• 11. jun 202611:32· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  For å dra dette litt videre så kommer jo hele klimakonvensjonen og alt som skjer rundt klimaforhandlingene hvert eneste år, med store forpliktelser til de rike landene. Man skal sette av penger til både investeringer og også fond for å sørge for klimatilpasning. Jeg tror at mange av oss som har fulgt med på dette lenge, og det vet jeg at også statsråden har gjort i minst 20 år på klimaet, tenker at de forpliktelsene man blir enige om under klimakonvensjonen, kommer i tillegg til bistand, at det er noe vi faktisk må gjøre, uavhengig av at vi også har forpliktelser til å drive med bistand. Mitt spørsmål er rett og slett, når vi ser at stadig mindre av bistandsmidlene går til det: Er det da sånn at statsråden kommer til å vurdere å utelate f.eks. klimainvesteringsfondet i beregningen av budsjettandelen som går til bistand?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:31· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Det er sant at dette er en sjablongmessig regel. Det har en kort historikk, sier statsråden, men samtidig lurer jeg litt på når vi får en lang nok historikk til at man kan begynne å vurdere å endre på det. Ja, det blir like mye penger, men vi har også en diskusjon når man forhandler om budsjett, om noe som heter over og under strek. Hvis beløpet som brukes over strek, går ned, ja, så kan man også sette av mer penger under strek. Det betyr at hvis man gjør noe med denne prosentsatsen, som i dag er 25, vil det bli mer penger som kan gå til å investere i klimaprosjekter i sør. Så spørsmålet er egentlig: Er statsråden enig med meg i at det vil bli enklere å oppfylle målet om en opptrapping dersom man også gjør noe med prosentsatsen på hvor mye som må settes av til risikokapital?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:14· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Mandatet til investeringsfondet Norfund er å investere i fornybar energi i utviklingsland, sånn at man kutter klimagassutslipp. De lykkes utrolig godt. Når alle fornybarprosjektene som fondet investerte i i 2025, settes i drift, vil det føre til 23 millioner tonn unngåtte utslipp hvert eneste år framover. Det er altså mer enn halvparten av de norske klimagassutslippene. Det viser også at det er mulig å løse klimakrisen. Vi må bare gjøre mer av det som funker. For nøyaktig ett år siden i dag vedtok Stortinget å be regjeringen om en plan for opptrapping av klimainvesteringsfondet for perioden 2026–2030, med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet. Den planen har vi ikke sett noe til. Vi i MDG støtter derfor forslaget om å legge fram en opptrappingsplan for klimainvesteringsfondet, som fastsetter årlige tilskudd for perioden 2027–2030. Det er en feil at vi ikke er inne i dette forslaget, men vi stemmer altså for. Et sånt vedtak ville gitt en sårt tiltrengt forutsigbarhet for Norfund, som igjen ville ført til økte investeringer i solceller og annen fornybar energi – og dermed lavere klimagassutslipp. Vi foreslår også at opptrappingen av klimainvesteringsfondet ikke skal gå på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at fondet dermed ikke skal telles som en del av bistandsprosenten. På tross av at Norfunds fornybarinvesteringer åpenbart er lønnsomme over tid, ligger det et krav om at 25 pst. av overføringene til klimainvesteringsfondet skal settes av som risikokapital. Det er meningsløst. Det henger på greip. Fondet har hatt en snittavkastning siden starten på 13,3 pst. Det er altså vesentlig høyere enn det oljefondet har hatt i samme periode. Norfunds fornybarinvesteringer over utviklingsmandatet har hatt en avkastning på 6,1 pst. siden 1999. Det overrasker meg derfor at Arbeiderpartiet velger å stemme imot forslaget om å senke kravet til risikokapital. Hele den norske bistandspolitikken er nå under lupen, og statsråd Aukrust skal legge fram en stortingsmelding om utviklingspolitikk ved årsskiftet. Jeg håper at han i sitt innlegg vil komme inn på hvorfor han mener at åpenbart lønnsomme investeringer skal finansieres med 25 pst. risikokapital, og om han er villig til å endre dette i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:54· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  I år ble det altså kuttet i den tradisjonelle, langsiktige bistanden, som dette forslaget også handler om, fordi det har blitt større utgifter til å huse flyktninger i Norge. Dette er en tradisjon. Det er ikke den første utviklingsministeren som gjør dette, at man kutter i viktige tiltak, utdanningsbistand og en rekke ting. Vi klarte dessverre ikke å kjempe inn igjen alt sammen, men noen ting fikk vi til. Er dette en tradisjon som man er nødt til å følge? Er det logisk at hver gang det blir mer utgifter til å huse flyktninger i Norge, skal man kutte i den langsiktige bistanden? Og hvis det er motsatt, at man faktisk ser at det er mindre utgifter til flyktninger, at det ligger an til lavere flyktningutgifter i Norge, vil man da øke den langsiktige bistanden for å veie opp for den manglende bruken på flyktninger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:52· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Sending-utvalget har foreslått en endring i hvordan man tildeler bistand, sånn at man sørger for at de tingene som ikke handler om den tradisjonelle bistanden, holdes utenfor. Det har kommet en undersøkelse fra Langsikt som har sett på utviklingen de siste årene, og den viser ganske tydelig at en mindre og mindre andel av bistanden går til den tradisjonelle delen av bistanden, til genuin fattigdomsbekjempelse. Spørsmålet mitt er om statsråden i den kommende stortingsmeldingen kommer til å foreslå endringer som sikrer at bistandsmidler i større grad enn i dag faktisk går til bistand, til de aller fattigste.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:24· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Arild Hermstad (MDG) [10:24:54] (ordfører i saken): Bistand kommer til å bli en viktig sak i utenriks- og forsvarskomiteen framover, ikke minst når regjeringen skal legge fram sin stortingsmelding om utviklingspolitikk ved årsskiftet. Som forslagsstillerne skriver, har den norske bistanden på få år endret karakter. En stadig mindre andel går til tradisjonell fattigdomsbekjempelse, mens mer av budsjettet brukes på andre tiltak. Det siste så vi i revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen la inn et kutt på 655 mill. kr til bistand for å finansiere økte flyktningutgifter i Norge. I denne innstillingen foreligger det tre forslag. MDG, KrF og Venstre – som man gjerne kan kalle en koalisjon for sunn fornuft – ber regjeringen legge fram en langtidsplan for norsk bistand. De samme partiene ber regjeringen utarbeide en tydeligere strategi for norsk bistand, der fattigdomsbekjempelse stadfestes som hovedformål. I det tredje forslaget ber KrF og Venstre regjeringen om å etablere en ordning for systematisk resultatmåling og rangering av multilaterale organisasjoner og fond som mottar norsk bistand, ut fra resultater og hvor effektivt disse aktørene bidrar til norske bistandsmål, og å legge denne til grunn for prioritering av framtidige bevilgninger. Som MDG-representant hilser jeg KrFs representantforslag velkommen. Det blir ikke flertall for å endre norsk bistandspolitikk denne gangen, men jeg håper at regjeringen merker seg bekymringen fra et nær samlet bistandsmiljø for at bistandsmidler i økende grad brukes på andre politiske prioriteringer. Det blir ikke færre fattige i det globale sør av at det er krig i Ukraina, og det blir ikke færre sultende i lavinntektsland av at Norge tar imot flere flyktninger. I en verden hvor en rekke land – ikke minst USA under Trump – kutter kraftig i bistanden, bør Norge trappe opp og forsterke bistanden, særlig den delen som skal hjelpe de aller fattigste. I den kommende bistandsmeldingen blir det viktig for MDG å sikre at bistandsmidler i størst mulig grad går til det de er tiltenkt. Med dette tar jeg opp MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:27· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror nok at vi burde kunne bli enige om at norgespris ikke bidrar til å frigjøre mer kraft i Norge, og det er en stor pengesum. Jeg tror vi også kan være enige om at vi ikke ville brukt alle de pengene på én ting, men vi kunne ha innrettet det på en litt smartere måte. Det ville frigjort mer kraft, som vi absolutt har behov for, og som ikke regjeringen leverer nok på. Jeg har lyst til å snakke litt om kollektivtransport. Det er litt rart med partier som synes det er helt greit å bruke 5,5 mrd. kr på å kutte avgiftene på bensin og diesel, når de beskylder andre partier for sløsing og økonomisk uansvarlighet. I revidert nasjonalbudsjett er det nå lagt ved en interessant tabell. Den viser at de som har dårligst råd, bruker under halvparten så mye drivstoff som husholdninger som har god råd. Det betyr at kuttet på bensin og diesel treffer dem som har mest fra før av, mens de fattige får lite ut av det. Det skyldes jo at de fattigste sjelden har egen bil, og de er avhengig av tog, trikk og buss mye mer enn husholdninger med god økonomi. Mener statsministeren at det er en god økonomisk prioritering og god fordelingspolitikk å styrke kollektivtilbudet og gjøre det billigere folk flest å reise kollektivt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:25· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror vi kan bli enige om mye av dette. Et tilleggsmoment er at når man setter ned prisen på å slippe ut CO2, øker behovet for å styrke de næringene, i hvert fall for oss som ikke har den luksusen at vi kan droppe å kutte klimagassutslippene i Norge. Jeg har lyst til å gå litt videre. En av regjeringens virkelig tunge satsinger i RNB er norgespris. Ordningen ble veldig mye dyrere enn regjeringen budsjetterte med i fjor, og nå er det altså 21,5 mrd. kr som er avsatt til ordningen. Det kunne gitt en million varmepumper til norske husholdninger gratis, eller 100 000 tak kunne fått solcellepaneler. Det er liten grunn til å tro at strømprisen kommer til å gå noe særlig ned med det første. Spørsmålet mitt er derfor om det finnes noen øvre grense for hvor mye statsministeren er villig til å bruke på en ordning som gir økt strømsløsing i en tid hvor behovet for energisparing er helt enormt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:23· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Jeg tror jeg må stille spørsmålet én gang til. Vi er enige om situasjonsbeskrivelsen, at det er vanskelig, og at det er konkurranse fra tunge aktører. India, som statsministeren også nevner, har en helt annen skala på sin fornybarsatsing. Der er vel over 80 pst. av de nye investeringene som gjøres, investeringer i fornybar kraft. En veldig liten andel av investeringene er i fossil energi. Så mange andre land gjør veldig mye mer og har en bredere virkemiddelbruk. Mitt spørsmål handlet ikke om hvilke problemer man møter, og hvilken konkurranse det er, men rett og slett: Hva vil regjeringen gjøre selv for å styrke virkemiddelapparatet og for å styrke satsingen på grønne næringer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Norge ble bygget fordi det var noen modige politikere som torde å ta kontroversielle og langsiktige valg, f.eks. om vannkraft og industribygging. Et samlet storting, og for så vidt regjeringen også, ville ha batterifabrikker, og foreløpig har det ikke gått så veldig bra. Det er ikke fordi ideen er dårlig, men fordi satsingen har vært for halvhjertet. Morrow har stort sett fått lån fra staten, mens det i land som Finland satses på skattefradrag og andre ordninger for å etablere ny klimavennlig industri. Det er litt som at hvis man skal bygge et hus, så trenger man ikke bare en hammer i verktøykassen, men litt flere ting. Nå banker kinesiske selskaper på dørene til Morrows kontorer, og det får applaus, bl.a. fra Fremskrittspartiet. Men halve poenget med å ha en batterisatsing i Norge var å få ned utslippene, og den andre halvparten av poenget var at vi skal være uavhengige av kineserne. Det synes å være helt åpenbart at batterisatsingen og den grønne omstillingen har stoppet opp her til lands. Mitt spørsmål er da: Hvilke nye tiltak vil statsministeren vil innføre for å styrke satsingen på havvind, batterifabrikker og andre grønne næringer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:41· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Hvis jeg har forstått det riktig, er ikke statsministeren tilhenger av at Norge, hvis vi bidrar med mer gass til det europeiske markedet, skal selge den gassen billigere til Europa. Vi ønsker jo en markedspris for den gassen. Det betyr også at vi vil påføre Europa en større sårbarhet og risiko hvis vi bruker veldig mye av våre krefter, både institusjonell kapital og alle de politiske virkemidlene vi har, på å forlenge gassleveransene. Hvis vi hadde flyttet ressursene vi bruker på dette, over til fornybar energi, energioverføring og annet som gjør at man kan bli mindre avhengig av energi, ville det også vært bra for europeisk økonomi. Europeisk økonomi er i dag utsatt, og den er veldig tett knyttet til norsk økonomi. Går det dårlig for Europa, går det dårlig for Norge også. Spørsmålet mitt er: Er ikke egentlig det å satse på å være en trygg leverandør av gass, en oppskrift på et veldig mye mer usikkert og svakere stilt Europa som også rammer Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:39· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg noterer at det ikke var så mye nytt å melde på dette spørsmålet, men det gleder meg at statsministeren tok opp geopolitikken, og at vi må håpe og tro at det kan føre til en global omstilling vekk fra fossil energi. Håp og tro er bra, men handling er bedre, og vi vet at en verden med desentralisert fornybar energi er mye tryggere og mer økonomisk stabil enn en verden som er avhengig av olje og gass. Det nytter ikke å stanse solen med å blokkere Hormuzstredet, og Russland klarer ikke å stoppe vinden med å stenge en gassrørledning. Mange fagmiljøer sier at det kan akselerere overgangen til fornybar energi at man ser den sårbarheten. Spørsmålet er likevel: På hvilken måte tenker statsministeren at Norge kan bidra til at andre land, spesielt i Europa, kan akselerere overgangen fra fossilt til fornybart?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:38· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Jeg tror vi er enige om at oljekrisen, som er utløst av Iran-krigen, og for så vidt også krisene knyttet til andre råvarer som er viktige for samfunnet, treffer folks lommebok. Men det ville truffet enda hardere om ikke 30 pst. av befolkningen allerede kjører elbil i Norge. Jo mindre avhengig samfunnet er av olje og gass, jo mindre påvirker stengingen av Hormuzstredet og krigen i Ukraina folks lommebok. Samtidig svir økte bensin- og dieselpriser for en del folk. Flere av dem som kjører bensin- og dieselbil, har ikke økonomi til å bytte til elbil. Man er altså avhengig av den dieselbilen man har. Man kjører egentlig ganske mye, men man har ikke råd til den engangsinvesteringen som skal til. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilke tiltak tenker regjeringen å gjennomføre for å hjelpe folk til å bli mindre avhengig av bensin og diesel i hverdagen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Veldig mye av premisset for «dieselkameratenes» vedtak om å sette ned avgiftene før påske, er at bensin og diesel er veldig mye dyrere i dag enn det har vært tidligere. Det er feil. En pumpepris på 25 kr i dag tilsvarer omtrent pumpeprisen i 1994. Før 1994 var prisen høyere. Kollektivpriser har derimot økt kraftig. I 1980 kostet en bussbillett i Oslo 4 kr, nå koster den 46 kr. Det er en mer enn dobbelt så sterk økning som det konsumprisindeksen har vist. I budsjettforhandlingene har MDG jobbet for et nasjonalt reisekort til 499 kr. Mitt spørsmål er: Er statsministeren enig i at lavere kollektivpriser er minst like viktig for å styrke privatøkonomien til dem som trenger det mest, som å senke bensin- og dieselprisen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202610:19· Innlegg

