Jørgen H. Kristiansen

Jørgen H. Kristiansen

Kristelig Folkeparti·Aust-Agder·Finanskomiteen
RSS

Rangering

#19

av 157

51.5

Mer aktiv enn 88 % av de faste representantene.

Totalscore

51.5

Oppmøte

77.2%

Spørsmål

48

Taler

41

Forslag

12

Slik leser du tallene

Jørgen H. Kristiansen er nummer 19 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 88 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 77.2 % av voteringene, stilte 48 skriftlige spørsmål, holdt 41 innlegg i salen og fremmet 12 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

17. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

La meg starte med det helt grunnleggende: I Norge skal vi ha et samfunn der alle kan delta på like vilkår. Det gjelder også når vi skal reise. Luftfarten er en helt sentral del av infrastrukturen vår, og for mange er det den eneste praktiske måten å komme seg fra A til B på. For personer som er avhengige av rullestol, er dette ikke alltid en selvfølge i dag. Det rapporteres om avvisninger, ulik praksis og manglende forutsigbarhet. Det er ikke godt nok. KrF mener det er helt avgjørende at vi sikrer likeverdig tilgang til luftfart, samtidig som vi ivaretar flysikkerheten. Derfor støtter vi komiteens tilråding, og disse forslagene handler om to viktige ting: å tydeliggjøre at det er flyselskapet som må begrunne avslag på transport av rullestol, og gjøre det etterprøvbart å sikre at Luftfartstilsynet har tydelige hjemler til å føre aktivt tilsyn og reagere ved brudd Dette er ikke dramatiske endringer i regelverket, men det er viktige skritt for å sikre at rettighetene faktisk fungerer i praksis. Det er også fremmet tre mindretallsforslag i innstillingen. Kristelig Folkeparti støtter ikke disse – ikke fordi vi er uenige i målsettingen om bedre tilgjengelighet, men fordi vi mener det i denne omgang er riktigere å styrke håndhevingen av eksisterende regelverk framfor å innføre mer detaljerte bestemmelser som kan gripe inn i nødvendige sikkerhetsvurderinger. Samtidig vil jeg være tydelig på at vi støtter de to løse forslagene som er fremmet. Det ene handler om å få en helhetlig gjennomgang av hva som faktisk hindrer personer med funksjonsnedsettelse i å reise med fly. Det andre handler om praksis og rutiner ved lufthavnene, bl.a. krav til oppmøtetid, innsjekk og situasjoner der passasjerer avvises. Dette er gode og konstruktive forslag, og de peker på noe helt sentralt: at utfordringene ikke bare ligger i regelverket, men i hvordan systemet fungerer for folk i hverdagen. For KrF er dette også et verdispørsmål. I KrF har vi et restriktivt syn på abort. Da må vi også ha en politikk som er raus og inkluderende overfor familier og mennesker som lever med funksjonsnedsettelser. Det handler om troverdighet, og det handler om menneskeverd. Da må samfunnet stille opp slik at alle faktisk kan delta, også når det gjelder noe så grunnleggende som å reise. Med det anbefaler KrF å støtte tilrådingen og de to løse forslagene, og å stemme mot de tre mindretallsforslagene i innstillingen.

15. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

Haugesund lufthavn Karmøy er avgjørende for arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap på Haugalandet. Det er nettopp derfor vi fremmer dette forslaget. Denne saken handler ikke om ideologi. Den handler om realisme. Vi ser tydelig at dagens modell ikke fungerer godt nok. Den hybride løsningen med statlig eierskap og privat drift har vist seg sårbar, og flyplassen står nå i en alvorlig økonomisk situasjon. Da kan vi ikke bare sitte stille og håpe at det løser seg. Vi må handle. Samtidig er det viktig å understreke at flyplassen drives effektivt i dag. Alternativet – at Avinor skal overta driften – vil trolig bety at det blir betydelig dyrere for staten. Det gjør det enda mer nødvendig å vurdere andre løsninger. Forutsetningene har dessuten endret seg vesentlig siden avtalen ble inngått i 2019. Husleien ligger nå på rundt 30 mill. kr årlig, og flyplassen har mistet taxfreeinntekter på 8–9 mill. kr i året. Det svekker det økonomiske grunnlaget betydelig. For KrF er det viktig at løsningen er bærekraftig over tid, ikke bare på papiret, men i virkeligheten. Det vi ser nå, er at lokalt eierskap og lokalt engasjement allerede har vært avgjørende for utviklingen av flyplassen. Kommune og næringsliv har stilt opp før, og de er klare til å ta ansvar igjen. Det bør Stortinget legge til rette for. Et salg vil gi tydelig eierskap, større handlingsrom og sterkere insentiver til videre utvikling. Det kan legge grunnlag for flere ruter, et bedre tilbud og en mer robust flyplass for framtiden, men – og dette er avgjørende – det skal ikke skje på bekostning av nasjonale hensyn. Derfor er vårt forslag tydelig: Et salg må skje innenfor rammer som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og sikrer flyplassen som beredskapsressurs. Staten skal fortsatt ha nødvendige virkemidler til å gripe inn dersom det blir behov. Det er ikke et frislipp, men det er en ansvarlig omstilling. KrF tror på lokalt engasjement, vi tror på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og vi tror på løsninger som gir regioner mulighet til å ta ansvar for egen utvikling. Status quo er ikke et alternativ. Risikoen ved ikke å gjøre noe er større enn risikoen ved å handle – og ikke minst, i dette tilfellet, å handle klokt. Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å legge til rette for salg av Haugesund lufthavn Karmøy, med tydelige rammer, og med blikket rettet mot en trygg og bærekraftig framtid. Som representanten Helleland sa her, skjønner vi hva som har mulighet for å få flertall, så KrF vil også varsle støtte til det løse forslaget fra Senterpartiet – og kanskje Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke om vi fikk en avklaring på det. Vi støtter det som kan få flertall i dag.

15. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

Tog er ikke bare transport, det er også hverdagsliv. Det er foreldre som skal rekke jobb og barnehage, det er ungdom som skal til skole, og det er mennesker som ønsker en mer miljøvennlig reisehverdag. Derfor deler Kristelig Folkeparti ambisjonen om et bedre togtilbud. Samtidig må vi være ærlige på utfordringene. Norsk jernbane er presset. Mange opplever forsinkelser, innstillinger og et tilbud som ikke alltid er til å stole på. For KrF er det et viktig utgangspunkt at vi må sikre det vi allerede har, før vi lover mer. Derfor mener vi det er riktig å være varsomme med å gå inn for nye gjenåpninger av strekninger nå, slik representantforslaget legger opp til. De faglige vurderingene er tydelige: På både Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa er det svakt trafikkgrunnlag, høye investeringskostnader og begrenset effekt. Da er det ikke god forvaltning av fellesskapets midler å prioritere dette først. For KrF handler dette om ansvarlighet. Vi må prioritere vedlikehold, punktlighet og kapasitet i de mest pressede delene av jernbanen, særlig i og rundt Oslo og på Sørlandsbanen. Når togene går som de skal, bygger vi tillit, og når tilliten er der, velger flere toget. La det også være sagt: Vi er ikke imot utvikling. Tvert imot ønsker KrF et sterkere kollektivtilbud og mer bruk av eksisterende infrastruktur der det er hensiktsmessig. Det kan være fornuftig å vurdere slike strekninger på nytt i arbeidet med kommende NTP, der helheten i transportsystemet må ligge til grunn. For KrF er dette en balanse mellom ambisjon og ansvar, mellom ønsket om mer jernbane og behovet for å få dagens system til å fungere bedre. Vi skylder folk flest et togtilbud de kan stole på i hverdagen. Derfor støtter vi komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas nå, men vi støtter samtidig de to forslagene fra Høyre om å se på dette i neste NTP.

15. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

Denne saken handler om justeringer i skatte- og avgiftssystemet i en tid der mange husholdninger opplever økende press på økonomien. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at skattesystemet er rettferdig, at det er forutsigbart, og at det er til å stole på – og særlig at det treffer riktig for dem som trenger det mest. Vi støtter forslaget om å øke skattefradraget for pensjonsinntekt. Det er riktig og viktig at minstepensjonister ikke skal måtte betale skatt som følge av økt minste pensjonsnivå. Samtidig er det verdt å merke seg at dette i stor grad er en justering for å rette opp i en situasjon som har oppstått underveis. Når det gjelder formuesskatten på bolig, støtter vi forslaget om å øke grensen for lav verdsettelse til 14 mill. kr. Bakgrunnen er at den nye verdsettelsesmodellen har gitt mye større utslag enn forutsatt, og det utfordrer både forutsigbarheten og opplevelsen av rettferdighet i skattesystemet. Det er bra at regjeringen nå følger opp med justeringer. Samtidig viser dette hvor viktig det er med gode grunnlagsdata og treffsikre vurderinger i forkant, slik at vi unngår uforutsette utslag som skaper usikkerhet for folk. For forutsigbarhet er avgjørende. Hyppige endringer og overraskende utslag svekker tilliten til skattesystemet, og det er særlig krevende for eldre, for familier og for mennesker i etableringsfasen. Vi støtter også de tekniske og administrative forbedringene som foreslås, bl.a. innen toll og merverdiavgift, samt forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Det er positivt at vi prøver nye løsninger som kan bidra til at flere unge får en vei inn i arbeidslivet. For KrF handler denne saken om balanse – mellom lettelser og ansvar, mellom fellesskapet og den enkeltes økonomi. Samtidig vil vi understreke betydningen av et mer stabilt og forutsigbart skatteopplegg framover, slik at folk flest kan ha tillit til rammene som de må forholde seg til.

Innlegg i salen

86 innlegg · 29 møter

Vis →
  • 19. jun 202609:44· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

    Revidert nasjonalbudsjett skal i utgangspunktet være en teknisk oppdatering, en justering basert på nye tall. Årets revidering viser dessverre noe mer: et budsjett uten tydelig retning. Tallene taler for seg. Staten får kraftig økte inntekter og mer i utbytte. Likevel øker utgiftene mer, med om lag 16 mrd. kr. Budsjettimpulsen ligger på 0,9 – et høyt nivå som bidrar til å holde presset i økonomien oppe. Når forliket kommer, er løsningen igjen den samme: mer oljepenger, nesten 5 mrd. kr ekstra. Dette er ikke ansvarlig prioritering. Det er en utvikling der svaret hver gang blir mer penger. Konsekvensene merkes ikke først i budsjettdokumentene – de merkes hjemme hos folk, for høy pengebruk bidrar til høyere rente. Vanlige familier med boliglån betaler prisen. Mange har fått titusenvis av kroner mer i årlige renteutgifter på få år. Regjeringen lovet lavere rente. Det løftet er ikke innfridd. Vi hørte i SVs innlegg i stad – jeg er også veldig glad i fotballterminologi – at det var snakk om hat trick og å skåre tre mål. De tre målene kan fort bli tre selvmål, med tre rentehevinger i løpet av året. Det blir spennende å se. Det blir sagt at dette bare er en teknisk revisjon, men vi vet at revidert budsjett kan brukes til politiske prioriteringer – når en vil. Det er nettopp det som mangler: viljen til å prioritere. Norge er mulighetenes land, bygget på naturressurser og sterke verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men vi står også i reelle utfordringer. Staten eser ut, mens familier og bedrifter opplever økte kostnader. Elevene går lenger på skole enn noen gang, mens læringen faller. Sykefraværet er høyt, og altfor mange står utenfor arbeidslivet. Regjeringens svar er en større stat og høyere pengebruk, i stedet for å styrke selve grunnlaget for velferden. De styrer mot et slags motorhavari, der det fylles på mer drivstoff uten å gjøre nødvendig vedlikehold. KrF mener Norge trenger en annen kurs. Det første er familien. Familien er samfunnets grunnenhet. Likevel har vi lave fødselstall og familier som sliter økonomisk. KrF vil gi mer valgfrihet og trygghet. Vi foreslår foreldrepenger på minst 3 G også for studenter og unge foreldre. Vi vil gi skattefradrag per barn – 50 000 kr for første og andre barn, og 100 000 kr for det tredje og fjerde. Vi vil også øke barnetrygden til 2 250 kr i måneden. Det vil bidra til å løfte tusenvis av barn ut av fattigdom. Det andre er skole. Altfor mange barn lærer ikke det de skal. Lange skoledager har ikke gitt bedre resultater – tvert imot. KrF vil ha en mer kunnskapsfokusert skole: kortere skoledag på nivå med Finland, høyere lærerlønn, mer tid til oppfølging av hver elev og flere trykte lærebøker. Kvalitet i skolen handler om dyktige lærere med tid til elevene, ikke flest mulig timer. Det tredje er verdiskaping. Norsk næringsliv opplever høy skatt, usikkerhet og press. Flere eiere flytter ut. Det svekker investeringer og arbeidsplasser. KrF vil redusere formuesskatten på arbeidende kapital og gjøre skattesystemet mer forutsigbart. Vi vil styrke norsk eierskap, ikke jage det ut. Det fjerde er arbeid. 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet. Det er hver femte person mellom 20 og 66 år Det er altfor mange. KrF vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, særlig for unge – med et eget arbeidsfradrag. Vi vil også styrke insentivene for å få sykmeldte tilbake i arbeid. Det femte er trygghet. Gjengkriminaliteten vokser. Da trengs konkrete tiltak – flere politifolk og større kapasitet, ikke bare bekymring. KrF viser at det er mulig å velge annerledes. I vårt alternative opplegg bruker vi rundt 12 mrd. kr mindre – ikke fordi vi vil gjøre mindre, men fordi vi vil prioritere bedre. Vi vil dempe presset i økonomien, vi vil gi lavere kostnadsvekst for folk og styrke det som virkelig betyr noe: familien, skolen og verdiskapingen. Til syvende og sist handler dette om tillit: tillit til at politikerne evner å prioritere – ikke bare bruke mer. Norge trenger en ny kurs: en kurs med tydeligere prioriteringer, bedre bruk av pengene og et sterkere fokus på mennesker og familier. Det er ikke størrelsen på budsjettet som avgjør – det er valgene vi gjør. Med det løfter jeg de løse forslagene KrF har fremmet, samt vårt alternative opplegg.

