Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Første klimavippepunkt er nådd. Vi lever i en ny virkelighet. Det kunne vi lese på NRK i går. For en som er glad i å dykke, er det ganske trist å tenke på at jeg har fått oppleve noen av verdens vakreste korallrev for siste gang. Jorden har blitt så varm at korallrevene blekes, og de klarer seg rett og slett ikke lenger. At tropiske korallrev forsvinner, er selvsagt synd for en fritidsdykker og synd for turistindustrien, men det er først og fremst et dramatisk tegn på at klimaendringene allerede er her. For hvert vippepunkt vi passerer, er konsekvensene for hvordan vi lever vårt liv, større og større. Å ta klimaendringene og naturkrisen på alvor er derfor ikke lenger bare et spørsmål om hva vi vil bevare, det er et spørsmål om trygghet for framtiden. Mangelen på forståelse for dette er en trussel mot framtidig fred og sikkerhet. Vi som stortingsrepresentanter i denne perioden bærer på et stort ansvar. Det er i denne perioden vi må ta de grepene vi kan for å nå klimamålene i 2030. Det er også vi som i denne perioden må ta de store grepene som setter oss i stand til å nå klimamålene i 2035 og 2050. Det som gjør meg bekymret, er at vi er langt på etterskudd. I dag tidlig var jeg på et frokostmøte om statusen for arbeidet med Parisavtalen. Før Parisavtalen lå det an til at den globale temperaturen ville øke med mellom 4,2 og 3,6 grader. Med planlagt politikk anslår man en økning på mellom 3,1 og 2,7 grader. Altså er avstanden til 1,5-gradersmålet fortsatt stor. Halvparten av løsningene må komme fra teknologier som fortsatt er under utvikling eller ennå ikke utviklet. Skal vi klare å nå målene våre, trengs det ny kraft i klima- og naturpolitikken. Derfor fremmet jeg to representantforslag på vegne av Venstre i går – et om en mer ambisiøs klimaplan for å kutte utslipp og et om å få på plass en handlingsplan for naturen. Begge deler trengs, og det haster. I dag har vi verken en klimaplan som tar oss i nærheten av å nå 2030-målene, eller en naturplan som innfrir forpliktelsene Norge har. I trontalen pekes det på at klimaendringene setter sitt preg på verden. Det vises også til nye klimamål, og at det kreves ny teknologi og mer internasjonalt samarbeid for å nå dem. Det er helt riktig. Samtidig har det vært overraskende lite konkrete lovnader om hva og hvordan fra regjeringen. Den siste tiden har debatten generelt handlet vel så mye om hvor utslipp skal kuttes, som hva som trengs å gjøres her hjemme. Klimapolitikken trenger et tydeligere lederskap, og jeg ser fram til alle diskusjonene vi skal ha på dette feltet framover.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