  Innstilling fra Stortingets presidentskap om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 200 S (2025–2026))

  Vi vet at ekstremt rike og mektige mennesker verden over aktivt søker politisk innflytelse, ikke bare gjennom å finansiere sine kandidater i valgkamper, men også gjennom relasjoner, nettverk, stiftelser og uformelle kanaler. Historien viser også at slike aktører tidvis har kunnet utnytte systemer og mennesker som har vært for naive, for ukritiske eller for dårlig beskyttet av klare habilitetsregler. Jeffrey Epstein ble i 2019 tiltalt for menneskehandel med mindreårige og konspirasjon for menneskehandel, basert på et system der unge jenter ble rekruttert, betalt og brukt til å rekruttere nye ofre, ofte med transport mellom delstater og bruk av medhjelpere. Polens president har uttalt at alle de som var involvert i dette, hører hjemme i helvete. Så alvorlig er dette. Allerede før denne tiltalen var Epstein en domfelt sexforbryter. Likevel valgte tidligere norske toppolitikere å pleie og opprettholde kontakten med ham. Jeffrey Epstein frekventerte også de samme miljøene som Donald Trump, USAs autoritære og etter hvert korrupte president, som nå truer med å utslette sivilisasjoner. Steve Bannon, en av Trumps viktigste ideologer, var nært tilknyttet Epstein. Dette burde få varsellampene til å blinke hos norske politikere. Disse avsløringene viser hvordan makt, penger og påvirkning kan bryte grenser på måter som demokratiet ikke har gode nok verktøy for å håndtere. De viser hvordan styrtrike mennesker kan kjøpe seg politisk innflytelse, og hvordan også norske maktpersoner har latt seg forlede. Det er rystende å lese at Børge Brende, en tidligere norsk utenriksminister, kunne si seg enig med Epstein i at World Economic Forum kanskje burde erstatte FN. Det er likevel mer alvorlig at International Peace Institute, under Terje Rød-Larsens lederskap, tok imot økonomisk støtte fra Epstein også etter at han var dømt for seksuelle overgrep. Pippi Langstrømpe sa at den som er veldig sterk, også må være veldig snill. Det er en god leveregel, men de sterke kreftene som Epstein representerte, var ikke snille. Han misbrukte makt, penger og tilliten han ble gitt av naive mennesker, for å gjøre mektige folk enda mektigere. Om norske toppolitikere levde etter Pippi Langstrømpe-regelen og i en grenseløs naivitet tenkte at disse menneskene dypest sett var snille, eller om de visste hva de gjorde, kan denne granskingen gi oss noen svar på – for det trenger vi. Norge er et lite land. For oss er det helt avgjørende å bevare tilliten til internasjonale institusjoner som FN, forsvare folkeretten og opprettholde tilliten til demokratiske institusjoner. Epstein-filene avslører at det finnes sterke krefter, også med norsk tilknytning, som bidrar til det motsatte: Vi ser at åpenhet erstattes av eksklusivitet, at formelle beslutningslinjer erstattes av bakrom, og at tillit misbrukes for å oppnå egen vinning. Disse avsløringene har også skadet norsk bistands omdømme. Flere partier bruker avsløringene til å resirkulere gammel kritikk om at bistand er sløsing. Men bistanden må forbedres og økes. Verden blir ikke bedre av at vi slutter å hjelpe hverandre. Hundretusenvis og millioner av barn dør nå som følge av massive kutt i internasjonal bistand, bl.a. fra USA og Storbritannia. Norge kan ikke delta i dette kappløpet mot bunnen. Derfor er en uavhengig gransking helt avgjørende, ikke for å utpeke syndebukker, redusere bistand eller gjøre andre ting som går i feil retning, men for bedre å forstå hvordan skjulte maktstrukturer oppstår, hvordan demokratiet kan bli undergravd, hvordan habilitetsregler fungerer i praksis, og hvordan vi kan styrke den demokratiske kontrollen. Derfor er jeg jublende glad for at Stortinget nå vil vedta at denne granskningskommisjonen oppnevnes, og at Stortinget har klart å samle seg, på tross av at flere partier i utgangspunktet var skeptiske til noe som bl.a. MDG var tidlig ute med å foreslå. Jeg vil også takke presidentskapet for å ha handlet raskt, slik at arbeidet kan komme i gang uten unødig opphold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:23· Replikk

