OverStortinget

Det var i juni, rett før sommeren, at finansminister Stoltenberg sa at han følte seg trygg på at Statens pensjonsfond utland ikke var investert i brudd på folkeretten. Det var etter gjentatte spørsmål fra Stortinget. Jeg har selv spurt både finansministeren, statsministeren og utenriksministeren om investeringer i selskaper som kan være involvert i okkupasjon, brudd på folkeretten eller krigsforbrytelser i Gaza. Det kom etter rapporter fra Amnesty og etter advarsler fra ICJ om at man kan være juridisk medskyldig i folkemord eller i hvert fall brudd på folkeretten dersom man ikke går gjennom investeringer. Det kom etter advarsler fra europeisk fagbevegelse, som har laget lister over selskaper som er investert i okkupasjon, og hvor Norge var den største investoren i disse selskapene. Finansministeren uttalte at han følte seg trygg. Det er etter redegjørelsen i dag fortsatt et stort spørsmål om han følte seg trygg fordi han ikke hadde sjekket, eller om han følte seg trygg med informasjon han ikke ga Stortinget på det tidspunktet. Det har vært en veldig høflig debatt, og det er bra når vi klarer å være høflige i Stortinget, men jeg mener dette har vært en veldig kritikkverdig prosess. Redegjørelsen som kom fra finansministeren i dag, inkluderte ikke ett ord av selvkritikk eller innrømmelser av at regjeringen i over to år ikke har klart å ha kontroll på hvor Statens pensjonsfond utland har vært investert. Det var da Aftenposten gjennom et nettsøk fant ut at et av selskapene vi er investert i, skryter av at de leverer både vedlikehold og våpendeler til israelske kampfly, at dette eksploderte i starten av valgkampen. Da fikk vi en prosess der finansministeren ba Statens pensjonsfond utland om å gjøre en ny gjennomgang av investeringene i israelske selskaper og i selskaper som har investert i okkupasjon eller folkerettsbrudd i Gaza og på Vestbredden. Ikke bare har vi vært investert, oljefondet har også økt investeringene utenfor referanseindeksen i selskaper som har vært involvert i både folkerettsbrudd og okkupasjon, mens Stortinget har hatt debatter om å trekke seg ut. Man har vært helt fullstendig blind for den politiske debatten og uroen i verden over hvordan mange vestlige land har vært investert i folkerettsbrudd. Jeg mener dette viser at Etikkrådet har vært brukt som en unnskyldning. Etikkrådet bør bli et etikktilsyn, sånn at vi sørger for at de miljøene som jobber med å skaffe Norge penger, også får hjelp til å tenke etikk i det arbeidet.