OverStortinget

Takk for redegjørelsen. De beslutninger vi etter hvert skal ta om det fremtidige rammeverket for oljefondets investeringer, kan bli de aller viktigste beslutningene vi tar i denne stortingsperioden. Oljefondet er i dag investert i rundt 8 500 selskaper over hele verden og utgjør etter hvert selve grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Verdien har vokst fra 1 400 mrd. kr i 2005 til over 20 000 mrd. kr i 2025. Av denne enorme veksten utgjør nesten 12 000 mrd. kr ren avkastning på fondets investeringer. Denne avkastningen har vært mulig fordi fondet har vært forvaltet langsiktig, forutsigbart og profesjonelt. Innenfor brede politisk vedtatte rammer har forvalterne hatt frihet til å ta investeringsbeslutninger uten direkte politisk innblanding. Det er nettopp fraværet av politisk detaljstyring som har gjort det mulig å sikre høy og stabil avkastning over tid. Nå ser vi tendenser til at dette utfordres av enkelte partier på Stortinget og av eksterne miljøer som i større grad vil bruke fondet som en politisk markør. Det må ikke skje. Derfor må et bredt og ansvarlig flertall i Stortinget bidra til fortsatt politisk uavhengighet og forutsigbare rammer for fondets investeringer. Noen vil selge oss ut av Tesla, andre vil trekke investeringene våre fra olje- og gassektoren eller fra selskaper de til enhver tid ikke måtte like. Denne typen politisering setter fondets uavhengighet og forretningsmessige drift i fare – og dermed også avkastningen. Dersom vi først åpner for å hensynta alle mulige politiske ståsteder, setter vi en uheldig presedens, og det vil snart være få selskaper igjen å investere i. Da vil det til enhver tid sittende stortingsflertallet kunne bestemme hvilke selskaper fondet skal eie, hvilke det skal selge seg ut av, og hvilke det i fremtiden ikke bør nærme seg. Forvaltningen av våre sparepenger er for viktig til å være en del av et politisk spill eller å bli utfordret i rød-grønne budsjettforhandlinger på Stortinget. Vi fikk en forsmak på denne utviklingen i sommer, da oljefondet solgte seg ut av Caterpillar, verdens største produsent av bygg- og anleggsmaskiner. Utsalget blir av noen oppfattet som politisk motivert og kan skade Norges interesser på andre viktige områder. I et globalt marked kan enkelte selskapers produkter ha blitt brukt på uønskede måter, men dersom dette er terskelen for utelukkelse, står vi snart igjen med svært få selskaper å investere i. Skulle vi fulgt samme logikk, måtte vi også solgt oss ut av selskaper som Toyota, Microsoft og Siemens. Fremskrittspartiet mener at vi ikke skal sette våre felles sparepenger på spill for å gjennomføre symbolske tiltak. Det er behov for enkelte prinsipielle justeringer i regelverket, for som finansministeren også nevnte, er fondet i dag utelukket fra å investere i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen. I praksis betyr det at vi ikke kan investere i selskaper som Airbus, Boeing eller Lockheed Martin, samtidig som Norge kjøper F-35-kampfly fra Lockheed Martin. Det er åpenbart et paradoks. All den tid Norge og resten av Europa investerer kraftig i forsvar, fremstår det uklokt å nekte oljefondet å investere i nettopp de selskapene vi er avhengige av i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Oljefondet kan være en forutsigbar, langsiktig eier som bidrar med trygg kapital til økt produksjon av forsvarsmateriell – samtidig som investeringene også gir god avkastning. Fondets regelverk må ikke stå i veien for investeringer som både gir god avkastning og støtter opp under vår egen og våre alliertes sikkerhet. Det viktigste vi gjør, er å sikre at fondet fortsatt forvaltes på en ansvarlig og forutsigbar måte, slik at vi oppfyller fondets langsiktige mål om stabil avkastning i lang tid fremover.