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Utenriksministeren nevnte i sin utenrikspolitiske redegjørelse at den virkelig store krisen for åtte milliarder mennesker på jordkloden er klima- og naturkrisen, og jeg kunne ikke vært mer enig. Samtidig vet vi at den norske klimainnsatsen er preget av at vi driver med kvotekjøp istedenfor hjemlige tiltak, vi svekker klimaambisjonene, og vi har fremdeles en ambisjon om å lete maksimalt etter mer olje og gass, selv om markedet for vår fossile energi blir mindre og mindre. Ettersom EU skal kutte sine utslipp, vil bl.a. gassetterspørselen falle med så mye som 70 pst. fram til 2040. Mitt spørsmål til utenriksministeren er rett og slett: Når tenker utenriksministeren at Norge skal ta klimasaken på alvor og stoppe med olje- og gassleting på norsk sokkel, og i stedet satse for fullt på en fornybar omstilling sammen med EU?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202610:51· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Russlands umenneskelige angrep på Ukraina, faren for en storkrig i Midtøsten og et stadig mer uforutsigbart USA får den liberale verdensordenen til å knake i sammenføyningen. Norge står mer alene enn noen gang, sa utenriksministeren i sin gode redegjørelse. Det er en analyse som MDG deler. EU beveger seg i høy fart, og Norge er ikke med på ferden. Samtidig kan vi altså ikke lenger stole på USA som sikkerhetsgarantist. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet mellom mennesker, mellom land og mellom generasjoner. Når mange tenker at løsningen på en mer uforutsigbar verden, ja, det er at vi skal stå mer alene og tenke mer på oss selv, går MDG motsatt vei. De store problemene i vår tid løses ikke med alenegang, eller med utopiske teorier om allianser som ikke finnes – ikke i energipolitikken, ikke i forsvarspolitikken og ikke i klimapolitikken. For MDG er det en selvfølge at Norge skal være en del av NATO, og vi har alt å tjene på at alliansen består. Men samtidig ser vi, som utenriksministeren var inne på i sin redegjørelse, at alliansen vakler. Vi trenger flere sikkerhetspolitiske bein å stå på. Det åpenbare svaret er EU. Norge har alt å tjene på et fullverdig medlemskap. Det gjelder i helsepolitikken, i forsvarspolitikken, i energipolitikken, i klimapolitikken og i beredskapspolitikken. Og så er det noen som mener at EU er irrelevant i forsvarspolitikken. Det er jeg uenig i. At NATO-land som Storbritannia og Tyrkia står utenfor EU er knapt relevant. Begge disse landene er betydelige militærmakter og Norges forsvar alene er ikke fryktinngytende. Så har vi en geografisk plassering med lang kystlinje og med grense mot Russland som gjør oss til et strategisk utrolig viktig land. Da trenger vi gode og nære venner, uten allianser er vi sjanseløse. I en verden som blir stadig farligere, er det helt uansvarlig å velge å stå mer alene enn før. Fullt medlemskap i EU er nødvendig for å sikre tryggheten vår i denne situasjonen. Vi trenger ekte EU-venner som forplikter hverandre, ikke et EØS-vennskap hvor vi sitter på gangen uten å delta i de politiske beslutningene. Vi må også snakke om den sikkerhetspolitiske trusselen som kommer innenfra. For når ytre høyre tar makten i land som Ungarn og Slovakia, svekkes vår felles sikkerhet. Når land velger isolasjonisme framfor samarbeid, blir autoritære stormakter mektigere. Det er kanskje dette som ligger til grunn når USAs sikkerhetspolitiske strategi eksplisitt legger opp til å støtte ytre høyrekrefter i Europa. Putin kan gni seg i hendene, for nå kommer altså USA til å prøve å gjøre det samme som han har prøvd på i årevis, å gjøre Europa og EU-fellesskapet svakere. Disse kreftene finnes også i Norge, hovedsakelig som mikropartier på ytre høyre og ytre venstre fløy. Men de politiske ideene finnes også på Stortinget. Partier som spiller på identitetsfrykt og kulturkrig, vet at de bidrar til den samme splittelsen som autoritære krefter i andre land lever av. Når FrP advarer om at vi blir stadig færre etniske nordmenn og samtidig legger til grunn den absurde definisjonen at bare personer med fire norske besteforeldre er norske, beveger de seg inn i et tankegods som lenge har vært forbundet med brunere politiske strømninger. Når KrF angriper transpersoner og prideflagget og vil svekke folks rett til å være den de er, importerer de amerikansk kulturkrig til Norge. Dette er farlige tendenser. MDG vil advare alle partier mot å la ytre høyre få dominere problemforståelsen i samfunnet vårt. I møte med retorikk som spiller på frykt, misnøye og kulturkrig, må vi minne oss selv om at vi blir bedre når vi har plass til alle. Skal vi bygge en solid mur mot dem som forsøker å splitte oss utenfra med destruktive og farlige ideer, må vi stå opp for de norske demokratiske verdiene. Vi må styrke verdier som tillit, inkludering og solidaritet. Det gjør vi ikke med alenegang, men med mer samarbeid. Tiden for å sette i gang en bred EU-debatt er nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202611:26· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Jeg konstaterer at vi nok ikke er helt enige, og at oss-og-dem-retorikken dessverre er på frammarsj også i Norge, og også fra Arbeiderpartiets side. Det er likevel ikke noe særnorsk fenomen at sosialdemokratiske partier forsøker å kopiere politikken i Europa. Der ser vi at ytre høyre-partier legger føringer på hva sosialdemokratiske partier gjør og sier. Det går sjelden bra. Nylig tapte Labour suppleringsvalget i Gorton and Denton i Storbritannia. Kandidaten til Green Party vant med solid margin ved å ha en helt motsatt agenda av det Reform UK hadde. Labour er i ferd med å kollapse på målingene De forsøker å kopiere Reform UKs politikk rundt innvandring, straffenivå og ruspolitikk. I Tyskland ser vi at sosialdemokratenes oppslutning har falt med 10 pst. etter at de har lagt seg på en veldig autoritær linje i innvandrings- og integreringspolitikken. Mitt spørsmål til statsministeren er: Tror han at strengere straffer, strengere innvandringspolitikk og svekket miljøpolitikk er fornuftig politikk både for samfunnet som helhet og for regjeringens oppslutning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202611:23· Innlegg

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Etter stortingsvalget i fjor har regjeringen kopiert Fremskrittspartiets politikk i sak etter sak. I integreringspolitikken har de gått inn for å kutte sosialhjelp og bostøtte til flyktninger. Arbeids- og inkluderingsministeren vår har vært ute og sagt at hun vil frata gjengkriminelle norsk pass dersom de har dobbelt statsborgerskap. Dette kan være i strid med rettighetene til unge lovbrytere i Norge. I innvandringspolitikken vil regjeringen bare ta imot 100 kvoteflyktninger i år og fjerne kollektiv beskyttelse for ukrainske menn. I sosialpolitikken har de foreslått å trekke barnetrygden fra familier som mottar sosialhjelp, noe som vil gå hardt ut over lavinntektsfamilier med barn. Og i naturpolitikken gikk Arbeiderpartiet senest i går sammen med FrP om å gjøre det lettere for milliardærer å bygge i strandsonen ved å gjøre det enklere for kommunene å se bort fra sentrale krav i arealpolitikken. Jeg synes det er rart at et såkalt sosialdemokratisk parti behandler sårbare grupper og miljøet på denne måten. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Hvorfor hermer regjeringen etter Fremskrittspartiet på område etter område?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202611:11· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre (Innst. 109 S (2025–2026), jf. Meld. St. 35 (2024–2025))

