• 18. jun 202612:49· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Det har vært en litt bemerkelsesverdig debatt. Jeg opplever at det eneste svaret man i denne debatten klarer å produsere fra Arbeiderpartiets side, men også fra regjeringens side, er beskyldninger mot Stortinget for at vi ikke har bevilget de pengene som er nødvendig. Det er for det første en innrømmelse av at man ikke har bevilget de pengene som er nødvendig. Videre er det ganske spesielt, all den tid Stortinget ikke har sittet på den nødvendige kunnskapen og informasjonen for å kunne gjøre de bevilgningene som er nødvendig for å sette PST i stand til å bekjempe terror på norsk jord og drive kontraetterretning på det nivået som er nødvendig. Jeg vil gå så langt som å si at jeg synes det er nesten nedrig å bruke den typen argumentasjon. Hadde vi visst om dette, hadde vi også foreslått mer penger. Det å henvise til en kort og spisset områdegjennomgang fra mars 2024 og si at Stortinget med det har fått all informasjon som er nødvendig, er spesielt, for dette burde fremkomme i de årlige budsjettene. Det burde fremkomme i stortingsproposisjonene som alle partiene på Stortinget tar stilling til og utgangspunkt i. Jeg er ikke tvil – man har ikke bidratt til å informere Stortinget om den reelle situasjonen. Det er derfor denne riksrevisjonsrapporten får så sterke reaksjoner fra de aller fleste partiene i Stortinget, i hvert fall slik jeg opplever det. Her har man virkelig ikke levert, og det å skylde på Stortinget holder bare ikke. Det holder bare ikke. Fremskrittspartiet foreslår i revidert å styrke grunnbevilgningen til PST. Vi kommer også til å følge det opp videre i våre årlige alternative budsjett, når vi nå er klar over den reelle situasjonen, som vi ikke var tidligere. Jeg vil avslutte med å skryte av det arbeidet som saksordføreren, representanten Stuestøl, har gjort. Hun har utført et veldig grundig og samvittighetsfullt arbeid som har bidratt til at komiteen har fått den informasjonen som er helt grunnleggende viktig for å kunne vurdere denne saken. Det handler selvfølgelig om den åpne høringen, men ikke minst om den lukkede høringen. Jeg skulle ønske det var en enstemmig komité som kom med de vedtakene som gjøres i dag. Jeg erkjenner at det dessverre ikke blir slik, men la oss i det minste håpe at man lærer, og så tror jeg vi må komme tilbake til hvorvidt vi støtter forslaget fra Rødt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:43· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg tror at det å vise til en rapport som en tidligere leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen leste, som grunnlag for alle budsjettene som har blitt behandlet og vedtatt etter den tid, blir noe smalt. Det er ingen tvil om at dersom Stortinget var blitt gjort kjent med de forholdene som reelt gjaldt for PST – som Riksrevisjonen har gjort rede for, og som det fremkommer daddelvedtak om i dag, mest sannsynlig –, så hadde alle disse partiene agert. Det oppfatter jeg – fra Rødt til FrP. Men det er klart, Stortinget må forholde seg til den informasjonen det får fra regjeringen. Det er en selvfølge. Når vi ikke har fått denne informasjonen, kan vi heller ikke agere på den, og da vil jeg stille spørsmål om statsministeren oppfatter at man har gjort nok for å informere Stortinget om den reelle situasjonen, eller om man i praksis egentlig ikke har overholdt sin informasjonsplikt til Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:41· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Hvis vi skal ta Riksrevisjonens konklusjoner på alvor – og utviklingen over tid –, så gjorde i hvert fall de sju justisministrene som statsministeren refererer til, en bedre jobb enn den justisministeren som har vært i størstedelen av hans regjeringsperiode så langt, Emilie Enger Mehl. Hun tok åpenbart ikke tilstrekkelig på alvor de utfordringene som PST sto i. Gjennom høringen har det vist seg at statsministeren egentlig er den som til syvende og sist er ansvarlig. Der har for så vidt Senterpartiet rett, for Mehl meldte behovet til PST. Dette ble åpenbart ikke tilstrekkelig fulgt opp av finansminister Vedum, men overhodet ikke av statsminister Jonas Gahr Støre heller. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor man – i den situasjonen man sto i etter 2022, og når statsministeren fikk denne informasjonen – ikke styrket PST betydelig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:39· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg tror jeg skal starte med å korrigere to åpenbare feil i statsministerens innlegg. Det er ikke et tema for behandlingen av denne saken i komiteen hvorvidt vi bruker for mye penger på beskyttelse av myndighetspersoner. Det er en selvfølge, det er et samlet storting enig om, så det er ikke et tema her. Det det handler om, er at man ikke har fullfinansiert overføringen av dette ansvaret til PST, noe som har fått konsekvenser for kontraetterretning og kontraterror. Det er heller ikke riktig at PST ba om å få lovhjemmel til å bruke åpen informasjon på det tidspunktet statsministeren gjorde rede for. Det kom først i 2020, og det har også Stortinget fulgt opp. Det virker vanskelig, når man lytter til statsministeren, å forstå at han i realiteten stiller seg bak konklusjonene til Riksrevisjonen. Jeg hører han sier det, men jeg hører egentlig ikke at han tar det innover seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:21· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  I justisministerens innlegg uttaler hun at det er tatt grep for å forhindre at beskyttelse av myndighetspersoner, BMP, står i veien for andre viktige oppgaver PST har. Det er vanskelig å se at det i realiteten har skjedd. Bare så det er sagt: Mye av grunnen til økningen av budsjettet – selv om Senterpartiet gir inntrykk av noe annet – skyldes jo at man har fått nye oppgaver når det gjelder beskyttelse av myndighetspersoner. Det har svingt i takt med det urolige bildet der ute. Det har selvfølgelig vært behov for å beskytte norske politikere på reiser til Ukraina osv., og det har gått ut over andre budsjettposter. Jeg har lest budsjettdokumenter så langt og sett bevilgningene, og jeg har egentlig lyst til å utfordre justisministeren på hvordan man mener at man nå kan ivareta og forhindre at beskyttelse av myndighetspersoner står i veien for eksempelvis kontraterror og kontraetterretning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:19· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Jeg hører at man i all hovedsak støtter Riksrevisjonens konklusjoner, men det er alltid et men. Det men-et blir jo etter hvert ganske stort. Når man lytter til medlemmer fra regjeringspartiet, og ikke minst det tidligere regjeringspartiet Senterpartiet, er det vanskelig å forstå at man har lest den samme rapporten – men la det ligge. Helt grunnleggende for Stortingets budsjettvedtak er at vi har blitt gjort kjent med den informasjonen vi trenger når vi skal gi bevilgninger til PST. Det har ikke Stortinget blitt informert om. Basert på de budsjettproposisjonene Stortinget har fått, har man ikke lagt til grunn den forståelsen og det alvoret som Riksrevisjonen har avslørt. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at Stortinget får den informasjonen, sånn at vi faktisk kan lage budsjett basert på realiteter, og ikke en sminket versjon som ikke nødvendigvis representerer sannheten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202611:17· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  I både lukket og åpen høring har jeg registrert at regjeringens statsråder, justisministeren spesielt, sier seg enige i Riksrevisjonens rapport. Da oppstår det en situasjon som kanskje er litt vanskelig å forstå. Når man nærmest beskriver det som en verre situasjon da Monica Mæland var justisminister, enn i 2022 og tiden etter regjeringsskiftet, er det vanskelig å se at det henger særlig godt sammen med Riksrevisjonens rapport. Er det virkelig justisministerens oppfatning at tilstanden i 2024, da Riksrevisjonen avsluttet sitt arbeid, var bedre enn i eksempelvis 2021 før regjeringsskiftet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202610:39· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [10:39:18] (komiteens leder): Det er heldigvis svært sjelden Stortinget har til behandling en sak som er så alvorlig som den saken vi behandler i dag. Dette handler altså om vår evne til å motstå terror på norsk jord, vår evne til å drive kontraetterretning – og det i en svært utrygg tid, hvor disse funksjonene selvfølgelig burde være på plass. Alvoret understrekes av at Riksrevisjonen bruker den strengeste formen for kritikk. Dersom vi skal se tilbake, som jeg opplever at representanten Myrli er opptatt av, har vi lignende saker hvor Stortinget har brukt daddelvedtak, men som overhodet ikke er i nærheten av alvoret i denne saken. Da henviser jeg til objektsikringssaken tilbake i 2018. Det er det med denne saken at den er svært underkommunisert, dvs. at den i liten grad er diskutert i offentligheten. Det er naturlig fordi de viktigste delene av Riksrevisjonens rapport, detaljene, selvfølgelig ikke fremkommer i denne debatten. Det er gradert Hemmelig. Derfor har vi også gjennomført en høring som har vært unntatt offentlighet og gradert. Jeg vil oppfordre Stortingets 169 representanter til å lese disse dokumentene dersom man ønsker å forstå det fulle alvor. Det er derfor det er så leit at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke står samlet i sine vurderinger og om sine vedtak, slik kontroll- og konstitusjonskomiteen klarte i den såkalte habilitetssaken. På sitt beste klarer kontroll- og konstitusjonskomiteen å heve seg over politikk og klarer å ta det konstitusjonelle ansvaret som komiteen har. Jeg konstaterer dessverre at i denne saken har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært mer opptatt av å drive forsvar av egen regjering enn av å ta det jeg oppfatter som objektive fakta, inn over seg. Man har altså valgt å politisere denne saken. Det taler ikke til komiteens fordel – dessverre. Jeg håper at man klarer å agere annerledes i tiden som kommer. Arbeiderpartiet har valgt som slagord – i hvert fall har Arbeiderpartiets politiske kommunikasjonsrådgivere på Youngstorget laget det som en «catchphrase» – trygg styring i en urolig tid. Vi hører det gjentatt på inn- og utpust fra regjeringspartirepresentanter og medlemmer av regjeringen. Det står ikke til troende. Ja, Fremskrittspartiet er veldig glad for at vi klarer å samle oss om å styrke Forsvaret, og at vi klarer å samle oss om å bygge beredskap, med på dette punktet tror jeg dessverre vi må konstatere at regjeringen står til stryk etter hendelsene i 2022. PST skal verne oss mot terror på norsk jord. De skal forhindre etterretning fra andre, fiendtlige stater på norsk jord. Det fremkommer helt klart at man dessverre ikke i tilstrekkelig grad har utrustet PST med de virkemidlene og de budsjettmidlene de trenger til å kunne gjøre den delen av jobben – i hvert fall hvis vi skal ta Riksrevisjonen på alvor, og i hvert fall dersom vi som representanter velger å ha en objektiv tilnærming til saken. Denne saken fortjener sterk kritikk av regjeringen. Den fortjener sterk kritikk av tidligere justisminister Emilie Mehl. Hun har ikke levert. Regjeringen har ikke levert. Statsminister Jonas Gahr Støre har ikke levert på dette viktige oppdraget, som er en av de aller, aller viktigste oppgavene til en stat, nemlig å verne oss mot indre og ytre fiender. Jeg tar opp det forslaget Fremskrittspartiet er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202613:05· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg registrerer at representanten Myrli er både skremt og sjokkert når man prøver å trekke opp en debatt som handler om grensegangen for hva som er menneskerettigheter forstått gjennom vår grunnlov, og de konvensjonene som vi har sluttet oss til, og som overhodet ikke alle demokratiske land har sluttet seg til, i hvert fall ikke uten forbehold. Det er en reell, viktig diskusjon som handler om å flytte politisk makt ut av Stortinget og til internasjonale institusjoner. Det er en debatt som er overmoden og nødvendig. Jeg registrerer at representanten Sverre Myrli heller prøver å framstille denne debatten som noe annet enn det den er. Fremskrittspartiet er den fremste forsvareren av menneskerettigheter. Det er for enkelt bare å slå tilbake med å prøve å latterliggjøre den type kritikk vi snakker om her. Er det noe dette Stortinget ikke er verdig, er det nettopp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:56· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Jeg må si jeg er uenig med representanten Sverre Myrli om mangt og meget, men én ting skal vi være enige om: Det er viktig å løfte frem det særdeles viktige arbeidet Fremskrittspartiet gjør på dette og veldig mange andre områder. Det er merkelig å lytte til representanten Myrli, for det høres ut som han ene og alene – sammen med Rødt og SV – vet hvor og hva grensen er med hensyn til menneskerettigheter. Det er heri problemet ligger. Norge har verdens nest eldste konstitusjon som fremdeles er i bruk, etter amerikanerne. Vi var tidlig ute med å definere helt fundamentale menneskerettigheter. Ja, de er arvet ned fra antikken, men det er også viktig å understreke at det er en arv fra kristendommen. Disse forholdene har vi i vår egen konstitusjon tatt godt vare på, gjennom vår Grunnlov. Jeg vil påstå og FrP har også ved en rekke anledninger hevdet at vi har gått for langt i å pålegge oss selv tolkninger og forståelser av de menneskerettighetene som ikke nødvendigvis er i tråd med Stortingets vilje, som ikke nødvendigvis er i tråd med den politikken som skal føres i Stortinget. Problemet oppstår når Rødt, SV og andre parti på venstresiden bruker alle disse organisasjonene og institusjonene som brekkstang for å gjennomføre venstresidens politikk. Jeg tror egentlig representanten Myrli utmerket godt skjønner hva han sier. Fremskrittspartiet er den fremste forsvarer av de grunnleggende menneskerettighetene, den fremste forsvarer av Grunnloven, den fremste forsvarer av enkeltmenneskets rett og ukrenkelighet, men den politiske skilnaden mellom en del av de fortolkningene som skjer når vi avgir suverenitet til disse organisasjonene og institusjonene, er problematisk for Stortinget. Det er en langt større debatt vi må ta tak i. Man har nevnt eksempelet ILO-konvensjon nr. 169, som er et veldig godt eksempel. Det er bare å gå tilbake til da den saken ble behandlet på begynnelsen av 1990-tallet, og se på hvordan man forsto den konvensjonen, og hvordan den etter hvert viste seg å bli praktisert. Det var overhodet ikke i tråd med den forståelsen Stortinget hadde på det tidspunktet. Det er bare å gå tilbake og lese. Derfor har også Fremskrittspartiet foreslått at vi eksempelvis skal tre ut av ILO-konvensjonen i en rekke omganger tidligere, og vi kommer helt sikkert til å gjøre det på nytt. Det er et eksempel på en konvensjon som kalles menneskerettigheter, men som fører til forskjellsbehandling av mennesker på etnisk grunnlag, etter blod og ætt. Det er helt grunnleggende i strid med i hvert fall de prinsippene jeg legger til grunn når jeg skal forstå menneskerettigheter. Det nytter ikke å vise til komiteer hvor Russland og Kina sitter som viktige medlemmer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:38· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2025 fra Sivilombudet (Innst. 400 S (2025–2026), jf. Dokument 4 (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [12:38:54] (komiteens leder): Det kan ikke være noen tvil om viktigheten av Sivilombudet. Det er mange mennesker, mange borgere i dette landet som utsettes for urett fra offentlig forvaltning – alle disse tjenestene som skal leveres på ulike nivå – og det er et stort problem. Derfor er det veldig viktig at vi har en slik instans og institusjon som det Sivilombudet representerer. Jeg føler likevel grunn til å påpeke at det kanskje har vært en overvekt – og det har det for så vidt også vært tidligere – i valg av saker, for å si det sånn. Det kunne egentlig vært tatt videre fra den forrige debatten – om soningsforhold eksempelvis. Jeg viser igjen til at Norge er et av de mest liberale landene i verden når det gjelder soningsforhold, men med den fremstillingen man fikk i forrige sak, fra NIM, og den fremstillingen vi får når vi leser meldingen fra Sivilombudet for 2025, og ser hvilke saker Sivilombudet velger å engasjere seg i, skapes det et helt annet bilde. Ja, det skjer også overgrep der. Ja, det skjer åpenbart urett i soningen i norske fengsler også – det skjer overalt – men jeg skulle ønske at man i Sivilombudet i større grad konsentrerte seg om sin kjernefunksjon. Det er nok av områder i det norske samfunnet hvor Sivilombudet i større grad kunne velge å rette sitt fokus. Det har vi påpekt gjennom våre merknader, og vi har også tatt det opp tidligere. Vi har fra Fremskrittspartiets side gitt uttrykk for det i møter med Sivilombudet. Det er fremdeles slik at det på mange andre områder er en økning av klager, f.eks. innenfor helse og omsorg – svikt i veiledningsplikten, viktige funksjoner. Dette skal ivaretas av Sivilombudet, men blir dessverre ikke prioritert i tilstrekkelig grad, all den tid man har så lang saksbehandlingstid på disse områdene. Det er mange mennesker som opplever urett, som opplever systemfeil, og som skal prioriteres. Det er nærmest den lille borgeren mot den store allmektige stat eller kommune. Det er mange områder jeg skulle ønske at Sivilombudet i fortsettelsen velger å ta tak i, og at man ikke i så stor grad velger et tema som kanskje også ettergås av svært mange andre organisasjoner og institusjoner – med referanse til forrige sak, som handlet om NIM, hvor disse forholdene også var tema. La det ikke herske noen tvil: Fremskrittspartiet er opptatt av Sivilombudet. Vi er opptatt av at Sivilombudet settes i stand til å gjøre sin jobb og ivareta enkeltmenneskets rettigheter og evne til å stå opp mot det som i mange tilfeller oppfattes som en for mektig stat som misbruker sin makt overfor borgere i enkeltsituasjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:30· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Jeg ser bare behov for å påpeke at nok en gang er altså Rødt og SV oppe og redegjør for at det de egentlig argumenterer for, er et politisk syn og en forståelse av hva som er menneskerettigheter eller ikke. Det er altså en politisk uenighet på disse områdene. ILO-konvensjon nr. 169, som dras fram som eksempel fra Haltbrekken, er åpenbart en sak som Stortinget ikke så konsekvensene av da man vedtok den – nesten uten debatt, nesten uten saksbehandling – og som har fått ganske vidtgående konsekvenser. Så ja, Stortinget har nok tatt litt for lett på å slutte seg til konvensjoner, og nå ser vi resultatet av det. Det brukes politisk for å gjennomføre en politikk som det ikke er vilje til i dette storting, og overhodet heller ikke der ute blant norske velgere. Dette er et problem, og det går ikke an å stikke det under stol. Det man ønsker å gjøre, er å myke opp norsk innvandringspolitikk, legge til rette for mer innvandring, gjøre det vanskeligere å fengsle, osv., osv. Det er en politisk premiss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:22· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Egentlig hadde jeg tenkt å tegne meg til replikk på justisministeren nettopp for å spørre henne om hvor mange organisasjoner, norske internasjonale komiteer, osv., Norge bidrar til finansiering av, som etter sigende skal fremme menneskerettigheter. Grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at jeg antar at hun ikke vet svaret. Det er ganske vanskelig å ha oversikt over det, så det er mulig jeg sender et skriftlig spørsmål. Det illustrerer likevel et poeng, som egentlig Rødt og SV ufrivillig bidrar til å bekrefte når de i sine replikker til statsråden tar opp konkrete anbefalinger som åpenbart er av politisk natur, begrunnet i en eller annen organisasjon utenfor vår egen konstitusjon. Det er her problemet ligger: Det viktige for denne salen er vår konstitusjon, vår grunnlov, og den politiske viljen. De eksemplene som dras fram, hvor man har fått påtale fra FNs komité mot tortur f.eks., gjelder krav og oppstillinger som går utover vår egen grunnlov, men som da betyr at ved å slutte oss til disse avtalene og konvensjonene, har vi også underkastet oss en forståelse som ikke nødvendigvis er særlig demokratisk, all den tid det brukes som brekkstang fra venstresiden for å få gjennomslag for en politikk norske velgere ikke ønsker. Dette er et grunnleggende problem. Norge skal altså lytte til disse komiteene, og når man går gjennom det og ser hvem som sitter i dem, er det er jo en del land i verden som ikke er særlig demokratiske, og som har et relativt, skal vi si, kreativt forhold til menneskerettigheter. Denne torturkomiteen, eksempelvis, har medlemmer fra – eller har i hvert fall hatt medlemmer fra – Russland og Kina. Vi har sikkert mye å lære av dem, men kanskje ikke akkurat på dette området. Man bruker altså disse konvensjonene, disse uttalelsene, som en brekkstang for å endre norsk politikk – all den tid vi har en altfor liberal innvandringspolitikk, det mener et flertall i dette landet, og en veldig liberal tilnærming til fengsling, som flertallet i dette landet heller ikke støtter. Så takk for at Stortinget i dag i denne debatten bidrar til å demonstrere mitt poeng: Det er nok av organisasjoner som ivaretar menneskerettigheter, og det er særdeles viktig, men staten trenger ikke å sørge for at vi har en egen institusjon nedsatt av Stortinget for å følge det opp, utover alle de andre som uansett gjør det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202612:05· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Menneskerettighetene i Norge 2025 – NIMs årsmelding (Innst. 323 S (2025–2026), jf. Dokument 6 (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [12:05:09] (komiteens leder): Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har et divergerende syn på NIM sammenlignet med alle de andre partiene i komiteen. Det gjenspeiles også av innstillingen. Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet i vårt alternative statsbudsjett fremmet forslag om å nedlegge NIM. Det er rett og slett fordi en stat må prioritere, og det er ikke alle funksjoner staten nødvendigvis er nødt til å engasjere seg like hardt i, særlig ikke på menneskerettighetsområdet, hvor det overhodet ikke er mangel på verken organisasjoner eller interesser som taler høyt for sine saker. Så er det sånn at flere av disse sakene som NIM velger å løfte fram – det er selvfølgelig et lovgivningsproblem Stortinget må løse – er på områder hvor man egentlig, dersom man skulle ta konsekvensen fullt ut av de råd og forslag som NIM kommer med, i realiteten motarbeider både det jeg oppfatter er regjeringens politikk, i hvert fall i utsagn, og også Stortingets vilje. Da er vi der hvor vi ikke burde være, og det som er et grunnleggende problem for mange vestlige demokratier: Man har sluttet seg til så mange konstitusjoner og konvensjoner som i realiteten overstyrer vår egen konstitusjon, i den forstand at man tolker menneskerettigheter så langt at man endog klarer å framstille det som at norske fengsel bryter menneskerettigheter omtrent på daglig basis. Det er litt underlig, all den tid Norge kanskje er et av de mest liberale landene på dette området. Ta også Trandum: Det har helt klart en politisk slagside. Hvis vi skal vanskeliggjøre bruken av Trandum ytterligere, vil det også ramme vår mulighet for å ivareta utsendelse av ulovlige innvandrere. På disse områdene motarbeider staten seg selv. Det er ingenting i Grunnloven – som i hvert fall jeg som stortingsrepresentant stiller meg bak – og overhodet ikke like mye som i alle de traktater og konvensjoner vi har signert, som taler imot at de skal kunne benytte Trandum slik som det gjøres i dag. Hadde Fremskrittspartiet fått sitt syn gjennom, hadde de gjort det i langt større grad og i et mye større omfang. Det er tilsvarende for fengsel. Her er det noen politiske valg som man setter til en institusjon å på vegne av Stortinget ha meninger om, og som egentlig griper inn i det som er politiske vurderinger, politiske betraktninger og til slutt politiske konklusjoner. Derfor vil Fremskrittspartiet nedlegge Norsk institusjon for menneskerettigheter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:56· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  Jeg stiller spørsmålet rett og slett fordi vi ser at dette ofte kan framstå som en god løsning i mange saker, og så er kanskje erfaringen at det blir det stikk motsatte. Det er jo et problem med den norske statsforvaltningen i stort at det etter hvert er blitt ganske omfattende og lange linjer fra topp til bunn. Vi har etter hvert utstyrt oss med såpass mange underliggende etater og direktorater at det kan vel være en utfordring for noen hver statsråd, vil jeg tro, å ha oversikt over alt. Når man får en egen organisasjon som skal løse et pålagt mål, er det ikke nødvendigvis sånn at man klarer å løse det målet, eller har den klare styringen på hvordan det skjer, og om det skjer på beste måte. Jeg ønsker bare å utfordre på et prinsipielt nivå: Går vi for langt i dette landet med å opprette direktorater og skape nye byråkratiske systemer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:54· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  Det er bra å se at man prøver å ta tak i problemstillinger knyttet til klarering. Spørsmålet er om medisinen er den rette, altså et eget klareringsdirektorat. Vi har etter hvert veldig mange direktorater i dette landet, og det ser jo litt ut som det er modus operandi når vi står overfor problemstillinger, å opprette nok et direktorat. Her er ikke den ene regjeringen nødvendigvis så veldig mye bedre enn den andre, så spørsmålet jeg rett og slett vil stille til statsråden, er: Er løsningen nok et direktorat?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202611:40· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  La meg starte med å slutte meg til saksordførers innledning og henvisning til viktigheten av EOS-utvalget. Det er viktig at vi har kontroll på våre hemmelige tjenester. Det er særdeles viktig at de er underlagt demokratisk kontroll, og det er veldig godt å se at Stortinget i bredt står veldig sammen om dette. Det er altså helt avgjørende viktig, særlig i en tid hvor disse tjenestene er umåtelig viktige i den internasjonale situasjonen vi står i, med de nye truslene vi ser, både når det gjelder indre og ytre fiender. Beskyttelse mot disse er tross alt statens desidert viktigste oppgave og grunnlaget for statens legitimitet. Da er også EOS-utvalget viktig for at vi skal kunne klare å kunne kombinere ulike hensyn: ivareta sikkerheten på en god måte samtidig som det ikke skal være så inngripende at det får konsekvenser og gi brudd på viktige menneskerettigheter, og ikke minst skal det skje på en forsvarlig måte, innenfor vårt demokrati og vår konstitusjon. Så det er det bare å slutte seg til. Jeg har samtidig behov for å påpeke det som også nå er en komitémerknad, og det synes jeg er veldig bra, som viser til sendrektigheten i saksbehandlingen når det gjelder klareringssaker. Det er et problem. Det gjelder ikke kun i Forsvaret, det gjelder også i politiet og på en rekke andre områder hvor disse viktige funksjonene ikke i tilstrekkelig grad ser ut til å holde tritt. Vi må ha et godt klareringsregime. Det framstår i hvert fall som at man ikke så langt, på tross av gjentatte påpekinger fra EOS-utvalget, ikke har fått opp hastigheten. Det er på mange måter også en utfordring når det gjelder kvaliteten på de viktige tjenestene som EOS-utvalget skal ettergå og kontrollere på vegne av Stortinget. La dette være siste gang vi må be regjeringen rydde opp i disse forholdene. Vi har masse dyktige politifolk og masse dyktige folk som kan gjøre en innsats i Forsvaret, som opplever at saksbehandlingen står i veien for det. Så er det også sagt. Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet og øvrige partier som er med på forslaget, ta opp forslaget som FrP er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:44· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet (Innst. 437 S (2025–2026), jf. Dokument 18 (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [13:44:13] (komiteens leder): Denne saken representerer på ingen måte den største uenigheten i komiteen, men her skiller Fremskrittspartiet lag med Høyre. Vi mener ikke at det er Norad som skal overta ansvaret for dette. Det er bedre at det skjer fra Stortinget, og så får Riksrevisjonen selv vurdere hva man ønsker med hensyn til fremtiden knyttet til IDI. For Fremskrittspartiets vedkommende er det bare viktig å understreke at Riksrevisjonen er ansett som en av de mest troverdige og viktigste institusjonene, og en institusjon folk har tillit til. Riksrevisjonen er særdeles viktig i et velfungerende demokrati og særdeles viktig for å ha kontroll på statsapparatet. Det viktige arbeidet som skjer i Riksrevisjonen, kan også eksporteres, i den forstand at det er noe av den beste bistanden man kan bidra med: å hjelpe andre land til å se nødvendigheten av å ha kontroll, sørge for at man bekjemper korrupsjon, og utruste land for å ha de beste mulighetene til å unngå sløseri og misbruk av skattebetalernes penger. I det hele tatt: Dette er et arbeid også Fremskrittspartiet stiller seg bak. Erfaringsmessig er det kanskje ikke via Norad disse pengene nødvendigvis kanaliseres på best måte. Her står Fremskrittspartiet sammen med det store flertallet i komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:38· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2025 (Innst. 337 S (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [13:38:14] (komiteens leder): Jeg tegnet meg bare for å klargjøre at det i forbindelse med innstillingen er blitt gjort noen feil. Det er noen konkrete referanser til tidsperioder og datoer som ikke er helt korrekte, og som det dermed vil komme en beriktiget versjon av – bare så det er understreket. For øvrig er det ikke den store uenigheten om denne saken, og jeg viser til innstillingen og merknadene fra komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:26· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Det siste er lett å forstå, for det er en stor omstilling som skjer. Samtidig er det relativt elementære ting som ikke ser ut til å være på plass, og man skulle kanskje forvente at det kom på plass først. Det ser ikke sånn ut, dessverre. Dette sikkerhetsklareringsregimet ser heller ikke ut til å fungere, med den hastigheten man burde forvente at det gjør. Dette er et generelt problem som omfatter ikke bare Forsvaret, men egentlig store deler av alt av personell som skal klareres. Det jeg ønsker å utfordre forsvarsministeren litt på, er hvordan man ser at man kan løse dette i et større perspektiv. Det er helt uholdbart at nødvendig og viktig personell kanskje ikke blir klarert tilstrekkelig tidlig. Vi har til og med eksempler på folk som ikke får utført sin tjeneste fordi ventetiden blir for lang.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:24· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Det er en viktig opptrapping som skjer nå når det gjelder Forsvaret, og som hele Stortinget står bak, men en del av de tilbakemeldingene som gis av Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret, er mildt sagt sjokkerende. Det er relativt enkle ting man ser ut til å svikte på. Logistiske ting det var en selvfølge at fungerte i Forsvaret i tidligere tider, er ikke nødvendigvis på plass nå. Det er enkle ting, som klær og helt elementære forhold som bare må være på plass. Enda mer skremmende er det at en stor andel av de som tjenestegjør i Forsvaret, forteller at de rett og slett ikke vet hva de skal gjøre dersom det blir krig. Kan statsråden klargjøre hvordan den situasjonen i det hele tatt kan oppstå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:43· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Riksrevisjonen reviderer statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar (Innst. 203 S (2025–2026))