  • 19. jun 202609:02· Innlegg

    Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

    På vegne av stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius, Hans Edvard Askjer og meg selv har jeg en stor glede og ære å fremsette et representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere.

  • 17. jun 202611:10· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart (Innst. 460 S (2025–2026), jf. Dokument 8:288 S (2025–2026))

    La meg starte med det helt grunnleggende: I Norge skal vi ha et samfunn der alle kan delta på like vilkår. Det gjelder også når vi skal reise. Luftfarten er en helt sentral del av infrastrukturen vår, og for mange er det den eneste praktiske måten å komme seg fra A til B på. For personer som er avhengige av rullestol, er dette ikke alltid en selvfølge i dag. Det rapporteres om avvisninger, ulik praksis og manglende forutsigbarhet. Det er ikke godt nok. KrF mener det er helt avgjørende at vi sikrer likeverdig tilgang til luftfart, samtidig som vi ivaretar flysikkerheten. Derfor støtter vi komiteens tilråding, og disse forslagene handler om to viktige ting: å tydeliggjøre at det er flyselskapet som må begrunne avslag på transport av rullestol, og gjøre det etterprøvbart å sikre at Luftfartstilsynet har tydelige hjemler til å føre aktivt tilsyn og reagere ved brudd Dette er ikke dramatiske endringer i regelverket, men det er viktige skritt for å sikre at rettighetene faktisk fungerer i praksis. Det er også fremmet tre mindretallsforslag i innstillingen. Kristelig Folkeparti støtter ikke disse – ikke fordi vi er uenige i målsettingen om bedre tilgjengelighet, men fordi vi mener det i denne omgang er riktigere å styrke håndhevingen av eksisterende regelverk framfor å innføre mer detaljerte bestemmelser som kan gripe inn i nødvendige sikkerhetsvurderinger. Samtidig vil jeg være tydelig på at vi støtter de to løse forslagene som er fremmet. Det ene handler om å få en helhetlig gjennomgang av hva som faktisk hindrer personer med funksjonsnedsettelse i å reise med fly. Det andre handler om praksis og rutiner ved lufthavnene, bl.a. krav til oppmøtetid, innsjekk og situasjoner der passasjerer avvises. Dette er gode og konstruktive forslag, og de peker på noe helt sentralt: at utfordringene ikke bare ligger i regelverket, men i hvordan systemet fungerer for folk i hverdagen. For KrF er dette også et verdispørsmål. I KrF har vi et restriktivt syn på abort. Da må vi også ha en politikk som er raus og inkluderende overfor familier og mennesker som lever med funksjonsnedsettelser. Det handler om troverdighet, og det handler om menneskeverd. Da må samfunnet stille opp slik at alle faktisk kan delta, også når det gjelder noe så grunnleggende som å reise. Med det anbefaler KrF å støtte tilrådingen og de to løse forslagene, og å stemme mot de tre mindretallsforslagene i innstillingen.

  • 15. jun 202612:33· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Haugesund lufthavn Karmøy er avgjørende for arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap på Haugalandet. Det er nettopp derfor vi fremmer dette forslaget. Denne saken handler ikke om ideologi. Den handler om realisme. Vi ser tydelig at dagens modell ikke fungerer godt nok. Den hybride løsningen med statlig eierskap og privat drift har vist seg sårbar, og flyplassen står nå i en alvorlig økonomisk situasjon. Da kan vi ikke bare sitte stille og håpe at det løser seg. Vi må handle. Samtidig er det viktig å understreke at flyplassen drives effektivt i dag. Alternativet – at Avinor skal overta driften – vil trolig bety at det blir betydelig dyrere for staten. Det gjør det enda mer nødvendig å vurdere andre løsninger. Forutsetningene har dessuten endret seg vesentlig siden avtalen ble inngått i 2019. Husleien ligger nå på rundt 30 mill. kr årlig, og flyplassen har mistet taxfreeinntekter på 8–9 mill. kr i året. Det svekker det økonomiske grunnlaget betydelig. For KrF er det viktig at løsningen er bærekraftig over tid, ikke bare på papiret, men i virkeligheten. Det vi ser nå, er at lokalt eierskap og lokalt engasjement allerede har vært avgjørende for utviklingen av flyplassen. Kommune og næringsliv har stilt opp før, og de er klare til å ta ansvar igjen. Det bør Stortinget legge til rette for. Et salg vil gi tydelig eierskap, større handlingsrom og sterkere insentiver til videre utvikling. Det kan legge grunnlag for flere ruter, et bedre tilbud og en mer robust flyplass for framtiden, men – og dette er avgjørende – det skal ikke skje på bekostning av nasjonale hensyn. Derfor er vårt forslag tydelig: Et salg må skje innenfor rammer som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og sikrer flyplassen som beredskapsressurs. Staten skal fortsatt ha nødvendige virkemidler til å gripe inn dersom det blir behov. Det er ikke et frislipp, men det er en ansvarlig omstilling. KrF tror på lokalt engasjement, vi tror på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og vi tror på løsninger som gir regioner mulighet til å ta ansvar for egen utvikling. Status quo er ikke et alternativ. Risikoen ved ikke å gjøre noe er større enn risikoen ved å handle – og ikke minst, i dette tilfellet, å handle klokt. Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å legge til rette for salg av Haugesund lufthavn Karmøy, med tydelige rammer, og med blikket rettet mot en trygg og bærekraftig framtid. Som representanten Helleland sa her, skjønner vi hva som har mulighet for å få flertall, så KrF vil også varsle støtte til det løse forslaget fra Senterpartiet – og kanskje Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke om vi fikk en avklaring på det. Vi støtter det som kan få flertall i dag.

  • 15. jun 202611:31· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om bedre togtilbud og gjenåpning av togstrekninger på Østlandet (Innst. 358 S (2025–2026), jf. Dokument 8:282 S (2025–2026))

    Tog er ikke bare transport, det er også hverdagsliv. Det er foreldre som skal rekke jobb og barnehage, det er ungdom som skal til skole, og det er mennesker som ønsker en mer miljøvennlig reisehverdag. Derfor deler Kristelig Folkeparti ambisjonen om et bedre togtilbud. Samtidig må vi være ærlige på utfordringene. Norsk jernbane er presset. Mange opplever forsinkelser, innstillinger og et tilbud som ikke alltid er til å stole på. For KrF er det et viktig utgangspunkt at vi må sikre det vi allerede har, før vi lover mer. Derfor mener vi det er riktig å være varsomme med å gå inn for nye gjenåpninger av strekninger nå, slik representantforslaget legger opp til. De faglige vurderingene er tydelige: På både Eidsvoll–Dal og Hokksund–Roa er det svakt trafikkgrunnlag, høye investeringskostnader og begrenset effekt. Da er det ikke god forvaltning av fellesskapets midler å prioritere dette først. For KrF handler dette om ansvarlighet. Vi må prioritere vedlikehold, punktlighet og kapasitet i de mest pressede delene av jernbanen, særlig i og rundt Oslo og på Sørlandsbanen. Når togene går som de skal, bygger vi tillit, og når tilliten er der, velger flere toget. La det også være sagt: Vi er ikke imot utvikling. Tvert imot ønsker KrF et sterkere kollektivtilbud og mer bruk av eksisterende infrastruktur der det er hensiktsmessig. Det kan være fornuftig å vurdere slike strekninger på nytt i arbeidet med kommende NTP, der helheten i transportsystemet må ligge til grunn. For KrF er dette en balanse mellom ambisjon og ansvar, mellom ønsket om mer jernbane og behovet for å få dagens system til å fungere bedre. Vi skylder folk flest et togtilbud de kan stole på i hverdagen. Derfor støtter vi komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas nå, men vi støtter samtidig de to forslagene fra Høyre om å se på dette i neste NTP.

  • 15. jun 202610:16· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

    Denne saken handler om justeringer i skatte- og avgiftssystemet i en tid der mange husholdninger opplever økende press på økonomien. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at skattesystemet er rettferdig, at det er forutsigbart, og at det er til å stole på – og særlig at det treffer riktig for dem som trenger det mest. Vi støtter forslaget om å øke skattefradraget for pensjonsinntekt. Det er riktig og viktig at minstepensjonister ikke skal måtte betale skatt som følge av økt minste pensjonsnivå. Samtidig er det verdt å merke seg at dette i stor grad er en justering for å rette opp i en situasjon som har oppstått underveis. Når det gjelder formuesskatten på bolig, støtter vi forslaget om å øke grensen for lav verdsettelse til 14 mill. kr. Bakgrunnen er at den nye verdsettelsesmodellen har gitt mye større utslag enn forutsatt, og det utfordrer både forutsigbarheten og opplevelsen av rettferdighet i skattesystemet. Det er bra at regjeringen nå følger opp med justeringer. Samtidig viser dette hvor viktig det er med gode grunnlagsdata og treffsikre vurderinger i forkant, slik at vi unngår uforutsette utslag som skaper usikkerhet for folk. For forutsigbarhet er avgjørende. Hyppige endringer og overraskende utslag svekker tilliten til skattesystemet, og det er særlig krevende for eldre, for familier og for mennesker i etableringsfasen. Vi støtter også de tekniske og administrative forbedringene som foreslås, bl.a. innen toll og merverdiavgift, samt forsøksordningen med aktivitetspenger for unge. Det er positivt at vi prøver nye løsninger som kan bidra til at flere unge får en vei inn i arbeidslivet. For KrF handler denne saken om balanse – mellom lettelser og ansvar, mellom fellesskapet og den enkeltes økonomi. Samtidig vil vi understreke betydningen av et mer stabilt og forutsigbart skatteopplegg framover, slik at folk flest kan ha tillit til rammene som de må forholde seg til.

