19. jun 202609:44· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))
Revidert nasjonalbudsjett
skal i utgangspunktet være en teknisk oppdatering, en justering
basert på nye tall. Årets revidering viser dessverre noe mer: et
budsjett uten tydelig retning.
Tallene taler for seg. Staten får kraftig økte
inntekter og mer i utbytte. Likevel øker utgiftene mer, med om lag 16 mrd. kr.
Budsjettimpulsen ligger på 0,9 – et høyt nivå som bidrar til å holde
presset i økonomien oppe. Når forliket kommer, er løsningen igjen
den samme: mer oljepenger, nesten 5 mrd. kr ekstra.
Dette er ikke ansvarlig prioritering. Det er
en utvikling der svaret hver gang blir mer penger. Konsekvensene
merkes ikke først i budsjettdokumentene – de merkes hjemme hos folk,
for høy pengebruk bidrar til høyere rente. Vanlige familier med
boliglån betaler prisen. Mange har fått titusenvis av kroner mer
i årlige renteutgifter på få år.
Regjeringen lovet lavere rente. Det løftet
er ikke innfridd. Vi hørte i SVs innlegg i stad – jeg er også veldig
glad i fotballterminologi – at det var snakk om hat trick og å skåre
tre mål. De tre målene kan fort bli tre selvmål, med tre rentehevinger
i løpet av året. Det blir spennende å se.
Det blir sagt at dette bare er en teknisk revisjon, men
vi vet at revidert budsjett kan brukes til politiske prioriteringer
– når en vil. Det er nettopp det som mangler: viljen til å prioritere.
Norge er mulighetenes land, bygget på naturressurser
og sterke verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men
vi står også i reelle utfordringer. Staten eser ut, mens familier
og bedrifter opplever økte kostnader. Elevene går lenger på skole
enn noen gang, mens læringen faller. Sykefraværet er høyt, og altfor
mange står utenfor arbeidslivet.
Regjeringens svar er en større stat og høyere
pengebruk, i stedet for å styrke selve grunnlaget for velferden. De
styrer mot et slags motorhavari, der det fylles på mer drivstoff
uten å gjøre nødvendig vedlikehold. KrF mener Norge trenger en annen
kurs.
Det første er familien. Familien er samfunnets
grunnenhet. Likevel har vi lave fødselstall og familier som sliter
økonomisk. KrF vil gi mer valgfrihet og trygghet. Vi foreslår foreldrepenger
på minst 3 G også for studenter og unge foreldre. Vi vil gi skattefradrag
per barn – 50 000 kr for første og andre barn, og 100 000 kr for
det tredje og fjerde. Vi vil også øke barnetrygden til 2 250 kr i
måneden. Det vil bidra til å løfte tusenvis av barn ut av fattigdom.
Det andre er skole. Altfor mange barn lærer
ikke det de skal. Lange skoledager har ikke gitt bedre resultater
– tvert imot. KrF vil ha en mer kunnskapsfokusert skole: kortere
skoledag på nivå med Finland, høyere lærerlønn, mer tid til oppfølging
av hver elev og flere trykte lærebøker. Kvalitet i skolen handler
om dyktige lærere med tid til elevene, ikke flest mulig timer.
Det tredje er verdiskaping. Norsk næringsliv
opplever høy skatt, usikkerhet og press. Flere eiere flytter ut. Det
svekker investeringer og arbeidsplasser. KrF vil redusere formuesskatten
på arbeidende kapital og gjøre skattesystemet mer forutsigbart.
Vi vil styrke norsk eierskap, ikke jage det ut.
Det fjerde er arbeid. 700 000 mennesker i Norge
står utenfor arbeidslivet. Det er hver femte person mellom 20 og
66 år Det er altfor mange. KrF vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe,
særlig for unge – med et eget arbeidsfradrag. Vi vil også styrke
insentivene for å få sykmeldte tilbake i arbeid.
Det femte er trygghet. Gjengkriminaliteten
vokser. Da trengs konkrete tiltak – flere politifolk og større kapasitet,
ikke bare bekymring.
KrF viser at det er mulig å velge annerledes.
I vårt alternative opplegg bruker vi rundt 12 mrd. kr mindre – ikke
fordi vi vil gjøre mindre, men fordi vi vil prioritere bedre. Vi
vil dempe presset i økonomien, vi vil gi lavere kostnadsvekst for
folk og styrke det som virkelig betyr noe: familien, skolen og verdiskapingen.
Til syvende og sist handler dette om tillit:
tillit til at politikerne evner å prioritere – ikke bare bruke mer. Norge
trenger en ny kurs: en kurs med tydeligere prioriteringer, bedre
bruk av pengene og et sterkere fokus på mennesker og familier. Det
er ikke størrelsen på budsjettet som avgjør – det er valgene vi
gjør.
Med det løfter jeg de løse forslagene KrF har
fremmet, samt vårt alternative opplegg.
19. jun 202609:02· Innlegg
Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9
På vegne av stortingsrepresentantene
Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og meg
selv har jeg en stor glede og ære å fremsette et representantforslag
om å styrke ytringsfriheten for lærere.
17. jun 202611:10· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))
La meg starte med
det helt grunnleggende: I Norge skal vi ha et samfunn der alle kan
delta på like vilkår. Det gjelder også når vi skal reise. Luftfarten
er en helt sentral del av infrastrukturen vår, og for mange er det
den eneste praktiske måten å komme seg fra A til B på.
For personer som er avhengige av rullestol,
er dette ikke alltid en selvfølge i dag. Det rapporteres om avvisninger,
ulik praksis og manglende forutsigbarhet. Det er ikke godt nok.
KrF mener det er helt avgjørende at vi sikrer
likeverdig tilgang til luftfart, samtidig som vi ivaretar flysikkerheten.
Derfor støtter vi komiteens tilråding, og disse forslagene handler
om to viktige ting:
å tydeliggjøre at det er flyselskapet
som må begrunne avslag på transport av rullestol, og gjøre det etterprøvbart
å sikre at Luftfartstilsynet har tydelige hjemler til å føre
aktivt tilsyn og reagere ved brudd
Dette er ikke dramatiske endringer i regelverket, men
det er viktige skritt for å sikre at rettighetene faktisk fungerer
i praksis.
Det er også fremmet tre mindretallsforslag
i innstillingen. Kristelig Folkeparti støtter ikke disse – ikke
fordi vi er uenige i målsettingen om bedre tilgjengelighet, men
fordi vi mener det i denne omgang er riktigere å styrke håndhevingen
av eksisterende regelverk framfor å innføre mer detaljerte bestemmelser
som kan gripe inn i nødvendige sikkerhetsvurderinger.
Samtidig vil jeg være tydelig på at vi støtter
de to løse forslagene som er fremmet. Det ene handler om å få en helhetlig
gjennomgang av hva som faktisk hindrer personer med funksjonsnedsettelse
i å reise med fly. Det andre handler om praksis og rutiner ved lufthavnene,
bl.a. krav til oppmøtetid, innsjekk og situasjoner der passasjerer
avvises. Dette er gode og konstruktive forslag, og de peker på noe
helt sentralt: at utfordringene ikke bare ligger i regelverket,
men i hvordan systemet fungerer for folk i hverdagen.
For KrF er dette også et verdispørsmål. I KrF
har vi et restriktivt syn på abort. Da må vi også ha en politikk
som er raus og inkluderende overfor familier og mennesker som lever
med funksjonsnedsettelser. Det handler om troverdighet, og det handler
om menneskeverd. Da må samfunnet stille opp slik at alle faktisk
kan delta, også når det gjelder noe så grunnleggende som å reise.
Med det anbefaler KrF å støtte tilrådingen
og de to løse forslagene, og å stemme mot de tre mindretallsforslagene
i innstillingen.
15. jun 202612:33· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))
Haugesund lufthavn
Karmøy er avgjørende for arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap
på Haugalandet. Det er nettopp derfor vi fremmer dette forslaget.
Denne saken handler ikke om ideologi. Den handler om realisme.
Vi ser tydelig at dagens modell ikke fungerer
godt nok. Den hybride løsningen med statlig eierskap og privat drift
har vist seg sårbar, og flyplassen står nå i en alvorlig økonomisk
situasjon. Da kan vi ikke bare sitte stille og håpe at det løser
seg. Vi må handle. Samtidig er det viktig å understreke at flyplassen
drives effektivt i dag. Alternativet – at Avinor skal overta driften
– vil trolig bety at det blir betydelig dyrere for staten. Det gjør
det enda mer nødvendig å vurdere andre løsninger.
Forutsetningene har dessuten endret seg vesentlig siden
avtalen ble inngått i 2019. Husleien ligger nå på rundt 30 mill. kr
årlig, og flyplassen har mistet taxfreeinntekter på 8–9 mill. kr
i året. Det svekker det økonomiske grunnlaget betydelig. For KrF
er det viktig at løsningen er bærekraftig over tid, ikke bare på
papiret, men i virkeligheten. Det vi ser nå, er at lokalt eierskap
og lokalt engasjement allerede har vært avgjørende for utviklingen
av flyplassen. Kommune og næringsliv har stilt opp før, og de er
klare til å ta ansvar igjen. Det bør Stortinget legge til rette
for.
Et salg vil gi tydelig eierskap, større handlingsrom
og sterkere insentiver til videre utvikling. Det kan legge grunnlag
for flere ruter, et bedre tilbud og en mer robust flyplass for framtiden,
men – og dette er avgjørende – det skal ikke skje på bekostning
av nasjonale hensyn. Derfor er vårt forslag tydelig: Et salg må
skje innenfor rammer som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser
og sikrer flyplassen som beredskapsressurs. Staten skal fortsatt
ha nødvendige virkemidler til å gripe inn dersom det blir behov.
Det er ikke et frislipp, men det er en ansvarlig omstilling.
KrF tror på lokalt engasjement, vi tror på
samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og vi tror på løsninger som
gir regioner mulighet til å ta ansvar for egen utvikling. Status
quo er ikke et alternativ. Risikoen ved ikke å gjøre noe er større
enn risikoen ved å handle – og ikke minst, i dette tilfellet, å
handle klokt. Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å legge
til rette for salg av Haugesund lufthavn Karmøy, med tydelige rammer,
og med blikket rettet mot en trygg og bærekraftig framtid.
Som representanten Helleland sa her, skjønner
vi hva som har mulighet for å få flertall, så KrF vil også varsle
støtte til det løse forslaget fra Senterpartiet – og kanskje Arbeiderpartiet.
Jeg vet ikke om vi fikk en avklaring på det. Vi støtter det som
kan få flertall i dag.
15. jun 202611:31· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))
Tog er ikke bare
transport, det er også hverdagsliv. Det er foreldre som skal rekke
jobb og barnehage, det er ungdom som skal til skole, og det er mennesker
som ønsker en mer miljøvennlig reisehverdag. Derfor deler Kristelig
Folkeparti ambisjonen om et bedre togtilbud.
