OverStortinget

Jeg vil takke Stortinget og representantene for anledningen til å ha denne muntlige orienteringen, og for den påfølgende debatten, hvor 5 minutter til å oppsummere er altfor kort tid. Det jeg vil si virkelig takk for til alle, er det jeg oppfatter som en felles vilje til samarbeid. Jeg har også oppfattet at redegjørelsen ikke vedlegges protokollen, men oversendes komiteen, og dermed vil vi jo få god anledning til å jobbe videre med dette i en litt mindre heseblesende kommunikasjon mellom oss enn det en femminuttersrunde som dette vil gi. Så det ser jeg fram til. Representanten Engen-Helgheim, og dels også representanten Farahmand, pekte på en «eksplosiv økning» – representanten Engen-Helgheim betegnet det som det. Det er ikke riktig. Det har ikke vært en eksplosiv økning i barne- og ungdomskriminaliteten, men det er alvorlig og bekymringsfullt, det vi har sett, fra at barne- og ungdomskriminaliteten var gått ned til det laveste i 2015, til den økningen en har sett alle årene framover fram til i fjor. Dette er alvorlig og bekymringsfullt. Det er heller ikke sånn at en nekter å ta realitetene inn over seg. Jeg opplever at vi alle tar inn over oss realitetene – fra regjeringens side ved at politibudsjettet har økt med 31 pst. i løpet av forrige stortingsperiode til og med nå, at en har satset 600 mill. kr, som er en satsing hvert eneste år på bekjempelse av kriminelle nettverk, og at politiet og påtalemyndigheten med det får en mulighet til virkelig å omstille seg og satse på en annen måte enn det politikere vanligvis sier at de skal gjøre. De får tid, rom og ressurser til å gjøre det de vet faktisk funker. Vi ser allerede at det har effekt. Det er å ta realitetene inn over seg og ta det på alvor. En kan diskutere: Hva er det å gjennomføre straffer som har en viss forebyggende effekt? Det er ikke sånn at den gangen en hadde det, gikk kriminaliteten nedover, og nå går den oppover. Det er ikke riktig. Det som er gjort, er at en nå har fått en mulighet til enda bedre innhold i straffene. Det skjedde ikke på alle de årene som representanten Engen-Helgheim hadde sine folk i regjering, men Stortinget har vedtatt det, og en ser at også det har effekt. Jeg er veldig glad for alle som sier at en må gripe inn før kriminaliteten skjer. Det er blitt understreket av både representantene Farahmand, Bentzen, Stuestøl, Moxnes og Askjer – de krever politisk ansvar. Ja, vilje, lederskap og handlekraft er det en må ha, og da må vi tørre å satse der hvor også politiet sier at den viktigste innsatsen ligger, nemlig på det forebyggende arbeidet. Politiet peker også på at det er ikke politiet som kan ta den største oppgaven på det området – det er alle andre. Samarbeid og informasjonsdeling påpekes av flere. Ja, det er viktig – tjenesteledere, politidirektør, helsedirektør, Bufdir og skole – at en gir klare signaler nedover i sine organisasjoner. Vi må ha samarbeid. Vi må ha infodeling. Det er, som det også påpekes fra politimesteren i Oslo, allerede et handlingsrom innenfor dagens lovverk. Vi har fra regjeringens side også satt ned en ekspertgruppe som bl.a. skal se på det danske Infohus og den britiske MARAC-modellen, for nettopp å få på plass bedre samarbeid, bedre infodeling – for forebygging. I møte med et kriminalitetsbilde i endring er vi nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må gjøre som flere påpeker: Den som bryter loven, skal raskt møtes med en reaksjon som virker, uansett alder. Samtidig er det aller viktigste å unngå at kriminalitet begås, med all den skade som det fører med seg for ofrene. Da må vi se denne kompleksiteten, og vi må også ta den inn over oss, når vi sammen nå skal både forebygge og bekjempe den kriminalitetsutviklingen vi ser.