  • 11. jun 202617:15· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

    Jeg tar ordet når det gjelder sparebankmeldingen. Det er få saker jeg hatt så mange henvendelser på. Jeg tror jeg har hatt ti møter siden jeg kom inn her i oktober om den saken. Til alle har jeg sagt at de må vente – at jeg skjønner at den saken er viktig, både med kapitalregler og kundeutbytte og i det hele tatt, men at de må vente. Vi trodde lenge den skulle komme i mai – vi er allerede i juni nå. Selv om sparebankene selv er litt uenige, er alle enige om at de gjerne vil ha meldingen. Det har ligget lenge i skuffen hos Vedum, og nå ligger det også i skuffen til nåværende statsråd. Så mitt spørsmål er: Når kan Stortinget forvente å få sparebankmeldingen til behandling? Vil det være før jul, eller vil vi se 2027?

  • 11. jun 202617:01· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

    Finansmarkedene er grunnmuren i økonomien vår. De sørger for at familier får lån til bolig, at små bedrifter får kapital til å vokse, og at sparepengene våre forvaltes trygt. Derfor er det avgjørende at vi fører en politikk som sikrer både stabilitet og rettferdighet. KrF vil understreke nettopp dette: Finansmarkedene skal tjene samfunnet og ikke omvendt. Vi merker oss også at norske banker er solide og lønnsomme, og det er i utgangspunktet positivt, men samtidig vet vi at mange husholdninger opplever et stramt økonomisk handlingsrom med høye renter og økte levekostnader. KrF mener tilliten til finanssystemet forutsetter balanse mellom lønnsomhet og ansvar, og mellom marked og fellesskap. Samtidig er vi opptatt av konkurransen i bankmarkedet. Når noen få aktører kontrollerer en stor del av markedet, må vi være våkne for at konkurransen ikke fungerer godt nok. Det handler ikke bare om effektivitet, det handler om rettferdighet for kundene. Kapitaltilgang i hele landet er også avgjørende. Små og mellomstore bedrifter, distriktsnæringer og gründere må ha tilgang til finansiering på gode vilkår. Her spiller sparebankene en viktig rolle, ikke bare som finansinstitusjoner, men som samfunnsbyggere. Derfor vil jeg også løfte fram det som mange nå venter på, nemlig oppfølgingen av sparebankutvalget, altså den såkalte sparebankmeldingen. Næringen selv har vært tydelig på behovet for avklaringer, blant annet når det gjelder kapitalregler og muligheten for å få kundebytte. Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget, men vi registrerer at dette arbeidet tar tid. KrF forventer at regjeringen følger opp dette på en grundig og framtidsrettet måte. Sparebankene er en bærebjelke i norsk økonomi, særlig i distriktene. De bidrar til lokal verdiskapning, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Da må vi sørge for stabile og forutsigbare rammevilkår. Vi må også huske at finanspolitikk og finansmarkedsregulering ikke bare handler om tall og systemer. Det handler om mennesker, trygghet i hverdagen og muligheten til å spare, investere og skape noe nytt. KrF vil bidra til et finansmarked som bygger tillit, styrker fellesskapet og legger til rette for ansvarlig verdiskapning i hele landet. Jeg tar opp forslagene, men jeg gir meg ikke helt riktig ennå, for jeg har lyst å referere til det ene forslaget som vi har sammen med SV og Rødt. Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten. Det er sånn at vi trenger solide banker. Men alle som sitter her, husker finanskrisen i 2008, og mange av oss husker også hva som skjedde på 80-tallet. Vi husker det såkalte gullkortet til finansministeren i 2008 og banker som hadde sviktende egenkapital. Jeg har lyst til å si akkurat dette fra Stortingets talerstol, for historien har en tendens til å gjenta seg, og det er altså sånn at noen mener at bank ikke er syklisk. Jeg mener det er veldig syklisk, jeg nevner igjen 80-tallet og 2008 og i det hele tatt. Nå er det gode tider, og det er lett for banker som er godt kapitalisert, å miste fokus på det som de egentlig driver med. Jeg har selv jobbet mange år i bank og vet mye om det. Og hvis det er noe som er helt sikkert, er det at disse tidene kommer igjen, og derfor skulle jeg gjerne ha sett at det var enda flere som hadde vært med på å støtte de forslagene. Jeg vet vi ikke får flertall, men jeg har likevel lyst til å si akkurat dette fra Stortingets talerstol. Vi er også ikke minst glade for vedtak III. Vi hadde tidligere her en lang og god diskusjon i Stortinget om aksjesparekonto, og jeg var glad for finansministerens eller statsrådens svar den gangen han ble utfordret på å kunne ta inn andre aktivaklasser også, og nå ser det ut som en samlet finanskomité går for dette. Det er jeg også glad for. I denne runden blir det da i tilfellet rentefond og kombinasjonsfond som kan innlemmes i ordningen. Vi får se når det eventuelt kommer tilbake til Stortinget.

  • 5. jun 202610:07· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

    KrF støtter flertallet i denne saken, og jeg er glad for det flertallet som det ser ut til å bli nå. Jeg vil starte med å si at jeg har stor sympati for de menneskene som dette faktisk gjelder. For bak disse sakene står det folk som har fått et vedtak, som har innrettet seg i god tro, og som nå opplever at det hele blir snudd på hodet. Det er krevende, det skaper utrygghet, og det rokker ved tilliten til systemet vårt. For det som har skjedd her, er også vanskelig å forstå. Statsforvalteren har i mange tilfeller vært tett på prosessene og hatt mulighet til å uttale seg, men lar være. Og så, lenge etter at beslutningene er tatt, og når prosjektene er i gang, kommer de tilbake og vurderer å omgjøre vedtakene. Det oppleves rett og slett som at noen har sovet i timen og først våknet etter at kampen er avblåst. Selvfølgelig skal vi ha et system som sikrer at lover følges, og at nasjonale hensyn ivaretas. Statsforvalteren har en viktig rolle i så måte, men rettssikkerhet handler ikke bare om å rette feil. Det handler også om forutsigbarhet, om at folk skal kunne stole på vedtak som er fattet, og om at staten opptrer ryddig og i tide. Når terskelen for å gå inn i gamle rettskraftige vedtak senkes, utfordrer det nettopp denne tilliten. Derfor mener flertallet og vi i KrF at denne praksisen må stoppes nå, ikke fordi kontroll ikke er viktig, men fordi det må skje på riktig tidspunkt og på riktig måte. Samtidig må vi bruke denne saken klokt framover. For det første må vi sikre bedre veiledning til kommunene. Vi må ha tydeligere signaler fra staten tidlig i prosessene, og vi må ha et system der det ikke er tvil om hvem som har sagt hva, og når. For det er ikke rimelig at enkeltmennesker og utbyggere skal bære risikoen for manglende samspill mellom forvaltningsnivåene. Denne saken handler i bunn og grunn om tillit: tillit til vedtak, tillit til forvaltningen og ikke minst tillit til at staten opptrer på en forutsigbar måte. Den tilliten må vi ta vare på.

  • 4. jun 202618:15· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

    Jeg noterer at man kanskje er litt på gli der. Det synes jeg er bra. Jeg har lyst til å løfte en annen faglig interessant diskusjon som vi hadde i finanskomiteen da vi hadde høring. Det var at på 1980-tallet, 1990-tallet og 2000-tallet var det noen som var de ti største selskapene. Det er ikke de samme som er de ti største selskapene i dag, og om ti år kommer det til å være noen andre selskaper som er de ti største. Det ble sagt at vi har en betydelig nedsiderisiko med hensyn til at vi har investert i mange av disse, og at det er en så stor andel. Er statsråden enig i at vi også har en betydelig oppsiderisiko? Mest sannsynlig er vi allerede investert i noen av dem som om ti år kommer til å være de ti største selskapene.

  • 4. jun 202618:13· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

    De siste 15 årene har markedet for unoterte aksjer endret seg vesentlig. Før var det lite transparens, det var lite åpenhet, det var svak regulering, og det var også få offentlige pensjonsfond som var investert. Nå er PE-bransjen moden, den er stor, det er mer transparens og god regulering og ikke minst standarder, og nesten alle offentlige pensjonsfond investerer i disse markedene og oppnår dermed en høyere avkastning enn de får på børs. Som jeg sa i mitt innlegg, er det ikke småpenger det er beregnet at vi har gått glipp av: 150 mrd. kr de siste ti årene. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor nekter regjeringen å lytte til fondets råd, og dermed også støtte Kristelig Folkepartis forslag om å åpne opp for investeringer i unoterte aksjer?

  • 4. jun 202617:45· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2026 (Innst. 418 S (2025–2026), jf. Meld. St. 7 (2025–2026))

    Statens pensjonsfond er selve bærebjelken i Norges økonomiske handlingsrom, og det er også i ferd med å bli vår viktigste næring. Det sikrer at verdiene fra våre felles naturressurser kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode. Kristelig Folkeparti slutter opp om finansministerens hovedbudskap i denne meldingen. Samtidig må vi være varsomme. KrF vil advare sterkt mot å politisere fondet og bruke det som et utenrikspolitisk verktøy. Vi har allerede sett hvilke reaksjoner enkeltbeslutninger kan utløse internasjonalt. Dersom Stortinget begynner å bruke fondet til brede politiske markeringer mot enkeltland eller sektorer, kan det svekke tilliten til fondet, øke risikoen og i verste fall redusere avkastningen. Et fond som ikke kan investere i verdens største selskaper, vil heller ikke kunne fungere som et globalt indeksfond. Det vil i praksis ramme oss selv og våre felles sparepenger. Det betyr ikke at etikk ikke er viktig, tvert imot, men vi må også huske at det er en etisk forpliktelse å forvalte fondet slik at det gir varig verdiskaping over tid. Det er nettopp denne balansen Stortinget tidligere har vært samlet om. I tillegg mener KrF at vi bør videreutvikle fondet der det er fornuftig. Noen få teknologiselskaper er blitt svært store og utgjør nå en mye større del av indeksen. Det gjør fondet mer sårbart for brå fall i denne sektoren. Oljefondets leder peker på at det nå er mye større risiko i aksjemarkedet enn i markedet for unoterte aksjer. En større del av verdiskapingen skjer i dag i unoterte markeder før selskapene børsnoteres. Derfor mener vi det er riktig å åpne for investeringer i unoterte aksjer, innenfor trygge og ansvarlige rammer. Fondets analyser har vist at fond med fokus på oppkjøp av selskaper leverer 3–4 pst. høyere årlig gjennomsnittsavkastning enn børsnoterte selskaper. Det betyr at hvis vi hadde hatt 5 pst. i «private equity» de ti siste årene, hadde vi tjent om lag 150 mrd. kr mer. Det er mer enn ett og et halvt samferdselsbudsjett. Jeg er skuffet over at det bare er KrF som vil følge fondets råd om å åpne for investeringer i unoterte aksjer og på den måten bedre forvalte våre felles sparepenger. Avslutningsvis: Fondets legitimitet bygger på tillit, både nasjonalt og internasjonalt. Den tilliten må vi verne om. Det gjør vi best ved å holde fast ved en ansvarlig, langsiktig og finansielt forankret forvaltning, ikke ved å gjøre fondet til et politisk virkemiddel. Kristelig Folkeparti støtter hovedlinjene i meldingen og fremmer herved det forslaget vi har fremmet alene.

