OverStortinget

Statens viktigste oppgave er å beskytte befolkningen. Regjeringens fremste mål er å skape et trygt samfunn for alle. De siste ukers hendelser med eksplosjoner, bruk av skytevåpen og alvorlige voldshandlinger rokker ved trygghetsfølelsen vår. Det er unorsk å se bilder av granater i våre nabolag. At politiet tror hendelsene dreier seg om oppgjør mellom kriminelle, og etterforsker at svært unge gutter har fått voldsoppdrag via sosiale medier, gjør det ekstra alvorlig. Trusselen fra kriminelle nettverk i Europa har aldri vært større. Den grensekryssende kriminaliteten og de kriminelle nettverkene påvirker og truer samfunnsstrukturer og våre felles verdier. Kriminelle nettverk og aktører samarbeider om organisert kriminalitet på tvers av de nordiske landene. Åpne grenser, digitale flater og sårbarheter hos risikoutsatte barn og unge utnyttes. Denne utviklingen truer både tryggheten til folk flest og tilliten i samfunnet. Trusselen ventes å øke i tiden framover. Det kan vi ikke tillate. Trusselen fra organiserte kriminelle nettverk skal bekjempes treffsikkert og effektivt. I tillegg har det over tid vært en bekymringsfull utvikling i kriminaliteten som begås av barn og unge som ikke knyttes til kriminelle nettverk. Det er noen få barn som utsetter andre barn, og voksne, for alvorlige og skadelige handlinger som grov vold og ran. Slike handlinger får store konsekvenser for de fornærmede, deres pårørende og nærmiljøet. Barn som begår slike handlinger, må møtes med konsekvenser og treffsikre tiltak. Utsatte for kriminalitet må tilbys støtte og beskyttelse. Før jeg gir en bredere beskrivelse av hvordan regjeringen møter kriminalitetsutviklingen, vil jeg redegjøre noe nærmere for endringene i kriminalitetsbildet, med særlig vekt på unge lovbrytere og organisert kriminalitet. Jeg starter med det siste. Den organiserte kriminaliteten har utviklet seg fra lokale, hierarkiske gjenger på 1980-tallet til globale, nettverksbaserte kriminelle strukturer i dag, med økt digitalisering, vold og trusler mot samfunnet som kjennetegn. Kriminelle opererer sømløst på tvers av landegrenser og utnytter både teknologi og strukturer i samfunn preget av høy grad av tillit og digitalisering. Dette skaper sårbarheter som kriminelle nettverk og aktører nyttiggjør seg, og det stiller høye krav til politiets evne til å tilpasse seg, utvikle nye metoder og ta i bruk ny teknologi. Den digitale utviklingen har gitt større handlingsrom og effektivisering av den organiserte kriminaliteten. Anonymiseringsteknologi, særlig innen kommunikasjon og betalingstjenester, blir brukt for å planlegge, rekruttere, bestille, utføre og betale for kriminelle handlinger. Plattformene kan redusere risikoen for å bli oppdaget ved at de kriminelle kan distansere seg fysisk både fra hverandre og fra den kriminelle handlingen. De siste årene har politiet registrert en økning i antall voldsoppdrag der personer rekrutteres via digitale plattformer, og teknologien har muliggjort den kriminalitetstypen vi nå kaller «vold som handelsvare». Vi har ikke lenger kun en bekymring knyttet til tilgang på svensk voldskapital og endring av karakteren i voldsutøvelsen innen organisert kriminalitet i Norge. Denne bekymringen har nå blitt en realitet. Bruk av granater i norske gater representerer i seg selv en alvorlig endring i karakteren på voldsutøvelse innen organisert kriminalitet i Norge. Norske kriminelle aktører påvirkes av hvordan svenske kriminelle bruker vold som handelsvare, og norsk politi har det siste året avdekket flere straffesaker hvor det benyttes samme rollefordeling og struktur på voldsoppdrag som vi kjenner fra svenske kriminelle nettverk. Bare siden sommeren har politiet avdekket flere straffesaker hvor norske aktører opererer som både bestiller, rekrutterer og utfører av voldsoppdrag. Politiet ser også en endring i kriminalitetsbildet ved at unge norske borgere rekrutteres til å utføre voldsoppdrag i Sverige og andre land i Europa. Vold eller trusler om vold er et utbredt virkemiddel innen organisert kriminalitet, både internt i nettverkene og eksternt mot andre kriminelle. Flere nettverk er også kyniske i sin rekruttering og utnyttelse av barn og unge til å utføre kriminalitet som bl.a. voldsoppdrag. Blant oppgavene de unge settes til, er salg, frakt og oppbevaring av narkotika, og det har også vært en økning i tallet på mindreårige som får i oppdrag å utføre voldelige handlinger som utpressing, grov vold eller drap. De kriminelle nettverkene bruker ulike framgangsmåter for å rekruttere og sosialisere unge inn i kriminalitet. De unge kan f.eks. bli satt i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for så å måtte «jobbe av seg gjelden» på ulike måter. De kriminelle kan spille på skam og frykt, med bilder og videoer av ting barna har gjort. Andre blir del av nettverk som følge av forhåpninger om raske penger, status og spenning. Sosiale medier og krypterte kommunikasjonsplattformer blir ofte brukt i kontakten med de unge. Noen