OverStortinget

Mens Midtøsten denne uken har vært preget av at Israel har sluppet over 150 tonn bomber over Gaza – til tross for såkalt våpenhvile – har mediebildet her hjemme vært preget av valgkampens brutte løfter. Dette henger dessverre også på en snodig måte sammen, for det er ikke bare Arbeiderpartiet som har brutt løfter de ga til velgerne. Det har også SV. SV stilte før valget et ultimatum: De ville ikke forhandle budsjett med regjeringen denne høsten før oljefondet solgte seg ut av navngitte selskaper knyttet til Israels ulovlige okkupasjon og krigføring. Det var et løfte SV gjentok etter valget, men som de nå har forlatt – ikke fordi løftet er oppfylt, men fordi SV har skjønt at det ikke er noe de kommer til å få gjennomslag for, og at de ikke kommer noen vei mot Arbeiderpartiets systemforsvar. Denne saken er i tillegg et kroneksempel på et selvgodt Arbeiderparti som mener at alt er perfekt når de styrer, men som blir drevet fra skanse til skanse – som de også har blitt når det gjelder brutte løfter om ferger og studielånsslette. Det var det samme vi så gang etter gang også i august: Arbeiderpartiet, finansministeren og statsministeren hevdet gjentatte ganger at alt var perfekt, og at alt fungerte som det skulle, men ble likevel tvunget til å be SPU selge seg ut av selskaper etter avsløringer i mediene om at det ikke var så perfekt likevel. I stedet for å ta ansvar umiddelbart forsøkte både finansministeren og statsministeren seg på en pekelek der alle andre enn regjeringen fikk skylden for det uperfekte. Det var direkte ulekkert. Jeg våger påstanden: Hadde det ikke vært for at det var valgkamptid, ville Arbeiderpartiet ha holdt fast på sine gamle standpunkter om at alt var perfekt, og dermed ikke villet gjøre noe. Problemet med brutte løfter er at det har en pris som betales med folks tillit. Når Arbeiderpartiet og SV hver for seg bryter løfter, er det ikke bare deres egen troverdighet som svekkes. Det svekker tilliten til hele det politiske systemet. Dette er kjernen i saken vi diskuterer. Oljefondet er fortsatt investert i selskaper som bidro og bidrar til krigføring og okkupasjon. Vi husker alle skandalen da Aftenposten i august avslørte at fondet var investert i forsvarsselskapet Bet Shemesh Engines Holdings, som vedlikeholder kampfly brukt i Gaza. Det forrige stortinget stemte likevel ned en rekke forslag om å stramme inn regelverket for oljefondet og Etikkrådet. Det forrige stortinget sviktet. Det sviktet i møte med en ulovlig og brutal krig. Det sviktet i møte med en av de største moralske katastrofene i vår levetid. Det å stå opp for systemet var viktigst. Men vi er et nytt storting, og vi har muligheten til å gjøre det som er rett nå, og som vil stå seg i ettertid. Derfor fremmer Venstre på ny – alene eller sammen med andre partier – en rekke forslag som kan bidra til at vi ikke kommer i den samme situasjonen igjen. Denne saken har vist oss at lappeteppe-tilnærmingen som regjeringen har utvist, ikke er nok. Vi trenger en helt ny, helhetlig gjennomgang av rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, slik Venstre foreslår i dag. Vi trenger også konkrete endringer i retningslinjene for observasjon og utelukkelse, slik Venstre og andre partier foreslår. Det er selvfølgelig bra at det nå er utsikter til fred, etter to år med hensynsløs bombing og drap av uskyldige sivile i Gaza. Inntil det er helt tydelig at vi kan få på plass en varig fred og en tostatsløsning som er bærekraftig over tid, mener jeg og Venstre at det er galt at oljefondet skal være investert i Israel. Derfor fremmer vi også forslag om at SPU må trekke seg ut av Israel, fullt og helt. Jeg vil benytte anledningen til å legge til følgende: Ødeleggelsene i Gaza er katastrofale, og den humanitære situasjonen er på bristepunktet. Det må på plass en enorm internasjonal innsats og dugnad for å bygge opp igjen et sønderbombet område. Det må på plass en enorm innsats for å bidra med akutt helsehjelp, mat og husly. Derfor mener jeg og Venstre at Norge må gå foran og ta et internasjonalt initiativ til en ekstraordinær støttepakke for Gaza, et slags Nansen-program for Gaza, slik at palestinske myndigheter får muligheten til å planlegge ut fra en langsiktig økonomisk forpliktelse fra Norge og andre land. Jeg håper regjeringen tar denne ballen, og at Norge legger seg i front. Jeg ber finansministeren ta med seg denne oppfordringen til sine regjeringskollegaer og vil gjerne høre om finansministeren har noen umiddelbare tanker om det i dag. Jeg tar opp forslagene Venstre har alene.