OverStortinget

På vegne av KrF vil jeg begynne med å takke for en reflektert og god redegjørelse fra finansministeren. La meg videre si at krig er grusomt, og de menneskelige lidelsene i Israel og i Gaza som følge av krigen som Hamas startet 7. oktober, har vært forferdelige. At det nå er blitt våpenhvile, gislene er frigitt og de store lidelsene til sivilbefolkningen i Gaza som følge av krigen har tatt slutt, er det verdt å glede seg over. Freden er skjør, og mye kan gå galt, men utsiktene til en varig fred og en løsning på konflikten mellom palestinerne og Israel er bedre enn de har vært siden Oslo-avtalen for mer enn 30 år siden. Israel har rett til å forsvare seg mot Hamas, mot Hizbollah og mot Iran. At det begås feil og overtramp på begge sider i en krig, er dessverre normalt. At det er store sivile tapstall i en urban krig der den ene parten bruker sivile som skjold, mens de stridende oppholder seg i tunneler under bakken, er en tragedie. Men det er forskjell på store sivile tapstall og et folkemord – store forskjeller. Det var de som skrev folkemordkonvensjonen, veldig tydelige på. Jeg er bekymret for at bruken av folkemordbegrepet har bidratt til å nøre opp under jødehat her hjemme, og at det har rammet norske jøder uforskyldt. Ord kan føre til handlinger, og her mener jeg bl.a. statsministeren burde vært tydeligere og tatt til motmæle mot beskyldningene fra sine samarbeidspartier. I denne situasjonen må vi beholde et varmt hjerte og et kaldt hode, også når det gjelder oljefondet. Enkelte partier har krevd Nicolai Tangens avgang fra fondet på grunn av investeringer i israelske selskaper. Det blir helt feil. Norge har ikke tradisjon for å innføre sanksjoner alene, og det bør heller ikke endres nå. Det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet, eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd, og det er ikke realistisk å forvente at FNs sikkerhetsråd, EU eller en annen bred sammenslutning av likesinnede land vil innføre handelsboikott av Israel. Forslaget om å utelukke alle israelske selskaper fra oljefondets investeringer bare fordi de er israelske, er direkte oppsiktsvekkende. Oljefondet utelukker ikke land, de utelukker enkeltselskaper. Mener partiene som foreslår dette, at Israel skal behandles på en annen måte enn alle andre land? Og tror disse partiene virkelig at et grep som Israel-boikott ikke vil bli tolket som at Norge begynner å bruke fondet som et utenrikspolitisk virkemiddel? Tror disse partiene virkelig at dette ikke vil undergrave fondets tillit og troverdighet internasjonalt og dermed sette våre felles sparepenger i fare? Oljefondets beslutning om å trekke seg ut av det amerikanske selskapet Caterpillar har vakt sterke reaksjoner i USA. Amerikansk UD sa til Dagens Næringsliv at de er «svært bekymret» over det norske statlige investeringsfondets avgjørelse, «som ser ut til å være basert på urettmessige påstander mot Caterpillar og den israelske regjeringen». Det er 24 selskaper som er utelukket på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt, og hele 17 av disse – finansministeren sa 17, sannsynligvis er det 17 – er relatert til Israel, så langt vi klarer å se av oversikten fra Norges Bank. Men ingen av dem har noe med f.eks. krigen i Jemen å gjøre. Mange av uttrekkene relatert til Israel kom etter politisk press i forbindelse med valgkampen. Det etiske regelverket er viktig, og det må følges. Fondet er avhengig av tillit internasjonalt for å kunne operere i viktige markeder. Derfor vil KrF sterkt advare mot at Stortinget politiserer fondet og bruker det som et utenrikspolitisk verktøy. Det vil først og fremst ramme oss selv. Helt avslutningsvis vil jeg si at KrF er positiv til en gjennomgang av det etiske regelverket, sånn som finansministeren tok til orde for i sin gode og reflekterte redegjørelse.