Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
I altfor mange år har skolen blitt mer stillesittende, mer teoretisk og mer skjermbasert. Motivasjonen har falt, og resultatene har fulgt etter. Derfor gjennomfører denne regjeringen nettopp ny politikk framfor å gjøre mer av det som ikke har fungert. Vi skal skape bedre skoletimer, ikke ha flere skoletimer. Vi satser på en skole der læreren igjen er sjef i klasserommet, der ungene får flere bøker og mer praktisk undervisning. Det handler om å gjøre skolen mer relevant, og det handler om å anerkjenne folks praktiske, ikke bare teoretiske, egenskaper, både hos dem som skal tegne byggetegningene, og hos dem som skal slå inn spikeren. Jeg har møtt mange lærere det siste året. I hele Trøndelag sa de det samme: Ungene lærer best når de får bruke både hodet og hendene, når de får slå av skjermen, ta fram boka og oppleve mestring gjennom aktivitet og praktisk arbeid. En lærer på Kolvereid skole sa det enkelt: Det er ikke flere tester som gir motivasjon, det er følelsen av å lykkes. På Halsan i Levanger fortalte lærerne hvordan fysiske lærebøker har fått elever som tidligere har slitt, til å blomstre. Da jeg møtte Utdanningsforbundet på Stjørdal, fortalte lærerne om hvordan pandemien hadde påvirket de aller yngste, barn som ikke hadde fått leke gjemsel, ikke hadde fått hoppe paradis eller spille fotball. Da de kom tilbake på skolen, slet mange rett og slett med å fungere i det sosiale fellesskapet, nettopp fordi leken er den fremste arenaen for læring og utvikling hos de yngste. Fremskrittspartiet kaller stadig lek i skolen for tøys. Vi vet at det er nettopp der grunnlaget for læring legges. Vi står foran et veiskille i skolepolitikken. Fremskrittspartiet vil ha mer testing, mer teori og mer sortering. Vi velger det motsatte: billigere barnehage, mindre skjerm, mer praktisk undervisning og mer fellesskap. Sånn bygger vi fellesskolen – ikke med nivådeling og privatisering, men med tillit til læreren og tro på alle elever. Framtiden til Norge skrives akkurat nå. Den skrives i kladdebøkene til ungene våre, og den skal skrives med trygghet, muligheter og fellesskap som overskrift.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