Samtidig må vi være ærlige på utfordringene.
Norsk jernbane er presset. Mange opplever forsinkelser, innstillinger
og et tilbud som ikke alltid er til å stole på. For KrF er det et
viktig utgangspunkt at vi må sikre det vi allerede har, før vi lover
mer. Derfor mener vi det er riktig å være varsomme med å gå inn
for nye gjenåpninger av strekninger nå, slik representantforslaget
legger opp til.
De faglige vurderingene er tydelige: På både
Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa er det svakt trafikkgrunnlag, høye
investeringskostnader og begrenset effekt. Da er det ikke god forvaltning
av fellesskapets midler å prioritere dette først. For KrF handler
dette om ansvarlighet. Vi må prioritere vedlikehold, punktlighet
og kapasitet i de mest pressede delene av jernbanen, særlig i og
rundt Oslo og på Sørlandsbanen.
Når togene går som de skal, bygger vi tillit,
og når tilliten er der, velger flere toget. La det også være sagt:
Vi er ikke imot utvikling. Tvert imot ønsker KrF et sterkere kollektivtilbud
og mer bruk av eksisterende infrastruktur der det er hensiktsmessig.
Det kan være fornuftig å vurdere slike strekninger på nytt i arbeidet
med kommende NTP, der helheten i transportsystemet må ligge til
grunn.
For KrF er dette en balanse mellom ambisjon
og ansvar, mellom ønsket om mer jernbane og behovet for å få dagens
system til å fungere bedre. Vi skylder folk flest et togtilbud de
kan stole på i hverdagen. Derfor støtter vi komiteens tilråding
om at representantforslaget ikke vedtas nå, men vi støtter samtidig
de to forslagene fra Høyre om å se på dette i neste NTP.
15. jun 202610:16· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))
Denne saken handler
om justeringer i skatte- og avgiftssystemet i en tid der mange husholdninger
opplever økende press på økonomien.
For Kristelig Folkeparti er det avgjørende
at skattesystemet er rettferdig, at det er forutsigbart, og at det
er til å stole på – og særlig at det treffer riktig for dem som
trenger det mest. Vi støtter forslaget om å øke skattefradraget
for pensjonsinntekt. Det er riktig og viktig at minstepensjonister
ikke skal måtte betale skatt som følge av økt minste pensjonsnivå. Samtidig
er det verdt å merke seg at dette i stor grad er en justering for
å rette opp i en situasjon som har oppstått underveis.
Når det gjelder formuesskatten på bolig, støtter
vi forslaget om å øke grensen for lav verdsettelse til 14 mill. kr.
Bakgrunnen er at den nye verdsettelsesmodellen har gitt mye større
utslag enn forutsatt, og det utfordrer både forutsigbarheten og
opplevelsen av rettferdighet i skattesystemet. Det er bra at regjeringen
nå følger opp med justeringer. Samtidig viser dette hvor viktig
det er med gode grunnlagsdata og treffsikre vurderinger i forkant,
slik at vi unngår uforutsette utslag som skaper usikkerhet for folk.
For forutsigbarhet er avgjørende. Hyppige endringer og overraskende
utslag svekker tilliten til skattesystemet, og det er særlig krevende
for eldre, for familier og for mennesker i etableringsfasen.
Vi støtter også de tekniske og administrative
forbedringene som foreslås, bl.a. innen toll og merverdiavgift,
samt forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Det er positivt
at vi prøver nye løsninger som kan bidra til at flere unge får en
vei inn i arbeidslivet.
For KrF handler denne saken om balanse – mellom
lettelser og ansvar, mellom fellesskapet og den enkeltes økonomi.
Samtidig vil vi understreke betydningen av et mer stabilt og forutsigbart
skatteopplegg framover, slik at folk flest kan ha tillit til rammene
som de må forholde seg til.
11. jun 202617:15· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))
Jeg tar ordet når
det gjelder sparebankmeldingen. Det er få saker jeg hatt så mange
henvendelser på. Jeg tror jeg har hatt ti møter siden jeg kom inn
her i oktober om den saken. Til alle har jeg sagt at de må vente
– at jeg skjønner at den saken er viktig, både med kapitalregler
og kundeutbytte og i det hele tatt, men at de må vente. Vi trodde lenge
den skulle komme i mai – vi er allerede i juni nå. Selv om sparebankene
selv er litt uenige, er alle enige om at de gjerne vil ha meldingen.
Det har ligget lenge i skuffen hos Vedum, og nå ligger det også
i skuffen til nåværende statsråd. Så mitt spørsmål er: Når kan Stortinget
forvente å få sparebankmeldingen til behandling? Vil det være før
jul, eller vil vi se 2027?
11. jun 202617:01· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))
Finansmarkedene er
grunnmuren i økonomien vår. De sørger for at familier får lån til
bolig, at små bedrifter får kapital til å vokse, og at sparepengene
våre forvaltes trygt. Derfor er det avgjørende at vi fører en politikk
som sikrer både stabilitet og rettferdighet. KrF vil understreke
nettopp dette: Finansmarkedene skal tjene samfunnet og ikke omvendt.
Vi merker oss også at norske banker er solide og lønnsomme, og det
er i utgangspunktet positivt, men samtidig vet vi at mange husholdninger
opplever et stramt økonomisk handlingsrom med høye renter og økte
levekostnader. KrF mener tilliten til finanssystemet forutsetter
balanse mellom lønnsomhet og ansvar, og mellom marked og fellesskap.
Samtidig er vi opptatt av konkurransen i bankmarkedet.
Når noen få aktører kontrollerer en stor del av markedet, må vi
være våkne for at konkurransen ikke fungerer godt nok. Det handler
ikke bare om effektivitet, det handler om rettferdighet for kundene.
Kapitaltilgang i hele landet er også avgjørende.
Små og mellomstore bedrifter, distriktsnæringer og gründere må ha
tilgang til finansiering på gode vilkår. Her spiller sparebankene
en viktig rolle, ikke bare som finansinstitusjoner, men som samfunnsbyggere.
Derfor vil jeg også løfte fram det som mange nå venter på, nemlig oppfølgingen
av sparebankutvalget, altså den såkalte sparebankmeldingen. Næringen
selv har vært tydelig på behovet for avklaringer, blant annet når
det gjelder kapitalregler og muligheten for å få kundebytte.
Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake
til Stortinget, men vi registrerer at dette arbeidet tar tid. KrF
forventer at regjeringen følger opp dette på en grundig og framtidsrettet
måte. Sparebankene er en bærebjelke i norsk økonomi, særlig i distriktene.
De bidrar til lokal verdiskapning, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn.
Da må vi sørge for stabile og forutsigbare rammevilkår.
Vi må også huske at finanspolitikk og finansmarkedsregulering
ikke bare handler om tall og systemer. Det handler om mennesker,
trygghet i hverdagen og muligheten til å spare, investere og skape
noe nytt. KrF vil bidra til et finansmarked som bygger tillit, styrker
fellesskapet og legger til rette for ansvarlig verdiskapning i hele
landet.
Jeg tar opp forslagene, men jeg gir meg ikke
helt riktig ennå, for jeg har lyst å referere til det ene forslaget som
vi har sammen med SV og Rødt. Stortinget ber regjeringen vurdere
å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor
kjernevirksomheten. Det er sånn at vi trenger solide banker. Men
alle som sitter her, husker finanskrisen i 2008, og mange av oss
husker også hva som skjedde på 80-tallet. Vi husker det såkalte
gullkortet til finansministeren i 2008 og banker som hadde sviktende
egenkapital. Jeg har lyst til å si akkurat dette fra Stortingets
talerstol, for historien har en tendens til å gjenta seg, og det
er altså sånn at noen mener at bank ikke er syklisk. Jeg mener det
er veldig syklisk, jeg nevner igjen 80-tallet og 2008 og i det hele
tatt. Nå er det gode tider, og det er lett for banker som er godt kapitalisert,
å miste fokus på det som de egentlig driver med. Jeg har selv jobbet
mange år i bank og vet mye om det. Og hvis det er noe som er helt
sikkert, er det at disse tidene kommer igjen, og derfor skulle jeg
gjerne ha sett at det var enda flere som hadde vært med på å støtte
de forslagene. Jeg vet vi ikke får flertall, men jeg har likevel lyst
til å si akkurat dette fra Stortingets talerstol.
Vi er også ikke minst glade for vedtak III.
Vi hadde tidligere her en lang og god diskusjon i Stortinget om
aksjesparekonto, og jeg var glad for finansministerens eller statsrådens
svar den gangen han ble utfordret på å kunne ta inn andre aktivaklasser
også, og nå ser det ut som en samlet finanskomité går for dette.
Det er jeg også glad for. I denne runden blir det da i tilfellet
rentefond og kombinasjonsfond som kan innlemmes i ordningen. Vi får
se når det eventuelt kommer tilbake til Stortinget.
5. jun 202610:07· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
KrF støtter flertallet
i denne saken, og jeg er glad for det flertallet som det ser ut
til å bli nå. Jeg vil starte med å si at jeg har stor sympati for
de menneskene som dette faktisk gjelder. For bak disse sakene står
det folk som har fått et vedtak, som har innrettet seg i god tro,
og som nå opplever at det hele blir snudd på hodet. Det er krevende,
det skaper utrygghet, og det rokker ved tilliten til systemet vårt.
For det som har skjedd her, er også vanskelig
å forstå. Statsforvalteren har i mange tilfeller vært tett på prosessene og
hatt mulighet til å uttale seg, men lar være. Og så, lenge etter
at beslutningene er tatt, og når prosjektene er i gang, kommer de
tilbake og vurderer å omgjøre vedtakene. Det oppleves rett og slett
som at noen har sovet i timen og først våknet etter at kampen er
avblåst.
Selvfølgelig skal vi ha et system som sikrer
at lover følges, og at nasjonale hensyn ivaretas. Statsforvalteren
har en viktig rolle i så måte, men rettssikkerhet handler ikke bare
om å rette feil. Det handler også om forutsigbarhet, om at folk skal
kunne stole på vedtak som er fattet, og om at staten opptrer ryddig
og i tide. Når terskelen for å gå inn i gamle rettskraftige vedtak
senkes, utfordrer det nettopp denne tilliten. Derfor mener flertallet
og vi i KrF at denne praksisen må stoppes nå, ikke fordi kontroll
ikke er viktig, men fordi det må skje på riktig tidspunkt og på
riktig måte.
Samtidig må vi bruke denne saken klokt framover.
For det første må vi sikre bedre veiledning til kommunene. Vi må ha
tydeligere signaler fra staten tidlig i prosessene, og vi må ha
et system der det ikke er tvil om hvem som har sagt hva, og når.
