OverStortinget

La meg først få lov til å gratulere finansministeren med hans første ordinære statsbudsjett siden 1997. Da var jeg 19 år og hadde akkurat avlagt min første stemme. Sett i ettertid gjorde jo Jagland et fantastisk godt valg, men det overrasker neppe finansministeren at jeg ikke lot meg overbevise av hans «Det norske hus» den gangen. Høyres mål er et samfunn med muligheter for alle – et samfunn der enkeltmennesker og familier har mer frihet og større ansvar i eget liv, et samfunn der vi gjør mer for dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest, men der målet er at flest mulig skal stå på egne ben og gjøre de valgene som passer for dem, et samfunn som kan og må bli sterkere, raskere og tryggere, fordi det er nødvendig for å ivareta innbyggernes behov og landets interesser. For Høyre handler det om forvalteransvar, om å sikre at vi overlater samfunnet i bedre stand til våre etterkommere enn det var da vi selv overtok. Norge har de beste forutsetninger, men vi har også mange utfordringer som vi må løse på veien. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn på lenge. Europa og Norge må ruste opp. Vi blir stadig færre som skal bære flere. For mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, ungdomskriminaliteten vokser, elevene lærer mindre i skolen, landet lekker talent og kapital til utlandet, og vi har fremdeles store klima- og miljøutfordringer som må løses. Dette er ikke utfordringer som kan løses i ett enkelt statsbudsjett, men et statsbudsjett må måles på om det bringer oss i riktig retning, om det bidrar til å løse de store utfordringene for samfunnet, trygghet, verdiskaping, arbeidskraft og velferd, og ikke minst om det bidrar til å gi folk mer frihet og færre hverdagsutfordringer. Det krever tydelige prioriteringer. Regjeringen skriver selv at vendepunktet, hvor utgiftene våre vokser raskere enn inntektene våre, kommer allerede i neste stortingsperiode. Samtidig vet vi at utgiftene til Forsvaret og folketrygden kommer til å fortsette å øke kraftig utover 2030-tallet. Allerede i 2026 anslår regjeringen at oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret vil koste 4 mrd. kr mer enn i fjor, mens utgiftene til folketrygden øker med 40 mrd. kr i 2026. Hvis vi skal bære denne kostnadsveksten samtidig som vi skal sikre gode velferdstjenester og trygge gater, må regjeringen prioritere tiltak som skaper vekst i økonomien. Uten solid vekst i økonomien vil det skape utrygghet for fremtiden, utrygghet for velferdstjenester og utrygghet i folks hverdag. Derfor hadde vi forventet at regjeringen gjorde mer for å styrke vekstevnen i norsk økonomi og holde igjen på de offentlige utgiftene. Regjeringen gjør f.eks. ingenting for å styrke konkurranseevnen til norske gründere og bedrifter og har få tiltak for å hjelpe flere av de 700 000 som står utenfor arbeidslivet, tilbake i jobb. Det er bredt annonsert at finansministeren snart skal forlate oss, til fordel for en jobb i München, men skal virkelig dette budsjettet, som løser så lite for fremtiden, være hans farvel til oss som blir igjen?