  En debatt om bærekraftsmålene burde være en anledning til å drøfte hvordan vi skal bli bedre til å innfri de målene. Stortingsmeldingen er tydelig på at vi har en svær jobb foran oss. Likevel ender vi altså opp med det stikk motsatte. Etter dagens behandling ser det ut til at vi sitter igjen med enda dårligere naturpolitikk enn vi hadde før. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har gått sammen om et vedtak der «Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale resstriksjoner». På vanlig norsk betyr dette: Staten bør tillate flere inngrep i natur og i matjord. Jeg synes det er sjokkerende at Arbeiderpartiets stortingsgruppe, uten noen nærmere drøftelser og uten merknader som forklarer konteksten, går sammen med FrP om å svekke vernet av natur og matjord. Dette er gammeldags FrP-politikk, som gir mer makt til de pengesterke utbyggerne på bekostning av dyreliv, naturvern, matsikkerhet og kommende generasjoner. Noen sier at dette ikke betyr så mye. Jeg er enig i at forslaget gir mye rom for tolkning, og at det ikke peker på konkrete tiltak. Men signaleffekten er helt tydelig, og jeg vil minne alle som er i salen her om at Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talsperson og utenriksminister nettopp snakket om at for de åtte milliarder mennesker som bor på denne jordkloden, er den største utfordringen rett og slett natur og klima. Barth Eide presiserte også at Arbeiderparti-regjeringen selvfølgelig skal prioritere natur og klima høyt. Da er det vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet går inn i dette forslaget, for Norge er allerede på topp i Europa når det gjelder ødeleggelse av natur. Sjøfuglene våre forsvinner fra fuglefjellene, det blir mindre fisk i elvene, og verdifulle gamle naturskoger går tapt, med flatehogst i høyt tempo. Hvert år bygger vi også ned tusenvis av dekar med verdifull matjord. Å svekke naturpolitikken ytterligere er dermed dypt uansvarlig. Vi i MDG fremmer flere forslag her i dag som handler om mer rettferdig fordeling for å styrke bærekraftsmålene. Vi vil ha overgang til sirkulær økonomi og en plan for et forbruk som holder seg innenfor naturens tålegrenser. Jeg vil også berømme det gode arbeidet som har vært gjort når det gjelder folkepanel for et bærekraftig forbruk. Her har mange kommet med gode forslag som burde ligge til grunn for politikken framover, så vi ber regjeringen om å vektlegge anbefalingene fra dette folkepanelet. Med det tar jeg opp forslaget MDG står alene om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:21· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Det som også skjer når EU har sine prosesser, er at de politiske prosessene starter tidlig. Man drar hjem til sine hjemland, de respektive partiene drøfter politikken i sine partigrupper, og man får en debatt om det som skal skje, f.eks. i energipolitikken. Den debatten vi har her hjemme, kommer kanskje 15 år etter at EU-land har diskutert. Nå er det fortsatt en del direktiver fra den fjerde energimarkedspakken som ligger i skuffen, mens EU sitter og diskuterer en sjette. Det betyr at vi er ganske akterutseilt i den politiske debatten som utenriksministeren og jeg ønsker, og det betyr også at vi henger etter i virkelighetsoppfatningen. Da vi var i Brussel for noen uker siden, var de viktigste spørsmålene til EU fra både Høyre, Arbeiderpartiet og flere andre partier hvorfor de har dette Arktis-moratoriet og ikke vil lete etter olje og gass i Arktis. Det er umulig for Norge å forstå det, for vi har ikke deltatt i diskusjonen EU har om hvordan vi skal komme oss ut av fossilalderen og inn i den fornybare tidsalderen. Er det en virkelighetsoppfatning som også utenriksministeren deler?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:19· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Takk. Ja, det er fristende å dra det litt videre og peke på den koalisjonen som både utenriksministeren og jeg er en del av for å lage statsbudsjett. Det er også verdt å merke seg at venstresiden i Norge er veldig forskjellig fra venstresiden i Europa. Det inkluderer også det sosialdemokratiske Arbeiderpartiet, som har veldig mange søsterpartier som er varme tilhengere av europeisk samarbeid og mener at EU-land bør samarbeide mer. Ikke minst vil også mye av det skje gjennom et nordisk samarbeid, som fort kan ende med at Island også blir en del av EU. Spørsmålet mitt er egentlig: Stadig vekk hører vi at Norge skal være tett på prosessene – det som skjer i EU, skal vi være tett på, og vi skal ha god dialog – men er det i prinsippet mulig å være tett på når man ikke sitter i parlamentarikerforsamlingen, når man ikke har byråkrater eller kommissærer fra Norge, og når man heller ikke deltar i de ministerrådene hvor man til slutt blir enige om den endelige politikken for å «seal the deal»? Hvordan kan man da egentlig være tett på gjennom EØS-avtalen? Er det i det hele tatt mulig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:17· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Til det siste vil jeg bare si at vi i MDG hadde en veldig grundig prosess i partiet – vi diskuterte dette og lagde vår egen kunnskapsbaserte prosess, som resulterte i et veldig tydelig ja-flertall. Jeg kan anbefale flere partier å følge den oppskriften hvis man er usikker på om man har det rette standpunktet. Da jeg var i EU for noen uker siden, var det helt tydelig at de byråkratene og politikerne vi møtte der, ikke visste helt hva EØS var for noe – vi måtte alltid forklare det. Når det kom nye politikere og byråkrater inn i komiteer og i Kommisjonen, lurte de på hva dette EØS var. Situasjonen i Parlamentet og i rådsmøtene er at det er 27 land som krangler, og de krangler ganske mye. De er veldig uenige om ting, de lager politikk sammen – og når de er ferdige, da er de ferdige. Det er ikke noe rom for å forhandle videre med Liechtenstein, Island og Norge. Er dette en oppfatning som utenriksministeren deler – at det er sånn det er?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202613:00· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Ja, jeg tar herved opp våre forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202612:57· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  I dag kunne vi sikret flertall for en kunnskapsbasert EU-utredning for Norge. Om dette ene partiet hadde stemt for, hadde vi altså fått den utredningen på bordet. Så kan man si: Ja, men disse utredningene som kommer, endrer jo ikke verden. Da har jeg lyst til å takke Senterpartiet for at man fikk igjennom Eldring-utvalget i 2021 – at man fikk flertall for å utrede alternativene til norsk EU-deltakelse. Det resulterte i at man veldig tydelig fikk bevist at det er ekstremt lite lurt å prøve å komme seg ut av EØS. Det finnes ingen gode alternativer til den avtalen. Tvert imot – vi er nødt til å innføre flere av EU-direktivene. Eldring-utvalget fikk jo aldri lov til å se på om det er mulig å melde oss inn i EU, og hva det ville gitt. Hvis Arbeiderpartiet ikke hadde sagt at det ikke var hensiktsmessig å gjøre dette i dag, kunne vi altså fått en tilsvarende utredning. Mitt håp er at vi ville oppnådd noe av det samme som vi oppnådde med Eldring-utvalget, nemlig at det hadde blitt veldig vanskelig stadig vekk å komme og si at Norge skal ut av EØS. Det er færre partier som mener det, og det er til og med slik at av dem som mener det, er det færre partier som tør å snakke om at de vil det. Det er nettopp det vi kunne oppnådd hvis vi hadde hatt en kunnskapsbasert EU-debatt som ikke var basert på 1994-logikken, men på den situasjonen vi lever i nå: et Russland som er mer aggressivt enn noensinne, og et USA som er helt uforutsigbart og helt tydelig viser at det er viktigere å snakke om Grønland og overta det enn å tenke på hva som er bra for NATO-traktaten. Det er et kraftig varsko til oss om at vi må ta inn over oss at samarbeid over landegrensene kommer til å bli helt avgjørende for vår egen sikkerhet og vår egen trygghet, enten det dreier seg om helse, digitale rettigheter eller miljø. Veldig mye av det som gir et godt liv i Norge, bestemmes i Brussel og ikke i Norge. Da kan man jo ty til floskler om at Norge ikke skal styres fra Brussel, men fra Norge og fra Oslo, men man kunne også valgt å ta inn over seg den kunnskapen som helt tydelig viser at EU er på vei i en retning som vil gi mer sikkerhet for oss nordmenn i framtiden. Da er det ikke spesielt gunstig ikke å være med i de prosessene, ikke å delta, ikke å sitte i Parlamentet, ikke å ha byråkrater i Kommisjonen eller ikke å ha egne kommissærer som kan være med og påvirke politikken, men heller velge ikke å delta i det demokratiske fellesskapet i EU. Vi burde i hvert fall kunne utrede hva vi kunne fått igjen for å delta. Jeg er lei meg for at alle disse forslagene i dag blir stemt ned, men jeg er helt sikker på at vi før eller siden er nødt til å ta denne debatten uansett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202610:04· Innlegg

  Møte tirsdag den 24. februar 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl og meg selv er det en glede å presentere et forslag om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité.

