OverStortinget

Takk for svaret, finansminister. Det er et paradoks at vi med dette budsjettet vil stå lenger unna å nå målet om klimakutt i 2030 enn det vi gjør med inneværende års budsjett, men det skal jeg nå la ligge. Jeg synes ikke finansministeren svarte noe særlig godt på den utfordringen som Norge nå står overfor – når vi ser den voksende ungdomskriminaliteten med barn og unge som faller utenfor – med sosial utjevning, som Arbeiderpartiet sa de skulle ta tak i. Dette budsjettet tar virkelig ikke tak i de store utfordringene. De aller, aller svakeste barna, de som trenger vår aller, aller sterkeste hjelp, tryggheten for alle, de er bortglemt i dette budsjettet. Dette budsjettet bør virkelig ikke bli stående, for hvem er det vi er her for å hjelpe? Hvem er det vi forsøker å hjelpe her, hvis vi ikke skal hjelpe dem som allerede har minst å rutte med, som har dårligst tilgang på fritidsaktiviteter, som har dårligst tilgang på all mulig hjelp som de skal få – som har utfordringer med psykisk helse og dårlige forhold hjemme? Vi ser at de er lett mat for å bli rekruttert inn i kriminelle miljøer, av bakmennene som rekrutterer dem. Man skulle tro at med den debatten som vi har hatt i samfunnet den siste måneden – med en justisminister som har stått og snakket på inn- og utpust om hvordan man nå skal forhindre rekruttering, hvordan man skal forebygge – ville dette budsjettet virkelig komme til å gi noen svar på dette. Det gjør det ikke. Jeg ser at Oslo-byrådet også er ute og sier at denne regjeringen svikter Oslo nok en gang. Der bor noen av de aller svakeste barna, der har vi store utfordringer med barnevernet, og dette leverer ikke dette budsjettet på. Dette er et budsjett som heller øker de sosiale forskjellene, og jeg er veldig skuffet over at regjeringen ikke ser den alvorlige situasjonen som landet nå står i. Hvis vi ikke klarer å hjelpe de svakeste barna, vil de ikke bare bli en utfordring for seg selv; de kommer til å bli det også for sine etterkommere, og de kommer til å bli det for samfunnet som helhet.