OverStortinget

La meg først få takke representanten Svardal Bøe for å ta opp et viktig tema. Det er åpenbart et tema representanten har et ektefølt engasjement for, og det synes jeg er veldig positivt. RS-virusinfeksjon er en alvorlig sykdom, og den rammer mange spedbarn hvert år. RS-virus forårsaker utbrudd hver vinter, og det går normalt to–tre måneder fra de første tilfellene til et utbrudd er over. Mellom 1 og 2 pst. av alle barn vil være i kontakt med sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon i løpet av første leveår. Mange flere blir syke hjemme. For familiene dette gjelder, er det selvfølgelig en stor belastning, og det er også krevende for helse- og omsorgstjenesten. Nå har vi heldigvis fått nye muligheter til å forebygge alvorlig RS-virusinfeksjon hos de minste barna. Det gjelder både vaksine til gravide og langtidsvirkende antistoffer til spedbarn. Disse tiltakene kan redusere sykdomsbyrden og antallet sykehusinnleggelser betydelig. Det er grunnen til at Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter har utarbeidet en samlet vurdering av de aktuelle tiltakene. Den 31. oktober – for få dager siden – oversendte de sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen er altså nettopp mottatt. Vi kommer nå naturligvis til å følge opp dette arbeidet. Den foreløpige vurderingen er at vi nå har fått et solid kunnskapsgrunnlag, med særlig vekt på norske forhold og det øvrige barnevaksinasjonsprogrammet vårt. Jeg mener det er viktig å understreke at vi allerede har tiltak på plass for de mest sårbare barna. Barn under to år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt eller ekstrem prematuritet har i mange år fått tilbud om antistoffbehandling med Synagis. I mai i år fattet Direktoratet for medisinske produkter vedtak om at også Beyfortus – et nytt langtidsvirkende antistoff – kan tilbys disse barna dersom legemiddelet blir tilgjengelig i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår vi at finansieringsansvaret for disse legemidlene overføres til helseforetakene. Når det gjelder vaksine til gravide, som er en annen mulighet, er vaksinen Abrysvo godkjent og tilgjengelig i apotek. Over 3 600 kvinner har fått denne vaksinen siden den ble godkjent i 2023. Vi har høy tillit til barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det er ingen selvfølge, og det skal vi være veldig glade for. Vi har også høyere oppslutning om dette programmet enn mange andre land. Det er mange land i Vesten som skulle ønske at de hadde den oppslutningen vi har. For å sikre nettopp høy tillit og høy oppslutning mener jeg det er avgjørende at nye tiltak bygger på solide vurderinger av kunnskap om bl.a. effekter, bivirkninger, samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet, og det må være faglige anbefalinger som ligger til grunn. Jeg mener at befolkningsrettede tiltak må være tilstrekkelig utredet i norsk kontekst. Derfor har vi valgt å vente på den samlede vurderingen vi nå har mottatt, før vi tar stilling til eventuell innføring. Jeg vil legge til at vi i 2024 utvidet barnevaksinasjonsprogrammet med kikhostevaksine til gravide, og i år har vi etablert et forskriftsfestet voksenvaksinasjonsprogram med tilbud om influensavaksine, koronavaksine og pneumokokkvaksine. Dette viser at vi tar forebygging ved vaksinering på alvor, og at vi handler når faglige anbefalinger tilsier det. Vi gjør også kontinuerlige vurderinger av innholdet i vaksinasjonsprogrammene våre. Jeg er helt enig med representanten i at RS-virusinfeksjon er en alvorlig utfordring. Vi jobber nå aktivt med å finne de beste løsningene for norske forhold. Vi har nettopp mottatt anbefalingene fra våre beste fagfolk i FHI og DMP, og jeg gleder meg til å følge opp dette.