  Les innlegget →
• 12. feb 202611:00· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Takk til statsministeren for en grundig redegjørelse. Sikkerhet i dag handler om mer enn militær styrke. Det vi alle enige om, men det handler også om demokrati, om teknologi, om økonomiske bånd og om hvilke fellesskap vi ønsker å være en del av. Det handler også om å stanse en akselererende klima- og naturkrise. Den britiske regjeringen plasserer nå økosystemkollaps øverst på listen over nasjonale sikkerhetstrusler. Jeg hørte ikke statsministeren berøre dette i sin redegjørelse. Ukraina kjemper ikke bare for sitt eget territorium, de kjemper for prinsippet om at grenser ikke skal flyttes med makt. De kjemper for retten til å velge sin framtid selv. Vår støtte må være urokkelig, den må være langsiktig, og den må og bør øke militært, økonomisk og politisk. Stortinget har, med MDG i front, kjempet for økte bevilgninger til Ukraina. Regjeringen har fulgt etter, men Norge er fremdeles i en unik posisjon til å bidra mer. Den norske forsvarslinjen ligger akkurat nå i Ukraina. Ingenting er viktigere for norsk trygghet og sikkerhet enn en ukrainsk seier. Lar vi Putin vinne i Ukraina, kan Moldova står for tur. Landet står i frontlinjen i kampen mot russisk hybrid krigføring. De opplever desinformasjon, valgpåvirkning og økonomisk press. President Maia Sandu har vist mot og demokratisk styrke i møte med dette presset. Når Moldova søker tettere samarbeid og integrasjon med EU, handler det om trygghet, demokrati og rettsstat. Norge bør være en tydelig støttespiller for Moldovas europeiske vei. Trumps sabelrasling mot Grønland viser oss to ting, at NATO-alliansen kan vakle og at nordområdene får en stadig større sikkerhetspolitisk betydning. Det er farlig for Norge dersom den sterkestes rett får råde i utenrikspolitikken. Et Trump-ledet USA, som flørter med å ta Grønland med makt, åpner for at Putin og Xi kan få lyst til å justere grenser i sine nærområder. Da er land som Norge ute å kjøre. Vi er enige om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet både innenfor og i tillegg til NATO. Derfor har MDG bedt regjeringen arbeide for å få Norge omfattet av EU-traktatens artikkel 42(7) om kollektiv beskyttelse. Det forslaget var det kun Venstre som støttet i utenriks- og forsvarskomiteen. Norge først-strategien til enkelte partier i denne salen gjør oss mindre trygge. Vi kan alle være kritiske til USA, og det må vi være i disse tider. Men alternativet vil på lang sikt være tettere integrasjon med EU. Da er det rart at man både er så kritisk til EU og ikke samtidig klarer å ta inn over seg hva det er som sikrer tryggheten vår på lang sikt. Når beslutninger om sanksjoner, forsvarsindustri, energisikkerhet og gjenoppbygging tas i Brussel, sitter vi på gangen. MDG mener at norsk EU-medlemskap er blitt enda tydeligere sikkerhetspolitisk nødvendig. Statsministeren tok også opp i sin redegjørelse hvor viktig det er med energipolitisk samarbeid for å trygge sikkerheten vår. Det er flott at statsministeren sier dette på Stortingets talerstol, men tilsvarende uansvarlig at han går til regjeringskvartalet like etterpå for å legge energidirektivene i en skuff. Det fremmer ikke vår egen sikkerhet. Kritisk infrastruktur, valgprosesser og offentlige registre er mål for påvirkning og sabotasje. Samtidig ser vi at både stater og søkkrike enkeltpersoner får enorm makt gjennom kontroll over data og analyseverktøy. Epstein-avsløringene avslører også hvor mye makt som utøves mellom søkkrike maktmennesker i lukkede rom. Selskaper som Palantir leverer teknologi som kan være nyttig i krisehåndtering og forsvar, men de reiser også grunnleggende spørsmål om personvern, demokratisk kontroll og avhengighet. Norge må utvikle sterkere nasjonal og europeisk kompetanse på digital sikkerhet. Vi må sikre at data lagres og behandles under demokratisk kontroll blant demokratiske, vennligsinnede land i Europa. MDG er et solidaritetsparti. Vi fører en politikk ut fra en grunnleggende erkjennelse, vi er ikke alene. Alt som skjer i verden, påvirker oss. Mer og bedre støtte til forebygging av fattigdom og konflikt er riktig og trygt. Redusert innsats mot klimaendringer vil gi mer kaos. Redusert bistand, slik f.eks. FrP ivrer for, gjør oss alle mindre trygge. Takk til statsministeren for en god sikkerhetspolitisk redegjørelse, men min vurdering er at det trengs mye mer MDG-politikk for virkelig å ta Norges sikkerhet på alvor.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202611:02· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Epstein-filene har avslørt en ukultur i deler av utenrikstjenesten, og det vi nå er vitne til, er et hardt slag mot Norges omdømme. Vi ser at FrP og flere andre partier i noen grad bruker avsløringene som et argument for en diskusjon om å redusere norsk humanitær bistand. Vi mener det er en inhuman vei å gå. En fersk studie fra Barcelona Institute for Global Health, publisert i The Lancet Global Health, anslår at kraftige bistandskutt fra bl.a. USA og Storbritannia kan føre til over 22 millioner unødvendige dødsfall globalt innen 2030. Det inkluderer rundt 5,4 millioner barn under fem år. Spørsmålet mitt er: Kan utenriksministeren bekrefte at Norge vil opprettholde den humanitære bistanden minst på dagens nivå, og at regjeringen vil opprettholde målet om at et beløp tilsvarende minst 1 pst. Av BNI skal brukes til bistand?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Mens vi står her er en tidligere norsk statsminister og en tidligere norsk toppdiplomat under etterforskning for grov korrupsjon. Det er hendelser som ligger mange år tilbake i tid. Sånn MDG ser det, tyder det på at håndteringen av korrupsjonssaker ikke er god nok i det norske statsapparatet. I 2021 fikk Justis- og beredskapsdepartementet overlevert utredningen Foretaksstraff og korrupsjon. En av anbefalingene i utredningen var at det bør opprettes et særskilt tilsynsorgan med spisskompetanse på antikorrupsjon. For to år siden foreslo MDG å opprette en sånn antikorrupsjonsetat. Forslaget ble nedstemt, men Epstein-saken har aktualisert dette arbeidet på nytt. Ser utenriksministeren behovet for en slik etat i lys av avsløringene i Epstein-filene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:58· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  I september i fjor søkte utenriksministerens sønn plass som studentpraktikant ved utenriksstasjoner. Utenriksministeren valgte å holde seg unna saken, men habilitetsreglene innebærer at han burde ha varslet departementet. Det ble ikke gjort, og den feilen har også utenriksministeren beklaget, og det er bra. Samtidig er jeg bekymret over at det ikke ble fanget opp i UD. I min tid som byråd i Oslo fikk jeg tydelige råd fra min administrasjon om avledet inhabilitet. Utenriksministeren har selvfølgelig et selvstendig ansvar for å sjekke sin egen habilitet, men jeg finner det oppsiktsvekkende at ikke andre ledd i UD fanget opp dette og ga relevante råd. Hvis UD hadde vært like dyktig som min daværende etat i Oslo var, til å følge med på disse sakene, ville dette neppe vært en sak. Spørsmålet mitt er om utenriksministeren vil ta initiativ til en gjennomgang av hvordan habilitetsregelverket håndteres i utenrikstjenesten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:56· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Akkurat nå pågår det en ganske kraftig undergraving av FNs rolle, f.eks. i Midtøsten, hvor Trump har etablert et såkalt fredsråd, som han har fått med seg en god del antidemokratiske autoritære stater på. Rådet erstatter egentlig en jobb som FN burde gjort. Samtidig har Epstein-filene vist oss ganske tydelig at det er noen koblinger mellom superrike folk og andre, som tidligere politikere, toppolitikere, og krefter som ønsker å undergrave FN. Vi vet også at i World Economic Forum er det et styre som består av mange rike folk, som sikkert har gode intensjoner, men vi har sett at vi har vært for naive i møte med disse kreftene. Spørsmålet er kort og godt om utenriksministeren ikke ser betydningen av å faktisk ta avstand fra det Børge Brende har sagt, som er i disse filene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:54· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Et av de mange sjokkerende funnene i Epstein- dokumentene er en e-postutveksling mellom tidligere utenriksminister Børge Brende og Jeffrey Epstein. Der gir Brende tydelig uttrykk for at han mener at World Economic Forum kan erstatte FN. Brende skrev: «Nettopp. Vi trenger en ny global arkitektur. World Economic Forum (Davos) er i en unik posisjon – offentlig og privat.» I et svar på et skriftlig spørsmål fra meg skriver utenriksministeren at regjeringens klare posisjon er at det ikke trengs en ny global arkitektur som kan erstatte FN, og det er bra. Men utenriksministeren skriver også at Brende, altså presidenten i World Economic Forum, selv må svare for sin dialog med Epstein. Spørsmålet er: Ser ikke utenriksministeren alvoret i Brendes uttalelser og hvilken skade de gjør på Norges omdømme?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. jan 202610:37· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild (Innst. 86 S (2025–2026), jf. Prop. 29 S (2025–2026))