For det er ikke rimelig at enkeltmennesker og utbyggere skal bære
risikoen for manglende samspill mellom forvaltningsnivåene.
Denne saken handler i bunn og grunn om tillit:
tillit til vedtak, tillit til forvaltningen og ikke minst tillit
til at staten opptrer på en forutsigbar måte. Den tilliten må vi
ta vare på.
4. jun 202618:15· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))
Jeg noterer at man
kanskje er litt på gli der. Det synes jeg er bra.
Jeg har lyst til å løfte en annen faglig interessant
diskusjon som vi hadde i finanskomiteen da vi hadde høring. Det var
at på 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet var det noen som var
de ti største selskapene. Det er ikke de samme som er de ti største
selskapene i dag, og om ti år kommer det til å være noen andre selskaper
som er de ti største. Det ble sagt at vi har en betydelig nedsiderisiko
med hensyn til at vi har investert i mange av disse, og at det er
en så stor andel. Er statsråden enig i at vi også har en betydelig
oppsiderisiko? Mest sannsynlig er vi allerede investert i noen av
dem som om ti år kommer til å være de ti største selskapene.
4. jun 202618:13· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))
De siste 15 årene
har markedet for unoterte aksjer endret seg vesentlig. Før var det
lite transparens, det var lite åpenhet, det var svak regulering,
og det var også få offentlige pensjonsfond som var investert. Nå
er PE-bransjen moden, den er stor, det er mer transparens og god
regulering og ikke minst standarder, og nesten alle offentlige pensjonsfond
investerer i disse markedene og oppnår dermed en høyere avkastning
enn de får på børs. Som jeg sa i mitt innlegg, er det ikke småpenger
det er beregnet at vi har gått glipp av: 150 mrd. kr de siste ti
årene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor nekter
regjeringen å lytte til fondets råd, og dermed også støtte Kristelig
Folkepartis forslag om å åpne opp for investeringer i unoterte aksjer?
4. jun 202617:45· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))
Statens pensjonsfond
er selve bærebjelken i Norges økonomiske handlingsrom, og det er
også i ferd med å bli vår viktigste næring. Det sikrer at verdiene
fra våre felles naturressurser kommer både dagens og framtidige
generasjoner til gode.
Kristelig Folkeparti slutter opp om finansministerens
hovedbudskap i denne meldingen. Samtidig må vi være varsomme. KrF
vil advare sterkt mot å politisere fondet og bruke det som et utenrikspolitisk
verktøy. Vi har allerede sett hvilke reaksjoner enkeltbeslutninger
kan utløse internasjonalt. Dersom Stortinget begynner å bruke fondet
til brede politiske markeringer mot enkeltland eller sektorer, kan
det svekke tilliten til fondet, øke risikoen og i verste fall redusere
avkastningen. Et fond som ikke kan investere i verdens største selskaper,
vil heller ikke kunne fungere som et globalt indeksfond. Det vil
i praksis ramme oss selv og våre felles sparepenger.
Det betyr ikke at etikk ikke er viktig, tvert
imot, men vi må også huske at det er en etisk forpliktelse å forvalte
fondet slik at det gir varig verdiskaping over tid. Det er nettopp
denne balansen Stortinget tidligere har vært samlet om.
I tillegg mener KrF at vi bør videreutvikle
fondet der det er fornuftig. Noen få teknologiselskaper er blitt
svært store og utgjør nå en mye større del av indeksen. Det gjør
fondet mer sårbart for brå fall i denne sektoren. Oljefondets leder
peker på at det nå er mye større risiko i aksjemarkedet enn i markedet
for unoterte aksjer. En større del av verdiskapingen skjer i dag
i unoterte markeder før selskapene børsnoteres. Derfor mener vi
det er riktig å åpne for investeringer i unoterte aksjer, innenfor
trygge og ansvarlige rammer.
Fondets analyser har vist at fond med fokus
på oppkjøp av selskaper leverer 3–4 pst. høyere årlig gjennomsnittsavkastning
enn børsnoterte selskaper. Det betyr at hvis vi hadde hatt 5 pst.
i «private equity» de ti siste årene, hadde vi tjent om lag 150 mrd. kr
mer. Det er mer enn ett og et halvt samferdselsbudsjett. Jeg er
skuffet over at det bare er KrF som vil følge fondets råd om å åpne
for investeringer i unoterte aksjer og på den måten bedre forvalte
våre felles sparepenger.
Avslutningsvis: Fondets legitimitet bygger
på tillit, både nasjonalt og internasjonalt. Den tilliten må vi
verne om. Det gjør vi best ved å holde fast ved en ansvarlig, langsiktig
og finansielt forankret forvaltning, ikke ved å gjøre fondet til
et politisk virkemiddel. Kristelig Folkeparti støtter hovedlinjene i
meldingen og fremmer herved det forslaget vi har fremmet alene.
4. jun 202617:09· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026))
Vi behandler i dag
en proposisjon som i stor grad handler om å oppdatere og styrke
regelverket for finanssektoren, i tråd med våre EØS-forpliktelser.
Det er viktig arbeid. En trygg og stabil finanssektor er helt avgjørende
for folks hverdag, for arbeidsplasser og ikke minst for tilliten
i samfunnet.
Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak de
forslagene som ligger her. Det er for det første positivt at vi
styrker risikostyring, vi tydeliggjør krav til ledelse, og for det
tredje sikrer vi også bedre verktøy for tilsynsmyndighetene. Samtidig
må vi alltid ha med oss at regulering ikke er et mål i seg selv,
det er et virkemiddel.
Et viktig hensyn for oss er balansen mellom
effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvern. Derfor støtter
vi utvidet adgang til informasjonsdeling der det er nødvendig for
å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet. Vi vet at økonomisk
kriminalitet rammer enkeltmennesker hardt, ikke minst sårbare grupper.
Samtidig er det avgjørende at dette skjer med
tydelige rammer og høy grad av rettssikkerhet. Tilliten til finanssystemet
bygger nettopp på at folks opplysninger behandles forsvarlig. Derfor
har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, fremmet et forslag
om å evaluere regelverket etter en tid. Vi ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av om bestemmelsen bør utvides
til å omfatte flere typer alvorlig kriminalitet.
Vi vil også understreke betydningen av rettssikkerhet
når det gjelder administrative sanksjoner. Når Finanstilsynet gis økt
adgang til å ilegge gebyrer og reaksjoner, må dette følges av tydelige
kriterier og forutsigbar praksis. For den enkelte og for næringslivet
er det avgjørende å vite hvilke regler som gjelder, og at de håndheves
rettferdig.
Dette handler i bunn og grunn om tillit – tillit
til at regelverket er forutsigbart, tillit til at myndighetene utøver
sin makt på en balansert måte, og tillit til at systemet virker,
også når det går galt.
Avslutningsvis: Vi må alltid evne både å styrke systemene
våre og samtidig se menneskene bak tallene og regelverket. Det gjelder
også i finanspolitikken. Kristelig Folkeparti vil bidra til nettopp
den balansen – mellom styring og frihet, mellom kontroll og tillit.
Jeg tar opp forslaget vi har sammen med Senterpartiet.
4. jun 202616:58· Innlegg
Møte torsdag
den 4. juni 2026 kl. 10
Når Arbeiderpartiet
byr opp til dans, må man selvfølgelig ta den.
Det jeg kan si innledningsvis, er at det ikke
er et perfekt system – verken det som er i dag, med normprisrådet,
eller det vi legger opp til her. Jeg skal være ærlig og si at vi
har vært i tvil. Det er argumenter som trekker i begge retninger.
Det som trekker i retning av å legge ned normprisrådet,
er f.eks. at vi prater med markedsaktører som forteller og viser
kurver som viser at normprisrådets priser kontinuerlig gjennom det
siste året ligger lite grann over det som er de faktiske prisene.
Det andre argumentet vi har trukket fram, er at mange av de små
opplever det som veldig krevende.
Så er det igjen argumenter som trekker i andre
retninger, som statsråden også har vært inne på. Det er f.eks. faren
med at de store selskapene i større grad kan internprise med datterselskap,
søsterselskap osv.
Det er som sagt argumenter som trekker i begge
retninger, men vi har landet på at vi ønsker et annet system. Statsråden
var også i replikkvekslingen inne på at Finansdepartementet her
må jobbe videre med denne saken.
Det var et litt ydmykt innlegg fra min side.
Vi sier ikke at dette er perfekt, men det er argumenter som trekker
i begge retninger. Vi har landet på at vi ønsker å avvikle det,
og så vil vi ha en ny ordning, som departementet må komme tilbake
med.
4. jun 202616:36· Innlegg
Møte torsdag
den 4. juni 2026 kl. 10
Havbruksnæringen
er en av våre viktigste eksportnæringer. Den skaper arbeidsplasser
langs hele kysten vår og bidrar til verdiskaping i lokalsamfunn
som er helt avhengig av denne aktiviteten. Derfor er det avgjørende
at vi har et skattesystem som er både rettferdig, forutsigbart og
ikke minst treffsikkert.
La meg være tydelig: KrF støtter at fellesskapet
skal få sin rettmessige andel av verdiene som skapes fra våre felles
naturressurser. Det står vi fast på, men da må også grunnlaget for
beskatningen være riktig. Slik systemet er i dag, med normpriser
fastsatt av Prisrådet, ser vi betydelige utfordringer.
For det første rapporterer næringen om en tung
og krevende rapporteringsbyrde, særlig for små og mellomstore aktører.
Det svekker både legitimiteten og oppslutningen om skatten. For
det andre – og dette er svært viktig – møter jeg markedsaktører
som kan dokumentere at prisene fastsatt av Prisrådet over tid, ligger over
faktisk oppnådd markedspris. Dette er ikke enkelttilfeller, men
et mønster gjennom det siste året. Når selskaper beskattes for en
verdi de ikke faktisk har oppnådd, utfordrer det grunnleggende prinsipper
i skattesystemet. Skatt skal betales av reelle inntekter – ikke
teoretiske størrelser. Det skaper usikkerhet, og det kan ramme særlig
de aktørene som allerede har høyere kostnader, ofte i distriktene.
Samtidig må vi erkjenne risikoen for tilpasninger
og internprising dersom vi kun går over til egenrapportering. Derfor
må en ny modell være robust og med gode kontrollmekanismer. Løsningen
er ikke å opprettholde en ordning som ikke treffer godt.
Vi trenger et system som i større grad bygger
på faktiske markedspriser, som gir riktigere beskatning og bedre
legitimitet, både i næringen og i befolkningen. Å avvikle Prisrådet
er ikke å svekke grunnrenteskatten. Det er å styrke den ved å gjøre
den mer rettferdig, mer presis og mer bærekraftig over tid. Derfor
støtter vi forslaget om å avvikle normprisordningen og gå videre med
en modell som i større grad reflekterer virkelige markedsforhold.