blir imidlertid også rekruttert i et kriminelt nettverk i eget nærområde. Politiet har eksempler på at eldre søsken har tilknytning til samme nettverk. Familiære bånd, nærmiljøet og tilstedeværelse av kriminelle nettverk kan dermed også være driver for kriminalitet blant barn og unge. Kriminelle bruker ulike virkemidler for å ufarliggjøre og glorifisere en kriminell livsstil. Rekruttering og sosialisering inn i kriminelle miljøer øker blant unge som bor i nabolag med høy andel av sårbare unge eller kriminelle. Personer med lav terskel for å utøve vold synes å ha særlig risiko for å bli rekruttert av kriminelle nettverk. Manglende anerkjennelse, selvopplevd ekskludering og diskriminering kan være viktige motivasjonsfaktorer for å la seg rekruttere til gjengfellesskap. I Sverige har en sett at flere av de mindreårige gjerningspersonene som har tatt på seg voldsoppdrag mot betaling, har hatt bakgrunn fra barnevernsinstitusjoner. De unge kan oppleve at det har vært frivillig og ønsket å gå inn, men at det er vanskelig å komme seg ut igjen. Det kan bl.a. skyldes lojalitetskultur i de kriminelle miljøene eller bruk av vold, trusler og gjeld til nettverket. Unge som utnyttes til kriminalitet, identifiserer seg ikke nødvendigvis selv som offer, men kan oppleve at de ved å utføre kriminelle handlinger får fordeler gjennom å tilhøre et fellesskap. Utnyttelse gjennom f.eks. å misbruke unges sårbare situasjon for å oppnå egen fordel kan imidlertid være straffbart uavhengig av hvordan den unge opplever situasjonen. Det er viktig å understreke at de aller fleste barn og unge i Norge ikke begår lovbrudd, og at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Siden 2016 har Norge opplevd en økning i kriminalitet begått av unge under 18 år, hvorav en liten gruppe begår gjentatte lovbrudd. De er ikke mange. Litt avhengig av hvilke kriterier vi legger til grunn, anslås det av politiet et tall på i underkant av 200 unge på landsbasis. Til gjengjeld begår denne gruppen svært mye kriminalitet som det er knyttet stor bekymring til, og som får store konsekvenser for de fornærmede – ofte andre barn og unge – og for deres pårørende og for nærmiljøet. Målrettede tiltak rettet mot denne gruppen barn og unge kan derfor ha stor betydning for å redusere den mest alvorlige ungdomskriminaliteten og for å spare mange – særlig barn og unge – for de påkjenninger og den smerte og utrygghet som kriminalitet fører med seg. Gjennom både forskning og rapporter fra politiet vet vi etter hvert mye om hvilken bakgrunn de fleste i denne gruppen har. De er i hovedsak barn og unge med store utfordringer i livet, oftest fra tidlig alder, og de vokser opp i familier med levekårsutfordringer. De fleste har innvandrerbakgrunn. Mange har selv vært utsatt for eller vært vitne til vold, eller de har opplevd andre traumatiske hendelser. De sliter på skolen, deltar mindre i fritidsaktiviteter og lever ofte i lavinntektsfamilier. En barndom preget av vold og utrygghet setter varige spor og har alvorlige konsekvenser både for den som utsettes, og for samfunnet som helhet. Dette er barn og unge med mange risikofaktorer i livet, og som blir svært sårbare i møte med godt organiserte miljøer som tilbyr penger, status og tilhørighet. Det er bare en begrenset del av kriminalitet begått av barn og unge som har tilknytning til organiserte kriminelle miljøer, men til gjengjeld er den svært alvorlig. Samtidig er ikke barn som begår alvorlig kriminalitet, en ensartet gruppe, og vi ser også en utvikling der barn uten de mer tradisjonelle risikofaktorene involveres i kriminalitet. Kripos har bl.a. nylig gått ut med advarsler om ekstreme, voldelige nettmiljøer som aktivt rekrutterer barn og unge. Formålet til nettverkene er ofte å bryte samfunnsnormer og normalisere vold for på sikt å påvirke mindreårige til å begå voldshandlinger. Mange av gjerningspersonene i slike saker har liten eller ingen straffehistorikk. Kombinasjonen av sårbare barn og unge og kyniske kriminelle med makt og profitt som motivasjonsfaktor er farlig. Det krever at vi benytter hele verktøykassen, og at vi gjør det sammen: politi, barnevern, skole, psykisk helsevern og arbeidsliv – og i godt samarbeid med foreldre og andre voksenpersoner rundt barna. I denne redegjørelsen har jeg særlig vektlagt å gi en beskrivelse av hvordan kyniske kriminelle nettverk rekrutterer og utnytter barn til kriminalitet. Vi må gjenkjenne nettverkenes modus operandi for å komme den alvorlige situasjonen til livs, hindre eskalering og ta vare på barn og unge. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre det som virker. Gjennom brede velferdspolitiske virkemidler og godt samarbeid med politi, foreldre og lokalsamfunn skal vi legge til rette for å redusere risikofaktorer som øker barns sårbarhet. Myndighetene skal gjøre sitt, og vi skal sørge for at barnevernet har virkemidler og handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen. Vi skal hindre at unge i randsonen av kriminalitet blir trukket videre in