OverStortinget

Vi har nettopp vært gjennom ekstremværet Amy, som sørget for store nedbørsmengder, oversvømmelser og kraftig vind. Store trær ble lagt over ende, strømmen forsvant, en rekke tak fikk store skader, og mange hus fikk vannskader. Svært mange fagfolk sto på natt og dag for å redde bygninger, folk og dyr. Det måtte en stor innsats til for å redusere følgeskader og varige ødeleggelser. Det er ikke mulig for kommuner og stat å ha så mange ansatte at de kan håndtere så store kriser. Vi er avhengig av et velfungerende privat næringsliv for å holde skoler, sykehus og vannforsyning i gang når krisen oppstår. Vi er et lite land hvor det ikke er mulig at staten skal kunne levere innenfor alle kriseområder, heller ikke om vi kommer i krig. Riksrevisjonen sier i sin rapport fra mai om totalforsvaret at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise eller krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan det få alvorlige konsekvenser, skriver Riksrevisjonen. Et velfungerende næringsliv er altså en viktig del av norsk beredskap, men de blir i liten grad inkludert når beredskapen planlegges. Vi må begynne å forhåndsrekvirere private bedrifter igjen, slik vi gjorde under den kalde krigen, så de er klare og disponible dersom det blir krig. Norge kan ikke ha så mange gravemaskiner, bulldosere og lastebiler som det kan bli nødvendig å ha i krise og krig. Maskiner må brukes og rulleres når de er modne for utskifting. Under den kalde krigen var en rekke private bedrifter forhåndsrekvirert. De ansatte i entreprenørbedrifter skulle kle av seg sine arbeidsklær og kle på seg sine militære uniformer. Bedriftene gikk fra å være privateide til å bli en militær avdeling. Ferjer var forhåndsrekvirert til bruk som mineleggere og hospitalskip. Sivile fly- og helikopterselskaper ble gjort om til militære flyskvadroner. De ansatte var forhåndsmobilisert i jobben sin og visste hvilke oppgaver de ville få om det ble krig. Forsvaret kan i dag stille med inntil 18 transporthelikoptre, mens de sivile helikopterselskapene i Norge har mellom 200 og 250 helikoptre. Under den kalde krigen ble det sagt at Norge hadde den relativt største løftekapasiteten i NATO på grunn av alle våre sivile helikoptre som var forhåndsrekvirert til militær bruk. Forsvaret av Norge er vår største dugnad, hvor alle skal bidra på hvert sitt vis. Ved kriser som stormen Amy kan vi bruke det næringslivet har å tilby. Dersom vi skal forhåndsrekvirere sivile bedrifter, slik vi gjorde under den kalde krigen, er det kun norskeide bedrifter og ansatte vi kan bruke. Derfor er det ikke likegyldig hvem som eier en bedrift. Vi må ha en næringsvennlig politikk som favoriserer norsk eierskap. Når skattesystemet favoriserer utenlandsk eierskap, eller når norske eiere flytter ut av Norge, svekker vi også norsk beredskap.