  Norge står i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og verden slik vi kjenner den, er i ferd med å gå av hengslene. Mens Putins imperialisthær rykker fram i Ukraina, er USA under Trump en alliert som det blir stadig vanskeligere å stole på. Hans krav om å overta Grønland setter i verste fall hele NATO-samarbeidet i fare. USAs såkalte sikkerhetsstrategi, med uttalt vilje til å blande seg inn i europeiske lands anliggender ved å støtte ytre høyre-krefter, bekrefter at USA er på vei inn i et bekmørkt terreng. Det er og blir likevel Russland som truer den dype freden vi har følt på i 80 år. Trusselen fra Putin er den bakenforliggende årsaken til at Europa og Norge nå ruster opp. I langtidsplanen for Forsvaret ble hele Stortinget enige om en kraftig opprustning, som er anslått til å koste ca. 1 600 mrd. kr. Dette var ikke noe MDG støttet med lett hjerte. Vi er et parti som er tuftet på ikke-vold og på fredsarbeid, men når verden styres av bøller, må vi stå opp for våre verdier. Når autoritære regimer ruster opp, bryter folkeretten og bomber andre land for å utvide territoriet sitt, er evnen til å forsvare seg selv en forutsetning for å bevare freden. Vi skal gjøre det motsatte av det Putin og Trump vil. Europeiske land skal samarbeide mer, ikke mindre. Vi skal slåss for demokrati, folkeretten og alles rett til å bestemme over sitt eget land. Vi skal stå opp mot autokrati, den sterkestes rett og stengte grenser, vi skal aldri akseptere trusler, og vi skal stille opp når våre naboland trues. MDG støtter regjeringens forslag om å øke rammen for ubåtprosjektet og forslaget om innkjøp av langtrekkende presisjonsild. Samtidig er vi bekymret når kostnadsrammen for ubåt-innkjøpet skyter i været. MDGs støtte er ikke en blankofullmakt til kjøpefest i Forsvaret. Når vi bruker mer penger på ubåter og raketter, kan det hende vi må bruke mindre penger på noe annet. Den offentlige debatten om denne proposisjonen har handlet om langtrekkende presisjonsild og om Stortinget skal overkjøre regjeringens leverandørvalg. Det kommer ikke MDG til å gjøre. Skal vi ha noen som helst sjanse til å gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret, må vi holde på et grunnleggende hovedprinsipp: at Stortinget bevilger midler, og at regjeringen velger leverandører, basert på forsvarsfaglige vurderinger og Stortingets vedtatte føringer. Så jeg blir overrasket når vi ser at partier som også ønsker mindre samarbeid med demokratiske nabostater om felles sikkerhet og beredskap, samtidig ikke har noen betenkeligheter med å skape usikkerhet om oppfølgingen av forsvarsforliket. Utsettelse og omkamp skaper usikkerhet om Norges vilje til raskt å styrke vår egen forsvarsevne. Forsvarsforliket kan bli et forsvarsforlis dersom mindretallet vinner fram. MDG mener at som hovedregel gjør Norge lurt i å velge europeiske leverandører. Det går jeg ut fra at regjeringen også mener. Men når forsvarsfaglige vurderinger så tydelig peker på at Hanwha er rett leverandør, aksepterer vi det. Sør-Korea er dessuten en viktig alliert, som også vil bygge noen av disse installasjonene på europeisk jord. De kan levere en ferdig løsning raskt, noe som er mindre sannsynlig dersom man velger mindretallets løsning. Derfor stemmer vi imot forslaget fra SV, Senterpartiet og KrF. For vår del er det også negativt at KNDS, som har lobbyert hardt for å få Stortinget til å overkjøre regjeringen, både gir stor involvering av USA-materiell i sin leveranse og også inntil videre er avhengig av missiler fra israelske Elbit for å levere sin løsning. Elbit har også levert droner, artilleri, granater og andre våpensystemer som er blitt brukt i Israels folkemord i Gaza. Et grønt parti må også være et sikkerhetspolitisk ansvarlig parti. MDG støtter et sterkt forsvar fordi vi vil sikre at nordmenn kan nyte fred, demokrati og respekt for folkeretten. Derfor støtter vi hovedinnholdet i regjeringens proposisjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202612:19· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Takk for svaret igjen. Jeg registrerer og er for så vidt også enig i at det er viktig at Norge ikke skal være det landet som gjør at NATO-pakten svekkes, og at vi også må fastholde at det er nødvendig å holde det gående så lenge som overhodet mulig. Likevel er det heller ingen tvil om at vi må ha åpne øyne for at det som nå skjer, er veldig alvorlig. Vi ser også at EU ser behovet for å styrke samarbeidet mellom landene. Forsvarskommissæren Kubilius mener at medlemslandene bør opprette en kraftfull stående europeisk militær styrke på 100 000 soldater. Det er ett ledd av dette. Jeg vet at regjeringen mener vi skal være tett på i dette samarbeidet, men det er jo begrenset hvor tett på man kan være når man ikke deltar i de demokratiske institusjonene som skal jobbe fram dette grunnlaget. Spørsmålet er: Hvis NATO-alliansen svekkes til et nivå der den ikke lenger oppleves som en garanti for Norges sikkerhet, hva er regjeringens plan B for å trygge Norges suverenitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202612:17· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Trump-administrasjonens sabelrasling overfor Grønland setter Europa og NATO-samarbeidet i en alvorlig skvis. Skulle det ende med at USA annekterer Grønland, vil det kunne bli et brudd på NATOs artikkel 1, som slår fast at partene skal avholde seg fra trusler om eller bruk av makt seg imellom. Den 5. januar i år uttalte også utenriksministeren til Aftenposten at ideen om NATO vil være brutt hvis USA annekterer Grønland. Dagen etter slo imidlertid forsvarsministeren fast i et intervju med Nettavisen at NATO-samarbeidet ikke kommer til å rakne. Spørsmålet er: Deler utenriksministeren forsvarsministeren vurdering eller fastholder han at ideen om NATO vil være brutt ved en amerikansk annektering av Grønland?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202612:14· Innlegg