  • 4. jun 202617:09· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) (Innst. 393 L (2025–2026), jf. Prop. 39 L (2025–2026))

    Vi behandler i dag en proposisjon som i stor grad handler om å oppdatere og styrke regelverket for finanssektoren, i tråd med våre EØS-forpliktelser. Det er viktig arbeid. En trygg og stabil finanssektor er helt avgjørende for folks hverdag, for arbeidsplasser og ikke minst for tilliten i samfunnet. Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak de forslagene som ligger her. Det er for det første positivt at vi styrker risikostyring, vi tydeliggjør krav til ledelse, og for det tredje sikrer vi også bedre verktøy for tilsynsmyndighetene. Samtidig må vi alltid ha med oss at regulering ikke er et mål i seg selv, det er et virkemiddel. Et viktig hensyn for oss er balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvern. Derfor støtter vi utvidet adgang til informasjonsdeling der det er nødvendig for å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet. Vi vet at økonomisk kriminalitet rammer enkeltmennesker hardt, ikke minst sårbare grupper. Samtidig er det avgjørende at dette skjer med tydelige rammer og høy grad av rettssikkerhet. Tilliten til finanssystemet bygger nettopp på at folks opplysninger behandles forsvarlig. Derfor har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, fremmet et forslag om å evaluere regelverket etter en tid. Vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om bestemmelsen bør utvides til å omfatte flere typer alvorlig kriminalitet. Vi vil også understreke betydningen av rettssikkerhet når det gjelder administrative sanksjoner. Når Finanstilsynet gis økt adgang til å ilegge gebyrer og reaksjoner, må dette følges av tydelige kriterier og forutsigbar praksis. For den enkelte og for næringslivet er det avgjørende å vite hvilke regler som gjelder, og at de håndheves rettferdig. Dette handler i bunn og grunn om tillit – tillit til at regelverket er forutsigbart, tillit til at myndighetene utøver sin makt på en balansert måte, og tillit til at systemet virker, også når det går galt. Avslutningsvis: Vi må alltid evne både å styrke systemene våre og samtidig se menneskene bak tallene og regelverket. Det gjelder også i finanspolitikken. Kristelig Folkeparti vil bidra til nettopp den balansen – mellom styring og frihet, mellom kontroll og tillit. Jeg tar opp forslaget vi har sammen med Senterpartiet.

  • 4. jun 202616:58· Innlegg

    Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

    Når Arbeiderpartiet byr opp til dans, må man selvfølgelig ta den. Det jeg kan si innledningsvis, er at det ikke er et perfekt system – verken det som er i dag, med normprisrådet, eller det vi legger opp til her. Jeg skal være ærlig og si at vi har vært i tvil. Det er argumenter som trekker i begge retninger. Det som trekker i retning av å legge ned normprisrådet, er f.eks. at vi prater med markedsaktører som forteller og viser kurver som viser at normprisrådets priser kontinuerlig gjennom det siste året ligger lite grann over det som er de faktiske prisene. Det andre argumentet vi har trukket fram, er at mange av de små opplever det som veldig krevende. Så er det igjen argumenter som trekker i andre retninger, som statsråden også har vært inne på. Det er f.eks. faren med at de store selskapene i større grad kan internprise med datterselskap, søsterselskap osv. Det er som sagt argumenter som trekker i begge retninger, men vi har landet på at vi ønsker et annet system. Statsråden var også i replikkvekslingen inne på at Finansdepartementet her må jobbe videre med denne saken. Det var et litt ydmykt innlegg fra min side. Vi sier ikke at dette er perfekt, men det er argumenter som trekker i begge retninger. Vi har landet på at vi ønsker å avvikle det, og så vil vi ha en ny ordning, som departementet må komme tilbake med.

  • 4. jun 202616:36· Innlegg

    Møte torsdag den 4. juni 2026 kl. 10

    Havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer. Den skaper arbeidsplasser langs hele kysten vår og bidrar til verdiskaping i lokalsamfunn som er helt avhengig av denne aktiviteten. Derfor er det avgjørende at vi har et skattesystem som er både rettferdig, forutsigbart og ikke minst treffsikkert. La meg være tydelig: KrF støtter at fellesskapet skal få sin rettmessige andel av verdiene som skapes fra våre felles naturressurser. Det står vi fast på, men da må også grunnlaget for beskatningen være riktig. Slik systemet er i dag, med normpriser fastsatt av Prisrådet, ser vi betydelige utfordringer. For det første rapporterer næringen om en tung og krevende rapporteringsbyrde, særlig for små og mellomstore aktører. Det svekker både legitimiteten og oppslutningen om skatten. For det andre – og dette er svært viktig – møter jeg markedsaktører som kan dokumentere at prisene fastsatt av Prisrådet over tid, ligger over faktisk oppnådd markedspris. Dette er ikke enkelttilfeller, men et mønster gjennom det siste året. Når selskaper beskattes for en verdi de ikke faktisk har oppnådd, utfordrer det grunnleggende prinsipper i skattesystemet. Skatt skal betales av reelle inntekter – ikke teoretiske størrelser. Det skaper usikkerhet, og det kan ramme særlig de aktørene som allerede har høyere kostnader, ofte i distriktene. Samtidig må vi erkjenne risikoen for tilpasninger og internprising dersom vi kun går over til egenrapportering. Derfor må en ny modell være robust og med gode kontrollmekanismer. Løsningen er ikke å opprettholde en ordning som ikke treffer godt. Vi trenger et system som i større grad bygger på faktiske markedspriser, som gir riktigere beskatning og bedre legitimitet, både i næringen og i befolkningen. Å avvikle Prisrådet er ikke å svekke grunnrenteskatten. Det er å styrke den ved å gjøre den mer rettferdig, mer presis og mer bærekraftig over tid. Derfor støtter vi forslaget om å avvikle normprisordningen og gå videre med en modell som i større grad reflekterer virkelige markedsforhold.

  • 2. jun 202610:49· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke (Innst. 363 S (2025–2026), jf. Prop. 85 S (2025–2026))

    Fylkesvei 17 mellom Ørnes og Glomfjord er en livsnerve i Meløy. Den binder lokalsamfunn sammen, den sikrer transport for næringslivet, og den er en del av hverdagen for folk som skal på jobb, skole og fritidsaktiviteter. Dagens standard på denne strekningen er ikke god nok. Vi snakker om en smal, svingete og til dels utrygg vei, der særlig tungtransporten møter store utfordringer. Det er derfor både riktig og nødvendig at denne veien nå oppgraderes. KrF støtter komiteens innstilling. Prosjektet er godt forankret lokalt, både i Meløy kommune og i Nordland fylkeskommune, og det er i tråd med regionale planer. Det betyr noe at initiativet kommer nedenfra, fra dem som kjenner utfordringene best. Samtidig vil jeg være tydelig på én ting: Bompenger er aldri en ideell løsning. For mange oppleves det som en ekstra belastning i hverdagen. KrF mener derfor at vi alltid må søke en best mulig balanse mellom statlig ansvar og lokal finansiering, men i dette tilfellet står vi overfor et konkret og viktig prosjekt som vil gi bedre trafikksikkerhet, kortere reisetid og styrket verdiskaping i regionen. Da mener vi det er riktig å bidra til å få prosjektet realisert, også gjennom en delt finansieringsmodell. Det viktigste nå er at veien blir bygget. Folk i Meløy har ventet lenge nok på en trygg og framkommelig løsning. KrF støtter innstillingen.

  • 2. jun 202610:13· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

    Det er sagt mye klokt i denne saken allerede, så jeg skal ikke gjenta alt det, og KrF kommer til å støtte opp om i innstillingen. Men jeg hadde lyst til å løfte et sideperspektiv i denne saken. Jeg kom akkurat tilbake fra et møte i Liechtenstein, der vi hadde møte med Stortingets EFTA-komité og møtte en del EU-parlamentarikere. Det er en betydelig frustrasjon i EU på dette såkalte «lagget» som er i Norge for å implementere aktene, eller disse direktivene, både i EØS-avtalen og også inn i norsk lovgiving. Når det gjelder ferrolegeringssaken som vi hadde i vinter, som ikke var en god sak, slik vi opplevde det fra norsk side, hadde jeg den gang møte med Jan Hendrik Dopheide i Brussel. Han var høyrehånden til Sefkovic, som er handelskommisjonær i EU. Han sa følgende: «The EEA agreement has not changed, but the world has changed» – altså: EØS-avtalen har ikke endret seg, men verden har endret seg. Så jeg tror nok at Stortinget skal være seg bevisst disse sakene, og at vi i størst mulig grad unngår å øke dette «lagget» i aktene som vi skal implementere i EØS-avtalen og i norsk lovgiving. Derfor er jeg i dag glad for at vi implementerer dette, og at det blir flertall for det.

  • 26. mai 202619:17· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

    Statsråden problematiserer, og det er vel en statsråds jobb å holde igjen på pengebruken og i det hele tatt, men det er åpenbart at dette er en utfordring. Er statsråden enig i at noe faktisk må gjøres med vedlikeholdet av broene med tanke på trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet? Hva vil statsråden gjøre i så fall – utover å si at lovverket muligens hindrer en løsning?

  • 26. mai 202619:02· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om statlig ansvar for statlig bygde broer (Innst. 313 S (2025–2026), jf. Dokument 8:246 S (2025–2026))

    Denne saken handler i bunn og grunn om ansvar – om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av ansvaret i forvaltningen. Forslaget som vi behandler, retter seg mot en utfordring mange kommuner og fylkeskommuner opplever: ansvaret for vedlikehold av broer som staten selv har bygd, men som i dag ligger på det lokale veinettet. For Kristelig Folkeparti framstår det som både rimelig og riktig at staten tar et større ansvar i slike tilfeller. Når staten har planlagt, finansiert og bygd disse broene som en del av nasjonal infrastruktur, bør det også følge med et tydelig ansvar for vedlikehold. I dag ser vi at ansvarsforholdene enkelte steder er uklare, og at dette kan føre til utsatt vedlikehold. Det er uheldig for både trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet. Samtidig vet vi at mange kommuner, særlig i distriktene, ikke har verken økonomi eller fagmiljøer til å håndtere avanserte brokonstruksjoner. Da er det heller ikke riktig å skyve dette ansvaret nedover i systemet. Vi i Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget som ligger til behandling. Samtidig vil jeg være tydelig på vår forståelse av hva dette innebærer, for det er tolkningsrom i forslaget, det er noe upresist. Vi legger til grunn at forslaget gjelder statlig bygde broer over riksveier og jernbaner. Det er her staten har både den største kompetansen og det tydeligste ansvaret, og hvor konsekvensene av mangelfullt vedlikehold kan være store. Med denne avgrensningen blir forslaget både mer målrettet og mer ansvarlig. Dette er også et slags anmodningsvedtak, som kommer tilbake til Stortinget på et punkt, og vi har tid til å lande de endelige rammene for hva som skal omfattes av vedtaket i denne saken, når saken kommer tilbake igjen. For Kristelig Folkeparti handler dette om å sikre trygge og robuste forbindelser i hele landet, sørge for bedre vedlikehold av kritisk infrastruktur og gi kommuner og fylkeskommuner mer forutsigbare rammer. Det er god forvaltning, det er god distriktspolitikk, og det er god beredskapspolitikk. På denne bakgrunnen støtter Kristelig Folkeparti forslaget, med den presiseringen som jeg har redegjort for.

  • 26. mai 202618:35· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

    Jeg tar ordet fordi jeg ble utfordret av FrP i denne saken. Jeg forstår for så vidt at FrP er skuffet, og det må de gjerne være, men for KrF handler dette om å være forutsigbar, det handler om å være rettferdig i forhold til hele landet. Det er et prinsipp som vi har fulgt gjennom mange år, at når en bygger ny vei, nedklassifiserer en den andre, og da blir den enten fylkesvei eller kommunal vei. Da kan jeg gjerne utfordre FrP tilbake. Jeg forutsetter selvfølgelig at FrP forventer at staten tar kostnadene, men hvis staten i dette tilfellet skulle ta ansvaret for denne veien, ville det fort være sånn at staten tar de pengene inn igjen fra fylket, og da tapper man fylket for oppgaver, man tapper fylket for midler. Så jeg tror svaret her er mer penger totalt sett, for jeg tror alle i denne salen er enige om at det er et altfor stort etterslep på vedlikehold, spesielt av fylkesveier. Jeg tror også, som jeg prøvde å si i min replikk til statsråden her, at det kan veldig godt hende at Nord-Norge har en spesiell utfordring, og at det er noe Stortinget bør se eksplisitt på. Men jeg vil advare mot å begynne å forskjellsbehandle her og spesialbehandle i en sånn setting som dette, når vi har et prinsipp som Stortinget har lagt til grunn over så mange år. Så tenker jeg at mer penger totalt sett til vedlikehold, det å få gjort noe med det store, store vedlikeholdsetterslepet som er på fylkene, er noe av det viktigste vi kan gjøre nå, i hvert fall i forhold til NTP og de videre budsjettene.