2. jun 202610:49· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))
Fylkesvei 17 mellom
Ørnes og Glomfjord er en livsnerve i Meløy. Den binder lokalsamfunn
sammen, den sikrer transport for næringslivet, og den er en del
av hverdagen for folk som skal på jobb, skole og fritidsaktiviteter.
Dagens standard på denne strekningen er ikke
god nok. Vi snakker om en smal, svingete og til dels utrygg vei,
der særlig tungtransporten møter store utfordringer. Det er derfor både
riktig og nødvendig at denne veien nå oppgraderes.
KrF støtter komiteens innstilling. Prosjektet
er godt forankret lokalt, både i Meløy kommune og i Nordland fylkeskommune,
og det er i tråd med regionale planer. Det betyr noe at initiativet
kommer nedenfra, fra dem som kjenner utfordringene best.
Samtidig vil jeg være tydelig på én ting: Bompenger
er aldri en ideell løsning. For mange oppleves det som en ekstra belastning
i hverdagen. KrF mener derfor at vi alltid må søke en best mulig
balanse mellom statlig ansvar og lokal finansiering, men i dette
tilfellet står vi overfor et konkret og viktig prosjekt som vil
gi bedre trafikksikkerhet, kortere reisetid og styrket verdiskaping
i regionen. Da mener vi det er riktig å bidra til å få prosjektet
realisert, også gjennom en delt finansieringsmodell.
Det viktigste nå er at veien blir bygget. Folk
i Meløy har ventet lenge nok på en trygg og framkommelig løsning.
KrF støtter innstillingen.
2. jun 202610:13· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))
Det er sagt mye klokt
i denne saken allerede, så jeg skal ikke gjenta alt det, og KrF
kommer til å støtte opp om i innstillingen. Men jeg hadde lyst til
å løfte et sideperspektiv i denne saken.
Jeg kom akkurat tilbake fra et møte i Liechtenstein,
der vi hadde møte med Stortingets EFTA-komité og møtte en del EU-parlamentarikere.
Det er en betydelig frustrasjon i EU på dette såkalte «lagget» som
er i Norge for å implementere aktene, eller disse direktivene, både
i EØS-avtalen og også inn i norsk lovgiving.
Når det gjelder ferrolegeringssaken som vi
hadde i vinter, som ikke var en god sak, slik vi opplevde det fra
norsk side, hadde jeg den gang møte med Jan Hendrik Dopheide i Brussel.
Han var høyrehånden til Sefkovic, som er handelskommisjonær i EU.
Han sa følgende:
«The EEA agreement has not changed, but the
world has changed» – altså: EØS-avtalen har ikke endret seg, men
verden har endret seg.
Så jeg tror nok at Stortinget skal være seg
bevisst disse sakene, og at vi i størst mulig grad unngår å øke
dette «lagget» i aktene som vi skal implementere i EØS-avtalen og
i norsk lovgiving. Derfor er jeg i dag glad for at vi implementerer
dette, og at det blir flertall for det.
26. mai 202619:17· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))
Statsråden problematiserer,
og det er vel en statsråds jobb å holde igjen på pengebruken og
i det hele tatt, men det er åpenbart at dette er en utfordring.
Er statsråden enig i at noe faktisk må gjøres med vedlikeholdet
av broene med tanke på trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet?
Hva vil statsråden gjøre i så fall – utover å si at lovverket muligens
hindrer en løsning?
26. mai 202619:02· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))
Denne saken handler
i bunn og grunn om ansvar – om en mer rettferdig og forutsigbar
fordeling av ansvaret i forvaltningen. Forslaget som vi behandler,
retter seg mot en utfordring mange kommuner og fylkeskommuner opplever:
ansvaret for vedlikehold av broer som staten selv har bygd, men
som i dag ligger på det lokale veinettet.
For Kristelig Folkeparti framstår det som både
rimelig og riktig at staten tar et større ansvar i slike tilfeller.
Når staten har planlagt, finansiert og bygd disse broene som en
del av nasjonal infrastruktur, bør det også følge med et tydelig
ansvar for vedlikehold. I dag ser vi at ansvarsforholdene enkelte
steder er uklare, og at dette kan føre til utsatt vedlikehold. Det
er uheldig for både trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet.
Samtidig vet vi at mange kommuner, særlig i distriktene, ikke har
verken økonomi eller fagmiljøer til å håndtere avanserte brokonstruksjoner.
Da er det heller ikke riktig å skyve dette ansvaret nedover i systemet.
Vi i Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget
som ligger til behandling. Samtidig vil jeg være tydelig på vår
forståelse av hva dette innebærer, for det er tolkningsrom i forslaget,
det er noe upresist. Vi legger til grunn at forslaget gjelder statlig bygde
broer over riksveier og jernbaner. Det er her staten har både den
største kompetansen og det tydeligste ansvaret, og hvor konsekvensene
av mangelfullt vedlikehold kan være store. Med denne avgrensningen
blir forslaget både mer målrettet og mer ansvarlig. Dette er også
et slags anmodningsvedtak, som kommer tilbake til Stortinget på
et punkt, og vi har tid til å lande de endelige rammene for hva
som skal omfattes av vedtaket i denne saken, når saken kommer tilbake
igjen.
For Kristelig Folkeparti handler dette om å
sikre trygge og robuste forbindelser i hele landet, sørge for bedre
vedlikehold av kritisk infrastruktur og gi kommuner og fylkeskommuner
mer forutsigbare rammer. Det er god forvaltning, det er god distriktspolitikk,
og det er god beredskapspolitikk. På denne bakgrunnen støtter Kristelig
Folkeparti forslaget, med den presiseringen som jeg har redegjort
for.
26. mai 202618:35· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))
Jeg tar ordet fordi
jeg ble utfordret av FrP i denne saken. Jeg forstår for så vidt
at FrP er skuffet, og det må de gjerne være, men for KrF handler
dette om å være forutsigbar, det handler om å være rettferdig i
forhold til hele landet. Det er et prinsipp som vi har fulgt gjennom
mange år, at når en bygger ny vei, nedklassifiserer en den andre,
og da blir den enten fylkesvei eller kommunal vei.
Da kan jeg gjerne utfordre FrP tilbake. Jeg
forutsetter selvfølgelig at FrP forventer at staten tar kostnadene,
men hvis staten i dette tilfellet skulle ta ansvaret for denne veien, ville
det fort være sånn at staten tar de pengene inn igjen fra fylket,
og da tapper man fylket for oppgaver, man tapper fylket for midler.
Så jeg tror svaret her er mer penger totalt sett, for jeg tror alle
i denne salen er enige om at det er et altfor stort etterslep på
vedlikehold, spesielt av fylkesveier.
Jeg tror også, som jeg prøvde å si i min replikk
til statsråden her, at det kan veldig godt hende at Nord-Norge har
en spesiell utfordring, og at det er noe Stortinget bør se eksplisitt på.
Men jeg vil advare mot å begynne å forskjellsbehandle her og spesialbehandle
i en sånn setting som dette, når vi har et prinsipp som Stortinget
har lagt til grunn over så mange år.
Så tenker jeg at mer penger totalt sett til
vedlikehold, det å få gjort noe med det store, store vedlikeholdsetterslepet
som er på fylkene, er noe av det viktigste vi kan gjøre nå, i hvert fall
i forhold til NTP og de videre budsjettene.
26. mai 202618:21· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))
De fleste i denne
salen er enig i at fylkene selvfølgelig skal ha ansvar for vedlikehold
av fylkesveiene. Jeg tror også at de fleste her er enig i at det
er et enormt etterslep på vedlikeholdet på fylkesveiene. Når jeg
prater med våre folk i nord, får jeg beskjed om at det kanskje er
ekstra ille i nord, og det er vel også sånn at Nord-Norge er tynnere befolket
enn resten av landet og har mer vei. Mitt spørsmål er egentlig om
statsråden er enig i at Nord-Norge har en særskilt utfordring når
det gjelder vedlikehold, spesielt på fylkesveinettverket. Hvis svaret
er ja på det: Hvordan ser statsråden for seg å være med på å og
løse det problemet og den utfordringen?
26. mai 202618:12· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))
Hålogalandsvegen
er et viktig og etterlengtet samferdselsprosjekt i Nord-Norge. Den
vil knytte regionene tettere sammen, gi bedre framkommelighet og
ikke minst styrke både næringsliv, beredskap og bosetting. Samtidig reiser
åpningen av en ny vei helt legitime spørsmål om hva som skal skje
med de eksisterende veistrekningene.
Forslagsstillerne løfter fram reelle bekymringer knyttet
til beredskap, næringstransport og belastningen på fylkeskommunene,
og dette må vi ta på alvor. Vi er også klar over at Nord-Norge,
med sine store avstander, har noen særskilte utfordringer. Det i
seg selv kan tilsi behov for ekstra statlige bevilgninger til Nord-Norge. Samtidig
vet vi at vedlikeholdsetterslepet på veinettet er betydelig, og
det gjelder i store deler av landet.
For KrF er det avgjørende å holde fast ved
noen grunnleggende prinsipper. Det er en etablert praksis i Norge
at når nye riksveier bygges, og den gamle veien i hovedsak får lokal
funksjon, omklassifiserer en den til fylkesvei eller kommunal vei.
Dette er forankret i tidligere stortingsvedtak, og det er viktig
for å sikre likebehandling i hele landet. Hvis vi i enkeltsaker
begynner å fravike dette prinsippet, risikerer vi en utvikling der
stadig flere veier statliggjøres, samtidig som ansvarsdelingen mellom
stat, fylke og kommune svekkes. KrF mener at det ikke er riktig
vei å gå.
Behovet for bedre vedlikehold og sterkere finansiering
er reelt, men løsningen er ikke å flytte ansvaret i enkeltsaker.
Løsningen ligger i helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal transportplan
og en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser.
Når det gjelder Nord-Norge spesielt, er gode
transportløsninger helt avgjørende, ikke minst for beredskap og
samfunnssikkerhet. Derfor må vi også sikre at regionen blir prioritert
på en rettferdig og forutsigbar måte. Nettopp derfor må vi behandle
disse spørsmålene helhetlig, ikke stykkevis og delt.
KrF mener at forslaget går i feil retning.
Vi ønsker en ansvarlig forvaltning av veisystemet, klare prinsipper
for klassifisering og helhetlige prioriteringer for hele landet.
På den bakgrunn vil vi stemme mot forslagene.
26. mai 202617:18· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))
La meg først slå
fast at Kristelig Folkeparti ikke støtter forslaget om å avvikle
byvekstavtalene og nullvekstmålet. Dette er viktige virkemidler
for å sikre helhetlig transportpolitikk i de største byområdene
våre. Samtidig er virkeligheten mer nyansert enn det som noen ganger
kommer fram i debatten.