  Hvis representanten Pollestad ønsker å sitere meg feil, bør han i hvert fall gjøre det på en litt mer skjult måte. Jeg har ikke sagt at man med vitende og vilje har akseptert dette fra departementets side, men det har formodningen mot seg, all den tid det alltid er en tett dialog i den eierskapsstyringen. Derfor er det særdeles viktig at vi får dette innsynet. Det er selvfølgelig basert på den informasjonen som Riksrevisjonen vil komme frem med i sin rapport til Stortinget, at vi da eventuelt går videre med saken. Det vil danne grunnlaget, og derfra skal vi gjøre vurderinger. Det er heller ikke som Myrli sier det. Jeg var veldig tydelig på følgende i mitt innlegg: Vårt anliggende er ikke Telenor. Telenor må stå til ansvar. Det er et massesøksmål mot Telenor som de må stå til ansvar for i norske domstoler. Det er en helt egen sak. Her handler det om det politiske ansvaret. Det er det vi vil ha klargjort med Riksrevisjonens arbeid i denne saken. Jeg er opptatt av – og derfor sier jeg det på nytt – at det ikke danner presedens for fremtidige saker at komiteen nå velger ikke å gå videre med å ha en diskusjon gående med næringsministeren og Nærings- og fiskeridepartementet om innsyn i denne eierskapsdialogen. Vi har valgt å komme videre i saken. Det er i hvert fall derfor vi fra Fremskrittspartiets side har valgt denne fremgangsmåten. Da er det veldig viktig å understreke det som står i merknadene, enstemmig: «Komiteen viser til at det er en klar forventning fra Stortinget om at komiteen mottar de dokumenter som komiteen anser nødvendige for sin undersøkelse, jf. Innst. 143 S (2021–2022) s. 23–24 og Dokument 21 (2020–2021) s. 25. Etter komiteens syn kan dette også omfatte eierdialogen mellom departement og selskap der denne er avgjørende for sakens opplysning.» Det er en samlet komité som står bak den merknaden. Da oppfatter jeg også at man i det videre følger det. Kommer det tilsvarende saker i fremtiden, har vi ikke dannet presedens for at man ikke bare skal akseptere at Nærings- og fiskeridepartementet nekter å utlevere informasjon eller dokumenter som handler om eierstyringen der det er relevant for komiteens arbeid. Jeg vil bare presisere det. Vi velger denne fremgangsmåten nå fordi det sannsynligvis er den raskeste måten frem til målet, og så får vi ta de vurderingene når Riksrevisjonen kommer med sin rapport. Det har vært viktig å få et vedtak om at Riksrevisjonen starter med revidering av eierstyringen av Telenor ASA.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:34· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Riksrevisjonen reviderer statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar (Innst. 203 S (2025–2026))

