OverStortinget

Den 19. juni 2008 rundt kl. 22.30 fattet Stortinget et svært uklokt vedtak. Det husker jeg veldig godt, jeg deltok selv i voteringen i salen. Det var den gangen et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sørget for nedleggelsen av Olavsvern. I dag har vi til behandling et forslag fra Senterpartiet, ved representanten Trygve Slagsvold Vedum, som skal reversere denne beslutningen. Interessant nok deltok han selv i den samme voteringen den fatale junidagen i 2008. Men Senterpartiet har videreutviklet sin egen reverseringspolitikk – nå skal de ikke bare reversere alle andre, nå skal de også reversere seg selv. Det er i så fall svært bra, for da kan vi faktisk oppnå det resultatet i dag at vi får et flertall i denne salen som omgjør det famøse vedtaket fra 2008 og sørger for at Forsvaret igjen blir eier av Olavsvern, og at det kan brukes i tråd med det som amerikanerne har uttrykt stort behov for, og som er i Norges interesse. Det er faktisk under ett år siden Senterpartiet ved sin forsvarsminister Gram den gangen sa at det overhodet ikke var interessant for regjeringen, og da Senterpartiet på det tidspunktet, å hente tilbake Olavsvern. Fremskrittspartiet stemmer for det vi er for, og imot det vi er imot. Vi har uttrykt klar støtte til å kjøpe tilbake Olavsvern. Det er likevel behov for å komme med en stemmeforklaring når det gjelder forslag nr. 30, fra representanten Vedum. For det første skal det ikke rokke ved forsvarsforliket. Det forutsetter ytterligere bevilgninger over statsbudsjettet, som denne kostnaden kommer til å medføre. Da regner vi jo med at representanten Vedum kommer til å gjøre en innsats i budsjettforhandlingene for å få disse pengene på plass. Videre bør man heller ikke utelukke bruk av ekspropriasjon, for det kan ikke være slik at den nåværende eier, som kjøpte Olavsvern for knapper og glansbilder, skal få lov til å sette den prisen selv. Man må ha et ris bak speilet. Da er det mulig å gjennomføre dette. Jeg håper at flertallet i Stortinget sørger for det i dag, for dersom man skal legge til grunn hva de samme partiene sa i valgkampen, ja, så er flertallet til stede.