Jeg kjenner byvekstavtalene svært godt etter
20 år i bystyret i Kristiansand. Erfaringen derfra er at noe fungerer godt,
og så er det andre ting som ikke fungerer like godt. Det er ingen
tvil om at byvekstavtalene har bidratt til bedre samarbeid mellom
stat, fylke og kommune, og til viktige investeringer i kollektivtransport,
sykkel og gange og ikke minst også i vei. Dette er positivt, men
vi må også tørre å si at ordningen oppleves skeivt fordelt.
Det er krevende å forklare at det ble lagt
opp til rundt 70 mrd. kr til de fire største byområdene, mens de
fem neste byområdene må dele på rundt 11 mrd. kr. For mange oppleves dette
som en klar geografisk ubalanse. Derfor mener KrF at det er behov
for justeringer, ikke avvikling.
Vi støtter forslaget fra Høyre om å evaluere
nullvekstmålet. Transportsektoren er i rask endring, ikke minst
med elektrifiseringen av bilparken. Da er det både naturlig og nødvendig
å stille spørsmål ved om virkemidlene treffer godt nok eller om
indikatorene bør justeres.
Derimot støtter vi ikke Senterpartiets forslag.
KrF mener det fortsatt er behov for sterke, forpliktende samarbeid
mellom stat og byområder, og vi er bekymret for at Senterpartiets forslag
vil svekke forutsigbarheten og framdriften i arbeidet.
For KrF handler dette om balanse: Ja til samarbeid
og langsiktige avtaler, ja til gode miljø- og transportløsninger, men
også ja til bedre geografisk rettferdighet og en kritisk gjennomgang
av hvordan ordningene fungerer. Vi skal utvikle byene våre, men
vi må gjøre det på en måte som hele landet kan kjenne seg igjen
i.
19. mai 202616:25· Replikk
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))
Statsråden sier i
sitt innlegg at han advarer mot å gjøre dette, og jeg har sansen
for det, for det er klokt å gjøre ting grundig, men samtidig har
vi jo en parallell her. Vi har denne saken fra Jevnaker, som vel
er gjort nokså likt. Vi hører også at flere snakker om at det er
rundt 1 pst., så det er relativt små midler, og det gjør at det
er overkommelig å kunne gjøre det. Vi ser at det treffer skjevt,
og vi ser også at det utfordrer denne kost–nytte-effekten ved å
bruke bompenger.
Sånn sett er jeg glad for det vedtaket vi nå
ser konturene av. Det er altså sånn at Stortinget nå da pålegger
regjeringen og statsråden å gjennomføre dette. Mitt spørsmål til
statsråden er: Hvor raskt tror statsråden at han vil kunne gjennomføre
dette?
19. mai 202616:08· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))
Denne saken handler
i bunn og grunn om rettferdighet i hverdagen til vanlige familier.
For beboerne på Sollihøgda har åpningen av ny E16 fått en helt utilsiktet
konsekvens: De er i praksis blitt innestengt mellom bomstasjoner.
Det er ikke snakk om valgfri kjøring eller ekstra komfort – det
handler om å levere i barnehage, komme seg på jobb og få hverdagen
til å gå rundt. Når familier må betale opp mot 40 000 kroner i året
i bompenger for helt nødvendige reiser, har vi fått en ordning som
ikke treffer riktig.
For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig
å stå opp for barnefamilier. Vi vet at økonomisk handlingsrom betyr
noe. Det handler om muligheten til å delta i fritidsaktiviteter,
ta en tur i svømmehallen eller rett og slett ha litt rom i hverdagsøkonomien.
Når slike midler i stedet går til bompenger, over mange år, får
det reelle konsekvenser for livskvaliteten.
Jeg mener også at denne saken utfordrer et
grunnleggende prinsipp i bompengepolitikken, nemlig forholdet mellom kost
og nytte. Beboerne på Sollihøgda får i liten grad den nytten som
står i forhold til belastningen de påføres. Ja, veien gir noen generelle
forbedringer, men det forsvarer ikke en så skjev kostnadsfordeling.
Samtidig snakker vi om et svært begrenset antall husstander. De
økonomiske konsekvensene for prosjektet er små, mens belastningen
for den enkelte familie er stor.
Det er også viktig å understreke at lokale
myndigheter – kommuner og fylkeskommuner – har støttet et bostedsfritak. Det
gir saken en lokal forankring som vi bør lytte til. Forslaget om
såkalt omvendt timesregel framstår etter mitt syn lite treffsikkert.
Det tar ikke hensyn til hvordan hverdagen faktisk ser ut for familiene
på Sollihøgda, og vil i praksis ikke løse problemet for dem som
er hardest rammet.
Dette er en sak der en begrenset og målrettet
prøveordning kan rette opp en åpenbar skjevhet. Vi har også tidligere sett
at slike løsninger kan fungere bra, bl.a. på Jevnaker.
Av hensyn til rettferdighet, til barnefamilier
og til tilliten til det norske bompengesystemet vil KrF støtte forslaget
fra Høyre og KrF om bostedsfritak for beboerne på Sollihøgda.
13. mai 202610:47· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Takk for svaret.
Da får vi vente til høsten og se hva statsråden legger fram.
Vi ser at det brukes store ressurser på statlig
byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med begrenset effekt. Samtidig flytter
viktige eiere ut av landet på grunn av skattenivået, og elevene
mangler trykte lærebøker, som de trenger for å lære å lese bedre.
Sverige, derimot, har gjennomført både skattekutt og milliardsatsing
på lærebøker. Er finansministeren enig i at ressursene her i landet
kan prioriteres bedre?
13. mai 202610:46· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Det er flere partier
som har tatt til orde for å halvere matmomsen. Det har vi allerede
sett eksempler på så langt i spørretimen. Regjeringen har tidligere
argumentert med at økt barnetrygd og skattelette er bedre og mer
målrettede tiltak for å hjelpe dem med lav inntekt. Der er KrF helt
enig med Arbeiderpartiet og regjeringen, for det kan gi en dobbel
effekt for de som er lavtlønte. Samtidig foreslås det ingen økninger
i barnetrygden i revidert budsjett. Er regjeringen fortsatt enig
i at økt barnetrygd er et bedre grep enn kutt i matmomsen, og hvorfor
følges ikke dette opp i budsjettene?
12. mai 202614:01· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Per-Willy Amundsen og Bård Hoksrud om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø (Innst. 241 S (2025–2026), jf. Dokument 8:177 S (2025–2026))
Kristelig Folkeparti
vil støtte forslaget om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsvei
til Tromsø, nærmere bestemt Østre Malangen-korridoren.
Bakgrunnen er enkel: Tromsø er en av de viktigste
byene i Nord-Norge – for næringsliv, for beredskap, for forsvar
og ikke minst som bo- og arbeidsmarkedsregion. Samtidig vet vi også
at dagens innfartsløsninger er sårbare og tidvis lite effektive.
Det gir både forsinkelser, økt risiko og dårligere framkommelighet.
De faglige utredningene som allerede er gjort,
peker i en tydelig retning. Prosjektet framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt,
det kan gi betydelige tidsbesparelser, og det vil knytte regionen
bedre sammen. I en tid hvor både beredskap og forsyningssikkerhet
har fått økt oppmerksomhet, er dette argumenter vi må ta på alvor.
For KrF handler dette også om noe mer. Det
handler om å ta hele landet i bruk. Vi må sørge for at utviklingen
i nord ikke stopper opp fordi infrastrukturen ikke henger med. Samtidig
er det viktig å understreke at vi her ikke vedtar en utbygging,
men at vi ber om å få et bedre beslutningsgrunnlag. Et forprosjekt
er nettopp det: et nødvendig steg for å kunne ta kloke, helhetlige
beslutninger i neste rullering av NTP.
Vi registrerer at regjeringen advarer mot å
foregripe prosesser. Det er et hensyn vi forstår, men når såpass
omfattende faglige vurderinger allerede foreligger, mener vi det
er riktig å sikre framdrift. Alternativet er at viktige prosjekter
ikke blir tilstrekkelig modne til å bli prioritert når beslutningene
faktisk skal tas.
KrF mener derfor det er både ansvarlig og nødvendig
å komme i gang med dette arbeidet nå. Et forprosjekt vil ikke låse
oss til en løsning, men det vil gi oss bedre kunnskap, høyere kvalitet
i beslutningene og større grad av forutsigbarhet. Dette er en investering
i kunnskap, i framtidig utvikling og i et mer sammenkoblet Nord-Norge.
Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget.
12. mai 202611:43· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))
Avrenning fra kjøretøy,
særlig knyttet til fisketransport, er et reelt problem. Det kan
skape farlige situasjoner på veiene våre, spesielt for motorsyklister
og andre sårbare trafikanter, og det kan også ha negative miljøkonsekvenser.
Derfor er det helt riktig at vi tar dette på alvor og følger opp
med tiltak.
Men for Kristelig Folkeparti er det avgjørende
at tiltakene vi vedtar, er rettferdige, treffsikre og faktisk løser
problemene der de oppstår. Det forslaget som nå ligger på bordet, om
overtredelsesgebyr rettet mot sjåfør og transportselskap, reiser
etter vårt syn en viktig utfordring: nemlig at ansvaret i mange
tilfeller plasseres hos aktører som ikke har reell kontroll over
årsaken til problemet.
Når fisken pakkes, kjøles ned og klargjøres
før transport, er det også der mye av grunnlaget for avrenning legges.
Da blir det etter vårt syn feil å sanksjonere sjåføren alene – eller hovedsakelig
– for forhold som i stor grad oppstår tidligere i verdikjeden. Ansvar
må plasseres der påvirkningsmuligheten faktisk er. Det er et grunnleggende
prinsipp i god politikk – og i et rettferdig regelverk.
Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget
om å stanse innføringen av overtredelsesgebyret slik det nå er foreslått.
Vi mener det er behov for å gå en runde til og sikre et regelverk som
i større grad treffer riktig, og som oppleves som legitimt for dem
det gjelder.
Samtidig støtter vi behovet for en bredere
gjennomgang av gebyr- og bøtenivået i veitrafikken, slik Høyre tar
til orde for. Bøter og gebyrer må stå i forhold til overtredelsen
og oppleves som rettferdige. Hvis ikke risikerer vi det motsatte
av det vi ønsker: mindre tillit og dårligere etterlevelse.
Dette handler ikke om å være mot tiltak – tvert
imot. Det handler om å få på plass riktige tiltak. Vi må se hele
verdikjeden, vi må samarbeide med næringen, og vi må legge til rette for
løsninger som faktisk reduserer avrenning, enten det er gjennom
bedre nedkjøling, tettere emballasje eller teknologiske løsninger.
