OverStortinget

La meg takke for gode kommentarer og viktige spørsmål. En del av demokratiet er at vi har debatt, at vi har diskusjon, både med de partiene som har pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister, som vi skal forhandle med og sette oss ned og finne kompromisser med, og med de partiene som ikke er en del av det grunnlaget vi skal forhandle budsjett med, men som har meninger og oppfatninger om dette budsjettet. Vi lytter, og vi utvikler politikk hele tiden. Det kommer selvfølgelig til å bli endringer og justeringer i dette budsjettet før det blir endelig vedtatt før jul. Som jeg sa i finanstalen: Vi er klar over at vi er en mindretallsregjering. Vi er klar over at det skal forhandles før et budsjett blir endelig vedtatt, men vi har god tro på at vi kan finne gode løsninger sammen med partier som deler noen av våre grunnleggende mål om mer rettferdighet og mer fellesskap. Så til et par av de temaene som har vært oppe i flere innlegg – først kommuneøkonomi, som også handler om f.eks. Oslo: Kommuneøkonomien styrkes. Den styrkes betydelig. Det er riktig at 2024 var et veldig vanskelig år for norske kommuner. Da falt skatteinntektene. Det kom mye ekstrabevilgninger i år, så det er blitt en betydelig styrking av kommuneøkonomien i år – og det kommer mer penger neste år. Vi øker de frie inntektene med 4,2 mrd. kr. Det er 1,3 mrd. kr utover demografi. Man må også huske at i bunnen der ligger det 1,6 mrd. kr som ble vedtatt nå i revidert nasjonalbudsjett, som de 4,2 mrd. kr kommer oppå. Slik regnet kan man si at det er 5,8 mrd. kr utover det som opprinnelig lå inne i kommuneproposisjonen. Ideen om at vi ikke satser på kommunene, ideen om at vi ikke satser på f.eks. Oslo, er altså feil. Vi prioriterer kommunene fordi Norge er et land bygd opp av velferdskommuner, og vi trenger å styrke kommunene der, utover demografien, i både by og land, i hele landet vårt. Derfor satser vi på det. Det er en av grunnene til at vi i dette budsjettet ikke kan love eller gjennomføre store skattekutt. Vi gjennomfører skatteomlegginger der vi strammer inn på skatter og tetter skattehull, som innebærer at vi tar fra noen av dem som har aller mest, og så gir vi bredt ut igjen gjennom å redusere inntektsskatten og elavgiften. Jeg vil også si at denne debatten bærer preg av at vi er et land som er i en helt unik situasjon, ved at vi har et pensjonsfond som er så stort. Det skal vi grunnleggende sett være glad for, men det innebærer også en risiko når vi vet at hver fjerde krone av det vi bruker på statsbudsjettet vårt, kommer fra et fond som er investert ute i de store aksjemarkedene. Det har gitt oss store inntekter, men det skaper også en sårbarhet. Den sårbarheten er ytterligere et argument for å holde igjen og grunnen til at vi har valgt en utforming av dette budsjettet som gjør at vi ligger noe i underkant av den forventede realavkastningen. Det betyr at det er en veldig forsvarlig, gradvis innføring av handlingsregelen.