  Som jeg sa i mitt første innlegg, er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Telenor har muliggjort et brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter. De har muliggjort at personer er blitt arrestert, torturert, fengslet og i ytterste konsekvens også er avgått ved døden – opposisjonelle mot terrorregimet i Myanmar, et av de mest brutale regimene i verden. Dette har altså Telenor, vårt teleselskap, delvis med aksjemajoritet fra statens side, muliggjort at juntaen kunne gjøre. Det i seg selv er dypt problematisk, og det må Telenor stå til ansvar for i norske domstoler. Det er heller ikke vårt anliggende. Vårt anliggende handler om det politiske ansvaret, for vi kjenner til at det er en tett dialog rundt viktige forhold, og det er veldig vanskelig å tro at Nærings- og fiskeridepartementet ikke var informert om vesentlige sider av de operasjonene som skjedde i Telenors virksomhet i Myanmar, og dermed også var informert om brudd på menneskerettighetene. Det er i hvert fall en teori som det kan bygges substans for, men som vi nå får klargjort gjennom den behandlingen Riksrevisjonen nå skal gjøre for å komme til bunns i om det nettopp er et politisk ansvar i det hele. I så fall: Dersom næringsministeren og regjeringen har vært kjent med de forholdene som skjedde, brudd på menneskerettighetene, er det brudd på Grunnloven § 92. Det er i så fall alvorlig, og det bør få konsekvenser deretter. Jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang. Dette er en delinnstilling som komiteen har til behandling for å få ut den informasjonen vi har bedt om i flere måneder og ikke har fått. Nå er dette sannsynligvis utsatt et år i tid, for nå må Riksrevisjonen gjøre sitt arbeid før vi får det videre og kan ferdigstille vår sak. Vi må sette vår sak på vent i påvente av at Riksrevisjonen gjør sitt arbeid. Jeg vil derfor understreke følgende: Det er ikke en aksept – i hvert fall ikke fra komiteens side, og da uttaler jeg meg faktisk på vegne av hele komiteen – for at vi ikke har mulighet til å få tak i de dokumentene, dersom vi hadde fortsatt den diskusjonen. Merknadene er tydelige på det. Vi skal kunne hente ut de dokumentene dersom komiteen finner det nødvendig. Når vi aksepterer denne fremgangsmåten, er det fordi vi rett og slett ikke kan bruke mer tid på den diskusjonen, vi må komme videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:21· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om at Riksrevisjonen reviderer statens eierstyring av Telenor ASA i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar (Innst. 203 S (2025–2026))