KrF vil bidra til en politikk som både styrker
trafikksikkerheten, tar vare på miljøet og samtidig er rettferdig
og ansvarlig. Det fordrer at vi gjør dette riktig – ikke bare raskt.
21. apr 202616:44· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret,
og så satser vi på at vi lykkes med å få innført dette fra 1. januar,
for det tror vi – også ut fra at det som sagt er så stor enighet
om dette – er bra for landet vårt og bra for kapitalmakten.
Jeg har et spørsmål til, som er litt på siden,
men jeg er gammel bankmann, så jeg har jobbet litt med dette. Det
hadde vært spennende å høre om det i departementet har vært jobbet noe
med å se på andre aktivaklasser som også kunne ha vært en del av
aksjesparekontoen. Det kunne vært f.eks. rentefond, det kunne vært
high yield-fond, osv. Er det noe som statsråden er kjent med har
vært oppe til diskusjon i departementet?
21. apr 202616:43· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))
Det er få saker der
det er så stor enighet som i denne saken. Den største uenigheten
har egentlig gått på dette med om en kan få implementert dette fra
1. januar 2027 eller 1. januar 2028. Statsråden nevnte noe i sitt
innlegg, men det hadde vært interessant å utfordre litt mer: Hvor
raskt tror statsråden at en kan få sendt dette på høring?
21. apr 202616:28· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))
Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:28:16] (ordfører for saken):
Saken vi i dag behandler, gjelder en målrettet og viktig forbedring
av aksjesparekontoordningen. Representantforslaget fra Astrup og
Bjørnsen tar sikte på å åpne for at aksjer notert på markedsplasser
for små og mellomstore bedrifter – såkalte multilaterale handelsfasiliteter
– skal kunne eies gjennom en aksjesparekonto.
La meg begynne med utgangspunktet: Aksjesparekontoen
ble innført i 2017 med bred støtte i Stortinget. Hensikten var todelt:
å gjøre det enklere for vanlige folk å spare i aksjer og å bedre
kapitaltilgangen for norske bedrifter. Dette tror jeg de fleste
er enige om at har vært en vellykket ordning, og den har bidratt
til økt deltakelse i verdipapirmarkedet.
De siste årene har vi sett en tydelig utvikling
i kapitalmarkedene. Stadig flere små og mellomstore vekstbedrifter henter
kapital gjennom markedsplasser med enklere regelverk enn regulerte
børser, som f.eks. Euronext Growth. Disse markedsplassene har blitt
en viktig finansieringskilde, særlig for selskaper i tidlig vekstfase.
Komiteens flertall mener derfor at det er naturlig
å vurdere om aksjesparekontoordningen bør utvikles i takt med markedet.
En utvidelse til også å omfatte denne typen aksjer vil være i tråd
med Stortingets opprinnelige intensjon, nemlig å mobilisere privat
sparing inn i norsk verdiskaping.
Vi viser også til erfaringene fra Sverige,
der tilsvarende ordning, «investeringssparkonto», gir adgang til
å investere i sånne markedsplasser. En norsk utvidelse vil dermed
bidra til mer like konkurransevilkår mellom norske og svenske kapitalmarkeder.
Samtidig er komiteen samlet om at dette må
gjøres på en forsvarlig måte. Det er relevante hensyn som må vurderes grundig;
det handler om forbrukerbeskyttelse, risikoinformasjon, teknisk
gjennomførbarhet og skattemessig korrekt rapportering. Investeringsrisikoen
i vekstselskaper er høyere, og det stiller krav til både regelverk
og informasjon til småsparerne.
Derfor foreslår flertallet ikke en umiddelbar
endring, men at regjeringen bes sende saken på høring innen første halvår
2026, med sikte på eventuell innføring fra 1. januar 2027. En høring
vil gi rom for nettopp den grundige avveiningen som er nødvendig.
Dette er ikke et forslag om skattelettelser
for de få. Det er et forslag om å gi flere mennesker mulighet til
å investere i fremtidens arbeidsplasser. Det handler om å styrke
norsk tilgang på risikokapital, bidra til flere vekstbedrifter og
gjøre det enklere for folk å delta i verdiskapingen innenfor trygge og
regulerte rammer. På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall
at Stortinget slutter seg til tilrådingen.
21. apr 202616:13· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utrede en økt elavgift for datasentre (Innst. 183 S (2025–2026), jf. Dokument 8:105 S (2025–2026))
Debattens kjerne
i denne saken er ikke om datasentre er viktige, for det er de, men
hvordan vi skal håndtere en næring som er både kraftkrevende, samfunnskritisk
og svært sammensatt.
Datasentrene er i dag en del av Norges digitale
grunnmur. De er avgjørende for beredskap, offentlig sektor, helse,
finans og ikke minst næringsliv. Samtidig ser vi et kraftsystem
under økende press, der kampen om knapp energi skjerpes. Da må vi
klare å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden skal vi
være varsomme med å innføre særavgifter som kan svekke forutsigbarheten
for investeringer i digital infrastruktur. På den andre siden kan
vi ikke lukke øynene for at ulike typer datasentre har svært ulik
samfunnsnytte og svært ulik betydning for beredskap, verdiskaping
og lokalsamfunn.
Derfor støtter Kristelig Folkeparti komiteens
tilråding om å be regjeringen vurdere datasentrenes betydning for
digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert spørsmål om lokalisering
og eierskap. I en tid med økt geopolitisk uro er det ikke likegyldig
hvem som eier, kontrollerer og drifter kritisk digital infrastruktur
i Norge.
Kristelig Folkeparti mener samtidig det er
klokt at Stortingets flertall ikke går inn for å utrede en egen,
høyere elavgift for datasentre nå. Elavgiften er et grovt virkemiddel.
Å bruke den selektivt overfor én næring reiser både avgrensingsproblemer,
EØS-rettslige spørsmål og ikke minst risiko for utilsiktede konsekvenser.
Utfordringene knyttet til datasentre handler ikke primært om avgiftsnivå,
men om styring: om hvilke etableringer som prioriteres, hvor de
plasseres, hvilken samfunnsnytte de har, og hvilke krav vi stiller
til energieffektivitet, overskuddsvarme og tilknytning til norsk
og europeisk kontroll.
For Kristelig Folkeparti er dette et spørsmål
om ansvarlig forvaltning, både av kraftressursene våre og av den
digitale infrastrukturen som samfunnet vårt er avhengig av. Knapp kraft
må brukes klokt. Samfunnskritiske tjenester må sikres, og næringslivet
må ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Derfor mener vi at veien
videre går gjennom en helhetlig kraftpolitikk og tydelige regulatoriske
krav – ikke gjennom en ny særavgift.
Kristelig Folkeparti støtter på denne bakgrunn
komiteens tilråding.
21. apr 202614:28· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Innst. 188 S (2025–2026), jf. Dokument 8:94 S (2025–2026) og Dokument 8:97 S (2025–2026))
Boligen er først
og fremst et hjem. For de aller fleste er den ikke noe spekulasjonsobjekt,
men rammen rundt familieliv, trygghet og ikke minst tilhørighet.
Nettopp derfor er det avgjørende at beskatningen av boliger oppleves som
rimelig, forutsigbar og i samsvar med folks faktiske betalingsevne.
Bakgrunnen for denne saken er kjent. Stortinget
ba tidligere om en mer treffsikker verdsetting av boliger i formuesskatten,
særlig fordi de dyreste boligene over tid var betydelig undervurdert.
Regjeringens nye modell, utviklet av SSB, var ment som en teknisk
forbedring. Samtidig ser vi nå at endringen har fått større og mer uforutsette
utslag enn mange forventet – også for helt vanlige boliger i pressområder.
Det er forståelig at dette har skapt utrygghet.
Når ligningsverdien øker kraftig på kort tid uten at inntekten gjør
det samme, utfordres det vi kaller betalingsevneprinsippet. Ingen
skal måtte vurdere å selge sitt eget hjem for å betale formuesskatt.
Samtidig er det viktig å holde fast ved to
ting: For det første er det fortsatt stor usikkerhet om de endelige
virkningene av modellen. Vi vet at sikkerhetsventilen finnes, og
at flere vil bruke den. For det andre har finansministeren tydelig
varslet at regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett
med justeringer for å sikre at staten ikke får økte inntekter som
følge av omleggingen.
KrF mener derfor at Stortinget gjør klokt i
å avvente den helhetlige gjennomgangen som nå er varslet. Å suspendere
modellen nå, eller gjøre store strukturelle endringer gjennom enkeltforslag,
vil kunne skape ny usikkerhet – både for boligeiere og for kommuner
som bruker formuesverdier i eiendomsskatten.
For KrF handler dette om balanse. Vi erkjenner
behovet for mer treffsikre verdier. Vi tar på alvor de uheldige
utslagene som er meldt. Vi mener løsningen bør være helhetlig, godt
utredet og forankret i Stortingets ordinære budsjettbehandling.
Derfor støtter KrF komiteens tilråding om ikke å vedta de framlagte
representantforslagene nå, men heller behandle justeringene i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, der hele bildet kan vurderes samlet.
Skattesystemet skal stå seg over tid. Det krever
både rettferdighet og ro.
21. apr 202614:11· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))
Jeg registrerer at
finansministerens svar på mange måter bygger på et håp om at selskapene
skal endre forvaltningen for noen av kundene, og at han dermed erkjenner
at forslaget om lånt egenkapital langt fra er klart til fordel for
kundene. Som følge av stortingsflertallets vedtak i forbindelse
med Prop. 83 L for 2022–2023, som KrF for øvrig ikke støttet, kan
uklarheter her koste kundene store summer. Det er blitt nevnt om
lag 4 mrd. kr som forsikringsselskapene kan hente ut gjennom overskuddsdeling,
fra buffere som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene som
egentlig tilhører kundene. Hva vil finansministeren gjøre for at
midlene fra de tidligere tilleggsavsetningene i sin helhet tilfaller
kundene?
21. apr 202614:10· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))
Regjeringens forslag
om innføring av lån til egenkapital bryter med et mangeårig prinsipp
om at regelendringer for garanterte pensjonsprodukter skal være
klart til kundens fordel. Regjeringens ekspertgruppe anbefaler ikke
en sånn endring, og sier at selskapenes gevinst vil motsvares av
kundenes tap hvis selskapenes forvaltning ikke endres. Finanstilsynet
peker i tillegg på at endringen kan ødelegge flyttemarkedet, gi
usikkerhet om overføring av avkastning til kunden og gi redusert pensjon
i flere tilfeller. På toppen av alt sier regjeringen selv i sitt
svar til komiteen at en ikke tror at forvaltningen vil endres for
flertallet av fripolisekundene, som er eldre, og at endringen dermed
i praksis bare var vil gi ulemper for disse kundene. Da er mitt
spørsmål til statsråden: Hvordan kan da regjeringen foreslo dette?
