OverStortinget

Oljefondet er både et symbol på norsk suksess og et symbol på vårt ansvar. Når fondet vokser, vokser også ansvaret. Skal vi være en passiv investor eller en etisk kraft i en verden som går i feil retning? Dette handler ikke bare om Gaza. Det handler om menneskerettigheter, klima, folkerett og framtidens etiske kompass. Det er ikke ansvarlig forvaltning å tjene penger på folkerettsbrudd, og det er ikke bærekraftig forvaltning å tjene seg enda rikere på en verden som brenner. MDG fremmer forslag om en helhetlig gjennomgang av rammeverket for oljefondet, et styrket etikkråd med reell tilsynsrolle, bedre forhåndsfiltreringer, og at det må handles raskere i møte med brudd på folkeretten. Sammen med SV, Rødt og Venstre fremmer vi også forslag om at fondet skal trekke seg ut av selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Palestina, og at investeringene skal være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Dette er ikke radikale krav. Dette er en grunnleggende anstendighet. Hva gjør Arbeiderpartiet? Jo, istedenfor å gå i dialog med de andre rød-grønne partiene og med sivilsamfunnet, og å ta sin egen historie på alvor, har Arbeiderpartiet gått til FrP for å sikre flertall for å uthule etikken. FrP er altså partiet Arbeiderpartiet advarte mot å gi makt i valgkampen. Nå har Arbeiderpartiet valgt å gjøre Sylvi Listhaug til partner i etikkspørsmål for verdens største statlige fond. Det er nesten så man ikke tror det. FrP får direkte innflytelse over hvordan oljefondet skal håndtere menneskerettigheter og folkeretten. Når disse to partiene finner sammen om oljefondet, er det et kraftfullt signal til alle dem som krever og forventer tydelig tale fra Arbeiderpartiet om at oljefondet ikke kan være medskyldig i folkemord eller grove brudd på menneskerettighetene. Forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet, er en verdimessig forskyvning som betyr at det skal bli litt mer ok å eie selskaper som bidrar til å undergrave den framtiden vi ønsker oss. For første gang siden Etikkrådet ble opprettet, foreslår en regjering å suspendere arbeidet deres. Det er uakseptabelt. Etikkrådet skal settes på vent og tvinne tommeltotter mens verden står i brann. Forslaget fra Arbeiderpartiet er designet for å svekke etikken. Det er feil vei å gå, for fondet er så stort at det i seg selv faktisk kan bidra til å flytte verden lite grann i riktig retning. Dette signalet vil bli lagt merke til. Vi kan jo ikke ende der at vi på marginen synes det er greit å gjøre verden lite grann verre, og det er det som blir resultatet hvis Arbeiderpartiets forslag blir vedtatt. For FrP er det sikkert greit, men er det virkelig det for Arbeiderpartiet? Det er ikke sånn at rikdom fritar oss for ansvar. Vi kan ikke bare være imot grove folkerettsbrudd så lenge de ikke går ut over oss selv økonomisk. Stoltenberg sier at det er etisk å maksimere avkastningen. Selv når det betyr å tjene penger på selskaper som leverer til krig og okkupasjon, kan det være tilfellet. Det er litt sånn at jeg må gni meg i øynene over denne fallitterklæringen. Vi mener at etikken må skjerpes når fondet vokser. For å sitere Pippi Langstrømpe: «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.» Det handler ikke bare om å være snill, for fondet skal være et generasjonsfond. Det skal være til glede for våre etterkommere. Arbeiderpartiet ser ut til å tro at det eneste som betyr noe for de kommende generasjonene, er at man har maksimalt antall kroner i verdi i oljefondet. Dette fondet kan også bidra til en tryggere verden, en verden uten farlige klimaendringer, uten folkemord og uten bøllestater som bryter med internasjonal rett, en verden uten grove brudd på arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Skal vi bidra til det med denne enorme muskelen vi har i oljefondet, trenger vi å skjerpe de etiske retningslinjene, ikke uthule dem, sånn Arbeiderpartiet nå ønsker og ser ut til å ville gjøre. Forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister, fantes det ingen etiske retningslinjer for fondet. Nå ser det ut som han kan lengte tilbake til den tiden da man trodde at markedet kunne fikse alt, også det moralske kompasset. Det er et historisk feilgrep. Verdens største fond må tåle verdens strengeste etiske krav. Et fond som forvalter framtiden til våre barn, må ikke samtidig bidra til at barns framtid ødelegges i andre land.