstjenester og -tilbud enn i Danmark og Sverige, men slik er det ikke. Tvert imot ser vi at norsk skole er middelmådig, og resultatene går ned. Syke folk med smerter må vente og vente for å få hjelp. Veiene i våre naboland er av en helt annen standard, og bompenger er nesten ikke-eksisterende. Det er ikke mangel på penger i Norge, men det er mangel på politikere som tør å prioritere det viktigste først. Onsdag får vi svaret på hva Arbeiderpartiet skal bruke pengene våre på neste år, og Fremskrittspartiet frykter at sløsingen fortsetter. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet og det kuttes i grunnleggende velferdstjenester her hjemme, sløses det bort nesten 60 mrd. kr på bistand bare i år. Neste år blir det sikkert mer. Mye av disse pengene kommer heller aldri fram til dem vi ønsker å hjelpe. Mye av pengene går til å finansiere byråkrati i Norge, i FN og i andre organisasjoner. Uansett om vi gang på gang får dokumentert at resultatene uteblir, virker det å være viktigere å bruke én prosent av BNI på bistand enn å få effekt av pengene. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet og det kuttes i grunnleggende velferdstjenester her hjemme, er det alltid penger til å ta imot asylsøkere, uansett hvor mange som kommer. Nå tar strømmen fra Ukraina seg opp igjen, og det er kostbart. Her får man husvære og inntekt, alt man trenger, rett fra det offentlige. Samtidig bruker vi 85 mrd. kr årlig i støtte til Ukraina, som Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om, men Ukraina mangler altså soldater ved fronten, mens vi aksepterer å ta imot stridsdyktige menn som flyktninger. Dette er ikke fornuftig – for ikke å snakke om kostnadene og utfordringene knyttet til integrering. Heldigvis begynner realitetene å synke inn over flere her i salen. Vi har alvorlige problem. Kriminalitetsproblemet er også et innvandrings- og integreringsproblem. Klankultur og verdier som er uforenlige med det norske, har fått fotfeste i landet vårt, og det er på tide å sette foten ned. Det er bra at Arbeiderpartiet nå ønsker en integreringskontrakt, men konsekvensene av å bryte den må skjerpes. Et språk man forstår, er at brudd på betingelsene fører til at man mister retten til permanent opphold, mister retten til statsborgerskap og familiegjenforening. Nå er det på tide å stramme inn innvandringspolitikken og stille mer krav til integreringen. Mens Arbeiderpartiet snakker om trygghet og det kuttes i grunnleggende velferdstjenester her hjemme, er det alltid penger til å opprettholde eller øke byråkratiet. Når det skal bygges, spares det heller ikke på pengene. Det settes klimakrav til utslippsfrie byggeplasser og utslippsfrie maskiner som gir mer ineffektivitet, dyrere prosjekt og dårligere beredskap. Litt av et råttent kinderegg! Det er dette også Senterpartiet nå blir ansvarlige for, så lenge de fortsetter å være Støres støttehjul. Vi har ikke glemt at det er Vedums budsjett Støre nå styrer på, og som er grunnlaget for at tilbudet i Lærdal, i Nordfjordeid, i Møre og Romsdal, i Helse nord nå kuttes, sammen med helsetilbudet i resten av landet. Nå skal Senterpartiet gjøre opp statsbudsjett med MDG, SV og Rødt. Om de velger å gjøre det, er helt frivillig, det er helt opp til dem. Om de ser at det er et tvilsomt selskap å være en del av, finnes det alternativer – med et sterkt FrP som kommer til å være den ledende opposisjonskraften de kommende fire årene. Fremskrittspartiet skal stemme for det vi er for, og vi skal stemme mot det vi er mot. Vi skal søke flertall for vår politikk og gjøre alt som står i vår makt for å få til et skifte om fire år, for det trengs dersom vi skal gi folk mer frihet, økt trygghet og stanse sløsingen – for å prioritere det viktigste først.