21. apr 202613:59· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))
Det politiske Norge
har lenge lagt til grunn at endringer i regelverket for garanterte
pensjonsprodukter skal komme kundene til gode. Det sier også alle
partier nå, men flertallet gjør allikevel det motsatte. Mens avkastningen
av all egenkapital knyttet til kontraktene i dag tilføres kundene,
kan avkastningen av deler av egenkapitalen nå bli tilført selskapene,
som følge av flertallets forslag om innføring av lånt egenkapital.
Regjeringen erkjenner i realiteten at forslaget
trolig bare vil gi ulemper for flertallet av fripolisekundene, nemlig
de eldre kundene, fordi selskapene neppe vil endre forvaltningen for
disse. Bare muligens vil forslaget være en fordel for de yngre,
men på en måte som er helt opp til selskapene.
Arbeidsgruppene nedsatt under både Solberg
og Støre har ikke anbefalt forslaget av hensyn til kundene. Sistnevnte ekspertgruppe
skriver:
«Gevinsten for leverandør motsvares
av like stort tap for kundene hvis forvaltningen er uendret.»
Finanstilsynet går tydelig mot forslaget. De
peker på at forslaget gjør at leverandørenes solvens blir enda mer
avhengig av framtidig rente og forsterker leverandørenes insentiver til
å plassere midler i langsiktige obligasjoner, noe som altså ikke
vil gi kundene høyere forventet avkastning.
Siden lånt egenkapital heller ikke skal følge
med ved flytting, peker tilsynet på at det vil undergrave flyttemarkedet. Forslaget
vil også i flere tilfeller føre til redusert pensjon for kundene.
Det gjelder både ved omregning til nedkortet utbetalingstid og ved
eventuell konvertering fra garantert fripolise til fripolise med
investeringsvalg. Premisset fra forbruker- og arbeidstakersiden
om at finanstilsynet må sørge for at tiltaket faktisk kommer kundene
til gode, lar seg ikke gjennomføre. Det sier både tilsynet og regjeringen.
En rett til konvertering til fripoliser med
investeringsvalg, derimot – som KrF foreslår – kan gi kundene en
sikker endring i forventet avkastning, uten usikkerheten og ulempene
som lånt egenkapital gir. At flertallet likevel stemmer for lånt
egenkapital og mot å gi kundene en rett til konvertering til investeringsvalg,
er uforståelig og alt annet enn kundevennlig.
I tillegg til KrFs forslag vil vi stemme for
forslaget om en snarlig evaluering av lånt egenkapital.
21. apr 202613:38· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))
Dette var altså den
første saken jeg fikk være saksordfører for i høst. Den er blitt
utsatt litt på grunn av høringer og diverse. Jeg bevilger meg litt
ekstra taletid på slutten av denne saken.
Dette kan framstå som en liten sak. Samtidig
er det viktig at Norge har en avtale med Kina. Det tror jeg vi alle
sammen er enige om. Jeg opplever at saken nå er godt opplyst, den
er redegjort for og nå også debattert i Stortinget. Så har det kommet
fram noen innvendinger, nemlig kildeskatt på utbytte og sikkerhetspolitiske
aspekter.
Igjen: Jeg tror vi alle er enige om at det
er klokt at dette kommer på plass.
Helt avslutningsvis synes jeg det var bra at
statsråden tok opp formuesskatt, og at Kina faktisk ikke har formuesskatt
– at det også er avklart.
Med det har jeg lyst til å takke for en ryddig
og god behandling i stortingssalen i dag.
21. apr 202613:21· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))
Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:21:58] (ordfører for saken):
Saken vi har til behandling, gjelder samtykke til å sette i kraft
en ny skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo den
12. mai i 2023. Avtalen erstatter gjeldende skatteavtale fra 1986.
Bakgrunnen for avtalen er tydelig. Det har
skjedd store endringer i både norsk og kinesisk skattelovgivning
de siste tiårene, og det internasjonale rammeverket for skatteavtaler har
blitt betydelig videreutviklet, særlig gjennom OECDs og G20s BEPS-prosjekt.
Samtidig har handelen mellom Norge og Kina økt kraftig, og Kina
er i dag en av Norges aller største handelspartnere globalt.
Den nye skatteavtalen følger i all hovedsak
OECDs mønsteravtale. Formålet er å unngå dobbeltbeskatning, skape
forutsigbarhet for næringslivet og styrke samarbeidet mellom skattemyndigheten
i de to landene for å forebygge både skatteunndragelse og skatteomgåelse.
Avtalen inneholder bl.a. forbedret bestemmelse om informasjonsutveksling
og tvisteløsning.
Finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF, tilrår at Stortinget
samtykker til å sette avtalen i kraft. Flertall legger til grunn
at avtalen samlet sett er i Norges interesse, og at den bidrar til
et mer moderne og robust avtaleverk i møte med en viktig handelspartner.
Samtidig er det viktig å anerkjenne at saken
også reiser prinsipielle spørsmål. Flere medlemmer av komiteen har
pekt på sikkerhetspolitiske forhold, særlig knyttet til kinesisk
eierskap i norske selskaper, samt reduksjonen i kildeskatten på
utbytte. Disse bekymringene er reelle og legitime, og de er grundig
behandlet i komiteens merknader.
Flertallet mener imidlertid at disse forholdene
ikke tilsier at Norge bør unnlate å fornye en nær 40 år gammel skatteavtale.
Regulering av investeringer, eierskap og sikkerhetspolitiske hensyn
ivaretas primært gjennom annet regelverk, bl.a. sikkerhetsloven
og det pågående arbeidet med kontroll av utenlandske investeringer.
Skatteavtaler er et viktig verktøy for små
og åpne økonomier, slik Norge har. De bidrar til rettferdig beskatning,
forutsigbarhet for næringslivet og et regelbasert internasjonalt samarbeid.
Å stå uten en oppdatert skatteavtale med Kina vil, etter flertallets
vurdering, være mindre gunstig enn å sette en moderne avtale i kraft.
På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall
at Stortinget samtykker til å sette skatteavtalen mellom Norge og Kina
i kraft, og jeg støtter den tilrådingen.
21. apr 202612:38· Replikk
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Jeg har et veldig
enkelt ja/nei-spørsmål som jeg skal stille statsråden, men før jeg
gjør det, skal jeg bare begrunne det lite grann. Nysnø ble opprettet
med to hovedargumenter. Det ene var det som går på klimakutt, og
det andre var det som går på verdiskaping. Jeg tror vi langt på
vei kan være enige om at de så langt ikke har lyktes med noen av
de delene. Så har vi også noe som heter klimainvesteringsfondet,
som investerer i klimatiltak i fattige land, og det gir mange ganger
større klimakutt per krone enn subsidierte investeringer i norske
teknologiselskaper.
Mitt veldig enkle spørsmål er rett og slett
følgende: Kan statsråden svare ja eller nei på om statsråden er
enig med oss i KrF i at klimainvesteringsfondet har lyktes veldig
mye bedre enn Nysnø?
21. apr 202612:17· Innlegg
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))
Det er ikke så ofte
at FrP, Rødt og KrF finner sammen i en sak, og det er i seg selv
interessant. KrF støtter forslaget om å avvikle Nysnø Klimainvesteringer.
Vi støtter også forslaget om en utredning, fordi det kan være et
skritt på vei mot avvikling. Nysnø har mottatt 5,4 mrd. kr fra fellesskapet.
De to viktige spørsmålene er: Har disse pengene vært godt brukt,
og har de gitt den klimaeffekten og den verdiskapingen som var formålet? Svaret
på det er klinkende klart: Det har det ikke. Nysnø er enkelt og
greit sløsing med offentlige midler. Klimaeffekten er estimert basert
på et tvilsomt metodisk grunnlag, og avkastning etter sju år og
milliarder i tilførsel viser at modellen ikke leverer.
For KrF handler dette om noe mer grunnleggende.
Nysnø er et uttrykk for en aktiv næringspolitikk der staten forsøker
å plukke vinnere, binder opp kapital og prosjekter markedet selv
burde vurdere, og overfører risiko fra private investorer til skattebetalerne.
Det offentliges oppgave bør være å sikre gode og stabile rammevilkår
for næringslivet – ikke å etablere spesialinvesteringsverktøy begrunnet
i politisk definerte klimaambisjoner.
Vi deler bekymringen for at Norge har for lite
risikokapital. Norge ligger nederst i Norden. Europa generelt og
Norge spesielt har for få oppstartsbedrifter som hevder seg internasjonalt,
i en tid der konkurransekraft er avgjørende for velferdsgrunnlag
og evnen til å betjene økte forsvarsutgifter.
Når vi sammenligner oss med Sverige, ser vi
at selskaper som Spotify og Klarna har vokst fram i et økosystem
der privat kapital kobles på gode ideer. I Norge opplever vi det
motsatte: en kapitaltørke. Løsningen er ikke å akseptere et dårlig skattesystem
og lappe på det med statlige fond. Løsningen er å fikse det grunnleggende
problemet: skattesystemet i seg selv. NOU 2018:5 slo fast at formuesskatten
har flere problematiske sider fra et kapitaltilgangsperspektiv og
anbefalte at den avvikles. Formuesskatten holder tilbake invasjonen, svekker
konkurransekraften og favoriserer utenlandsk eierskap foran norsk.
Gründere flagger ut – ikke fordi ideene er dårlige i Norge, men
fordi rammevilkårene er det.
KrF mener svaret er å fjerne formuesskatt på
arbeidende kapital og redusere skattene, slik at mer privat kapital
investeres i oppstartsselskaper og sikrer at selskapene blir i Norge. Avvikling
av Nysnø er et av grepene i vårt alternative budsjett – ikke fordi
vi er mot klimatiltak, men fordi pengene kan og bør brukes bedre.
Det er på tide med en opprydning og å avvikle
en ordning som har bundet opp milliarder uten målbare gevinster.
Det er et godt utgangspunkt.
9. apr 202610:01· Innlegg
Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10
Jeg skal gjøre noe
så sjeldent som å trekke et representantforslag. Det gjelder representantforslag
189 S, om den såkalte veibruksavgiften og å fjerne den midlertidig.
Den ble jo, som vel stort sett hele Norge har fått med seg, fjernet
fra 1. april. Det er altså gjennomført, og da tenker vi at det ikke
er nødvendig å bruke tid i saksbehandlingssystemet på det.
Med dette er altså representantforslag 189 S
trukket.