  Per-Willy Amundsen (FrP) [17:21:20] (komiteens leder og ordfører for saken): Telenors virksomhet i Myanmar reiser prinsipielle problemstillinger om statlig eierskap i selskaper som opererer i høyrisikomarkeder, herunder om aktsomhetsvurderinger og forhold mellom forretningsmessige hensyn, sikkerhet for ansatte og ivaretakelse av lokalbefolkningens menneskerettigheter. På tross av at komiteen har bedt om det ved flere anledninger, har ikke næringsministeren utlevert eierdialogen Næringsdepartementet har hatt med Telenor ASA. Det er helt sentrale dokumenter, ettersom de kan inneholde informasjon som er relevant for komiteen, og som komiteen bør kjenne til, for det vil bidra til og er helt sentralt for å opplyse saken kontrollkomiteen har tatt initiativ til, altså kontrollsak om det politiske ansvaret for mulige menneskerettighetsbrudd i Myanmar gjort av Telenor ASA. Vi hadde fra komiteens side forventninger om at disse dokumentene ville bli utlevert, men måtte konstatere at det ikke nødvendigvis var riktig å bruke mer tid på det. Derfor velger vi en annen løsning, som handler om å benytte den muligheten vi har til å gi det oppdraget til Riksrevisjonen. Det er egentlig det denne innstillingen handler om i dag. Det er å sørge for at Riksrevisjonen får oppdraget med å sørge for å revidere statens eierstyring i Telenor ASA tilknyttet deres virksomhet i Myanmar. Så mye som saksordfører – nå skal jeg ta av meg saksordførerhatten og snakke noe friere. Det som har skjedd i denne sakens anledning, er svært spesielt. Etter mitt skjønn er det vanskelig å se noe annet enn at Telenor med sin virksomhet i Myanmar i beste fall har muliggjort grove menneskerettighetsbrudd, i verste fall med viten og vilje har akseptert at alvorlige menneskerettighetsbrudd har skjedd i Myanmar, etter Telenors forgodtbefinnende. Da er det særdeles viktig at vi har innsyn og oversikt over hvorvidt det påhviler et politisk ansvar, dvs. om man fra regjeringens side, i sin eierskapsstyring via Næringsdepartementet, har vært informert, kjent med og akseptert at disse menneskerettighetsbruddene kunne skje. I så fall er det dypt alvorlig og må få følger. Da er det veldig rart at vi opplever at næringsministeren velger ikke å etterkomme komiteens forespørsler om innsyn i de relevante delene – for det er det vi har snakket om hele tiden – av eierskapsstyringen av Telenor som angår Myanmar og den virksomheten der. Vi har hatt flere runder med brevvekslinger, og det har vært nektet utlevert til kontroll- og konstitusjonskomiteen – etter mitt skjønn i strid med Grunnloven § 75 f. Jeg mener det er svært alvorlig, og det har satt oss flere måneder tilbake fra å kunne finne sannheten i denne saken. Da gjør vi det nest beste, og jeg tror egentlig det er helt greit, for i en tid hvor tilliten til norske institusjoner ikke står særlig høyt i kurs, dessverre iberegnet Stortinget, har faktisk Riksrevisjonen tillit. Jeg har tillit til at Riksrevisjonen gjennom sin revidering av statens eierstyring i Telenor ASA kan komme til bunns i hvorvidt det er politisk involvering i de beslutningene som er tatt, og har vært politisk aksept for at det kunne begås grove menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Saken i dag handler om å få på det rene den sannheten. Da sender vi det oppdraget til Riksrevisjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:15· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  I dag har jeg lyttet med stor interesse til ikke mindre enn fire statsråder som med sin informasjon har klargjort at situasjonen per dags dato er svært annerledes – og da i bedre forstand – enn det Riksrevisjonen skrev i sine rapporter. Jeg legger selvfølgelig til grunn at det er korrekt. Opplysningsplikten til stortinget i er ikke «valgfag», så vi må stole på opplysningene som blir fremsatt av de fire statsrådene. Det er i så fall bra. Det jeg ikke aksepterer, er forsøket på å dra alle partiene inn i de samme ukloke valgene som ble gjort på 1990- og 2000-tallet, med nedbygging av norsk forsvar, nedbygging av sivil sikkerhet og i realiteten en nedbygging av totalforsvaret. Det strittet Fremskrittspartiet imot hele veien. Vi foreslo alltid en helt annen styrking av forsvarsbudsjettet enn det skiftende regjeringer fra Arbeiderpartiet og Høyre gjorde. Vi har alltid kommet med andre forslag i våre alternative statsbudsjetter. Det er mulig de andre partiene føler seg skyldig, men det gjør ikke Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet var først ute med, og vedtok på sitt landsmøte allerede i 2016, 2-prosentmålet for Forsvaret. Flere ledere fra andre partier – jeg trenger ikke å nevne hvem – sa at de ikke likte sånne prosentmål. De mente det var helt unødvendig med sånne prosentmål. Vel: 10 år senere har vi gått lenger enn det, og det er nødvendig fordi verdenen rundt oss er i flammer. Vi har et ansvar for å sørge for at våre systemer fungerer. Jeg aksepterer ikke den virkelighetsbeskrivelsen som venstresiden gir fra talerstolen her i dag. Man forsøker å sette dette i en kontekst som handler om venstresidens løsninger. Mange av problemene vi står i i dag, har venstresiden skapt. Mange av problemene vi har fått utover nedbyggingen av forsvaret og nedbyggingen av totalforsvaret, har venstresiden skapt med sine ukloke forslag og vedtak ved gjennomføringen av det grønne skiftet. Når vi mangler strøm til forsvaret, er det fordi man elektrifiserer. Når man elektrifiserer ferjer som skal fungere i krise og krig, sier det seg selv at man bygger dårligere beredskap. I det hele tatt: Man har over 10 år gjennomført tiltak som har svekket totalforsvaret, som har svekket vår evne til å ha et velfungerende samfunn i krise og krig, samtidig som man ikke har gjort nok for å bygge Forsvaret. Fremskrittspartiet skal være med på mye, men vi aksepterer ikke å ta ansvar for de ukloke valgene som er gjort.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:44· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  PST har vi hatt en egen høring på og kommer sannsynligvis til å ha enda en høring på, og der er jo situasjonen en beskrivelse av – skal vi si – økonomisk armod: for lite og for dårlig finansiering. Det er bl.a. en problemstilling som helt tydelig dras opp av Riksrevisjonen. Tilsvarende er det ikke vanskelig å se at polititjenesten i sin helhet kanskje heller ikke er i stand til å levere på det man forventer at det skal leveres på. Jeg oppfatter selvfølgelig at det er vanskelig for statsråden å kritisere egen regjering ved satsing på politi, men det må jo kunne være særskilte grunner til å styrke politiet utover den kriminalitetsflyten vi ser fra Sverige til Norge, gjengproblematikk, ikke minst problemene her i Oslo, altså se behovet for å styrke politiet langt utover det, nettopp for å ivareta beredskapsoppdraget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:42· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Litt av utfordringen er at beskrivelsen av politiets evne til å løse kriminalitetsproblemer i fredstid ikke nødvendigvis er bare god. Oppfatningen er vel ikke at man har styrket politiet i betydelig grad. Tvert imot er det vel færre ansatte med politibakgrunn i politiet i dag enn det var da denne regjeringen trådte til. Uansett, når man har store utfordringer med å levere på politi i en fredssituasjon, er det vanskelig å anta at situasjonen skal være noe bedre i krise eller krig. Det er derfor jeg sier: Burde ikke det alene – beredskapssituasjonen, behovet, vi ruster Forsvaret, og det er viktig, og det skal vi gjøre for full kraft – gjøre at man også ser det i sammenheng med justissektoren, og at man også særskilt styrker politiet, nettopp for å ivareta samfunnssikkerheten i et større perspektiv?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:40· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Jeg lyttet til justisministeren, og forsvarsministeren hadde for øvrig mange av de samme poengene i sitt innlegg: Situasjonen er vesentlig annerledes, som det beskrivelse av begge statsrådene, med hensyn til de konklusjonene Riksrevisjonen trakk. Det har gått noe tid, og situasjonen er langt, langt bedre. Det er bra at begge statsrådene forplikter seg overfor Stortinget. Vi må jo forholde oss til den informasjonen de gir, og den beskriver også en veldig annen virkelighet enn den vi leste fra Riksrevisjonens funn. Det er vanskelig for oss å ettergå; vi må legge til grunn det de sier. Det vil vi selvfølgelig også gjøre i fortsettelsen. Men en sak som åpenbart er statsrådens ansvar, og som er målbar, er politisatsingen. Vi er altså i den situasjonen i dag at politiet ikke kan levere på kriminalitet i fredstid. Hvordan i all verden skal vi ha tillit til at politiet kan levere i krise og krig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:27· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Forsvarsministeren nevner totalberedskapskommisjonen. Harald Sunde var jo til stede i høringen som tidligere leder av den kommisjonen. Han ga en veldig annerledes virkelighetsbeskrivelse enn den forsvarsministeren gir her i dag, og den som ble gitt fra regjeringshold gjennom høringen. Det er litt der at det kanskje ikke er alle av oss som føler oss like trygg på den virkelighetsbeskrivelsen forsvarsministeren gir her i dag. Noe av det som dras opp, er evigvarende prosesser. Dette var Sunde inne på i sin tilmålte tid i høringen: evigvarende byråkratiske prosesser som gjør at man ikke kommer videre. Et eksempel kan være reindrift i Nord-Norge som stopper viktige forsvarstiltak. Et annet eksempel er strøm til Ramsund som stopper i byråkrati. Det er mange sånne eksempler. Oppfatter statsråden at det gjøres nok for å temme det byråkratiet som står i veien for at viktige forsvarssatsinger blir gjennomført?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:25· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Jeg lyttet med stor interesse til innlegget fra forsvarsministeren. Håpet er at den beskrivelsen han gir i dag, er den riktige beskrivelsen av situasjonen der ute, for den er ganske annerledes enn den Riksrevisjonen ga – riktignok tilbake i tid, for de avsluttet på et tidspunkt, og så har det selvfølgelig skjedd ting siden det. Jeg håper den beskrivelsen forsvarsministeren gir her i dag, er den korrekte. Noe av det det har vært stilt spørsmål om, er disse viktige avtalene som må være på plass, ikke minst med næringslivet. Kan forsvarsministeren klargjøre hvor mange avtaler som nå er i orden, om man har kontroll på og oversikt over det? Er man der man skal være med hensyn til avtaler, ikke minst de som næringslivet skal levere på i krise eller krig, og hva er i så fall antallet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 200 S (2025–2026))