  • 26. mai 202618:21· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

    De fleste i denne salen er enig i at fylkene selvfølgelig skal ha ansvar for vedlikehold av fylkesveiene. Jeg tror også at de fleste her er enig i at det er et enormt etterslep på vedlikeholdet på fylkesveiene. Når jeg prater med våre folk i nord, får jeg beskjed om at det kanskje er ekstra ille i nord, og det er vel også sånn at Nord-Norge er tynnere befolket enn resten av landet og har mer vei. Mitt spørsmål er egentlig om statsråden er enig i at Nord-Norge har en særskilt utfordring når det gjelder vedlikehold, spesielt på fylkesveinettverket. Hvis svaret er ja på det: Hvordan ser statsråden for seg å være med på å og løse det problemet og den utfordringen?

  • 26. mai 202618:12· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

    Hålogalandsvegen er et viktig og etterlengtet samferdselsprosjekt i Nord-Norge. Den vil knytte regionene tettere sammen, gi bedre framkommelighet og ikke minst styrke både næringsliv, beredskap og bosetting. Samtidig reiser åpningen av en ny vei helt legitime spørsmål om hva som skal skje med de eksisterende veistrekningene. Forslagsstillerne løfter fram reelle bekymringer knyttet til beredskap, næringstransport og belastningen på fylkeskommunene, og dette må vi ta på alvor. Vi er også klar over at Nord-Norge, med sine store avstander, har noen særskilte utfordringer. Det i seg selv kan tilsi behov for ekstra statlige bevilgninger til Nord-Norge. Samtidig vet vi at vedlikeholdsetterslepet på veinettet er betydelig, og det gjelder i store deler av landet. For KrF er det avgjørende å holde fast ved noen grunnleggende prinsipper. Det er en etablert praksis i Norge at når nye riksveier bygges, og den gamle veien i hovedsak får lokal funksjon, omklassifiserer en den til fylkesvei eller kommunal vei. Dette er forankret i tidligere stortingsvedtak, og det er viktig for å sikre likebehandling i hele landet. Hvis vi i enkeltsaker begynner å fravike dette prinsippet, risikerer vi en utvikling der stadig flere veier statliggjøres, samtidig som ansvarsdelingen mellom stat, fylke og kommune svekkes. KrF mener at det ikke er riktig vei å gå. Behovet for bedre vedlikehold og sterkere finansiering er reelt, men løsningen er ikke å flytte ansvaret i enkeltsaker. Løsningen ligger i helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal transportplan og en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser. Når det gjelder Nord-Norge spesielt, er gode transportløsninger helt avgjørende, ikke minst for beredskap og samfunnssikkerhet. Derfor må vi også sikre at regionen blir prioritert på en rettferdig og forutsigbar måte. Nettopp derfor må vi behandle disse spørsmålene helhetlig, ikke stykkevis og delt. KrF mener at forslaget går i feil retning. Vi ønsker en ansvarlig forvaltning av veisystemet, klare prinsipper for klassifisering og helhetlige prioriteringer for hele landet. På den bakgrunn vil vi stemme mot forslagene.

  • 26. mai 202617:18· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

    La meg først slå fast at Kristelig Folkeparti ikke støtter forslaget om å avvikle byvekstavtalene og nullvekstmålet. Dette er viktige virkemidler for å sikre helhetlig transportpolitikk i de største byområdene våre. Samtidig er virkeligheten mer nyansert enn det som noen ganger kommer fram i debatten. Jeg kjenner byvekstavtalene svært godt etter 20 år i bystyret i Kristiansand. Erfaringen derfra er at noe fungerer godt, og så er det andre ting som ikke fungerer like godt. Det er ingen tvil om at byvekstavtalene har bidratt til bedre samarbeid mellom stat, fylke og kommune, og til viktige investeringer i kollektivtransport, sykkel og gange og ikke minst også i vei. Dette er positivt, men vi må også tørre å si at ordningen oppleves skeivt fordelt. Det er krevende å forklare at det ble lagt opp til rundt 70 mrd. kr til de fire største byområdene, mens de fem neste byområdene må dele på rundt 11 mrd. kr. For mange oppleves dette som en klar geografisk ubalanse. Derfor mener KrF at det er behov for justeringer, ikke avvikling. Vi støtter forslaget fra Høyre om å evaluere nullvekstmålet. Transportsektoren er i rask endring, ikke minst med elektrifiseringen av bilparken. Da er det både naturlig og nødvendig å stille spørsmål ved om virkemidlene treffer godt nok eller om indikatorene bør justeres. Derimot støtter vi ikke Senterpartiets forslag. KrF mener det fortsatt er behov for sterke, forpliktende samarbeid mellom stat og byområder, og vi er bekymret for at Senterpartiets forslag vil svekke forutsigbarheten og framdriften i arbeidet. For KrF handler dette om balanse: Ja til samarbeid og langsiktige avtaler, ja til gode miljø- og transportløsninger, men også ja til bedre geografisk rettferdighet og en kritisk gjennomgang av hvordan ordningene fungerer. Vi skal utvikle byene våre, men vi må gjøre det på en måte som hele landet kan kjenne seg igjen i.

  • 19. mai 202616:25· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

    Statsråden sier i sitt innlegg at han advarer mot å gjøre dette, og jeg har sansen for det, for det er klokt å gjøre ting grundig, men samtidig har vi jo en parallell her. Vi har denne saken fra Jevnaker, som vel er gjort nokså likt. Vi hører også at flere snakker om at det er rundt 1 pst., så det er relativt små midler, og det gjør at det er overkommelig å kunne gjøre det. Vi ser at det treffer skjevt, og vi ser også at det utfordrer denne kost–nytte-effekten ved å bruke bompenger. Sånn sett er jeg glad for det vedtaket vi nå ser konturene av. Det er altså sånn at Stortinget nå da pålegger regjeringen og statsråden å gjennomføre dette. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor raskt tror statsråden at han vil kunne gjennomføre dette?

  • 19. mai 202616:08· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

    Denne saken handler i bunn og grunn om rettferdighet i hverdagen til vanlige familier. For beboerne på Sollihøgda har åpningen av ny E16 fått en helt utilsiktet konsekvens: De er i praksis blitt innestengt mellom bomstasjoner. Det er ikke snakk om valgfri kjøring eller ekstra komfort – det handler om å levere i barnehage, komme seg på jobb og få hverdagen til å gå rundt. Når familier må betale opp mot 40 000 kroner i året i bompenger for helt nødvendige reiser, har vi fått en ordning som ikke treffer riktig. For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig å stå opp for barnefamilier. Vi vet at økonomisk handlingsrom betyr noe. Det handler om muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, ta en tur i svømmehallen eller rett og slett ha litt rom i hverdagsøkonomien. Når slike midler i stedet går til bompenger, over mange år, får det reelle konsekvenser for livskvaliteten. Jeg mener også at denne saken utfordrer et grunnleggende prinsipp i bompengepolitikken, nemlig forholdet mellom kost og nytte. Beboerne på Sollihøgda får i liten grad den nytten som står i forhold til belastningen de påføres. Ja, veien gir noen generelle forbedringer, men det forsvarer ikke en så skjev kostnadsfordeling. Samtidig snakker vi om et svært begrenset antall husstander. De økonomiske konsekvensene for prosjektet er små, mens belastningen for den enkelte familie er stor. Det er også viktig å understreke at lokale myndigheter – kommuner og fylkeskommuner – har støttet et bostedsfritak. Det gir saken en lokal forankring som vi bør lytte til. Forslaget om såkalt omvendt timesregel framstår etter mitt syn lite treffsikkert. Det tar ikke hensyn til hvordan hverdagen faktisk ser ut for familiene på Sollihøgda, og vil i praksis ikke løse problemet for dem som er hardest rammet. Dette er en sak der en begrenset og målrettet prøveordning kan rette opp en åpenbar skjevhet. Vi har også tidligere sett at slike løsninger kan fungere bra, bl.a. på Jevnaker. Av hensyn til rettferdighet, til barnefamilier og til tilliten til det norske bompengesystemet vil KrF støtte forslaget fra Høyre og KrF om bostedsfritak for beboerne på Sollihøgda.

  • 13. mai 202610:47· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Da får vi vente til høsten og se hva statsråden legger fram. Vi ser at det brukes store ressurser på statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med begrenset effekt. Samtidig flytter viktige eiere ut av landet på grunn av skattenivået, og elevene mangler trykte lærebøker, som de trenger for å lære å lese bedre. Sverige, derimot, har gjennomført både skattekutt og milliardsatsing på lærebøker. Er finansministeren enig i at ressursene her i landet kan prioriteres bedre?

  • 13. mai 202610:46· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Det er flere partier som har tatt til orde for å halvere matmomsen. Det har vi allerede sett eksempler på så langt i spørretimen. Regjeringen har tidligere argumentert med at økt barnetrygd og skattelette er bedre og mer målrettede tiltak for å hjelpe dem med lav inntekt. Der er KrF helt enig med Arbeiderpartiet og regjeringen, for det kan gi en dobbel effekt for de som er lavtlønte. Samtidig foreslås det ingen økninger i barnetrygden i revidert budsjett. Er regjeringen fortsatt enig i at økt barnetrygd er et bedre grep enn kutt i matmomsen, og hvorfor følges ikke dette opp i budsjettene?

  • 12. mai 202614:01· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Per-Willy Amundsen og Bård Hoksrud om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø (Innst. 241 S (2025–2026), jf. Dokument 8:177 S (2025–2026))

    Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsvei til Tromsø, nærmere bestemt Østre Malangen-korridoren. Bakgrunnen er enkel: Tromsø er en av de viktigste byene i Nord-Norge – for næringsliv, for beredskap, for forsvar og ikke minst som bo- og arbeidsmarkedsregion. Samtidig vet vi også at dagens innfartsløsninger er sårbare og tidvis lite effektive. Det gir både forsinkelser, økt risiko og dårligere framkommelighet. De faglige utredningene som allerede er gjort, peker i en tydelig retning. Prosjektet framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt, det kan gi betydelige tidsbesparelser, og det vil knytte regionen bedre sammen. I en tid hvor både beredskap og forsyningssikkerhet har fått økt oppmerksomhet, er dette argumenter vi må ta på alvor. For KrF handler dette også om noe mer. Det handler om å ta hele landet i bruk. Vi må sørge for at utviklingen i nord ikke stopper opp fordi infrastrukturen ikke henger med. Samtidig er det viktig å understreke at vi her ikke vedtar en utbygging, men at vi ber om å få et bedre beslutningsgrunnlag. Et forprosjekt er nettopp det: et nødvendig steg for å kunne ta kloke, helhetlige beslutninger i neste rullering av NTP. Vi registrerer at regjeringen advarer mot å foregripe prosesser. Det er et hensyn vi forstår, men når såpass omfattende faglige vurderinger allerede foreligger, mener vi det er riktig å sikre framdrift. Alternativet er at viktige prosjekter ikke blir tilstrekkelig modne til å bli prioritert når beslutningene faktisk skal tas. KrF mener derfor det er både ansvarlig og nødvendig å komme i gang med dette arbeidet nå. Et forprosjekt vil ikke låse oss til en løsning, men det vil gi oss bedre kunnskap, høyere kvalitet i beslutningene og større grad av forutsigbarhet. Dette er en investering i kunnskap, i framtidig utvikling og i et mer sammenkoblet Nord-Norge. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget.

