OverStortinget

Midt oppi dramatikken som har vært i denne toårsperioden siden 7. oktober og fram til gislene kom tilbake i går og fangeutveksling, ligger jo det store temaet om at det pågår en okkupasjon. Den er folkerettsstridig. Gjentatte ganger har man gjennom FN påpekt at det er en okkupasjon, og at okkupanten har folkerettslig ansvar. Norge har vel vært det landet som mest systematisk har påpekt hvor manglene er knyttet til okkupantens forpliktelser og hva som faktisk vil gjøres. Nå pågår det store rettsprosesser i Den internasjonale straffedomstolen og i Den internasjonale domstolen som skal vurdere folkemord. Det har Norge vært med på å bidra til. De har avklart gjennom FNs generalforsamling at okkupanten har ansvar, og hva det betyr. Så vi må både gjøre det og holde de ansvarlige for det bruddet det kan være på dette, og det som kanskje blir stående som en av vår tids største krigsforbrytelser. Samtidig, hvis vi skal jobbe for palestinernes rett til å eksistere, må vi jobbe med Israel, for all vei inn til Palestina går på et eller annet vis gjennom Israel. Det er derfor regjeringen ikke har gått for boikottlinjen. Gjør vi det, setter vi oss helt utenfor det politiske arbeidet også for å jobbe for en palestinsk stat.