  Det er ikke ofte Stortinget nedsetter en uavhengig granskingskommisjon. Det skjer kun i viktige saker som krever at det kommer frem kunnskap, informasjon og sannhet i et helt annet omfang enn man sannsynligvis får tilgang til på ordinært vis. Det understreker viktigheten av denne saken. Det er viktig at man forstår den skade som følgevirkningene av Epstein-filene har fått for norske institusjoner og for tilliten til norsk demokrati, til oss som representanter i nasjonalforsamlingen og ikke minst til regjeringen, Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i stort. Det påhviler oss et ansvar å sørge for at all sannhet kommer frem, at alle steiner snus, og at man klarer å sørge for å opplyse saken på best mulig måte. Så er det sånn at det kommer til å ta noe tid, og det er også naturlig når kommisjonen har et såpass omfattende mandat som foreskrives, med hensyn til både omfang, bredde og også tidsperspektivet – altså muligheten til å gå tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Her er det en stor oppgave som skal gjøres, et kommisjonsarbeid som vil kreve mye av dem som skal fylle den jobben i kommisjonen. Det vil da naturligvis også påhvile kommisjonens medlemmer et stort ansvar. Folk der ute oppfatter at denne saken skader vårt demokrati, skader våre institusjoner, skader helt viktige forhold som er helt grunnleggende for dette samfunnet. Da er det kun én ting som er riktig, og det er å sørge for å få sannheten frem. Det er hele misjonen med den uavhengige granskingskommisjonen. Så får vi ta de konsekvensene som er nødvendige, den dagen de har fullført og er ferdige med sitt arbeid. Jeg setter pris på at man baserer seg veldig mye på de innspillene og det mandatet som kontroll- og konstitusjonskomiteen har lagt til grunn, at man også har muligheten til å levere delrapporter underveis i den grad man finner det fornuftig, og at man sørger for å ha en sammensetning som er god. Jeg må si at det er all grunn til å skryte av den jobben som er gjort i presidentskapet, i den forstand at man har fått denne saken raskt frem. Man har klart å fylle kommisjonen med medlemmer raskt og få saken raskt frem til beslutning her i Stortinget. Så vil den neste prosessen være den særloven som nå er ute på høring. Det er et viktig arbeid. Vi må skynde oss, men vi må ikke skynde oss så raskt at det går ut over kvaliteten. Jeg oppfatter at det er gode prosesser i gang, og det som det til syvende og sist handler om, er å gjenreise tilliten til våre viktigste og viktige samfunnsinstitusjoner og å få frem sannheten. Jeg oppfatter at vi er godt i gang med den prosessen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:55· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det er nå, på måneden faktisk, 40 år siden Kåre Willoch stilte kabinettsspørsmål for å skaffe flertall for å øke drivstoffavgiftene, med det resultat at Carl I. Hagen og FrP valgte å innvilge hans avskjedssøknad, som Hagen uttrykte det selv. Våren 1986 hadde oljeprisen falt fra 29 til 15 dollar fatet, og i mars 1986 la regjeringen frem påskepakken, hvor ett av punktene var å øke bensinavgiften med 42 øre per liter. Det ble banen tile regjeringen Willoch. Parallellen til dagens debatt er slående, ikke bare i tid, men også i sak. I 1986 aksepterte ikke FrP at privatøkonomien til folk flest og kostnadene til næringslivet ble rammet av høye pumpepriser. Det gjør vi heller ikke i 2026. Men til forskjell fra 1986 har vi nå en regjering som ikke ser ut til å forstå eller ta ansvar for problemene vanlige folk sliter med der ute, utenfor regjeringsboblen. De ser ikke konsekvensene av sin egen politikk og hvordan en rik og mektig stat utarmer folk flest med høye skatter og avgifter – en rik stat som gjør borgerne fattigere. Samtidig spriker regjeringens parlamentariske grunnlag i alle retninger. Mens klimapartiene kanskje egentlig er litt fornøyd med høye drivstoffpriser, ser det ut til at SV er mer bekymret for at også de rike skal få fylle rimeligere drivstoff enn at vanlige folk skal få det litt lettere i dyrtiden. Samtidig mener Senterpartiet nå plutselig det Fremskrittspartiet har ment siden 1986, og før den tid. Dersom forslaget får flertall i dag, og det virkelig er sånn som finansministeren forsøker å gi inntrykk av, at det vil ramme norsk økonomi så utrolig negativt, som regjeringen ser ut til å mene, kan man jo bare spørre seg: Hvorfor tar de ikke konsekvensen av det? Hvorfor gjør ikke Støre som Willoch?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202612:37· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025 (Innst. 125 S (2025–2026), jf. Meld. St. 4 (2025–2026))

  37:56] (ordfører for saken): Dette er en viktig oppfølging fra Stortinget for å ha kontroll med og oversikt over at de vedtak som fattes i denne sal, reelt blir fulgt opp av regjeringen. Det er ikke valgfag for regjeringen hvorvidt de skal gjennomføre Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak; det kan altså ha konsekvenser for regjeringen dersom man ikke følger opp Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak. Derfor er det grunn til bekymring når vi ser en utvikling som er vanskelig å forstå på annen måte enn at regjeringen ligger etter i å gjennomføre de vedtak Stortinget har gjort. Det begynner å bli mange, og det begynner også å bli sånn at en del av dem strekker seg svært langt tilbake i tid. Det er på ingen måte en heldig utvikling. Man kan legge til at Stortinget er ganske flinke til å gjøre vedtak, så det er ganske omfattende, og det kan det jo være veldig mange gode grunner til. Det er også sånn, i hvert fall i denne perioden, at Stortinget forholder seg til en mindretallsregjering, og da vil det nødvendigvis bli flere vedtak som går mot regjeringens vilje. Ikke desto mindre må regjeringen følge opp også disse flertallsvedtakene. Fra komiteens side tror jeg det er viktig å understreke alvoret med å følge opp disse vedtakene, og at presisjonen kanskje bør være bedre. Jeg har derfor et ønske om å ta initiativ til at vi for fremtiden bør ha bedre oppfølging av de anmodnings- og utredningsvedtakene som Stortinget fatter, gjerne et system som formelt inkluderer fagkomiteene i langt større grad. Det er en diskusjon som jeg tenker vi bør ta med presidentskapet – for å sørge for at man får den formelle behandlingen av disse vedtakene som de fortjener. Det stiller også krav til Stortinget selv at når man fatter vedtak, må man være tydelig, og det må være målbart. Man må også kunne sette et tidspunkt eller en sluttstrek for når man kan anse det fulgt opp, og når det ikke er det. Vi skal komme tilbake til det, men med det antallet det er snakk om i dag, er det i hvert fall grunn til å stille spørsmål ved om vi i tilstrekkelig grad har god nok oppfølging av vedtakene. Jeg vil også informere om at i Prop. 1 S foreslo regjeringen å oppheve flere anmodningsvedtak. Likevel ble altså fire av disse vedtakene ikke opphevet av Stortinget. Det gjelder vedtakene 619 for 2024–2025, 807 for 2024–2025, 147 for 2023–2024 og endelig 1 200 for 2020–2021. Disse er altså ikke omtalt i innstillingen. I og med at Stortinget gikk imot regjeringens forslag, forutsettes det at regjeringen fortsetter sin rapportering også på disse vedtakene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202612:34· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander L. Kielland-ulykken (Innst. 156 S (2025–2026), jf. Dokument 3:7 (2025–2026))

  Det er ingen som er i tvil om alvoret og historikken i denne saken, som går lang tid tilbake, og som ikke har fått den rettferdige behandlingen den burde hatt. Jeg føler ikke noe behov for å fylle ut det som jeg mener saksordføreren på glimrende vis har gjort rede for. Jeg vil egentlig bare påpeke at det er litt spesielt at Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har en egen merknad hvor de i realiteten kritiserer Riksrevisjonen for deres arbeid. Det er for så vidt grunn til å merke seg at man velger å gjøre det, men jeg oppfatter at det overhodet ikke treffer blink. Jeg oppfatter at det arbeidet Riksrevisjonen har gjort, holder god kvalitet, og det er ingen grunn til å trekke det i tvil, sånn som denne merknaden, den nest siste merknaden på side 10, gir inntrykk av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Representanten Pollestad har helt rett i det siste. Her har man gitt veldig frie rammer til granskingskommisjonen og arbeidet de skal gjøre. Det betyr at de også står fritt til å ettergå dem de måtte ønske, og det som er naturlig, gitt deres forståelse av mandatet, og gitt deres uavhengighet. Det er helt grunnleggende viktig for denne saken. Da er det selvfølgelig ingenting som er «off limits». Det gjelder i alle sammenhenger i denne saken. Jeg følte også behov for å kommentere til representanten Liland fra MDG, som jeg skjønner ønsker å dra FrP inn i dette, selv om vi aldri har hatt noen tilknytning til Utenriksdepartementet i det hele tatt. Det er for så vidt et greit forsøk. Det hun snakker om, handler om helt andre saker. Det som i hvert fall er klart, er at Fremskrittspartiet var den eneste stemmen som allerede for 20 år siden uttrykte bekymring for det man så i utenrikstjenesten i de sakene som var fremme da. Riksrevisjonen kom med kritikk i 2021. Det fikk ikke den nødvendige oppfølgingen fra Stortinget. Fremskrittspartiet har stått på i denne saken over tid, og det tenker jeg bygger troverdighet i seg selv. Carl I. Hagen har gått foran også i denne saken. Uten å politisere det for mye er jeg faktisk veldig enig med representanten Nyholt fra Rødt. Det er viktig at vi fortsetter på det sporet som komiteen har vært inne på. Jeg tror egentlig vi skal være litt stolte over at man klarer å samle seg på tvers av politiske skillelinjer i viktige saker som denne. Det er ikke alle land hvor det hadde vært mulig, for å si det på den måten, men i Norge klarer vi det. Det betyr også at det er på de vilkårene at sannheten skal fram, uansett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. mar 202610:57· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  Jeg vil aller først si til Sayed fra Kristelig Folkeparti, som sa at Arbeiderpartiet var imot å sette ned granskingskommisjon i utgangspunktet: Nei, det er ikke riktig. Når en representerer et parti som heter Kristelig Folkeparti, bør en prøve å forholde seg til sannheten. Det er riktig at vi var imot at regjeringen skulle nedsette en granskingskommisjon. Vår magefølelse – og med stor mage kan det bli mye følelser – var at det ble feil, fordi en kunne komme inn på spørsmål som direkte eller indirekte har med regjeringens ansvarsområde å gjøre. Derfor var det riktig at det var Stortinget som skulle sette ned granskingskommisjon. Arbeiderpartiet var imot at regjeringen skulle nedsette granskingskommisjon, men Sayed kan gå tilbake og se på presseklipp om hvem som var av de første – kanskje de aller første – til å foreslå at vi skulle nedsette granskingskommisjon fra Stortingets side, etter bestemmelsene i forretningsordenen. Så vil jeg si litt til det løse forslaget fra Rødt, som er fremmet i dag. Nei, aller først må jeg bare kommentere noe av det Nyholt fra Rødt sa i debatten. Det er mulig at hennes utgangspunkt om Oslo-avtalen er slik hun beskriver det, men jeg vil samtidig si at det var veldig mange som var glad for og hadde trua på Oslo-avtalen – eller Oslo-avtalene, for det var to avtaler, både i 1993 og i 1995. Det er mulig at Rødt – eller den gangen var det vel ikke noe Rødt, det var vel AKP (ml) – var imot Oslo-avtalen. Verken fred, demokrati eller menneskerettigheter var vel AKP (ml)s paradegrener, så det er mulig AKP (ml) var imot Osloavtalen, og full respekt for det, men det var også veldig mange som hadde trua på det. Så gikk det som det gjorde, men det ble i alle fall forsøkt. Så vil jeg også si, for debatten: Mona Juul fikk plass i Sikkerhetsrådet, sa Nyholt. Hvorfor skal vi si sånne ting? Norge fikk plass i Sikkerhetsrådet. Mona Juul satt der på Norges vegne, som ambassadør, men det er altså ingen i utenrikstjenesten som driver et sånt utenrikspolitisk solospill. For debattens skyld bør vi holde oss for gode til å bruke slike begreper. Vi kan selvsagt politisk være uenige om Norge skal spille en rolle internasjonalt. «Lille land - hva nå?», skrev Knut Frydenlund i 1982. Noen av oss mener at Norge skal spille en rolle internasjonalt, og så kan vi diskutere hvordan det skal gjøres. Nå går tida mi ut, men jeg vil bare si at vi ikke kommer til å stemme for Rødts forslag – det er et helt unødvendig forslag. Per-Willy Amundsen (FrP) [10:57:43]: For å sikre åpenhet om kommisjonens arbeid også for ettertiden er det viktig at arkivloven, med nødvendige tilpasninger, gis anvendelse for granskingskommisjonen. Dette er omtalt i innstillingen. Men det må understrekes: Riktig arkiv skal være stortingsarkivet, ikke Nasjonalarkivet, som det står i innstillingen. Dette arkivet skal overleveres når arbeidet er avsluttet, og skal kunne tilgjengeliggjøres for fremtiden. Så har jeg behov for å kommentere en del av de innleggene som har kommet. Det gjelder særlig representanten Myrli fra Arbeiderpartiet, som er veldig opptatt av hvem som først ville ha gransking – om det var regjeringen, Stortinget eller andre. Vel, Fremskrittspartiet var i hvert fall først opptatt av at vi skulle ha en uavhengig gransking, og det er jo greit å få avklart om regjeringen vil igangsette tilsvarende prosesser når Stortinget først skal gjøre det. Det er åpenbart at det er Stortinget som er riktig adressat. La oss nå bli ferdig med det. Det er selvfølgelig også riktig at denne kommisjonen skal ikke opptre som noen domstol, slik representanten Myrli er inne på. Likevel kan det underveis i granskingen fremkomme forhold som i høyeste grad indikerer lovbrudd som må håndteres av politiet, og det må man også ha rutiner for å håndtere. Når det gjelder det representanten Nyholt fra Rødt sa, så deler ikke Fremskrittspartiet det syn at vi skal pålegge kommisjonen å avgi første delrapport i 2026. Det er selvfølgelig ønskelig at det skjer så raskt som mulig, men det må være innenfor den arbeidsmetodikken og de mulighetene som kommisjonen selv ser, som må legges til grunn. Vi kommer ikke til å støtte forslaget fra Rødt selv om vi er enig i intensjonen om at disse forholdene må avklares så raskt som mulig. Til Pollestad: Ja, det er helt ok om kommisjonen ønsker å se nærmere på Per Sandbergs reise til Iran eller andre forhold. Det er derfor dette er en uavhengig granskingskommisjon, selv om jeg kanskje tror det er litt perifert for det de kanskje i utgangspunktet er opptatt av, men de står selvfølgelig fritt til det. Det som først og fremst er viktig for kommisjonen å ettergå, følger selvfølgelig av hvem som har hatt ansvaret. Det er Arbeiderpartiet i særdeleshet, dernest Høyre i noe mindre grad, men også Senterpartiet og SV med de postene de har hatt i Utenriksdepartementet.