  • 12. mai 202611:43· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Tor André Johnsen, Per-Willy Amundsen og Kristian August Eilertsen om å stanse innføring av overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy (Innst. 245 S (2025–2026), jf. Dokument 8:159 S (2025–2026))

    Avrenning fra kjøretøy, særlig knyttet til fisketransport, er et reelt problem. Det kan skape farlige situasjoner på veiene våre, spesielt for motorsyklister og andre sårbare trafikanter, og det kan også ha negative miljøkonsekvenser. Derfor er det helt riktig at vi tar dette på alvor og følger opp med tiltak. Men for Kristelig Folkeparti er det avgjørende at tiltakene vi vedtar, er rettferdige, treffsikre og faktisk løser problemene der de oppstår. Det forslaget som nå ligger på bordet, om overtredelsesgebyr rettet mot sjåfør og transportselskap, reiser etter vårt syn en viktig utfordring: nemlig at ansvaret i mange tilfeller plasseres hos aktører som ikke har reell kontroll over årsaken til problemet. Når fisken pakkes, kjøles ned og klargjøres før transport, er det også der mye av grunnlaget for avrenning legges. Da blir det etter vårt syn feil å sanksjonere sjåføren alene – eller hovedsakelig – for forhold som i stor grad oppstår tidligere i verdikjeden. Ansvar må plasseres der påvirkningsmuligheten faktisk er. Det er et grunnleggende prinsipp i god politikk – og i et rettferdig regelverk. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget om å stanse innføringen av overtredelsesgebyret slik det nå er foreslått. Vi mener det er behov for å gå en runde til og sikre et regelverk som i større grad treffer riktig, og som oppleves som legitimt for dem det gjelder. Samtidig støtter vi behovet for en bredere gjennomgang av gebyr- og bøtenivået i veitrafikken, slik Høyre tar til orde for. Bøter og gebyrer må stå i forhold til overtredelsen og oppleves som rettferdige. Hvis ikke risikerer vi det motsatte av det vi ønsker: mindre tillit og dårligere etterlevelse. Dette handler ikke om å være mot tiltak – tvert imot. Det handler om å få på plass riktige tiltak. Vi må se hele verdikjeden, vi må samarbeide med næringen, og vi må legge til rette for løsninger som faktisk reduserer avrenning, enten det er gjennom bedre nedkjøling, tettere emballasje eller teknologiske løsninger. KrF vil bidra til en politikk som både styrker trafikksikkerheten, tar vare på miljøet og samtidig er rettferdig og ansvarlig. Det fordrer at vi gjør dette riktig – ikke bare raskt.

  • 21. apr 202616:44· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret, og så satser vi på at vi lykkes med å få innført dette fra 1. januar, for det tror vi – også ut fra at det som sagt er så stor enighet om dette – er bra for landet vårt og bra for kapitalmakten. Jeg har et spørsmål til, som er litt på siden, men jeg er gammel bankmann, så jeg har jobbet litt med dette. Det hadde vært spennende å høre om det i departementet har vært jobbet noe med å se på andre aktivaklasser som også kunne ha vært en del av aksjesparekontoen. Det kunne vært f.eks. rentefond, det kunne vært high yield-fond, osv. Er det noe som statsråden er kjent med har vært oppe til diskusjon i departementet?

  • 21. apr 202616:43· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))

    Det er få saker der det er så stor enighet som i denne saken. Den største uenigheten har egentlig gått på dette med om en kan få implementert dette fra 1. januar 2027 eller 1. januar 2028. Statsråden nevnte noe i sitt innlegg, men det hadde vært interessant å utfordre litt mer: Hvor raskt tror statsråden at en kan få sendt dette på høring?

  • 21. apr 202616:28· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Kari Sofie Bjørnsen om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter (Innst. 182 S (2025–2026), jf. Dokument 8:108 S (2025–2026))

    Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:28:16] (ordfører for saken): Saken vi i dag behandler, gjelder en målrettet og viktig forbedring av aksjesparekontoordningen. Representantforslaget fra Astrup og Bjørnsen tar sikte på å åpne for at aksjer notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter – såkalte multilaterale handelsfasiliteter – skal kunne eies gjennom en aksjesparekonto. La meg begynne med utgangspunktet: Aksjesparekontoen ble innført i 2017 med bred støtte i Stortinget. Hensikten var todelt: å gjøre det enklere for vanlige folk å spare i aksjer og å bedre kapitaltilgangen for norske bedrifter. Dette tror jeg de fleste er enige om at har vært en vellykket ordning, og den har bidratt til økt deltakelse i verdipapirmarkedet. De siste årene har vi sett en tydelig utvikling i kapitalmarkedene. Stadig flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital gjennom markedsplasser med enklere regelverk enn regulerte børser, som f.eks. Euronext Growth. Disse markedsplassene har blitt en viktig finansieringskilde, særlig for selskaper i tidlig vekstfase. Komiteens flertall mener derfor at det er naturlig å vurdere om aksjesparekontoordningen bør utvikles i takt med markedet. En utvidelse til også å omfatte denne typen aksjer vil være i tråd med Stortingets opprinnelige intensjon, nemlig å mobilisere privat sparing inn i norsk verdiskaping. Vi viser også til erfaringene fra Sverige, der tilsvarende ordning, «investeringssparkonto», gir adgang til å investere i sånne markedsplasser. En norsk utvidelse vil dermed bidra til mer like konkurransevilkår mellom norske og svenske kapitalmarkeder. Samtidig er komiteen samlet om at dette må gjøres på en forsvarlig måte. Det er relevante hensyn som må vurderes grundig; det handler om forbrukerbeskyttelse, risikoinformasjon, teknisk gjennomførbarhet og skattemessig korrekt rapportering. Investeringsrisikoen i vekstselskaper er høyere, og det stiller krav til både regelverk og informasjon til småsparerne. Derfor foreslår flertallet ikke en umiddelbar endring, men at regjeringen bes sende saken på høring innen første halvår 2026, med sikte på eventuell innføring fra 1. januar 2027. En høring vil gi rom for nettopp den grundige avveiningen som er nødvendig. Dette er ikke et forslag om skattelettelser for de få. Det er et forslag om å gi flere mennesker mulighet til å investere i fremtidens arbeidsplasser. Det handler om å styrke norsk tilgang på risikokapital, bidra til flere vekstbedrifter og gjøre det enklere for folk å delta i verdiskapingen innenfor trygge og regulerte rammer. På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall at Stortinget slutter seg til tilrådingen.

  • 21. apr 202616:13· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utrede en økt elavgift for datasentre (Innst. 183 S (2025–2026), jf. Dokument 8:105 S (2025–2026))

    Debattens kjerne i denne saken er ikke om datasentre er viktige, for det er de, men hvordan vi skal håndtere en næring som er både kraftkrevende, samfunnskritisk og svært sammensatt. Datasentrene er i dag en del av Norges digitale grunnmur. De er avgjørende for beredskap, offentlig sektor, helse, finans og ikke minst næringsliv. Samtidig ser vi et kraftsystem under økende press, der kampen om knapp energi skjerpes. Da må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden skal vi være varsomme med å innføre særavgifter som kan svekke forutsigbarheten for investeringer i digital infrastruktur. På den andre siden kan vi ikke lukke øynene for at ulike typer datasentre har svært ulik samfunnsnytte og svært ulik betydning for beredskap, verdiskaping og lokalsamfunn. Derfor støtter Kristelig Folkeparti komiteens tilråding om å be regjeringen vurdere datasentrenes betydning for digital sikkerhet og nasjonal beredskap, inkludert spørsmål om lokalisering og eierskap. I en tid med økt geopolitisk uro er det ikke likegyldig hvem som eier, kontrollerer og drifter kritisk digital infrastruktur i Norge. Kristelig Folkeparti mener samtidig det er klokt at Stortingets flertall ikke går inn for å utrede en egen, høyere elavgift for datasentre nå. Elavgiften er et grovt virkemiddel. Å bruke den selektivt overfor én næring reiser både avgrensingsproblemer, EØS-rettslige spørsmål og ikke minst risiko for utilsiktede konsekvenser. Utfordringene knyttet til datasentre handler ikke primært om avgiftsnivå, men om styring: om hvilke etableringer som prioriteres, hvor de plasseres, hvilken samfunnsnytte de har, og hvilke krav vi stiller til energieffektivitet, overskuddsvarme og tilknytning til norsk og europeisk kontroll. For Kristelig Folkeparti er dette et spørsmål om ansvarlig forvaltning, både av kraftressursene våre og av den digitale infrastrukturen som samfunnet vårt er avhengig av. Knapp kraft må brukes klokt. Samfunnskritiske tjenester må sikres, og næringslivet må ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Derfor mener vi at veien videre går gjennom en helhetlig kraftpolitikk og tydelige regulatoriske krav – ikke gjennom en ny særavgift. Kristelig Folkeparti støtter på denne bakgrunn komiteens tilråding.

  • 21. apr 202614:28· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Marit Vea om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig (Innst. 188 S (2025–2026), jf. Dokument 8:94 S (2025–2026) og Dokument 8:97 S (2025–2026))

    Boligen er først og fremst et hjem. For de aller fleste er den ikke noe spekulasjonsobjekt, men rammen rundt familieliv, trygghet og ikke minst tilhørighet. Nettopp derfor er det avgjørende at beskatningen av boliger oppleves som rimelig, forutsigbar og i samsvar med folks faktiske betalingsevne. Bakgrunnen for denne saken er kjent. Stortinget ba tidligere om en mer treffsikker verdsetting av boliger i formuesskatten, særlig fordi de dyreste boligene over tid var betydelig undervurdert. Regjeringens nye modell, utviklet av SSB, var ment som en teknisk forbedring. Samtidig ser vi nå at endringen har fått større og mer uforutsette utslag enn mange forventet – også for helt vanlige boliger i pressområder. Det er forståelig at dette har skapt utrygghet. Når ligningsverdien øker kraftig på kort tid uten at inntekten gjør det samme, utfordres det vi kaller betalingsevneprinsippet. Ingen skal måtte vurdere å selge sitt eget hjem for å betale formuesskatt. Samtidig er det viktig å holde fast ved to ting: For det første er det fortsatt stor usikkerhet om de endelige virkningene av modellen. Vi vet at sikkerhetsventilen finnes, og at flere vil bruke den. For det andre har finansministeren tydelig varslet at regjeringen vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med justeringer for å sikre at staten ikke får økte inntekter som følge av omleggingen. KrF mener derfor at Stortinget gjør klokt i å avvente den helhetlige gjennomgangen som nå er varslet. Å suspendere modellen nå, eller gjøre store strukturelle endringer gjennom enkeltforslag, vil kunne skape ny usikkerhet – både for boligeiere og for kommuner som bruker formuesverdier i eiendomsskatten. For KrF handler dette om balanse. Vi erkjenner behovet for mer treffsikre verdier. Vi tar på alvor de uheldige utslagene som er meldt. Vi mener løsningen bør være helhetlig, godt utredet og forankret i Stortingets ordinære budsjettbehandling. Derfor støtter KrF komiteens tilråding om ikke å vedta de framlagte representantforslagene nå, men heller behandle justeringene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der hele bildet kan vurderes samlet. Skattesystemet skal stå seg over tid. Det krever både rettferdighet og ro.

  • 21. apr 202614:11· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

    Jeg registrerer at finansministerens svar på mange måter bygger på et håp om at selskapene skal endre forvaltningen for noen av kundene, og at han dermed erkjenner at forslaget om lånt egenkapital langt fra er klart til fordel for kundene. Som følge av stortingsflertallets vedtak i forbindelse med Prop. 83 L for 2022–2023, som KrF for øvrig ikke støttet, kan uklarheter her koste kundene store summer. Det er blitt nevnt om lag 4 mrd. kr som forsikringsselskapene kan hente ut gjennom overskuddsdeling, fra buffere som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene som egentlig tilhører kundene. Hva vil finansministeren gjøre for at midlene fra de tidligere tilleggsavsetningene i sin helhet tilfaller kundene?

  • 21. apr 202614:10· Replikk

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

    Regjeringens forslag om innføring av lån til egenkapital bryter med et mangeårig prinsipp om at regelendringer for garanterte pensjonsprodukter skal være klart til kundens fordel. Regjeringens ekspertgruppe anbefaler ikke en sånn endring, og sier at selskapenes gevinst vil motsvares av kundenes tap hvis selskapenes forvaltning ikke endres. Finanstilsynet peker i tillegg på at endringen kan ødelegge flyttemarkedet, gi usikkerhet om overføring av avkastning til kunden og gi redusert pensjon i flere tilfeller. På toppen av alt sier regjeringen selv i sitt svar til komiteen at en ikke tror at forvaltningen vil endres for flertallet av fripolisekundene, som er eldre, og at endringen dermed i praksis bare var vil gi ulemper for disse kundene. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan kan da regjeringen foreslo dette?