26. mar 202616:13· Replikk
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
For et par uker siden
utfordret jeg statsråden på hvor høy pumpeprisen måtte bli for at
regjeringen skulle vurdere å gjøre noe med veibruksavgiften. Den
gangen lå prisen på 25 kr. I dag ser vi at den ligger på nærmere
30 kr. I tillegg ser vi at Norges Bank i dag har gått ut og sagt
at det sannsynligvis blir renteøkninger. Jeg fikk ikke noe godt
svar for et par uker siden, så jeg har lyst å stille statsråden
et enkelt og tydelig spørsmål på nytt: Hvor høye må bensin- og dieselprisene
bli før regjeringen vurderer tiltak i veibruksavgiften?
26. mar 202615:44· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
Krigen i Midtøsten
har sendt energiprisene kraftig opp, og vi merker konsekvensene
her hjemme. Olje- og gassprisene stiger, og det slår direkte ut
i pumpeprisene på bensin og diesel. Samtidig holder renta seg høy,
og Norges Bank signaliserer i dag at enda en renteøkning kan komme,
og rentebløffen fra Arbeiderpartiet i valgkampen, som lovet noe
helt annet, blir tydeligere for hver måned som går.
Dette gjør at situasjonen for mange norske
familier og bedrifter blir stadig strammere. For folk som er avhengige
av bilen i hverdagen, enten det er for å komme seg på jobb, levere
ungene på trening eller få hverdagen til å gå opp, begynner dette
å bli en tung bør. Og når drivstoffprisene i tillegg varierer fra
skyhøye til enda høyere, er det helt forståelig at mange nå spør
seg hvor dette skal ende. Vi vet også at drivstoffpriser rammer
skjevt. Tall fra Kongelig Norsk Automobilforbund viser at blant
dem som tjener under 600 000 kr, er det kun 26 pst. som har elbil,
og av dem som tjener over 900 000 kr, er det altså 60 pst. som har
elbil.
Vi vet også at de som lader elbilen hjemme,
blir subsidiert av staten via norgespris. Det er en subsidie som
fossilbil-brukere ikke får. Og de som tjener minst, er også de som
i minst grad har mulighet til å kjøpe seg ny bil eller lade hjemme,
eller gå over til et annet transportmiddel. De er avhengige av fossile
biler – ikke fordi de ønsker det, men fordi det er det eneste realistiske
alternativet for dem. Vi vet at i store deler av Distrikts-Norge
er det ingen trikk, det er ingen T-bane, det er ikke hyppige bussavganger.
Avstandene er lange, mulighetene er færre, og bilen er helt nødvendig
for å få hverdagen til å henge sammen. Når prisene på drivstoff
da skyter i været, treffer det hardt, særlig for dem som allerede
har en presset økonomi.
Dette handler om sosial rettferdighet. Det
handler om hvem som skal bære den største byrden når verdenssituasjonen
skaper uro. Det handler om familier som gjør alt de kan for å få
endene til å møtes, og som ikke har mulighet til å velge bort de
høye drivstoffprisene.
Derfor mener KrF at et midlertidig og målrettet
grep nå kan være nødvendig for å lette presset på dem som merker dette
aller mest i hverdagen. Vi har foreslått en midlertidig fjerning
av veibruksavgiften. Det vil gi nesten 5 kr lavere pris på bensin
og rundt 3 kr på diesel. Det vil merkes – umiddelbart og konkret.
Dette er ikke et permanent tiltak; det er et krisetiltak i en vanskelig
tid, med midlertidig varighet. Kostnaden anslår vi til å være ca.
800 mill. kr i måneden. Men dette er en kostnad vi mener kan forsvares
så lenge prisene ligger på et nivå som gjør at folk skremmes fra
pumpa og familier kjenner at økonomien rakner. Vi vet ikke hvor
lenge krigen vil vare, og vi vet ikke hvor lenge prisene vil holde
seg på dette nivået, men vi vet at belastningen er nå, og det er
nå folk trenger hjelp.
Vi kan ikke sitte og se på at drivstoffprisene
skyter oppover samtidig som regjeringen skyver ansvaret over på
alle andre og nekter å vurdere målrettede tiltak. Vi kan ikke godta at
de som har minst, skal betale mest. Vi kan ikke akseptere at distriktene
blir stående igjen som tapere hver eneste gang.
KrF står for ansvarlighet, men ansvarlighet
handler ikke bare om budsjetter og balanse. Det handler også om
å ta ansvar for folks livssituasjon – når presset er som størst.
Høye drivstoffpriser er svært uheldig for sosial utjevning, og uten tiltak
blir det dem med minst ressurser, dem med lengst avstander og dem
med færrest alternativer som bærer den tyngste byrden.
Det er nå prisene er høye, det er nå folk kjenner
på trykket, og det er nå regjeringen må vise om de er villige til
å gjøre noe – eller om de bare skal forklare, beklage og observere.
KrF vil bidra. Vi står klare med et konkret,
realistisk og treffsikkert tiltak. Spørsmålet er om Stortinget i
dag rett og slett må instruere regjeringen i denne saken.
26. mar 202610:08· Innlegg
Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og meg selv har
jeg gleden av å fremme et forslag om utvidet forbud mot bruk av
heldekkende ansiktsplagg.
25. mar 202613:27· Innlegg
Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10
Vi i KrF er glad
for dette forslaget, og vi støtter hastebehandling. Problemet er
at hvis det nå går til komitébehandling, slik presidenten foreslår,
vil dette komme opp i revidert nasjonalbudsjett, og da går det tre
måneder før vi har et vedtak. Det er nå den norske befolkningen
kjenner på trykket. Det er nå den norske befolkningen kjenner på
at bensinprisene er høye.
Vi vet at det er en sosial urettferdighet her.
Vi vet at blant dem som tjener under 600 000 kr, er det bare 26 pst.
som har elbil, mens blant dem som tjener over 900 000 kr, er det 60 pst.
som har elbil. Det er en urettferdighet og en sosial ujevnhet som
Stortinget i dag og i morgen har anledning til faktisk å gjøre noe
med.
Det er ikke rett, det som ble sagt av forrige
taler om at det er snakk om titalls milliarder kroner. I våre beregninger
vil tre måneder med å fjerne veibruksavgiften være 2,4 mrd. kr,
og hvis det skulle bli seks måneder fra nå, er det det dobbelte,
altså 4,8 mrd. kr.
Dette er altså en midlertidig fjerning av en
avgift. Det er ikke en permanent fjerning. Det taler også for at
en bør gjøre noe, det er klokt å gjøre noe, og det er klokt å gjøre
noe raskt. KrF støtter hastebehandling, at vi får en behandling
i Stortinget i morgen, og at det ikke går til komiteen.
18. mar 202610:35· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Vi vet at prisøkningene
rammer skjevt. Vi vet også at av dem som tjener under 600 000 kr,
er det kun 24 pst. som har elbil, og av dem som tjener over 900 000,
er det 60 pst. som har elbil. Folk som ikke har råd til elbil, de
er avhengige av fossil bil, ikke fordi de ønsker det, men fordi
det er det eneste realistiske alternativet. I store deler av distriktene
finnes det heller ingen reelle alternativer, som trikk, bane eller
hyppig kollektivtransport, og når prisene nå stiger så raskt, treffer
det hardt. KrF mener derfor at et midlertidig grep kan være nødvendige,
og da er det altså å få gjort noe med denne avgiften.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil statsråden
vurdere å støtte KrFs forslag om en midlertidig fjerning av veibruksavgiften,
i første omgang i tre måneder, sånn at de som har minst, og som
er avhengige av bil i hverdagen, får en nødvendig økonomisk lettelse
i en svært presset tid? Vi fremmer altså dette som et hasteforslag
i morgen tidlig.
18. mar 202610:34· Replikk
Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10
Krigen i Midtøsten
har sendt energiprisene kraftig opp. Olje- og gassprisene stiger,
og det slår direkte ut i bensin- og dieselpriser her hjemme. Samtidig
holder renten seg høy, og mange familier og bedrifter kjenner at
økonomien blir stadig strammere. Folk er avhengige av bil i hverdagen,
enten for å komme seg på jobb eller følge barna på aktiviteter,
og da blir dette en merkbar belastning.
I en situasjon der prisene på drivstoff øker
så raskt, er spørsmålet hva regjeringen faktisk vil gjøre for å
avlaste vanlige bilister, og mange lurer nå også på hvor grensen
går før tiltak settes inn. Senest i går var pumpeprisen på diesel
i Kristiansand 27 kr. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor høye må
bensin- og dieselprisene bli før regjeringen vurderer tiltak i veibruksavgiften?
5. mar 202613:33· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))
Norge trenger mer
kraft. Vi trenger mer kraft for å bygge ny industri og for å sikre
stabile strømpriser for folk og bedrifter. I en sånn situasjon er
det avgjørende at vi ikke fører en politikk som bremser utviklingen
av ny fornybar kraftproduksjon. Det er nettopp bakgrunnen for representantforslaget
vi behandler nå i dag.
Forslaget handler om to konkrete og viktige
grep. For det første handler det om å sikre at innslagspunktet for
grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes. For
det andre handler det om å sørge for raskere saksbehandling av småkraftprosjekter
hos NVE. Begge deler handler i bunn og grunn om det samme: å sørge
for at det fortsatt er attraktivt å investere i norsk vannkraft.
Vannkraften har gitt oss ren, stabil og rimelig
energi i generasjoner. Samtidig vet vi at det fortsatt finnes et
betydelig potensial for mer produksjon, særlig gjennom små og mellomstore
kraftprosjekter, men dette potensialet realiserer seg ikke av seg
selv. Investorer og lokalsamfunn må ha forutsigbare rammevilkår.
Hvis skattereglene stadig endres eller skjerpes, skaper det usikkerhet.
Usikkerhet fører til at investeringer utsettes eller ikke blir gjennomført
i det hele tatt. Det er derfor viktig at Stortinget sender et tydelig
signal om stabilitet i rammevilkårene for denne bransjen.
Den andre delen av forslaget handler om saksbehandlingstiden.
Mange småkraftprosjekter blir i dag liggende lenge i kø. Når kraftsituasjonen
i Norge er presset, burde det være en selvfølge at en prioriterer
behandling av prosjekter som faktisk kan styrke kraftbalansen. Raskere
saksbehandling betyr ikke dårlig kvalitet – det betyr bedre prioritering.
Norge står midt i en energiomstilling. Skal
vi lykkes, må vi både bygge ny kraft og bruke den vi har, mer effektivt.
Da må politikken bidra til investeringer, ikke skape hindringer. Dette
representantforslaget er et bidrag til nettopp det: mer forutsigbare
rammevilkår, raskere prosesser og bedre utnyttelse av en av våre
viktigste naturressurser. Det er god energipolitikk, og det er god
næringspolitikk. KrF støtter selvfølgelig forslagene nr. 1 og 2.
5. mar 202610:02· Innlegg
Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10
På vegne av Harry
Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed og meg
selv framsetter jeg forslag om å forenkle kravene til boligbygg
for å redusere byggekostnader og boligpriser.