  Les innlegget →
• 17. mar 202610:05· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 160 S (2025–2026))

  05:05] (komiteens leder og ordfører for saken): Den 30 januar 2026 ble det offentliggjort et omfattende materiale knyttet til den avdøde Jeffrey Epstein. Dette skjedde etter pålegg fra den amerikanske kongressen om å avdekke nettverket rundt Epstein. Materialet inneholdt tre millioner sider, 180 000 bilder og 2 000 videoer. Det ble raskt klart at nettverket til Epstein hadde forgreninger til Norge. Norske medier kunne avsløre at personer med nåværende eller tidligere tilknytning til regjering og forvaltning fremsto som sentrale i dette nettverket. Det fremkom også opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter. Opplysningene som har fremkommet, reiser svært alvorlige spørsmål om misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, norske myndighetspersoners utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer. Videre reises det svært alvorlige spørsmål om myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulige skadevirkninger for norske interesser, kritikkverdig forvaltning av offentlige midler, og ikke minst om dette har blitt muliggjort gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen – og da særlig i utenrikstjenesten. Dersom disse spørsmålene forblir ubesvart, er det fundamentalt farlig og fortjent egnet til varig å skade tilliten til statens myndigheter. Det vil være utålelig. Den ekstraordinære situasjonen som har oppstått, krever derfor ekstraordinære tiltak som kan skape grunnlag for å gjenoppbygge tilliten til våre institusjoner. Derfor innstiller kontroll- og konstitusjonskomiteen enstemmig på at det opprettes en uavhengig granskingskommisjon som skal avdekke sannheten og svare på spørsmålene som har blitt reist etter offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Alvoret understrekes av at dette blir den niende granskingskommisjonen Stortinget oppnevner siden 1883. Komiteen mener at kommisjonen må ha et bredt mandat for sitt arbeid, herunder relasjonen mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, f.eks. mottakere av offentlige tilskudd. Dette gjøres det nærmere rede for i innstillingen og skal omfatte prosessen som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993. Tilsvarende oppstilles det strenge krav til kommisjonens medlemmer. De skal ikke ha eller ha hatt partipolitisk tilknytning. De skal heller ikke ha tilknytning til den norske utenrikstjenesten eller andre institusjoner og virksomheter som kan bli direkte berørt av granskingen. Det legges til grunn et skjerpet habilitetskrav. Granskingskommisjonen skal videre utstyres med en særlov som gir uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt. Dette skal heller ikke være begrenset til regjering og forvaltning, men også omfatte private rettssubjekter, forutsatt at det er grunn til å tro at private rettssubjekter besitter informasjon som ikke finnes i forvaltningen, og som kommisjonen vurderer som relevant etter mandatet. Jeg viser for øvrig til innstillingen fra en samlet kontroll- og konstitusjonskomité, og jeg vil takke komiteens medlemmer for det som har vært et svært godt samarbeid om det som er en svært viktig sak for å gjenreise tilliten til vårt demokratis institusjoner. Sannheten må blottlegges – uten hensyn til konsekvenser. Og til dem som har misbrukt maktposisjonene sine, vil jeg si: Ingen skal vernes, ingen skal beskyttes, og ingen skal tro at deres stilling eller nettverk kan skjerme dem.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202611:15· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 153 S (2025–2026), jf. Dokument 3:1 (2025–2026))

  15:26] (komiteens leder og ordfører for saken): Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er blitt behandlet i Stortinget. Formålet med det er å avklare om forvaltningen og departementene har fulgt opp de konklusjonene og føringene som Stortinget måtte ha gitt ved behandlingen av de respektive sakene. Årets melding omfatter elleve forvaltningsrevisjoner, hvorav én følges videre. Det siste gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, jf. Dokument 3:6 for 2021–2022. I denne saken ba Riksrevisjonen de ansvarlige departementene, altså Klima- og miljødepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, om å redegjøre for hvordan de hadde fulgt opp Riksrevisjonens undersøkelser og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og ikke minst svaret på hvilke endringer og forbedringer oppfølgingen har medført. Departementene svarte Riksrevisjonen samlet, og det fremgikk av svarbrevet at det fortsatt er behov for samordning, mer systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer. Riksrevisjonen delte departementenes vurderinger og anbefalinger om å forbedre rapporteringen til Stortinget, og vurdere tiltak for å bedre kartlegging av naturfare, både i statlig og i kommunal regi, samt å følge opp at kartleggingen i større grad tar høyde for fremtidige klimaendringer. Det vil da bli fulgt opp på nytt. Dette er en vurdering som kontroll- og konstitusjonskomiteen deler. De øvrige ti undersøkelsene avsluttes, selv om det på noen områder reises bekymringer eller påpekes behov for ytterligere forbedringer eller behov for å følge temaene i undersøkelsen videre i tiden fremover. Komiteen har lagt frem en enstemmig innstilling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202616:23· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  Grunnloven § 2 formulerer det godt: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Det står fremdeles i vår grunnlov, etter at man skilte kirke og stat. Det slås fremdeles fast at kongen alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Det er helt fundamentalt for å forstå Norge, det er helt fundamentalt for å forstå vår kultur og vår sivilisasjon at kristendommen har en sentral plass. Det er altså ikke uten grunn at den kristne sivilisasjonen er omtrent den samme som den frie verden. Det er nettopp fordi de frihetsidealene vi har, har vokst ut av kristendommen – de er uløselig knyttet til kristendommen som verdigrunnlag. Det er også slik at menneskeverdet, ja, det tilhører og har vokst ut fra Bibelen. Det er et faktum. Det tror jeg også er et faktum som dessverre veldig mange på venstresiden har glemt. Vi har tatt opp så mye i vår egen kultur at mange har glemt at grunnlaget for alle disse viktige verdiene helt fundamentalt sett er kristendommen. Det bør også våre barn få lære – å få lov til å ta del i skolegudstjeneste skulle bare mangle. Jeg vil hevde at det formidles for lite til norske barne- og ungdomsskoleelever om de tette båndene som er mellom vår sivilisasjon og kultur og kristendommen. Det er for lite formidlet, kanskje ut fra et ønske om å være inkluderende overfor nye landsmenn. Det som i hvert fall er tilfellet, er at det fremstår direkte illiberalt når såkalte liberale partier er mer opptatt av at dette skal besluttes av en rektor, enn av familien. Hvor liberalt er det, og hvor frihetssøkende er det at man mener at rektoren er viktigere enn familien? Det er i hvert fall ikke et særlig borgerlig perspektiv, det tror jeg vi skal slå fast. Og så skal vi altså ikke fordekke at alt det Norge er og alt det som er bra med Norge, stammer fra kristendommen og som grunnlag for vår sivilisasjon og våre verdier. Ja, det handler om tradisjon, og det handler om kultur, men det handler først og fremst om verdier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202615:52· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon (Innst. 121 S (2025–2026), jf. Dokument 1 (2025–2026))

  Jeg hadde egentlig tenkt å tegne meg til replikk på finansministeren, men jeg rakk det ikke. Jeg forsøker meg heller via et innlegg. Problemstillingen handler om kontrollnivået skatteetaten har når det gjelder mva.-systemet. Slik jeg forstår det, har man i forbindelse med endringer i mva.-systemet egentlig mindre kontroll enn man har hatt tidligere, i den forstand at man fra 2022 ikke lenger har krav om dokumentasjon når man passerer omsetningsgrensen ved registrering. Den dokumentasjonen skal isteden foreligge dersom skatteetaten etterspør den. Er det en riktig forståelse? Er det sånn at man nå dermed også har mindre kontroll? Det er det jeg er litt ute etter. I Danmark gjorde man en tilsvarende endring tidligere. Man gikk fra å ha kontroll på samtlige som passerte beløpsgrensen som utløser krav om merverdiavgift, til at man prøvde å automatisere dette og ikke hadde den kontrollen på alle virksomhetene. På grunn av det de opplevde som svindel og forsøk på å lure merverdiavgiftssystemet, valgte man å gå tilbake til den gamle løsningen. Det er fint om finansministeren kan kommentere litt på det, for det kan jo hende at det kan være en del av problemet når det gjelder misbruk av merverdiavgiftssystemet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202615:37· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon (Innst. 121 S (2025–2026), jf. Dokument 1 (2025–2026))