  • 21. apr 202613:59· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

    Det politiske Norge har lenge lagt til grunn at endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter skal komme kundene til gode. Det sier også alle partier nå, men flertallet gjør allikevel det motsatte. Mens avkastningen av all egenkapital knyttet til kontraktene i dag tilføres kundene, kan avkastningen av deler av egenkapitalen nå bli tilført selskapene, som følge av flertallets forslag om innføring av lånt egenkapital. Regjeringen erkjenner i realiteten at forslaget trolig bare vil gi ulemper for flertallet av fripolisekundene, nemlig de eldre kundene, fordi selskapene neppe vil endre forvaltningen for disse. Bare muligens vil forslaget være en fordel for de yngre, men på en måte som er helt opp til selskapene. Arbeidsgruppene nedsatt under både Solberg og Støre har ikke anbefalt forslaget av hensyn til kundene. Sistnevnte ekspertgruppe skriver: «Gevinsten for leverandør motsvares av like stort tap for kundene hvis forvaltningen er uendret.» Finanstilsynet går tydelig mot forslaget. De peker på at forslaget gjør at leverandørenes solvens blir enda mer avhengig av framtidig rente og forsterker leverandørenes insentiver til å plassere midler i langsiktige obligasjoner, noe som altså ikke vil gi kundene høyere forventet avkastning. Siden lånt egenkapital heller ikke skal følge med ved flytting, peker tilsynet på at det vil undergrave flyttemarkedet. Forslaget vil også i flere tilfeller føre til redusert pensjon for kundene. Det gjelder både ved omregning til nedkortet utbetalingstid og ved eventuell konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg. Premisset fra forbruker- og arbeidstakersiden om at finanstilsynet må sørge for at tiltaket faktisk kommer kundene til gode, lar seg ikke gjennomføre. Det sier både tilsynet og regjeringen. En rett til konvertering til fripoliser med investeringsvalg, derimot – som KrF foreslår – kan gi kundene en sikker endring i forventet avkastning, uten usikkerheten og ulempene som lånt egenkapital gir. At flertallet likevel stemmer for lånt egenkapital og mot å gi kundene en rett til konvertering til investeringsvalg, er uforståelig og alt annet enn kundevennlig. I tillegg til KrFs forslag vil vi stemme for forslaget om en snarlig evaluering av lånt egenkapital.

  • 21. apr 202613:38· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

    Dette var altså den første saken jeg fikk være saksordfører for i høst. Den er blitt utsatt litt på grunn av høringer og diverse. Jeg bevilger meg litt ekstra taletid på slutten av denne saken. Dette kan framstå som en liten sak. Samtidig er det viktig at Norge har en avtale med Kina. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. Jeg opplever at saken nå er godt opplyst, den er redegjort for og nå også debattert i Stortinget. Så har det kommet fram noen innvendinger, nemlig kildeskatt på utbytte og sikkerhetspolitiske aspekter. Igjen: Jeg tror vi alle er enige om at det er klokt at dette kommer på plass. Helt avslutningsvis synes jeg det var bra at statsråden tok opp formuesskatt, og at Kina faktisk ikke har formuesskatt – at det også er avklart. Med det har jeg lyst til å takke for en ryddig og god behandling i stortingssalen i dag.

  • 21. apr 202613:21· Innlegg

    Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo 12. mai 2023 (Innst. 174 S (2025–2026), jf. Prop. 6 S (2025–2026))

    Jørgen H. Kristiansen (KrF) [13:21:58] (ordfører for saken): Saken vi har til behandling, gjelder samtykke til å sette i kraft en ny skatteavtale mellom Norge og Kina, undertegnet i Oslo den 12. mai i 2023. Avtalen erstatter gjeldende skatteavtale fra 1986. Bakgrunnen for avtalen er tydelig. Det har skjedd store endringer i både norsk og kinesisk skattelovgivning de siste tiårene, og det internasjonale rammeverket for skatteavtaler har blitt betydelig videreutviklet, særlig gjennom OECDs og G20s BEPS-prosjekt. Samtidig har handelen mellom Norge og Kina økt kraftig, og Kina er i dag en av Norges aller største handelspartnere globalt. Den nye skatteavtalen følger i all hovedsak OECDs mønsteravtale. Formålet er å unngå dobbeltbeskatning, skape forutsigbarhet for næringslivet og styrke samarbeidet mellom skattemyndigheten i de to landene for å forebygge både skatteunndragelse og skatteomgåelse. Avtalen inneholder bl.a. forbedret bestemmelse om informasjonsutveksling og tvisteløsning. Finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF, tilrår at Stortinget samtykker til å sette avtalen i kraft. Flertall legger til grunn at avtalen samlet sett er i Norges interesse, og at den bidrar til et mer moderne og robust avtaleverk i møte med en viktig handelspartner. Samtidig er det viktig å anerkjenne at saken også reiser prinsipielle spørsmål. Flere medlemmer av komiteen har pekt på sikkerhetspolitiske forhold, særlig knyttet til kinesisk eierskap i norske selskaper, samt reduksjonen i kildeskatten på utbytte. Disse bekymringene er reelle og legitime, og de er grundig behandlet i komiteens merknader. Flertallet mener imidlertid at disse forholdene ikke tilsier at Norge bør unnlate å fornye en nær 40 år gammel skatteavtale. Regulering av investeringer, eierskap og sikkerhetspolitiske hensyn ivaretas primært gjennom annet regelverk, bl.a. sikkerhetsloven og det pågående arbeidet med kontroll av utenlandske investeringer. Skatteavtaler er et viktig verktøy for små og åpne økonomier, slik Norge har. De bidrar til rettferdig beskatning, forutsigbarhet for næringslivet og et regelbasert internasjonalt samarbeid. Å stå uten en oppdatert skatteavtale med Kina vil, etter flertallets vurdering, være mindre gunstig enn å sette en moderne avtale i kraft. På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall at Stortinget samtykker til å sette skatteavtalen mellom Norge og Kina i kraft, og jeg støtter den tilrådingen.

  • 21. apr 202612:38· Replikk

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Jeg har et veldig enkelt ja/nei-spørsmål som jeg skal stille statsråden, men før jeg gjør det, skal jeg bare begrunne det lite grann. Nysnø ble opprettet med to hovedargumenter. Det ene var det som går på klimakutt, og det andre var det som går på verdiskaping. Jeg tror vi langt på vei kan være enige om at de så langt ikke har lyktes med noen av de delene. Så har vi også noe som heter klimainvesteringsfondet, som investerer i klimatiltak i fattige land, og det gir mange ganger større klimakutt per krone enn subsidierte investeringer i norske teknologiselskaper. Mitt veldig enkle spørsmål er rett og slett følgende: Kan statsråden svare ja eller nei på om statsråden er enig med oss i KrF i at klimainvesteringsfondet har lyktes veldig mye bedre enn Nysnø?

  • 21. apr 202612:17· Innlegg

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø (Innst. 211 S (2025–2026), jf. Dokument 8:109 S (2025–2026))

    Det er ikke så ofte at FrP, Rødt og KrF finner sammen i en sak, og det er i seg selv interessant. KrF støtter forslaget om å avvikle Nysnø Klimainvesteringer. Vi støtter også forslaget om en utredning, fordi det kan være et skritt på vei mot avvikling. Nysnø har mottatt 5,4 mrd. kr fra fellesskapet. De to viktige spørsmålene er: Har disse pengene vært godt brukt, og har de gitt den klimaeffekten og den verdiskapingen som var formålet? Svaret på det er klinkende klart: Det har det ikke. Nysnø er enkelt og greit sløsing med offentlige midler. Klimaeffekten er estimert basert på et tvilsomt metodisk grunnlag, og avkastning etter sju år og milliarder i tilførsel viser at modellen ikke leverer. For KrF handler dette om noe mer grunnleggende. Nysnø er et uttrykk for en aktiv næringspolitikk der staten forsøker å plukke vinnere, binder opp kapital og prosjekter markedet selv burde vurdere, og overfører risiko fra private investorer til skattebetalerne. Det offentliges oppgave bør være å sikre gode og stabile rammevilkår for næringslivet – ikke å etablere spesialinvesteringsverktøy begrunnet i politisk definerte klimaambisjoner. Vi deler bekymringen for at Norge har for lite risikokapital. Norge ligger nederst i Norden. Europa generelt og Norge spesielt har for få oppstartsbedrifter som hevder seg internasjonalt, i en tid der konkurransekraft er avgjørende for velferdsgrunnlag og evnen til å betjene økte forsvarsutgifter. Når vi sammenligner oss med Sverige, ser vi at selskaper som Spotify og Klarna har vokst fram i et økosystem der privat kapital kobles på gode ideer. I Norge opplever vi det motsatte: en kapitaltørke. Løsningen er ikke å akseptere et dårlig skattesystem og lappe på det med statlige fond. Løsningen er å fikse det grunnleggende problemet: skattesystemet i seg selv. NOU 2018:5 slo fast at formuesskatten har flere problematiske sider fra et kapitaltilgangsperspektiv og anbefalte at den avvikles. Formuesskatten holder tilbake invasjonen, svekker konkurransekraften og favoriserer utenlandsk eierskap foran norsk. Gründere flagger ut – ikke fordi ideene er dårlige i Norge, men fordi rammevilkårene er det. KrF mener svaret er å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital og redusere skattene, slik at mer privat kapital investeres i oppstartsselskaper og sikrer at selskapene blir i Norge. Avvikling av Nysnø er et av grepene i vårt alternative budsjett – ikke fordi vi er mot klimatiltak, men fordi pengene kan og bør brukes bedre. Det er på tide med en opprydning og å avvikle en ordning som har bundet opp milliarder uten målbare gevinster. Det er et godt utgangspunkt.

  • 9. apr 202610:01· Innlegg

    Møte torsdag den 9. april 2026 kl. 10

    Jeg skal gjøre noe så sjeldent som å trekke et representantforslag. Det gjelder representantforslag 189 S, om den såkalte veibruksavgiften og å fjerne den midlertidig. Den ble jo, som vel stort sett hele Norge har fått med seg, fjernet fra 1. april. Det er altså gjennomført, og da tenker vi at det ikke er nødvendig å bruke tid i saksbehandlingssystemet på det. Med dette er altså representantforslag 189 S trukket.

  • 26. mar 202616:13· Replikk

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    For et par uker siden utfordret jeg statsråden på hvor høy pumpeprisen måtte bli for at regjeringen skulle vurdere å gjøre noe med veibruksavgiften. Den gangen lå prisen på 25 kr. I dag ser vi at den ligger på nærmere 30 kr. I tillegg ser vi at Norges Bank i dag har gått ut og sagt at det sannsynligvis blir renteøkninger. Jeg fikk ikke noe godt svar for et par uker siden, så jeg har lyst å stille statsråden et enkelt og tydelig spørsmål på nytt: Hvor høye må bensin- og dieselprisene bli før regjeringen vurderer tiltak i veibruksavgiften?

