OverStortinget

Vi kunne i VG før sommeren lese historien om lille Emilian, som bare seks uker gammel fikk en alvorlig RS-virusinfeksjon. Å høre foreldrene Celine og Dennis fortelle om hvordan de opplevde den situasjonen, gjør inntrykk. Det var en situasjon der lille Emilian ble hastet til sykehus, lagt i pustemaskin og måtte stå i en kamp mellom liv og død. RS-virus har forskjellig alvorlighetsgrad, men det kan bl.a. føre til kraftige pusteproblemer. Å oppleve å stå i en sånn situasjon som det denne lille familien gjorde, tror jeg ingen unner noen. Hvert eneste år er det mellom 1 000 og 2 000 spedbarn som legges inn på norske sykehus med en alvorlig RS-virusinfeksjon. Dette er barn og foreldre som må stå i den samme situasjonen som Emilian, Celine og Dennis gjorde. Det er ikke bare en belastning for barna og foreldrene, det er også en belastning for en allerede veldig presset helsetjeneste, som vi kunne unngått med en del forebyggende tiltak. Nesten alle land i Europa har nå etablert offentlig finansierte forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon hos spedbarn, men vi har ikke gjort det i Norge – og arbeidet med en sånn forebyggende strategi henger etter. Det betyr at norske spedbarn ikke får tilbud om en like god beskyttelse mot RS-virus om en sammenligner med andre land i Europa. Det mener jeg vi er nødt til å ta på alvor, og det er også grunnen til at Høyre løfter denne saken inn i Stortinget. I de landene som har innført forebyggende strategier og legemidler mot RS-virus, enten vaksine til mor eller antistoff til spedbarnet, ser vi at antallet sykehusinnleggelser av spedbarn har gått ned med 70–90 pst. Det betyr at vaksine, antistoff og forebygging har en effekt, både med tanke på å unngå at barn utsettes for dette, og med tanke på den krevende situasjonen foreldrene må stå i, og ved at en unngår å få en mer presset helsetjeneste. Høsten 2024 anbefalte et ekspertutvalg i Verdens helseorganisasjon at alle land burde innføre en RS-forebyggende strategi. Utfordringen i dag er at selv om det allerede er tilgang på RS-vaksine i Norge, blir den ikke gitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet eller andre vaksinasjonsprogram. Når vi ikke har tilgang til dette i et offentlig finansiert program, bidrar det også til sosial ulikhet når det gjelder helse. Vi har altså en situasjon der det er foreldrenes lommebok som avgjør hvor god beskyttelse barna får. Sånn mener jeg vi ikke kan ha det. Vaksine er et viktig tiltak for å beskytte mot spredning av smittsomme sykdommer som RS, og Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å bedre helsen i befolkningen og bidra til mindre belastning på helsetjenesten og samfunnet ellers. Vi skal ha gode utredninger – gode, medisinskfaglige utredninger – når det gjelder hva vi tar inn og ikke tar inn i de ulike vaksinasjonsprogrammene. Problemet er at Norge er et land der slikt tar veldig lang tid. Det mest brukte forebyggende legemiddelet mot RS-virus har vært til metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter siden mars 2023. Den er fortsatt ikke ferdig, selv om det skal komme noe nå i november som skal peke ut retning. Når den utredningen kommer, må regjeringen ta stilling til det, og så må en se på om en skal ta det inn i statsbudsjettet. Det betyr altså at det kan ta nesten fire år fra en setter i gang en vurdering av om en skal ha dette inn som en del av vaksinasjonsprogrammet, til det faktisk blir gjennomført. Høyre er opptatt av at vi skal ha god beskyttelse mot RS-virus, og vi er også opptatt av at det ikke skal være foreldrenes lommebok som bestemmer hvor godt beskyttet barn er mot RS-virus og andre typer smittsomme sykdommer. Derfor må vi i Norge nå sørge for at vi får på plass flere forebyggende tiltak, sånn som en har gjort i andre land i Europa. Det er grunnen til at Høyre har engasjert seg i denne debatten, for at en skal sørge for det på en bedre måte. Jeg ser fram til debatten i salen.