  37:22] (komiteens leder): Dokument 1, Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon, er til behandling her. Det er et viktig dokument, for det handler om noe annet enn det vi vanligvis diskuterer i denne salen. Her diskuterer vi politiske løsninger, politiske tiltak, budsjettering osv. Dette handler om kontrollen, gitt de politiske prioriteringene – hvordan pengene forvaltes på vegne av fellesskapet og ikke minst på vegne av skattebetalerne. Det trenger ikke nødvendigvis alltid å være like bra, men det er særdeles viktig at vi har kontroll på det og dermed også gjør denne årlige øvelsen, som er særdeles viktig. Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet i all vesentlighet er riktig, men det er enkelte forbehold. Riksrevisjonen har for 2024 revidert 230 årsregnskap for departementer, statlige virksomheter og fond, herunder også Sametinget. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, altså rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap, og krav fra de overordnede departementene. Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil eller mangler i 10 av de 230 årsregnskapene. Det rapporteres om fem nye saker som har utløst kritikk i forbindelse med revisjonen av disposisjonen. Det gjelder i hovedsak finansministerens område, som i dette tilfellet handler om skatteetaten. Det gjelder arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde, som handler om Nav. Det handler også om Sametinget, som har brutt Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementets § 6. Jeg legger til grunn at saksordførerne på de enkelte områdene kommer tilbake til disse konkrete sakene. De er selvfølgelig alvorlige nok, det er all grunn til å følge dem opp, og det vil bli gjort. Det viktige er at i hvert fall det overordnede bildet og det øvrige av regnskapet fremstår korrekt. Det er også det vesentlige i denne saken, uten at det på noen som helst måte skal stå i veien for alvoret i disse enkelttilfellene Riksrevisjonen kritiserer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:25· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (Innst. 70 S (2025–2026), jf. Dokument 3:15 (2024–2025))

  Alle forstår at dersom man skal øke til 3 per 1 000, er ikke det noe man gjør over natten, men det er et langsiktig mål, slik det var da man gikk inn for målet å få 2 per 1 000. Det var også et langsiktig mål. Det å på sikt – eventuelt over flere stortingsperioder f.eks. – øke justisbudsjettet med 30 pst., som det ble antydet, lar seg utmerket godt gjøre. Fremskrittspartiet satt i regjering og nesten doblet samferdselsbudsjettet i løpet av den perioden. Vi skal jammen klare det på justis også. Det har også det ved seg at dersom vi skal klare å ha den beredskapen som samfunnet etterspør, vil det kreve flere politifolk der ute, og derfor henger dette sammen. Samfunnsberedskap krever mer politifolk også av andre årsaker, og da må man ta det på alvor. Man må sørge for å bygge opp den politistyrken som trengs, sørge for mer utdanning og sørge for mer politi og tryggere gater.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:19· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (Innst. 70 S (2025–2026), jf. Dokument 3:15 (2024–2025))

  Jeg legger til grunn at justisministeren er fullstendig klar over at både internett og sosiale medier eksisterte i 2020, men at trenden og utviklingen har gått i en stadig verre retning, er det overhodet ingen tvil om. Det betyr selvfølgelig at man må tilpasse tiltakene i politisporet også langs de linjene. Det er en selvfølge. På IKT har politiet veldig mye å hente for å kunne være på et moderne nivå – ingen tvil om det – men det står heller ikke i noen kontrast til å ha flere polititjenestemenn ute i gatene. 3 per 1 000 er det Fremskrittspartiet går inn for, og som mange andre europeiske land legger til grunn. Det ene utelukker ikke det andre. Når jeg lytter til representanten Aukrust, høres det ut som om det ene utelukker det andre, dvs. henholdsvis politisporet og forebyggingssporet. Selvfølgelig er det begge deler. Det har alltid vært begge deler. Det kommer alltid til å være begge deler. Likevel har man satset veldig mye på det ene og altfor lite på det andre. Deri ligger problemet. Jeg gjentar: Motbevis min påstand om at Norge er det landet i verden som bruker mest av skattebetalernes penger per innbygger på denne typen forebygging, og mest på integrering per innbygger. Motbevis det. Det er i hvert fall ikke sånn at man ser det får så veldig store konsekvenser for de forholdene. Politiet og straffesporet har jo ligget i bakleksa. Som jeg sier: Når man kan få samfunnsstraff for å begå grov voldtekt, er vi på ville veier. Det er nettopp der Fremskrittspartiet har stått alene. Etter hvert har flere skjønt problemet og ser behovet for å stramme inn, men å si at dette er noe enten-eller, holder ikke. Det må gjøres langt, langt mer på politisiden og etterforskningssiden. Det må tilføres mer ressurser. Flere politifolk må også få i oppgave å ettergå saker på sosiale medier og internett – ren kriminalitet – men vi trenger også flere folk der ute. Fremskrittspartiet aksepterer ikke premisset om at man må velge det eller det andre, slik jeg oppfatter Arbeiderpartiet gjør. Vi vet at det har blitt satset altfor mye på det ene og altfor lite på det andre. Det var problemet i 2020, og dessverre er det åpenbart et problem den dag i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:08· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet (Innst. 70 S (2025–2026), jf. Dokument 3:15 (2024–2025))

  08:11] (komiteens leder): Som kjent er en litt populær definisjon på ordet galskap å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat. Det er nesten sånn jeg oppfatter Arbeiderpartiets representanter her i dag. Jeg trodde faktisk man var kommet videre. Det er en stund siden jeg drev på med denne kriminalitetsdebatten selv, i justiskomiteen, men jeg opplever at problemet fremdeles er det samme som det var i 2020, da vi tok opp disse problemene – og for øvrig ble ignorert, forsøkt latterliggjort og avvist, selv av deler av Oslopolitiet, som nå ser ut til å ha kommet på bedre tanker. Det høres ut som at verden skal reddes med kun forebygging og bedre integreringspolitikk. Vel, dette landet – Norge, altså – er det landet i verden som bruker mest penger på nettopp denne typen tiltak. Hvis man ikke har kommet opp med noe helt fantastisk nytt, revolusjonerende tiltak, som jeg venter i spenning på, er det vel ikke grunn til å anta at man kommer til å revolusjonere kampen mot barne- og ungdomskriminalitet dersom man ikke ser på det aller, aller viktigste. Det fremgår også av Riksrevisjonens rapport, bl.a. i følgende konklusjoner: Det tar for lang tid fra lovbrudd til straffegjennomføring starter. Det kan være vanskelig å finne egnede straffereaksjoner, og det mangler egnede tiltak i straffegjennomføringen. Det får sjelden konsekvenser når ungdom bryter vilkår eller begår nye lovbrudd under straffegjennomføringen. Det er mangelfull etterforskning og oppfølging av barn under 15 år som begår lovbrudd. En vesentlig del av rapporten peker på nettopp dette: en kriminalitetspolitikk som ikke fungerer. Man lytter til representantene fra Arbeiderpartiet i dag, som ignorerer det problemet, og vil ha enda mer forebygging, enda flere ungdomsklubber, enda flere tiltak i fritiden, enda mer integreringspolitikk. Det fungerer ikke. Jeg har hørt på de vanvittige historiene – unnskyld ordbruken, president – de merkelige og jeg vil si dypt alvorlige historiene om barn som blir utsatt for grov voldtekt, og hvor den kriminelle som da ikke er helt 18 år, men 17,5 år, blir møtt med samfunnsstraff som straffereaksjon. Det er det reelle eksempler på fra Oslo tingrett. Da lurer man virkelig på: Har man egentlig forstått problemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:21· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Det famøse vedtaket som Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sørget for i 2023, er grunnen til at vi står her i dag. Fremskrittspartiet har ment det samme hele veien, uansett hvor mange representanter fra Arbeiderpartiet som er oppe og prøver å gi inntrykk av noe annet. Man tror tydeligvis at angrep er det beste forsvar. Denne saken og det vedtaket regjeringen gjorde i 2023, er i verste fall et ulovlig vedtak, i verste fall et ugyldig vedtak, og i beste fall et eksempel på noe av det dårligste politiske håndverket i norsk historie – i hvert fall i nyere norsk historie. Jeg tror vi må tilbake til 1963 og Kings Bay-saken for å finne noe tilsvarende eksempel på dårlig politisk arbeid. Den gangen var det jo SF, forløperen til dagens SV, som valgte å felle regjeringen. I dag backer SV ut og sørger for at regjeringen får lov til å fortsette med det jeg mener opprinnelig var et ugyldig vedtak – ugyldig fordi statsråd Aasland og den øvrige regjeringen allerede da måtte vite at man kom til å havne langt over beløpsgrensen, og at saken måtte behandles av Stortinget. Det er all grunn til å tro det. Hadde man den gangen opprettet en sak om det i kontroll- og konstitusjonskomiteen, tror jeg vi hadde diskutert dette på en helt annen måte i tiden etterpå. Så har det seg sånn at Stortinget dessverre ved flere behandlinger har akseptert regjeringens opprinnelige vedtak. Det er en tragedie. Det holder jeg særlig SV ansvarlig for. SVs representanter og en del andre representanter som er her oppe på talerstolen og snakker om Nord-Norge som om det kun er samer der, og at det kun består av Finnmark, tar så dramatisk feil. Dette er et vedtak som skader hele Nord-Norge, uansett etnisk tilhørighet. Det er en ulykke for Nord-Norge, og det er en ulykke som Arbeiderpartiet og Senterpartiet må stilles ansvarlige for, og som SV, som jeg antar kommer til å ha liten tillit i nord i tiden etter dette, må stå ansvarlig for. Fremskrittspartiet har stått rakrygget i denne diskusjonen og rakrygget i alle stortingsbehandlinger. Det gjør vi også i fortsettelsen. Vi har løsninger som fungerer for framtiden. Det har ikke denne regjeringen, og det viser de til fulle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:16· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Som kjent er ubåter en av Norges og NATOs viktigste kapasiteter. Ubåtbasen Olavsvern utenfor Tromsø kostet NATO og norske skattebetalere i sin tid over 4 mrd. kr å bygge opp, men den ble solgt av Stoltenberg II-regjeringen for 38 mill. kr. Det er blant de svært ukloke vedtakene Stortinget har vært med på å fatte i nedbyggingen av norsk forsvar, og behovet for igjen å ta Olavsvern i bruk i militært øyemed er absolutt til stede og nødvendig for å styrke vår tilstedeværelse i nord. Vurderer regjeringen å ta fasilitetene i Olavsvern i bruk igjen, eller må Stortinget hjelpe regjeringen med å fatte et slikt vedtak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:14· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Norge er som kjent NATOs øyne i nord. I den sammenhengen er oppbyggingen av Forsvarets spesialstyrker og deres samarbeid med allierte en viktig del av Norges fortrinn i nord. Den nye basen for norske og allierte spesialstyrker i Ramsund skulle være operativ i 2026, men er nå to år forsinket. Det er en skandale – intet mindre. Derfor ønsker jeg at forsvarsministeren kan redegjøre for hva som er status på etableringen av den planlagte SOTG-basen – altså Special Operation Task Group – i Ramsund, når den vil være operativ, og når den vil være fullt oppsatt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202611:29· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tre grunnlovsforslag om endring i § 121 (Innst. 88 S (2025–2026), jf. Dokument 12:14 (2023–2024), Dokument 12:15 (2023–2024) og Dokument 12:40 (2023–2024))

