OverStortinget

Det er nå over 20 år siden Stortinget vedtok de etiske retningslinjene for oljefondet. Den gangen sto jeg på andre siden, som lobbyist, som leder i Framtiden i våre hender. Vi presset på for et mer ansvarlig fond, og kampanjen endte med at stortingsflertallet tok et banebrytende og prinsipielt viktig valg: Økonomien skulle ikke lenger være adskilt fra etikken. Det skulle faktisk være mulig å ha en etisk økonomi, også for verdens største fond, selv om mange sa at dette var veldig vanskelig. Jeg husker daværende Fremskrittsparti-leder, Siv Jensen, som sa at hun sjelden var enig med Framtiden i våre hender i noe som helst, men at vi hadde et poeng når det gjaldt oljefondet. Retningslinjene ble vedtatt enstemmig. Jeg husker at daværende finansminister Per-Kristian Foss, fra Høyre, i 2006 måtte forklare den amerikanske ambassadøren hvordan systemet med oljefondet i Norge fungerte, etter at Walmart ble kastet ut av fondet. Foss understreket at dette ikke handlet om politikk eller diskriminering av amerikanske selskaper, men om en tverrpolitisk enighet i Norge om at selskaper som bryter menneskerettighetene og arbeiderrettighetene, skal man ikke investere i. Det var faktisk veldig god grunn til å være stolt av Norges pionerrolle på det etiske feltet den gangen. Dessverre har de siste årene og de siste månedene vist at fondets etikkarbeid har havarert. Norske sparepenger er i dag investert i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, selskaper som har tjent penger på å levere våpen, utstyr og tjenester som brukes til å bombe skoler, sykehus, barn og sivile i Gaza. Da dette ble påpekt fra flere hold, forsikret finansministeren Stortinget om at Norge ikke bidro til brudd på folkeretten. Så sent som 8. august sa han: «Vi kan politisk selvfølgelig stramme inn retningslinjene, men jeg synes vi har gode retningslinjer som sikrer at vi kommer oss ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, ut av selskaper som selger våpen til ulovlig krigføring i Gaza, og ut av selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon og ulovlige bosettinger.» Dette stemte ikke, for i praksis ser det ut som om finansministeren har vært med på å leke pekeleken. Vi har sett med all tydelighet at Norges Bank Investment Management ikke har gjort gode nok aktsomhetsvurderinger før investeringene ble gjort. Ingenting av dette er ansvar som kan skyves over på Etikkrådet. Mens barn i Gaza ble bombet, tjente Norge penger – uten at noen tok ansvar. Både vi i Miljøpartiet De Grønne og andre partier har påpekt svakhetene i regelverket, men faktum er at regjeringspartiene har stemt ned alle forslag som kunne gjort oljefondet mer ansvarlig. De har også ignorert advarsler fra FN, Amnesty, Norsk Folkehjelp og andre som har pekt på at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter dommen i Den internasjonale domstolen. Vi vet at KLP fulgte oppfordringen fra juni 2024 om å gå igjennom porteføljen og vaske den for den typen investeringer. Flere norske organisasjoner og FNs rapportør anbefalte regjeringen å gjøre det samme. Likevel lukket man øynene. Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse. Derfor må finansministeren ta ansvar. Han må sørge for at det skjer endringer som gjør at dette aldri kan skje igjen. Jeg hadde nok forventet en klar og tydelig forklaring på hva som gikk galt, og kanskje en liten unnskyldning, men det kom ikke, og det er skuffende. Våre penger skal ikke finansiere folkemord og krigsforbrytelser. Våre sparepenger skal ikke finansiere rasering av planeten. Dette er fullt og helt regjeringens ansvar. Miljøpartiet De Grønne kommer til å fremme en rekke forslag som kan rydde opp i noe av det som har gått galt i denne saken. Det er folkets penger som nå har blitt brukt til å finansiere krig, okkupasjon og folkemord. Det vil ikke folk i Norge ha noe av. Det må vi få en slutt på, og derfor må vi starte oppryddingsjobben nå. Jeg tar med det opp MDGs forslag.