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  «USAs nye utenrikspolitiske strategi legger premisser for hvordan Europa må endre seg i retning av USA under Trump. Strategien omtaler behovet for å ‘gjenopprette Europas vestlige identitet’ og styrke amerikansk makt, samtidig som den varsler at USA skal samarbeide med MAGA-allierte bevegelser i Europa. Hva betyr denne utviklingen for Norges sikkerhet og utenrikspolitiske handlingsrom, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre norske interesser i møte med denne utviklingen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:48· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg takker for svaret. For to dager siden sa utenriksministeren at det er vanskelig å se hvordan alliansen skal kunne tåle det hvis USA tar Grønland. I går sa imidlertid forsvarsministeren vår det motsatte. Jeg lurer på om statsministeren er mest enig med sin egen utenriksminister eller sin egen forsvarsminister når det gjelder dette. Samtidig lurer jeg på: Hva er det som vil få regjeringen til å endre standpunkt med hensyn til behovet for et lite og sårbart land som Norge å inngå i andre samarbeidsformer som kan gjøre at vi har sikkerhetsgarantier utover det NATO representerer, i lys av den situasjonen vi står i?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:46· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Når et NATO-land truer et annet NATO-land, som USA nå gjør med Danmark, da vakler alliansen som har vært Norges viktigste sikkerhetsgaranti siden andre verdenskrig. Det øker behovet for tettere europeisk forsvarssamarbeid. Uansett hvordan vi snur og vender på det, er Norge en mikroskopisk militærmakt, og vi har en geografi og en plassering som gir oss til et mål for bl.a. russisk aggresjon. Hvis vi ikke kan stole på USA, da trenger vi andre garantier. 23 av EUs 27 medlemsland er også medlemmer av NATO. For de fleste vil EU være nærliggende for europeisk forsvarspolitisk samordning. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre et tettere europeisk forsvarssamarbeid, i lys av den nye sikkerhetssituasjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:36· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Vi vil selvfølgelig presse Arbeiderpartiet for å få gjennomført vår politikk. Det er klart at det er forskjell på Arbeiderpartiets og MDGs politikk. Likevel står Arbeiderpartiet – tross alt – litt nærmere oss. De har f.eks. ikke et ønske om å lete etter mer olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har dessverre Høyre programfestet. Jeg tror også at det er mulig å flytte Arbeiderpartiets politikk nærmere oss. Det handler også om forutsigbarhet for alle dem som jobber i næringen. Uten en plan blir det opp til markedet å sørge for en krasjlanding for norsk olje og gass. Jeg mener det er mye bedre allerede nå å planlegge hva vi skal bygge opp i stedet. Hvilke nye næringer er det som skal overta? Det kommer ikke til å være én stor næring som overtar for olje og gass, men det kommer til å være mange gode og innovative tiltak. Da er det viktig at vi dyrker dem fram, og det kommer vi til å presse Arbeiderpartiet på i de kommende forhandlingene. Vi kommer selvfølgelig også til å kjøre fram vår primærpolitikk, for det mener vi er det beste for Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:34· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  I motsetning til FrP vil ikke MDG kutte massivt i norsk velferd. Det er ikke en politikk vi går inn for. Det fristende å spørre om representanten har sett på oljefondets forventede avkastning. Den ligger på 5–6 pst. i året. Handlingsregelen sier at vi skal bruke 3 pst., og vi bruker 2,8 pst. i år. Det betyr at det hvert år framover er forventet veldig mye ekstra avkastning, noe som gjør at oljefondet kommer til å vokse. Det skjer helt uavhengig av hva man gjør med oljesektoren. Hvordan ser FrPs regnestykker ut når man tror at det å ha en gradvis utfasing av olje og gass vil gjøre at vi tømmer oljefondet? Det er rett og slett fantasifullt. Hvilke økonomer er det som har fortalt FrP at det er den store trusselen mot oljefondet? Oljefondet er i dag et evighetsfond. Det kommer til å legge på seg uansett hva vi gjør med norsk olje, men nå er det på tide å sette en dato for når vi skal være ferdig med denne omstillingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:32· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  I fjor kom det en rapport fra tre forskere ved Handelshøyskolen som sa tydelig at det å slutte med oljeleting i dag, vil redusere det norske oljefondet ganske marginalt. Det som vil være inntektstapet på sikt, tilsvarer ett års økonomisk vekst i Norge. I tillegg: Hvis vi omstiller norsk økonomi til nye næringer, som våre partnere og naboland og vårt viktigste marked gjør, vil vi skape nye verdier. Vi vil tjene mye penger, vi vil få tatt arbeidskraften i bruk, og vi vil utvikle ny teknologi. Det er ikke sant at Norge trenger å øke oljeinntektene for å ta vare på den norske velferden. Den store og viktige kapitalen i Norge er humankapitalen. Det andre er oljefondet i seg selv, altså finanskapitalen, og den er tre ganger viktigere enn oljenæringen. Det betyr at det er på tide at Fremskrittspartiet innser at det vi trenger å gjøre, er å bygge framtidens næringer og ikke henge fast i en fortid som uansett går ut på dato.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:30· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Takk for et godt spørsmål. Vi har allerede blitt enige om at vi skal ha en omstillingskommisjon, og jeg tror det er viktig å begynne der. Der skal vi bl.a. se på risikoen som ligger i å fortsette med bind for øynene og lete etter mer olje og gass og tro at det er en måte å omstille Norge på. Vi omstiller Norge med å etablere de nye næringene vi skal leve av etter olje og gass, og det haster. Vi kan ikke utsette omstillingen så lenge vi vil, for atmosfæren er ikke så veldig lydhør overfor hva vi tenker om tempoet. Tempoet er for lavt, det går for sakte. Det er altfor mange land som låser seg fast i en fossil infrastruktur. Norge bør ikke være et av de landene. Det er jo også et problem for Norge at vi er på jumboplass i Norden når det gjelder innovasjon. Vi har en veldig innovativ oljesektor, men det er feil – med tanke på hva en skal gjøre i framtiden – å prøve å gjøre den oljen bitte litt renere, når det alle andre gjør, er å komme seg ut av oljealderen. I hvert fall i Europa kommer vi oss ut av oljealderen og inn i den fornybare tidsalderen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:28· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Forutsigbarhet i olje- og gasspolitikken betyr i Norge at man har en plan for hvordan man skal avvikle og fase ut næringen og sørge for at man faser inn de nye næringene. Norge har i dag forpliktelser til å levere gass til Europa. Vi har funnet nok gass til at det er mulig å oppfylle. Vi har et svært gassfelt som heter Trollfeltet, som er den virkelig store leverandøren av norsk gass til Europa, og vi kan opprettholde den produksjonen i ganske lang tid. Det ville også være forenlig med en plan som vi har laget for å fase ut norsk oljeindustri. Det som skjer i Europa, er at de ønsker å komme seg så raskt som overhodet mulig fra olje og gass og over til fornybart. De handler raskt. Etterspørselen vil i hovedsak være borte ganske tidlig på 2040-tallet, og de ressursene som Norge leter etter i dag, vil kanskje ikke engang være utviklet når Europa rett og slett kommer til å være veldig, veldig uavhengig av gass og olje fra Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:22· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det er i og for seg vanskelig å finne noe i regjeringens plan for Norge som MDG er veldig uenig i. Flere mennesker i jobb, lettere å satse på næringslivet, effektivisere offentlig sektor, gode helsetjenester og mindre skjermtid i skolen – alt dette er bra. Men til tross for at ordet «trygghet» er nevnt 21 ganger i denne kortfattede planen, gir den ikke trygghet for Norge. Bare ett av de 26 punktene i planen, som er gjemt bort i et kapittel om trygghet for næringslivet, handler om livsgrunnlaget vårt, naturen og et levelig klima. Det er et stykke fra denne planen til Støres valgløfter i 2021 om at klima skulle være rammen rundt all politikk. Et selverklært styringsparti kan ikke nedprioritere vår tids viktigste sak. Ok, så viser denne planen hvorfor regjeringen trenger MDG, men Arbeiderpartiet kan ikke outsource den viktigste politikken til budsjettpartnerne. En regjering uten en troverdig plan som kan sikre livsgrunnlaget vårt – ja, det står til stryk. Norge er verst i Europa på arealnedbygging, og vi er nødt til å stanse denne utviklingen hvis vi skal unngå at arter og naturområder forsvinner i et rasende tempo. Vi må stanse letingen etter olje og gass, og vi må bygge ut de fornybare og sirkulære bedriftene og det sirkulære næringslivet nå. Vi kan ikke vente. Selskapene som ønsker å satse virkelig hardt på dette, får ingen oppmerksomhet i denne planen. Verden står i brann. Vi står midt i den farligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig. Da holder det ikke med en plan som har floskler om et trygt Norge, for det haster. Hvis Russland vinner krigen mot Ukraina, står en selvsikker Putin på grensen til et NATO som vakler mer enn noen gang, på grunn av en narsissistisk diktaturspire i Det hvite hus. USAs sikkerhetsstrategi, lansert rett før jul, angriper den liberale verdensorden, demokratiske valg, pressefrihet, domstoler, minoriteter og kunnskap. Den er skrevet av autoritære krefter som bruker frykt og splittelse som drivstoff. I MAGA-verdenen er ikke Russland lenger en trussel som det er verdt å snakke om, mens Europa – jo, det er angivelig i ferd med å drukne i innvandring og myke verdier. Dette er et ekko fra Putins propaganda. Den gamle verden står ikke bare i fare. Den gamle verden kan fort være død. Regjeringens plan hopper bukk over at dette er den nye geopolitiske virkeligheten. USA er ikke lenger en alliert vi kan stole på. Mindre skjermtid i skolen er viktig, og kanskje blir de yngre litt mindre hjernevasket av Elon og Mark i skoletiden. Men hva med resten av dagen, og hva med de voksne, de stemmeberettigede? Vi trenger mye hardere regulering for å komme ut av tekoligarkenes jerngrep på innbyggernes livsvalg. La oss starte med å innlemme EU-forordningen for digitale tjenester i norsk lov. Regjeringen kan ikke lenger la viktig EU-lovgivning blir liggende i en skuff av frykt for å miste velgere. At Senterpartiet brøt regjeringssamarbeidet i protest mot EUs viktige ren energipakke i fjor, ga Arbeiderpartiet en gyllen mulighet til tettere integrasjon med Europa. Den muligheten ser det ut til at Arbeiderpartiet har kastet vekk. Et sterkere Europa vil gjøre Norge tryggere. Europa må da stå mer samlet, militært, men også demokratisk, økonomisk, miljømessig og verdimessig – et Europa som tar ansvar for egen sikkerhet uten å bli et kaldt festningskontinent, et Europa som samarbeider og forsvarer menneskerettighetene, også når det er upopulært, og et Europa som klarer å holde ytre høyre borte fra makten. Det er synd og det er feigt at regjeringen legger lokk på debatten om EU-medlemskap. Verden endres superraskt, og kloke politikere er nødt til å forstå når man skal lette på lokket. Arbeiderpartiet må ta konsekvensen av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og da er det flertall på Stortinget for å starte en prosess med sikte på norsk EU-medlemskap. Ingenting vil være viktigere for Norges trygghet på lang sikt. I møte med vår tids største utfordringer, fra klimakrisen til ytre høyres framvekst, må trygghet skapes gjennom endring. Trygghet for oss selv og våre barn handler om at vi bevarer livsgrunnlaget vårt, og at vi forsvarer demokratiet og friheten vår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202612:03· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Senterpartiet er opptatt av at Norge skal være et trygt land, og det er en verdi vi i MDG selvfølgelig deler. Senterpartiet er samtidig veldig opptatt av internasjonalt samarbeid – så lenge det heter NATO. Senterpartiet er tilsvarende allergisk mot internasjonalt samarbeid når det kommer fra EU. Som kjent forlot Senterpartiet regjeringen i fjor basert på det som kan ha vært en misforståelse om hva energisamarbeidet i EU egentlig dreier seg om. Nå opplever vi at NATO er i krise. Utenriksministeren sa for to dager siden at dersom USA tar Grønland, er det en akutt fare og vanskelig å se hvordan NATO-alliansen skal kunne fortsette som før. Jeg kan sitere Gaute Skjervø, som sier at det nå er sånn at den gamle verden ikke er i fare; den gamle verden er død. Spørsmålet mitt er: Hva er Senterpartiets svar på behovet for å styrke Norges samarbeidsevner om sikkerhet, forsvar og beredskap når NATO står i fare for å miste sin verdi?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202511:06· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Vi står altså overfor store investeringer i et miljø hvor det er en ekstrem kostnadsvekst: på forsvarsfeltet. Det betyr at de store investeringene som skal gjøres, vil binde opp store ressurser, både menneskelige og økonomiske, de nærmeste årene. Samtidig har vi inngått et samarbeid med Storbritannia. Det er bra, det er positivt. Norge har også tenkt å være tett på EUs forsvarssamarbeid, som vil bli styrket i årene som kommer. Selv om vi ikke kommer til å delta i samtalene og få innblikk i hva som egentlig blir politikkutformingen, er det også positivt. Spørsmålet mitt er: Hvilke vurderinger gjør statsråden rundt disse tettere samarbeidene vi skal ha med europeiske allierte, med hensyn til muligheten til å ta ned det enormt høye investeringsnivået vi ønsker å ha, som også kommer til å binde opp store ressurser? Er det potensial for å spare inn på noen av de store investeringene på sikt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202510:39· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Norges bistandsbudsjett utgjør riktignok 1 pst. av BNI, men samtidig er det flere uavhengige institusjoner som har sett at når det gjelder det bistand egentlig skal gå til, altså fattigdomsbekjempelse i sør, er det mellom 54 og 59 pst. som faktisk går til det formålet. Det er ingen hemmelighet at Miljøpartiet De Grønne ønsket å jekke opp bistanden, altså den reelle bistanden, f.eks. å ikke kutte i matsikkerhetsbevilgninger, i kjernefinansieringen til FN eller i regionbevilgninger til afrikanske land som sliter med store utfordringer. Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden jobbe for at man får et mer reelt og riktig bilde av den konkrete bistanden, f.eks. ved å vurdere å ta ut utgifter til flyktninger i Norge og andre utgifter på budsjettet som gjør at vi bruker mer til fattigdomsbekjempelse enn vi gjorde i årets budsjett?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202510:16· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  I årene 2022 og 2023 tjente Norge 1 270 mrd. kr ekstra på økte gasspriser som følge av Putins krig mot Ukraina, hvor også gass blir brukt som et pressmiddel. Dette gjorde at Norge fikk enorme ekstrainntekter – ekstrainntekter som faktisk er større enn det lånet EU nå gir til Ukraina. Norge er jo et spesielt land. Vi har et oljefond hvor vi bruker 2,8 pst. av avkastningen. Fondet har en forventet avkastning på nær det dobbelte. Det betyr at vi har ganske store muskler. Vi har altså tjent penger på denne krigen. I tillegg har vi et EU som er svært gjeldstynget, og som har problemer med rett og slett å ta opp så mye gjeld som det er snakk om her. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er: Bør Norge ha en lav terskel for å øke støtten videre til Ukraina i året som kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202509:41· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det skjer noe farlig i europeisk politikk. Ytre høyre flytter grensene for hva som er akseptabelt, ofte med mer moderate høyrepartier som haleheng. Utsagn som for få år siden hadde blitt møtt med avsky, blir nå møtt med nikk og håndtrykk. I land etter land får høyreradikale partier mer makt og misbruker den til å innskrenke friheten og retten til å leve som man vil. Norge står i en utenrikspolitisk skvis som har blitt vesentlig trangere de siste årene. Putin truer i øst, og USA er en stadig mer uforutsigbar alliert, noe som vises grotesk tydelig i omtalen av Europa i USAs nye sikkerhetsstrategi. Strategien omtaler behovet for å gjenopprette Europas vestlige identitet og styrke amerikansk makt. Samtidig varsler strategien at USA skal samarbeide med MAGA-allierte bevegelser i Europa, og at USA ikke lenger anser Russland som en direkte trussel. Det er dette utenrikspolitiske landskapet Norge opererer i. Dette er også det landskapet der Senterpartiet, FrP, KrF, SV og Rødt insisterer på at det fremdeles er lurt for et lite og sårbart land å stå utenfor EU. EU-motstanderne argumenterer langs flere spor. Noen snakker om EU som et Brussel-basert byråkratisk monster som verken bryr seg om eller forstår norske forhold. Noen mener at EU er et slags kynisk, liberalistisk marked til ulykke for arbeidsfolk, den fattige verden og Norge. De tar feil. EU er ikke perfekt. Det finnes ingen perfekte internasjonale institusjoner, men EU er det internasjonale fellesskapet som står Norge nærmest – geografisk, økonomisk, politisk, kulturelt, historisk og sikkerhetspolitisk. Senest i natt leverte også EU og viste at man klarer å bli enige, denne gangen om et lån til Ukraina på 90 mrd. euro, som sikrer Ukrainas evne til å forsvare seg selv den nærmeste tiden. På Stortinget er det en verdikonservativ fløy som er mot EU av nasjonalistiske hensyn. På den andre siden er man mot fordi Europa ikke passer inn i den norske venstresidens solidaritetsbegrep. Jeg mener ja-partiene må tørre å ta tydeligere standpunkt og tørre å forsvare EU. Det er bevegelse, og jeg er glad for at Høyre er i ferd med å komme tydeligere på banen. Jeg etterlyser at også Arbeiderpartiet inntar et EU-positivt standpunkt. MDG har vært gjennom sin første statsbudsjettforhandling, og vi fikk flere utenrikspolitiske seire jeg er svært stolt av. Enigheten resulterte i 2 mrd. kr mer til klimafinansieringsfondet. Disse pengene kan bidra til utslippsreduksjoner tilsvarende 10 pst. av Norges årlige utslipp. Vi fikk en hjelpepakke til Gaza på 1,1 mrd. kr. Etter folkemordet til Israel er de humanitære behovene nå enorme. Disse pengene er ikke nok, men de vil hjelpe mye. Regjeringen skal også ta initiativ til et internasjonalt forbud mot import av bosettervarer. Langsiktig og forpliktende samarbeid mellom demokratiske stater der menneskerettighetene respekteres, er en bunnplanke for Miljøpartiet De Grønnes politikk. Norge må fortsette å forsterke innsatsen for avspenning og fredelig konfliktløsning, samtidig som vi avskrekker andre fra å angripe oss ved å styrke vår egen forsvarsevne. Vi lever i et skjebnefellesskap og er helt avhengig av mer langsiktighet og mer internasjonal solidaritet for å sikre alle et godt liv og en bedre framtid for nålevende og framtidige nordmenn. I vår urolige verden er flere titalls millioner mennesker på flukt. For De Grønne er global solidaritet svaret – først med å forebygge flukt og nød gjennom fredsarbeid, bedre fordeling og kraftfulle miljøtiltak, og så må vi møte dem som må flykte, med medmenneskelighet og et menneskerettighetsbasert system forankret i FN. Å søke trygghet er en menneskerettighet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge er den farligste på 80 år. Løsningen på det kan ikke være å være oss selv nok. Løsningen er mer samarbeid – med naboland, med EU og med andre internasjonale institusjoner, om forsvar, om beredskap, om energipolitikk, om helsepolitikk og om klimapolitikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. des 202513:21· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet (Innst. 46 S (2025–2026), jf. Dokument 8:9 S (2025–2026))