  29:19] (komiteens leder): Når forslag fremsettes, og når forslag til lovendringer presenteres for Stortinget gjennom proposisjoner, har vi alltid all grunn til å stille oss et par spørsmål – det gjør vi i hvert fall i Fremskrittspartiet: Hvilket problem er det man søker å løse? Hva er grunnen til at vi må foreta endringer? Det kan det godt være mange grunner til, avhengig av hvilken sak det er snakk om, men det er en forutsetning, når man vil gjøre endringer, at man skal løse et problem. Det er sjekk nummer én. Og det gjelder ikke minst når det kommer forslag til lovendringer. Når vi skal gjøre grunnlovsendringer, må vi stille oss det samme spørsmålet enda tydeligere: Hvilket problem er det vi søker å løse? Man kan lese de argumentene som har vært framført i forbindelse med forslagene til endring av Grunnloven som vi har til behandling her i dag. Det som alle de argumentene har til felles, er at de ikke definerer et problem som det er grunn til å anse som reelt. For det første har man i praksis, i de store, tunge og viktige sakene som handler om endring av Grunnloven, gjort de utredningene som er nødvendig. Jeg synes min gode kollega, representanten Myrli, redegjorde godt for det i sitt innlegg. Man har altså ikke de utfordringene som man argumenterer for å ha. Samtidig har vi et system som har fungert over tid. Gjennom flere tiår har vi lagt til grunn dagens behandling av grunnlovsendringer, og det har fungert. Da er det jo vanskelig å se at det er noen grunn til å støtte noen av de forslagene som er til behandling her i dag. Fremskrittspartiet er grunnlovskonservativt, og det all grunn til å være tilbakeholden med å gjøre endringer i Grunnloven. De argumentene for grunnlovsendringer som fremføres, skal i hvert fall være veldig godt begrunnet og veldig godt dokumentert. I denne saken kan vi ikke se at de er det. Derfor har Fremskrittspartiet valgt ikke å støtte noen av de forslagene som er til behandling. Vi trenger ikke å endre et system som fungerer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202610:14· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk) (Innst. 87 S (2025–2026), jf. Dokument 12:13 (2023–2024))

  14:10] (komiteens leder): Den siste tids offentlige avsløringer og den mediestormen kongehuset nå står i, er ikke utgangspunktet for denne grunnlovsbehandlingen. Det kan se ut som at kronprinsessen har ført det norske folk bak lyset, men det må ikke skygge for den livslange tjenesten Hans Majestet Kongen har utført og utfører til beste for nasjonen. Vi uttrykker først og fremst sympati med kong Harald og dronning Sonja for den vanskelige familiære situasjonen de står i nå. Det denne debatten handler om, er valg av hvilken styreform Norge skal ha for fremtiden. Vi bygger på en del erfaringer. Det nye norske konstitusjonelle monarkiet, som et tydelig flertall i befolkningen valgte i 1905, med 78,9 pst., har tjent Norge godt. Det har gjort at vi har et samlende statsoverhode, som i urolige tider har vært samlende for hele befolkningen. Vi har vært velsignet med gode monarker opp gjennom historien, med kong Haakon, under bl.a. annen verdenskrig, kong Olav og hans spesielle plass i folks hjerter, og ikke minst nåværende kong Harald. De har alle utført en særdeles god tjeneste for Norge og på mange måter vist at med å ha et statsoverhode som er upolitisk, som kan samle alle, så har man på mange måter en uovertruffen styreform som fungerer også i krise. Erfaringer fra andre land som har republikk – vi har kanskje fått mange demonstrasjoner på det i den senere tid også – er at man opplever at statsoverhodet er splittende, og at man ikke har den samlende figuren. I en tid med store, ulike meninger i det politiske landskapet, som står hardt mot hverandre, er det i hvert fall Fremskrittspartiets vurdering at det å holde fast ved det konstitusjonelle monarkiet som vi har, også vil tjene oss i fremtiden. Det er vanskelig å se for seg at en president Jonas Gahr Støre – til ingen skam for han – kan være like samlende som kong Harald. Det sier seg selv, og det er også det historien har vist oss. Det å ha et kongedømme med kloke konger som fungerer over tid, har lagt grunnlaget for å utvikle gode institusjoner og et sterkt folkestyre og demokrati. Det er bare å se seg litt rundt i verden, i Europa, se til Storbritannia, som gjennom sin gradvise utvikling har fått en styreform som virkelig har gitt resultater. Det har skjedd over århundrer. På samme måte er det selvfølgelig viktig at Stortinget hvert fjerde år tar denne debatten. Det til syvende og sist Stortinget som vedtar grunnlovsendringer og bestemmer hvordan vår konstitusjon skal se ut, så vi må alltid ha den debatten, og det er viktig å ha den debatten. Etter Fremskrittspartiets syn, og det er veldig tydelig formulert i vårt program, ønsker vi fortsatt monarki i Norge. Vi har vært tjent med å ha et konstitusjonelt monarki i Norge, og vi mener vi også vil være best tjent med det i fremtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202613:36· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket (Innst. 69 S (2025–2026), jf. Dokument 3:13 (2024–2025))

  Jeg tillater meg å henvise til at dette ikke er den store klimadebatten, en debatt som handler om hvorvidt disse noe stratosfæriske mål som man har satt seg politisk om kutt i CO2, har blitt realisert. Det har de selvfølgelig ikke, for det var jo umulig i utgangspunktet. Det er det Riksrevisjonen har gjort; det er ikke noe stillingtagen til innhold og mål, men til om man i praksis har klart å følge opp de politiske målsettingene man har satt seg. De er jo urealistiske i utgangspunktet. I den siste varianten skal man kutte 70–75 pst. av klimagassutslippene fram til 2030–2035. Det vil si at man flytter det fremover noen år, sånn at det er andre politikere som får ansvaret når man ikke klarer å oppfylle det. Så antar man at man skal kunne kutte utslippene enda mer – selvfølgelig urealistisk. Det mener også Fremskrittspartiet. Derfor har vi en grunnleggende annen klimapolitikk enn det flertallet i Stortinget står for. Når vi gjennom merknader påpeker å støtte flertallet i den kritikken som fremkommer, er det fordi man setter seg politiske mål som man ikke klarer å gjennomføre, og det er det rent praktiske. Det betyr ikke at vi nødvendigvis er enig i de målene, og det mener jeg også kommer fram av merknadene i saken. Senterpartiet og representanten Pollestads angrep på Fremskrittspartiet holder selvfølgelig ikke vann. Fremskrittspartiet er i merknads form veldig tydelig på at vi ønsker å øke norsk matproduksjon, gjerne kjøtt. Folk liker kjøtt, og det skal vi selvfølgelig legge til rette for. Det er ikke Fremskrittspartiets politikk å gå inn og styre det. Senterpartiet står ikke på den samme merknaden, så det ser jo litt underlig ut når representanten Pollestad er fremme og kritiserer Fremskrittspartiet for de merknadene vi står i, når han selv ikke står inne i merknader som tydelig understreker at vi ønsker fortsatt økt produksjon i norsk landbruk. La det være klart: Dette er altså en sak som handler om å bli målt på de politiske målene som er urealistiske i utgangspunktet, og hvorvidt man da klarer å nå dem. Det har man altså ikke klart, og det kommer man heller ikke til å klare. Fremskrittspartiet støtter ikke den klimapolitikken som regjeringen nødvendigvis fører på dette området, for det skader Norge på mange områder. Beredskap er en av dem som er nevnt, og på en rekke andre områder, særlig økonomiske og konkurransemessige, er det ikke til Norges fordel at man gjennomfører så sterke kutt i klimatiltak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 183 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging)

  2026-06-09 13:04:58.783 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

  2026-05-28 12:22:09.633 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet

  2026-05-21 12:15:36.023 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

  2026-05-21 12:08:04.447 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise

  2026-05-19 13:22:39.21 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise

  2026-05-19 13:22:39.21 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb

  2026-03-05 13:13:15.047 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Tro på framtida - uansett bakgrunn

  2026-03-05 13:07:58.35 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:177 S (2025-2026), Innst. 241 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Per-Willy Amundsen (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:159 S (2025-2026), Innst. 245 S (2025-2026)

  Representantforslag om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy

  Fremmet av Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:84 S (2025-2026), Innst. 249 S (2025-2026)

  Representantforslag om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Hilde Grande (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Jon Engen-Helgheim (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvilke kriterier legger departementet til grunn ved vurdering av åremålsforlengelse for direktører i underliggende etater, og hvordan vektes forvaltningsmessig vandel – herunder håndtering av offentlige utredninger, oppfølging av personalsaker, egne reiseregninger og faktagrunnlaget statsråden benytter når opplysningsplikten overfor Stortinget skal oppfylles – i en slik vurdering?

  skriftlig

  26. mai 2026

• Mener statsråden at opplysningsplikten etter Grunnloven § 82 fortsatt er oppfylt i forbindelse med utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig», og vil statsråden vurdere å korrigere eller supplere opplysningene som er gitt til Stortinget?

  skriftlig

  12. mai 2026

• Kan forsvarsministeren garantere at kontrakten for vedlikeholdet av Seahawk får en lik varighet som kontrakten for vedlikehold av F35 på Rygge, altså på 15 år, og hvis ikke, hvorfor gjøres det forskjell på Rygge og Bardufoss?

  skriftlig

  12. mai 2026

• Vil justis- og beredskapsministeren redegjøre for hvorfor arbeidet med ny driftsavtale for redningshelikoptertjenesten har stått stille i over ett år, hva som er det konkrete hinderet for signering, og hva hun vil gjøre for å løse den fastlåste situasjonen og gjenopprette den tapte tilliten mellom HRS-ledelsen og Forsvaret?

  skriftlig

  10. mai 2026

• Vil justis- og beredskapsministeren instruere PST om å gir forskere innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til de palestinske områdene for å få opplæring i terror hos palestinske grupper, og kan hun gi en kort orientering om trusselen fra islamistiske og/eller venstreekstreme grupper har tiltatt i Norge den senere tiden?

  skriftlig

  1. mai 2026

• Vil statsrådene bekrefte at 330 skvadron er en militær kapasitet i Luftforsvaret som skal inngå som en fullt integrert del av det militære forsvaret av Norge i krise og krig, og vil han videre bekrefte at prinsippet om militær flerbruk innebærer at kapasiteten kan benyttes til sivile formål i fredstid, uten at dette svekker, begrenser eller underordner kapasitetens militære rolle, tilgjengelighet eller prioritering ved behov?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Mener næringsministeren at søknadsprosessen RMT AS opplever hos Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er representativ for regjeringens næringspolitikk, og vil hun instruere DMF om å få fortgang i saksbehandlingen, avvise reinbeitedistriktet og sørge for å gjenopprette næringsvirksomheten i steinbruddet i Straumfjorden?

  skriftlig

  26. apr 2026

• Kan forsvarsministeren klargjøre hvorfor Forsvarsmateriell (FMA) utlyser viktige rammeavtaler i hele EØS-området, når det åpenbart ikke er påkrevd etter EØS-avtalen?

  skriftlig

  12. apr 2026

• Kan klima- og miljøministeren redegjøre for hvordan departementet vil sikre at aktører som ennå ikke er autorisert som besøkssenter, eller som tidligere har fått avslag, får reell mulighet til å gi innspill i arbeidet med ny besøkssenterstrategi og forskriftsendringer, slik at viktige perspektiver fra distriktene og nordområdene ikke faller bort?

  skriftlig

  28. mar 2026

• Kan forsvarsministeren redegjøre for hvordan han mener Luftforsvaret skal kunne løse sine oppdrag i 2026 når den løpende driften er betydelig underfinansiert, samtidig som det pålegges nye oppgaver og kostnader uten fullfinansiering, samt mener han at det gir et korrekt bilde av forsvarssatsingen når det i kommunikasjon framheves nominell vekst og langsiktige materiellinvesteringer, mens det reelle driftsbudsjettet fortsatt svekkes år for år?

  skriftlig

  22. mar 2026