Innlegget
For at vi skal kunne tilby befolkningen gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, er vi avhengige av å ha dyktige ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Det gjelder selvfølgelig spesielt dem som jobber direkte med pasientbehandling, men det gjelder også dem som på ulikt vis bidrar til at organisasjonene vi snakker om, skal nå sine mål på best mulig måte. Derfor er det viktig at vi kan tilby en konkurransedyktig lønn for de stillingene det skal rekrutteres til. De regionale helseforetakene og helseforetakene er selvstendige virksomheter, og de er eid av staten. Derfor omfattes de ikke av statens lederlønnssystem, men de omfattes av statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel. Det forventes her at godtgjørelsene skal være konkurransedyktige, men så vil jeg veldig gjerne understreke: De skal ikke være lønnsledende, og jeg vil også understreke at hensynet til moderasjon skal ivaretas. Sammenlignet med lønnen til ledere i andre selskaper med statlig eierskap tror jeg ikke vi kan si at de regionale helseforetakene er lønnsledende, og særlig ikke hvis en ser hen til organisasjonenes størrelse, budsjett, kompleksitet og antall ansatte. En av de viktigste oppgavene for styrene i de regionale helseforetakene er å ansette administrerende direktør for virksomheten. Spesialisthelsetjenesten har til sammen mer enn 150 000 ansatte fordelt mellom fire regionale helseforetak. Når en skal rekruttere ledere her, må en se etter personer med erfaring fra ledelse av store og komplekse organisasjoner, og de mest aktuelle kandidatene med slik erfaring har ofte et lønnsnivå tilsvarende stillinger i andre sektorer. Jeg skjønner veldig godt at det stilles spørsmål, og at lønnsnivået til ledere er noe mange ikke kjenner seg igjen i. Det er grunnen til at regjeringen har skjerpet kravene til moderasjon. Det gjorde vi da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering sammen, og vi gikk sammen i Stortinget om en eierskapsmelding som Stortinget sluttet seg til. Dette er også formidlet i foretaksmøter, og det er gitt i konkrete styringssignaler. Nå har vi satt i gang et arbeid for å slanke helsebyråkratiet både i foretakene og i underliggende etater. Vi ønsker å frigjøre mer ressurser til førstelinja, der hvor pasientbehandlingen faktisk skjer. Jeg mener også, i lys av den diskusjonen som nå pågår, og mange av eksemplene som har kommet fram, at det er bra at vi kan gjennomgå dette ordentlig. Derfor har regjeringen nå – selvfølgelig – startet arbeidet med å følge opp det Stortinget har besluttet, nemlig at vi skal gjennomgå lederlønnsutviklingen og se hen til utviklingen i sektoren, men også til utviklingen i arbeidslivet for øvrig. Hvis vi basert på den gjennomgangen ser at det er behov for å gjøre noen justeringer i forventninger, eller for tydeliggjøring eller på annen måte å gjøre noe med dette, vil vi selvfølgelig også gjøre det.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