  • 26. mar 202615:44· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Krigen i Midtøsten har sendt energiprisene kraftig opp, og vi merker konsekvensene her hjemme. Olje- og gassprisene stiger, og det slår direkte ut i pumpeprisene på bensin og diesel. Samtidig holder renta seg høy, og Norges Bank signaliserer i dag at enda en renteøkning kan komme, og rentebløffen fra Arbeiderpartiet i valgkampen, som lovet noe helt annet, blir tydeligere for hver måned som går. Dette gjør at situasjonen for mange norske familier og bedrifter blir stadig strammere. For folk som er avhengige av bilen i hverdagen, enten det er for å komme seg på jobb, levere ungene på trening eller få hverdagen til å gå opp, begynner dette å bli en tung bør. Og når drivstoffprisene i tillegg varierer fra skyhøye til enda høyere, er det helt forståelig at mange nå spør seg hvor dette skal ende. Vi vet også at drivstoffpriser rammer skjevt. Tall fra Kongelig Norsk Automobilforbund viser at blant dem som tjener under 600 000 kr, er det kun 26 pst. som har elbil, og av dem som tjener over 900 000 kr, er det altså 60 pst. som har elbil. Vi vet også at de som lader elbilen hjemme, blir subsidiert av staten via norgespris. Det er en subsidie som fossilbil-brukere ikke får. Og de som tjener minst, er også de som i minst grad har mulighet til å kjøpe seg ny bil eller lade hjemme, eller gå over til et annet transportmiddel. De er avhengige av fossile biler – ikke fordi de ønsker det, men fordi det er det eneste realistiske alternativet for dem. Vi vet at i store deler av Distrikts-Norge er det ingen trikk, det er ingen T-bane, det er ikke hyppige bussavganger. Avstandene er lange, mulighetene er færre, og bilen er helt nødvendig for å få hverdagen til å henge sammen. Når prisene på drivstoff da skyter i været, treffer det hardt, særlig for dem som allerede har en presset økonomi. Dette handler om sosial rettferdighet. Det handler om hvem som skal bære den største byrden når verdenssituasjonen skaper uro. Det handler om familier som gjør alt de kan for å få endene til å møtes, og som ikke har mulighet til å velge bort de høye drivstoffprisene. Derfor mener KrF at et midlertidig og målrettet grep nå kan være nødvendig for å lette presset på dem som merker dette aller mest i hverdagen. Vi har foreslått en midlertidig fjerning av veibruksavgiften. Det vil gi nesten 5 kr lavere pris på bensin og rundt 3 kr på diesel. Det vil merkes – umiddelbart og konkret. Dette er ikke et permanent tiltak; det er et krisetiltak i en vanskelig tid, med midlertidig varighet. Kostnaden anslår vi til å være ca. 800 mill. kr i måneden. Men dette er en kostnad vi mener kan forsvares så lenge prisene ligger på et nivå som gjør at folk skremmes fra pumpa og familier kjenner at økonomien rakner. Vi vet ikke hvor lenge krigen vil vare, og vi vet ikke hvor lenge prisene vil holde seg på dette nivået, men vi vet at belastningen er nå, og det er nå folk trenger hjelp. Vi kan ikke sitte og se på at drivstoffprisene skyter oppover samtidig som regjeringen skyver ansvaret over på alle andre og nekter å vurdere målrettede tiltak. Vi kan ikke godta at de som har minst, skal betale mest. Vi kan ikke akseptere at distriktene blir stående igjen som tapere hver eneste gang. KrF står for ansvarlighet, men ansvarlighet handler ikke bare om budsjetter og balanse. Det handler også om å ta ansvar for folks livssituasjon – når presset er som størst. Høye drivstoffpriser er svært uheldig for sosial utjevning, og uten tiltak blir det dem med minst ressurser, dem med lengst avstander og dem med færrest alternativer som bærer den tyngste byrden. Det er nå prisene er høye, det er nå folk kjenner på trykket, og det er nå regjeringen må vise om de er villige til å gjøre noe – eller om de bare skal forklare, beklage og observere. KrF vil bidra. Vi står klare med et konkret, realistisk og treffsikkert tiltak. Spørsmålet er om Stortinget i dag rett og slett må instruere regjeringen i denne saken.

  • 26. mar 202610:08· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    På vegne av representantene Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og meg selv har jeg gleden av å fremme et forslag om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg.

  • 25. mar 202613:27· Innlegg

    Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

    Vi i KrF er glad for dette forslaget, og vi støtter hastebehandling. Problemet er at hvis det nå går til komitébehandling, slik presidenten foreslår, vil dette komme opp i revidert nasjonalbudsjett, og da går det tre måneder før vi har et vedtak. Det er nå den norske befolkningen kjenner på trykket. Det er nå den norske befolkningen kjenner på at bensinprisene er høye. Vi vet at det er en sosial urettferdighet her. Vi vet at blant dem som tjener under 600 000 kr, er det bare 26 pst. som har elbil, mens blant dem som tjener over 900 000 kr, er det 60 pst. som har elbil. Det er en urettferdighet og en sosial ujevnhet som Stortinget i dag og i morgen har anledning til faktisk å gjøre noe med. Det er ikke rett, det som ble sagt av forrige taler om at det er snakk om titalls milliarder kroner. I våre beregninger vil tre måneder med å fjerne veibruksavgiften være 2,4 mrd. kr, og hvis det skulle bli seks måneder fra nå, er det det dobbelte, altså 4,8 mrd. kr. Dette er altså en midlertidig fjerning av en avgift. Det er ikke en permanent fjerning. Det taler også for at en bør gjøre noe, det er klokt å gjøre noe, og det er klokt å gjøre noe raskt. KrF støtter hastebehandling, at vi får en behandling i Stortinget i morgen, og at det ikke går til komiteen.

  • 18. mar 202610:35· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Vi vet at prisøkningene rammer skjevt. Vi vet også at av dem som tjener under 600 000 kr, er det kun 24 pst. som har elbil, og av dem som tjener over 900 000, er det 60 pst. som har elbil. Folk som ikke har råd til elbil, de er avhengige av fossil bil, ikke fordi de ønsker det, men fordi det er det eneste realistiske alternativet. I store deler av distriktene finnes det heller ingen reelle alternativer, som trikk, bane eller hyppig kollektivtransport, og når prisene nå stiger så raskt, treffer det hardt. KrF mener derfor at et midlertidig grep kan være nødvendige, og da er det altså å få gjort noe med denne avgiften. Mitt spørsmål til statsråden er da: Vil statsråden vurdere å støtte KrFs forslag om en midlertidig fjerning av veibruksavgiften, i første omgang i tre måneder, sånn at de som har minst, og som er avhengige av bil i hverdagen, får en nødvendig økonomisk lettelse i en svært presset tid? Vi fremmer altså dette som et hasteforslag i morgen tidlig.

  • 18. mar 202610:34· Replikk

    Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

    Krigen i Midtøsten har sendt energiprisene kraftig opp. Olje- og gassprisene stiger, og det slår direkte ut i bensin- og dieselpriser her hjemme. Samtidig holder renten seg høy, og mange familier og bedrifter kjenner at økonomien blir stadig strammere. Folk er avhengige av bil i hverdagen, enten for å komme seg på jobb eller følge barna på aktiviteter, og da blir dette en merkbar belastning. I en situasjon der prisene på drivstoff øker så raskt, er spørsmålet hva regjeringen faktisk vil gjøre for å avlaste vanlige bilister, og mange lurer nå også på hvor grensen går før tiltak settes inn. Senest i går var pumpeprisen på diesel i Kristiansand 27 kr. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor høye må bensin- og dieselprisene bli før regjeringen vurderer tiltak i veibruksavgiften?

  • 5. mar 202613:33· Innlegg

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

    Norge trenger mer kraft. Vi trenger mer kraft for å bygge ny industri og for å sikre stabile strømpriser for folk og bedrifter. I en sånn situasjon er det avgjørende at vi ikke fører en politikk som bremser utviklingen av ny fornybar kraftproduksjon. Det er nettopp bakgrunnen for representantforslaget vi behandler nå i dag. Forslaget handler om to konkrete og viktige grep. For det første handler det om å sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes. For det andre handler det om å sørge for raskere saksbehandling av småkraftprosjekter hos NVE. Begge deler handler i bunn og grunn om det samme: å sørge for at det fortsatt er attraktivt å investere i norsk vannkraft. Vannkraften har gitt oss ren, stabil og rimelig energi i generasjoner. Samtidig vet vi at det fortsatt finnes et betydelig potensial for mer produksjon, særlig gjennom små og mellomstore kraftprosjekter, men dette potensialet realiserer seg ikke av seg selv. Investorer og lokalsamfunn må ha forutsigbare rammevilkår. Hvis skattereglene stadig endres eller skjerpes, skaper det usikkerhet. Usikkerhet fører til at investeringer utsettes eller ikke blir gjennomført i det hele tatt. Det er derfor viktig at Stortinget sender et tydelig signal om stabilitet i rammevilkårene for denne bransjen. Den andre delen av forslaget handler om saksbehandlingstiden. Mange småkraftprosjekter blir i dag liggende lenge i kø. Når kraftsituasjonen i Norge er presset, burde det være en selvfølge at en prioriterer behandling av prosjekter som faktisk kan styrke kraftbalansen. Raskere saksbehandling betyr ikke dårlig kvalitet – det betyr bedre prioritering. Norge står midt i en energiomstilling. Skal vi lykkes, må vi både bygge ny kraft og bruke den vi har, mer effektivt. Da må politikken bidra til investeringer, ikke skape hindringer. Dette representantforslaget er et bidrag til nettopp det: mer forutsigbare rammevilkår, raskere prosesser og bedre utnyttelse av en av våre viktigste naturressurser. Det er god energipolitikk, og det er god næringspolitikk. KrF støtter selvfølgelig forslagene nr. 1 og 2.

  • 5. mar 202610:02· Innlegg

    Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

    På vegne av Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed og meg selv framsetter jeg forslag om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser.

Viser de 50 siste av 86 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Jørgen H. likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

3 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

12 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Vil statsråden sikre økte bevilgninger til det nasjonale hjelpetiltaket ROSA, slik at ofre for menneskehandel får nødvendig hjelp og oppfølging?

    skriftlig

    26. jun 2026
  • Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilstrekkelig bemanning og forsvarlig saksbehandling i politiet, særlig i Agder politidistrikt?

    skriftlig

    22. jun 2026
  • Vil statsråden vurdere å øke bevilgningen til prosjektet E6 Olderdalen–Langslett i NTP 2025–2036 for å sikre at prosjektets effektmål kan nås i større grad, og vil statsråden gi føringer som styrker prioriteringen av trafikksikkerhet for myke trafikanter og hensynet til nærmiljøet langs hele strekningen?

    skriftlig

    17. jun 2026
  • Kan finansministeren redegjøre for hvor mange operative tollere, mobile skannere, patruljefartøy/båter og andre større anleggsmidler Tolletaten besitter ved inngangen til sommerferien 2026, og hvordan denne kapasiteten vurderes opp mot behovet for å motvirke illegal smugling over grensen og langs kysten?

    skriftlig

    15. jun 2026
  • Kan statsråden redegjøre for status i arbeidet med nytt regelverk for myr, herunder hvordan innspillene fra høringen er vurdert, hvilke avveininger som gjøres mellom nasjonale og lokale hensyn, og når regjeringen tar sikte på å fremme saken for Stortinget?

    skriftlig

    8. jun 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre at blinde, svaksynte og andre med særskilte behov fortsatt får et forutsigbart, likeverdig og tilstrekkelig transporttilbud dersom den utvidede TT-ordningen avvikles som statlig ordning og innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd, og vil statsråden ta initiativ til å stanse endringen og utrede en nasjonal, rettighetsbasert ordning - for eksempel forvaltet av NAV - i tett dialog med brukerorganisasjonene?

    skriftlig

    8. jun 2026
  • Vil barne- og familieministeren ta initiativ til å innføre regelverk som gjør internasjonale netthandelsplattformer ansvarlige for tryggheten til norske forbrukere, og samtidig styrke kontrollen med produktsikkerheten for varer som selges gjennom disse plattformene?

    skriftlig

    1. jun 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre at regelverket for fartsskriver i varebiler ikke rammer urimelig hardt små produsenter og håndverksbedrifter som kun driver begrenset transport som en del av egen virksomhet, og vil regjeringen vurdere å tydeliggjøre eller utvide unntaksbestemmelsen slik at den også kan omfatte levering av egenproduserte varer og annen tilsvarende aktivitet?

    skriftlig

    1. jun 2026
  • Hvordan vurderer utenriksministeren samlet sett utviklingen i både EØS-etterslepet og gjennomføringsetterslepet i Norge, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å redusere etterslepet og sikre raskere innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen, samt rettidig gjennomføring i norsk rett?

    skriftlig

    25. mai 2026
  • Hvordan vil statsråden bidra til å legge til rette for økt utvinning og gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer fra industrielle sidestrømmer i Norge, herunder vurdere behovet for støtte til videreutvikling av eksisterende databaser og etablering av industrielle løsninger for gjenvinning?

    skriftlig

    25. mai 2026