  Dette perspektivet borger også for at investeringer i dag i forsvarsevnen til Ukraina potensielt kan spare Norge for store forsvarsutgifter i framtiden, og selvfølgelig også Europa. Nå går vi inn i en tid da alle land må ruste opp, også landene i Europa, men det er selvfølgelig grenser for hvor mye midler vi ønsker å bruke til forsvarsformål. Da er spørsmålet, gitt at dette er tilfellet, og at vi står i en veldig avgjørende med tanke på hva som skjer på slagmarken i Ukraina: Hvordan vil regjeringen vurdere å investere mer og øke Nansen-fondet i løpet av året som går, ved å gi både militær og humanitær støtte til Ukraina, sånn at de kan stå imot lenger, opp mot de planene vi har for langtidsplanen for Forsvaret? Hvordan vil den balansen være synlig i det regjeringen vurderer å gjøre de neste månedene og det neste året i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 77 innlegg

• Stor bokstav B, II.

  12. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav B, I.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H og KrF.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 4 på vegne av H.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 på vegne av R.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V

  12. jun 2026

  Fravær
• Romertall III.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R og MDG.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 4 på vegne av FrP og KrF.

  12. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP.

  12. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Marie Sneve Martinussen om en god posttjeneste for framtiden

  2026-05-21 12:26:32.23 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Amalie Gunnufsen, Anna Molberg og Haagen Poppe om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb

  2026-03-05 13:12:37.693 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Grunnlovsforslag fra Grete Wold, Tobias Drevland Lund, Une Bastholm, Sivert Bjørnstad, Heidi Nordby Lunde, Åsmund Aukrust og Ingvild Wetrhus Thorsvik om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

  2026-02-03 11:14:05.403 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagStortingets presidentskapDokument 8:129 S (2025-2026), Innst. 462 S (2025-2026)

  Representantforslag om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den norske Nobelkomité

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:111 S (2025-2026)

  Representantforslag om en granskingskommisjon for å avdekke norske forbindelser i Epstein-saken.

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Guri Melby (V), Julie E. Stuestøl (MDG)

  Trukket

  • MDG
  • V

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:101 S (2025-2026), Innst. 184 S (2025-2026)

  Representantforslag om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:124 S (2025-2026), Innst. 298 S (2025-2026)

  Representantforslag om opprettelse av et antikorrupsjonsorgan

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG)

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:133 S (2025-2026), Innst. 252 S (2025-2026)

  Representantforslag om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Ingrid Liland (MDG), Julie E. Stuestøl (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:155 S (2025-2026), Innst. 328 S (2025-2026)

  Representantforslag om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer

  Fremmet av Arild Hermstad (MDG), Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Ingrid Liland (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • MDG

  Stortinget.no →

• Mener forsvarsministeren at det er akseptabelt å inngå samarbeid med det omstridte amerikanske selskapet Palantir Technologies, eller vil han i stedet prioritere utvikling av europeiske og nasjonale løsninger som sikrer norsk digital suverenitet?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Ifølge Politico planlegger Ukraina å be flere land, blant annet Norge, om et hastelån på 20 milliarder dollar til innkjøp av våpen. Bakgrunnen er at Ukraina de siste månedene har presset russiske styrker tilbake, og at landet nå har et mulighetsvindu på 6-9 måneder før Russland klarer å tilpasse seg militært og teknologisk. Kommer Norge til å innfri dette ønsket fra Ukraina?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Vil regjeringen bidra til at Forsvarsbygg flytter sin virksomhet ut av Indre festning, slik at Akershus festning i større grad kan åpnes for publikum og utvikles som et levende kultur-, historie- og bylivsområde i Oslo sentrum?

  skriftlig

  27. mai 2026

• Ifølge Statistisk sentralbyrå har norske bedrifter importert varer fra Russland for 6,8 milliarder kroner siden invasjonen i 2022, og eksportert varer for 7,8 milliarder kroner i samme periode. Hva mener utenriksministeren om det, og hva vil utenriksministeren gjøre for å gi folk informasjon om hvilke norske bedrifter som fremdeles handler med Russland?

  skriftlig

  27. apr 2026

• Hvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder, og på hvilken måte ble dokumentasjonen fra organisasjoner som Uyghur Transitional Justice Database (UTJD) om tvangsarbeid i Øst-Turkestan (Xinjiang) brakt på banen som en forutsetning for videre klimasamarbeid?

  skriftlig

  25. apr 2026

• Kan statsråden bekrefte at regjeringen står ved forpliktelsen om 1 milliard kroner til bistandsprogrammet mot plastforurensing og marin forsøpling i perioden 2025–2028, og sørge for at Norad kan fatte beslutninger og inngå avtaler uten å avvente forhandlingene om revidert budsjett, slik at sivilsamfunn og partnere i Sør får nødvendig forutsigbarhet?

  skriftlig

  21. apr 2026

• Hvorfor har ikke justis- og beredskapsministeren sikret at eiendomskjøp i strategisk viktige områder ikke kan benyttes som virkemiddel for russisk påvirkning eller etterretning i Norge, når det er to år siden TV2 avdekket at dette kan være et problem?

  skriftlig

  18. apr 2026

• Vil statsråden ta initiativ til en selvstendig gjennomgang av bruken av konsulenttjenester i bistanden?

  skriftlig

  12. apr 2026

• Hvor stor andel av de vedtatte avgiftslettelsene for bensin og diesel til persontransport vil komme de med høyest inntekt i Norge til gode, versus de med lavest inntekt?

  skriftlig

  27. mar 2026

• Hva er regjeringens posisjon overfor de nylige truslene fra USAs president om en mulig intervensjon mot Cuba, og hvilke initiativer vil regjeringen ta – bilateralt eller i internasjonale fora – for å bidra til å redusere spenningen og sikre respekt for folkeretten og menneskerettighetene i den stadig mer alvorlige situasjonen?

  skriftlig

  27. mar 2026