OverStortinget

De siste årene har vi sett flere dypt tragiske hendelser i barnevernet. Barn og ungdom som skulle vært beskyttet, blir i stedet sviktet. Dette er ikke enkelttilfeller. Det er systemsvikt. Det er et system som ikke lenger klarer å beskytte de mest sårbare blant oss. Barnevernet skal være et vern, men altfor mange blir kasteballer mellom tiltak, voksne og kommuner, uten at noen tar ansvar. Vi vet at mange av ungdommene som i dag begår alvorlig kriminalitet, kommer rett fra barnevernsinstitusjoner. De trenger hjelp, men barnevernet mangler verktøyene. Dermed står institusjonene maktesløse når ungdommene er til fare for seg selv eller andre. Dette er ikke bare et faglig problem. Det er politisk handlingslammelse. Ansvar uten virkemidler hjelper ingen. Fremskrittspartiet har advart om dette lenge, og nå har det gått for langt. Først nå, når krisene står i kø, viser Arbeiderparti-regjeringen tegn til å ville gjøre noe, men det de kommer med, er ikke nok. Plaster hjelper ikke på brukket bein. Vi er tydelige: Det må på plass lukkede institusjoner for barna og ungdommene som trenger mer oppfølging og kontroll enn dagens system klarer å gi. Det handler ikke om straff. Det handler om trygghet, behandling og ansvar. Ekspertutvalget har nå slått fast det vi alle vet: Styringen svikter, ledelsen svikter, og systemet svikter. Da spør jeg: Hvor mange barn skal sviktes før regjeringen slutter å snakke og begynner å handle? Vi trenger handling nå – et barnevern som får bedre verktøy og tydeligere ansvar, nye, trygge og lukkede institusjoner for ungdommer som begår alvorlige lovbrudd, og et sterkere samarbeid mellom politi, helse og barnevern, slik at ingen ungdommer faller mellom to stoler. Forebygging må også styrkes. Men hvordan kan vi gjøre det når regjeringen skjevfordeler tilskudd blant landets kommuner og fylker? I Akershus fylke kuttes det i statlige tilskudd samtidig som befolkningen vokser. Hva er resultatet? Det er færre tilbud til barn og unge. Er ikke barn og unge i Akershus like mye verdt for denne regjeringen som barna i distriktene? Enkle tilbud som BUA, som gir ungdom en arena for fellesskap og aktivitet, legges ned – ikke fordi de ikke virker, men fordi regjeringen ikke prioriterer dem gjennom fylke og kommune. Disse tiltakene er små i budsjettet, men store i betydning. De forebygger utenforskap og kriminalitet før det starter. Fremskrittspartiet vil handle – ikke vente. Vi må gi barnevernet midler til å beskytte de mest sårbare og styrke felleskapet rundt barna.